Søvnløse netter - runde to!

CD15
Monitoren viste «høy» kl.11:00. Regner med at egget har sluppet, og de siste aksjene ble lagt inn i dag - bare for å være på den sikre siden. Temping ble det fint lite av. Kom på det i dag tidlig, og da viste tempen 37.7 - merkelig høy, men det ble sen kveld og to vinglass. Faktisk er det litt godt å ikke ha stålkontroll.

Nå vender vi snuten hjem, og i morgen er det back to business. For en kontrast.


IMG_4613.jpeg
 
CD16, 2DPO

Dagens temperatur 36.55. Gårsdagens var bare tull, så den må jeg nok se bort ifra, men det er en stigning og det er fint. Er ikke noe rocket science dette, og jeg vet veldig godt at eggløsning har vært, og jeg er i lutealfasen nå.

Har egentlig lyst til å være flink og vente med testingen, men jeg vet innerst inne at 6DPO er dagen babyplan testene blir dratt frem, og testekjøret begynner.
 
Last edited:
Gakkepus skrev:
CD16, 2DPO

Dagens temperatur 36.55. Gårsdagens var bare tull, så den må jeg nok se bort ifra, men det er en stigning, og det er fint. Er ikke noe rocket science dette, og jeg vet veldig godt at eggløsning har vært, og jeg er i lutealfasen nå.

Har egentlig lyst til å være flink og vente med testingen, men jeg vet innerst inne at 6DPO er dagen babyplan testene blir dratt frem, og testekjøret begynner.
Klikk for å utvide …
Jeg liker det :cool:
 
Gakkepus skrev:
CD16, 2DPO

Dagens temperatur 36.55. Gårsdagens var bare tull, så den må jeg nok se bort ifra, men det er en stigning og det er fint. Er ikke noe rocket science dette, og jeg vet veldig godt at eggløsning har vært, og jeg er i lutealfasen nå.

Har egentlig lyst til å være flink og vente med testingen, men jeg vet innerst inne at 6DPO er dagen babyplan testene blir dratt frem, og testekjøret begynner.
Klikk for å utvide …
Heia, heia :joyful: Blir en spennende runde dette!
 
Et lite dikt mens systemet på sykehuset oppdateres :laughing3

CD17, 3DPO

3 dager etter eggets slipp,
begynner kroppen sin tålmodige vipp
Lutealfasen vokser stille frem,
progesteron bærer løftet, et håpets emblem.

Murringer, stikk, små tegn i natt,
som hvisker om liv, en spirende skatt.
Hormoner maler følelser så mykt,
et innvendig hav, både sterkt og dypt.

Snart starter ritualet, spennende tid,
håpet vokser, stor og vid.
To streker håpes på en dag,
drømmen lever, sterk og svak.

Så hold fast i øyeblikkets magi,
for selv i ventingen spirer livets sti.
Med hjertet åpent og tålmodig sinn,
kan drømmer blomstre, som vårens vin.
 
Gakkepus skrev:
Et lite dikt mens systemet på sykehuset oppdateres :laughing3

CD17, 3DPO

3 dager etter eggets slipp,
begynner kroppen sin tålmodige vipp
Lutealfasen vokser stille frem,
progesteron bærer løftet, et håpets emblem.

Murringer, stikk, små tegn i natt,
som hvisker om liv, en spirende skatt.
Hormoner maler følelser så mykt,
et innvendig hav, både sterkt og dypt.

Snart starter ritualet, spennende tid,
håpet vokser, stor og vid.
To streker håpes på en dag,
drømmen lever, sterk og svak.

Så hold fast i øyeblikkets magi,
for selv i ventingen spirer livets sti.
Med hjertet åpent og tålmodig sinn,
kan drømmer blomstre, som vårens vin.
Klikk for å utvide …
Så fint, og så treffende :Heartred
 
CD18, 4DPO

Usikker på om dagene går fort eller sakte. De to siste dagene har jeg sovet på ettermiddagen, noe jeg sjeldent gjør, men regner med at dette er veldig typisk i lutealfasen. Det er jo i den fasen at man skal roe ned og slappe av - sånn rent biologisk. Og siden vi er hjemme alene uten barn, så tar jeg meg en dupp med god samvittighet.

Jeg vet veldig godt at jeg kommer til å dra frem testene i helga. Det er liksom ingen diskusjon. Også blir jeg litt påvirket av å lese om tidlige symptomer. Symptomer som begynner allerede minus en DPO (for å sette det litt på spissen). Også blir jeg litt sånn, men hvorfor kjenner ikke jeg noe, da? Jeg er ikke tålmodig, men jeg klarer å være fornuftig og vet veldig godt at det er normalt å ikke kjenne på symptomer også.

Vi får sjå!
 
CD19, 5DPO

Da var vi her igjen. Stille før....stormen?

Uansett, etter en litt kjip dag i går med mange følelser i sving, så våknet jeg sprudlende glad. Ble ikke irritert over at dekkene måtte skiftes, eller prislappen på de enorme dekkene vi har. Tok det helt piano da jeg i pøsregnet måtte sykle ned til busstasjonen for å hente bilen, og levere den inn på et annet verksted for å bytte dekk. Nå sitter jeg på jobb og tar det helt gele, altså.

Etter jobb skal jeg bare hjem, se på netflix, spise pizza og drikke brus.

Og, utrolig nok, men jeg har ikke lyst til å teste tidlig heller. Hallo? Har noen byttet ut meg med et annet menneske?
 
Deilig at roen har senket seg litt:D Kos deg med en chill ettermiddag også, vel fortjent! Blir spennende å se om du fortsatt ikke vil teste tidlig når dagene går :hilarious::hilarious:
 
Gakkepus skrev:
CD19, 5DPO

Da var vi her igjen. Stille før....stormen?

Uansett, etter en litt kjip dag i går med mange følelser i sving, så våknet jeg sprudlende glad. Ble ikke irritert over at dekkene måtte skiftes, eller prislappen på de enorme dekkene vi har. Tok det helt piano da jeg i pøsregnet måtte sykle ned til busstasjonen for å hente bilen, og levere den inn på et annet verksted for å bytte dekk. Nå sitter jeg på jobb og tar det helt gele, altså.

Etter jobb skal jeg bare hjem, se på netflix, spise pizza og drikke brus.

Og, utrolig nok, men jeg har ikke lyst til å teste tidlig heller. Hallo? Har noen byttet ut meg med et annet menneske?
Klikk for å utvide …
Høres ut som en digg ettermiddag/kveld for deg! Gleder meg til du starter testingen!
 
CD etter eller annet, og 6DPO.

Det er så stusselig uten barn i huset. Rommet står tomt. Det er stille. Lekene har gått i dvale og venter tålmodig på sin eier. Ingen klemmer. Ingen små føtter som tusler over gulvet midt på natta. Ingen "jeg er sulten, men vil ikke ha det".

Alt som er igjen, er hverdagen. Pliktene. Jobben.

Tenk at det er sånn livet blir, når barna vokser opp. De blir voksne. Får sine egne liv. Kanskje til og med egne barn - og kanskje, en dag, får jeg sjansen til å gjenoppleve litt av magien gjennom dem. Akkurat slik min mamma gjør akkurat nå. Men akkurat nå... kjenner jeg et enormt savn. Jeg savner de små, klissete hendene rundt halsen. Små fingre som griser til nyvaska overflater og etterlater kjærlighetsspor overalt.

Men i dag er også en annen dag. En litt magisk dag, om du vil: 6DPO.

Jeg vet ikke helt hva jeg føler. Det er fortsatt en ro i meg. Men det klør litt i fingrene - ikke mye, bare så vidt. Som om nysgjerrigheten står utenfor og banker forsiktig på døren: Tenk om...

Er du der, mon tro?
 
Gakkepus skrev:
CD etter eller annet, og 6DPO.

Det er så stusselig uten barn i huset. Rommet står tomt. Det er stille. Lekene har gått i dvale og venter tålmodig på sin eier. Ingen klemmer. Ingen små føtter som tusler over gulvet midt på natta. Ingen "jeg er sulten, men vil ikke ha det".

Alt som er igjen, er hverdagen. Pliktene. Jobben.

Tenk at det er sånn livet blir, når barna vokser opp. De blir voksne. Får sine egne liv. Kanskje til og med egne barn - og kanskje, en dag, får jeg sjansen til å gjenoppleve litt av magien gjennom dem. Akkurat slik min mamma gjør akkurat nå. Men akkurat nå... kjenner jeg et enormt savn. Jeg savner de små, klissete hendene rundt halsen. Små fingre som griser til nyvaska overflater og etterlater kjærlighetsspor overalt.

Men i dag er også en annen dag. En litt magisk dag, om du vil: 6DPO.

Jeg vet ikke helt hva jeg føler. Det er fortsatt en ro i meg. Men det klør litt i fingrene - ikke mye, bare så vidt. Som om nysgjerrigheten står utenfor og banker forsiktig på døren: Tenk om...

Er du der, mon tro?
Klikk for å utvide …
Huff, gruer meg til de blir store! Men kanskje godt også, når den tid kommer! Heldigvis lenge til!

Så godt at du har roen, må den vare! Så krysser vi fingrene for to streker om noen få dager :joyful:
 
Gakkepus skrev:
CD etter eller annet, og 6DPO.

Det er så stusselig uten barn i huset. Rommet står tomt. Det er stille. Lekene har gått i dvale og venter tålmodig på sin eier. Ingen klemmer. Ingen små føtter som tusler over gulvet midt på natta. Ingen "jeg er sulten, men vil ikke ha det".

Alt som er igjen, er hverdagen. Pliktene. Jobben.

Tenk at det er sånn livet blir, når barna vokser opp. De blir voksne. Får sine egne liv. Kanskje til og med egne barn - og kanskje, en dag, får jeg sjansen til å gjenoppleve litt av magien gjennom dem. Akkurat slik min mamma gjør akkurat nå. Men akkurat nå... kjenner jeg et enormt savn. Jeg savner de små, klissete hendene rundt halsen. Små fingre som griser til nyvaska overflater og etterlater kjærlighetsspor overalt.

Men i dag er også en annen dag. En litt magisk dag, om du vil: 6DPO.

Jeg vet ikke helt hva jeg føler. Det er fortsatt en ro i meg. Men det klør litt i fingrene - ikke mye, bare så vidt. Som om nysgjerrigheten står utenfor og banker forsiktig på døren: Tenk om...

Er du der, mon tro?
Klikk for å utvide …
Så fint beskrevet. Og så fint dikt du skrev for noen dager siden også :love017
 
9DPO


Det er ikke så mye å melde i dag…. Dagboken min har blitt litt kjedelig i det siste. Ingen bilder, ingen tester – hva er det for noe, liksom?

Men det har faktisk vært ganske fint, sånn etter forholdene. Jeg har klart å gi slipp på mye av det som tidligere har stresset meg i denne prøverperioden. Jeg har ikke testet i hytt og pine. For jeg får jo ikke mer kontroll over situasjonen uansett, og det eneste jeg risikerer er å ødelegge dagen min. Er jeg gravid, så kommer ikke mensen – så enkelt (og vanskelig) er det.

Det var i hvert fall det jeg satt og skrev på i dag tidlig, mens jeg var på jobb. Men så ble jeg distrahert – som vanlig. Det har vært mye sykdom på jobb og full avdeling, så hodet har vært litt overalt.
_______________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Klokka er nå 16:08. I går på dette tidspunktet lå jeg i senga og syntes skikkelig synd på meg selv. Jeg hadde vært inne og beundret de fine testene i IKM-gruppene (igjen), nølt med å melde meg inn i denne perioden, booket hotell i utlandet for juli, sett på flybilletter – for jeg var bestemt på at jeg ikke skulle gå glipp av en eneste EL. Koste hva det koste ville, jeg skulle møte samboeren min uansett hvor han var i verden.

Jeg så på skylling av eggledere. Jeg bestilte fertilitetssjekk, som jeg faktisk skal på nå på fredag (må huske å avbestille). Jeg har tenkt og overtenkt alle ikke-eksisterende symptomer, og latt meg påvirke av alt mulig. Jeg vet jo at alderen min ikke er et "problem", men når jeg blir stressa tenker jeg ikke klart. Jeg blir en svamp som suger til meg alt – og gjerne det mest bekymringsfulle først.

Jeg sprakk til og med og kjøpte vanlig snus igjen, etter å ha holdt meg til espresso-varianten. Og i dag, da jeg var på butikken, vurderte jeg å kjøpe snus. Jeg tenkte bare: "Tja, hvorfor ikke?" Men så gjorde jeg det ikke. Litt senere, da vi satt og spiste middag, slo tanken meg: "Tenk om vi egentlig er tre rundt bordet nå."

Og så... Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tok den testen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg var ikke gravid. Jeg tok en helt vanlig test, sånn at det ikke skulle bli så skuffende hvis den var negativ – for 9 DPO er jo tross alt veldig tidlig.


Men så… var den positiv.


Jeg tror jeg er gravid.
 

Vedlegg

  • IMG_4712.jpeg
    IMG_4712.jpeg
    1,2 MB · Visninger: 69
Last edited:
Back
Topp