Søvnløse netter - runde to!

[Gakkepus]

CD21, 7DPO

Her skjer det fint lite. Emosjonell i dag. Så på Dragetreneren 1&2, og gråt en skvett.
Ellers er tempen fin og høy. Hele dagen har jeg gått og kjent på en rar smak i munnen. Har pusset tennene, skrapet tunga, men den kommer stadig tilbake. Vanskelig å sette fingeren på, men sånn søt, rar smak som ikke forsvinner. Men, jeg har is i magen. Overanalyserer ikke, bare dokumenterer.,

 

[Honningbie]

CD21, 7DPO

Her skjer det fint lite. Emosjonell i dag. Så på Dragetreneren 1&2, og gråt en skvett.
Ellers er tempen fin og høy. Hele dagen har jeg gått og kjent på en rar smak i munnen. Har pusset tennene, skrapet tunga, men den kommer stadig tilbake. Vanskelig å sette fingeren på, men sånn søt, rar smak som ikke forsvinner. Men, jeg har is i magen. Overanalyserer ikke, bare dokumenterer.,

Flink til å ha is i magen!!!! Ouf, dette blir så spennende!

 

[Gakkepus]

CD22, 8DPO

Våknet kl 03:45, flyttet meg til stua, og der ble jeg liggende i flere timer uten å sovne. Kl 06:00 ringte det inne på rommet til sønnen. Han hadde tydeligvis planer om å være morgenfugl i dag, så det ble dragetreneren 3.

Prøver å være optimistisk (nesten litt fremmed ord for meg), og ikke ta sorgen på forskudd, men i dag føler jeg at denne PP har gått i dass.

Tar en test i dag, fordi hvorfor ikke, men forventer null nada niks. Det er vel innafor å si at det enda er veldig tidlig?

 

[Gakkepus]

Ah, glemte dagens høydepunkt;

Temp; 37.09 i dag. I går var den 36.85

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Veldig fin temp Håper det er spire

 

[Gakkepus]

Veldig fin temp Håper det er spire

Ganske fornøyd med den. Hadde vært herlig!

 

[Gakkepus]

For en emosjonell berg-og-dal-bane i dag. Har vært våken siden kl 04:00, og dagen føles evig lang. Heldigvis har jeg litt jobb som gjør at tankene må navigeres mot noe mer konstruktivt.

Spent på i morgen. Da er det skoleavslutning. Etter det kan jeg teste som crazy loco.

Ingen symptomer som kan puttes i kategorien «gravid».

Har murringer i korsryggen, stikk og strekk her og der. Tårene sitter lett, og humøret er varierende. Men det tenker jeg er progesteronen som snakker. Blir faktisk veldig overrasket hvis denne syklusen ender med positiv test!

I morgen er det back to business.

 

[Gakkepus]

CD23, DPO9

Kjenner at denne PP stresser livet ut av meg. Jeg syns det er så fortvilende tilstand å være i, og egentlig føler jeg meg så fryktelig teit fordi jeg har aldri har hatt vanskeligheter med å bli gravid, og burde ikke syte på et forum hvor det er reelle utfordringer, og mange bruker flere måneder om ikke år (!). Jeg bare syns det hele er så utrolig sårt. Jeg går stadig med et åpent sår inni meg som ikke får muligheten til å gro. I tillegg sniker det seg inn tanker om at jeg er infertil, at løpet er kjørt, ingen egg igjen osv. Jeg vet hvor irrasjonelt det er, og jeg vet at en eller annen gang kommer det til å klaffe for meg også, og egentlig er det bare tullete at jeg nærmest kaster inn håndkleet før heksen har vist sinne stygge tenner, men jeg kan ikke noe for det. Nå klamrer jeg meg til alt som kan beskytte meg fra fallhøyden. De siste månedene har virkelig overkjørt meg psykisk og kastet i grøfta. Enkelte dager er så krevende, at jeg lurer på hvordan jeg skal komme meg ut av senga. Ansiktet mitt er dratt, jeg har store, mørke poser under øynene og alt føles som verdens ende. Disse friminuttene hvor livet smiler kommer oftere, men da blir de mørke stundene vanskeligere å håndtere. Ingen forvarsel, ingen redning.

Jeg tror ikke det har klaffet denne gangen, og jeg orker ikke tanken på enda en pp hvor det ikke skal klaffe igjen. Termindatoen puster meg i nakken. Jeg snur meg når jeg ser gravide kvinner, lukker ørene når folk snakker om graviditet og ser med misunnelse på en barnevogn på står nede i oppgangen. Jeg skammer meg sånn for de følelsene jeg har samtidig vet jeg at det er menneskelig. Alt jeg vil er å bli gravid, og jeg er så fette lei av at det skal suge livskvaliteten ut av meg.

Men så vet jeg at når ny PP banker på døra er et nytt håp født. Det er vel bare sånn det er.

Jeg har vært igjennom dette her før, og jeg vet at det går til slutt. Resultatet er hjemme.

Det er godt det finnes et forum hvor man kan spy ut all elendigheten.

 

[Honningbie]

CD23, DPO9

Kjenner at denne PP stresser livet ut av meg. Jeg syns det er så fortvilende tilstand å være i, og egentlig føler jeg meg så fryktelig teit fordi jeg har aldri har hatt vanskeligheter med å bli gravid, og burde ikke syte på et forum hvor det er reelle utfordringer, og mange bruker flere måneder om ikke år (!). Jeg bare syns det hele er så utrolig sårt. Jeg går stadig med et åpent sår inni meg som ikke får muligheten til å gro. I tillegg sniker det seg inn tanker om at jeg er infertil, at løpet er kjørt, ingen egg igjen osv. Jeg vet hvor irrasjonelt det er, og jeg vet at en eller annen gang kommer det til å klaffe for meg også, og egentlig er det bare tullete at jeg nærmest kaster inn håndkleet før heksen har vist sinne stygge tenner, men jeg kan ikke noe for det. Nå klamrer jeg meg til alt som kan beskytte meg fra fallhøyden. De siste månedene har virkelig overkjørt meg psykisk og kastet i grøfta. Enkelte dager er så krevende, at jeg lurer på hvordan jeg skal komme meg ut av senga. Ansiktet mitt er dratt, jeg har store, mørke poser under øynene og alt føles som verdens ende. Disse friminuttene hvor livet smiler kommer oftere, men da blir de mørke stundene vanskeligere å håndtere. Ingen forvarsel, ingen redning.

Jeg tror ikke det har klaffet denne gangen, og jeg orker ikke tanken på enda en pp hvor det ikke skal klaffe igjen. Termindatoen puster meg i nakken. Jeg snur meg når jeg ser gravide kvinner, lukker ørene når folk snakker om graviditet og ser med misunnelse på en barnevogn på står nede i oppgangen. Jeg skammer meg sånn for de følelsene jeg har samtidig vet jeg at det er menneskelig. Alt jeg vil er å bli gravid, og jeg er så fette lei av at det skal suge livskvaliteten ut av meg.

Men så vet jeg at når ny PP banker på døra er et nytt håp født. Det er vel bare sånn det er.

Jeg har vært igjennom dette her før, og jeg vet at det går til slutt. Resultatet er hjemme.

Det er godt det finnes et forum hvor man kan spy ut all elendigheten.

Huff, slitsomt å ha det sånn! Men kjenner meg så igjen Men det er også helt greit å tenke sånn! Det er jo faktisk reelle tanker og følelser du kjenner på, det kan du ikke gjøre noe med. Så selv om det ikke er logisk, er det virkelig for deg. Og som du sier, det vil skje for deg en gang også, denne PP’en er jo langt i fra kjørt

 

[Gakkepus]

Huff, slitsomt å ha det sånn! Men kjenner meg så igjen Men det er også helt greit å tenke sånn! Det er jo faktisk reelle tanker og følelser du kjenner på, det kan du ikke gjøre noe med. Så selv om det ikke er logisk, er det virkelig for deg. Og som du sier, det vil skje for deg en gang også, denne PP’en er jo langt i fra kjørt

Det sant. Hadde det bare vært mulig å sku av hjernen. Den er ikke det. Det er mange som ikke tester positivt før 10-11-12-13-14. Så hvem vet, hva fremtiden bringer.

 

[Honningbie]

Det sant. Hadde det bare vært mulig å sku av hjernen. Den er ikke det. Det er mange som ikke tester positivt før 10-11-12-13-14. Så hvem vet, hva fremtiden bringer.

Det hadde virkelig vært noe! Testa blenda i dag igjen, og kjenner jeg er svært urolig for denne PP'n. Man får jo litt inntrykk av at det er helt vanlig å teste positivt tidlig her inne, men det er jo ikke det. Ikke med vanlig test, så jeg klamrer meg fast i håpet

 

[Gakkepus]

Dagens temp: 37.12
Gårsdagens symptomer
- Sterk murring i korsryggen som spredte seg
- Stråling mot lysken og fot.
- Kuldefølelse i hender og føtter etterfulgt av varme
- Vanlige stikk og strekk her og der.

 

[Gakkepus]

Det hadde virkelig vært noe! Testa blenda i dag igjen, og kjenner jeg er svært urolig for denne PP'n. Man får jo litt inntrykk av at det er helt vanlig å teste positivt tidlig her inne, men det er jo ikke det. Ikke med vanlig test, så jeg klamrer meg fast i håpet

Say no more, jeg forstår uroen din.

Ja, det er sant. Det er jo individuelt, og alt avhenger jo av når implantasjonen faktisk tok sted. Kjenner at jeg må ta meg selv litt i nakken og ikke tenke at det som er vanlig for andre skal også være vanlig for meg.

Du er flink, la oss klamre oss sammen.

 

[Gakkepus]

Det hadde virkelig vært noe! Testa blenda i dag igjen, og kjenner jeg er svært urolig for denne PP'n. Man får jo litt inntrykk av at det er helt vanlig å teste positivt tidlig her inne, men det er jo ikke det. Ikke med vanlig test, så jeg klamrer meg fast i håpet

Det er forresten skoleavslutning i dag, så jeg må skjerpe meg

 

[Honningbie]

Say no more, jeg forstår uroen din.

Ja, det er sant. Det er jo individuelt, og alt avhenger jo av når implantasjonen faktisk tok sted. Kjenner at jeg må ta meg selv litt i nakken og ikke tenke at det som er vanlig for andre skal også være vanlig for meg.

Du er flink, la oss klamre oss sammen.

Det er helt sant! Må slutte med den sammenligningen

Det er du også! Ja, her skal ingen miste håpet! Det blir jo vår tur

 

[Honningbie]

Det er forresten skoleavslutning i dag, så jeg må skjerpe meg

Haha, det klarer du for noen timer

 

[Gakkepus]

Skoleavslutningen var veldig fin. Bestemte meg for å skippe ambisiøse planer om å bake 50 rundstykker så jeg dro innom butikken og kjøpte fryste.

I morgen er det 10DPO, og jeg har blanda følelser. På den ene siden tenker jeg at det ikke har klaffet mens på den andre siden kan jeg jo ikke vite med sikkerhet. I dag har jeg tenkt mye på TR (ikke at hun er min venn eller noe, men dersom hun kommer på besøk så må jeg jo bare slippe henne inn). Uansett, jeg har tenkt at jeg ikke har råd til å gå ned i kjelleren. Ja, det blir veldig kjipt fordi jeg skulle helst vært gravid i går, men jeg må håndtere realiteten uten å gå i total oppløsning. Jeg kan bruke tiden fornuftig. Investere mer i trening, sunnere mat, kutte uvaner enda mer, og forberede meg til ny PP. Det er faktisk mye viktigere enn å vente tiltaksløst på ny PP.

 

[Honningbie]

Skoleavslutningen var veldig fin. Bestemte meg for å skippe ambisiøse planer om å bake 50 rundstykker så jeg dro innom butikken og kjøpte fryste.

I morgen er det 10DPO, og jeg har blanda følelser. På den ene siden tenker jeg at det ikke har klaffet mens på den andre siden kan jeg jo ikke vite med sikkerhet. I dag har jeg tenkt mye på TR (ikke at hun er min venn eller noe, men dersom hun kommer på besøk så må jeg jo bare slippe henne inn). Uansett, jeg har tenkt at jeg ikke har råd til å gå ned i kjelleren. Ja, det blir veldig kjipt fordi jeg skulle helst vært gravid i går, men jeg må håndtere realiteten uten å gå i total oppløsning. Jeg kan bruke tiden fornuftig. Investere mer i trening, sunnere mat, kutte uvaner enda mer, og forberede meg til ny PP. Det er faktisk mye viktigere enn å vente tiltaksløst på ny PP.

For en fin tanke!

 

[Gakkepus]

CD24, DPO10.

Hva skal jeg skrive? Ja, hva skal jeg skrive i dag…

Det blåser og er surt her i Innlandet.

…Kjære dagbok, jeg har intet nytt å melde i dag. Snart forsvinner håpet om at det har klaffet denne PP, men det er greit.

Jeg har også gitt opp symptomjakten. Det er ingenting som roper «gravid».

Neste PP skal jeg ikke ha graviditetstester hjemme. Jeg skal heller ikke gå bananas med EL-tester.

Jeg hadde helt glemt at en kompis kommer og besøker oss på fredag. Han reiser igjen på mandag. Leste meldingen med skrekk og gru. Besøk nå? Mensen rett rundt hjørnet, og her skal jeg være både vert og underholder, men egentlig er det ganske greit. Det får tiden til å gå, i godt selskap, og kanskje vi kan drikke litt mensen - vin sammen.

 

[Honningbie]

CD24, DPO10.

Hva skal jeg skrive? Ja, hva skal jeg skrive i dag…

Det blåser og er surt her i Innlandet.

…Kjære dagbok, jeg har intet nytt å melde i dag. Snart forsvinner håpet om at det har klaffet denne PP, men det er greit.

Jeg har også gitt opp symptomjakten. Det er ingenting som roper «gravid».

Neste PP skal jeg ikke ha graviditetstester hjemme. Jeg skal heller ikke gå bananas med EL-tester.

Jeg hadde helt glemt at en kompis kommer og besøker oss på fredag. Han reiser igjen på mandag. Leste meldingen med skrekk og gru. Besøk nå? Mensen rett rundt hjørnet, og her skal jeg være både vert og underholder, men egentlig er det ganske greit. Det får tiden til å gå, i godt selskap, og kanskje vi kan drikke litt mensen - vin sammen.

Er så kjedelig! Er liksom så lenge å vente til neste forsøk, men når man ser tilbake, er det ikke så lenge likevel Vi gjør så godt vi kan, mer får vi ikke gjort.

Hmmm.. spennende med ambisjoner da! Jeg må nesten prøve på det samme. Men må gå litt bananas med eltester, vet fremdeles ikke hva som er min normal

Det blir sikkert koselig uansett