Så var det påan igjen

[Villa83]

PP1, CD 6

Da var TR ferdig og første prøveperiode går i gang så fort gubben kommer hjem i neste uke. Krysser fingrene for at det blir full klaff denne desembermåneden også. Førstemann satt på første prøveperiode (med fertilitetsmonitor) i desember 2014. Himmel så fort tiden går! Husker jeg var så skuffet fordi jeg fikk det som jeg trodde var mensen bitte lille julaften det året..positiv test 30. desember. Hadde vært koselig å ha to septemberbarn i hus. Er jo lov å håpe, selv om jeg innerst inne er realist.

Mellom da og nå har jeg vært gravid to ganger, men fremdeles bare ettbarnsmor.

Nå teller jeg ned til eggløsning som pleier å komme på dag 15 i syklusen, håper det gjelder for denne måneden også Ekstra spennende adventstid i år!

 

[Elsols]

PP1, CD 6

Da var TR ferdig og første prøveperiode går i gang så fort gubben kommer hjem i neste uke. Krysser fingrene for at det blir full klaff denne desembermåneden også. Førstemann satt på første prøveperiode (med fertilitetsmonitor) i desember 2014. Himmel så fort tiden går! Husker jeg var så skuffet fordi jeg fikk det som jeg trodde var mensen bitte lille julaften det året..positiv test 30. desember. Hadde vært koselig å ha to septemberbarn i hus. Er jo lov å håpe, selv om jeg innerst inne er realist.

Mellom da og nå har jeg vært gravid to ganger, men fremdeles bare ettbarnsmor.

Nå teller jeg ned til eggløsning som pleier å komme på dag 15 i syklusen, håper det gjelder for denne måneden også Ekstra spennende adventstid i år!

Så spennende, da! Krysser fingrene for dere

 

[Villa83]

Så spennende, da! Krysser fingrene for dere

Tusen takk Krysser fingrene tilbake!

 

[Villa83]

PP 1, CD 7

Ja ja, da begynte man helga allerede i dag. En stykk liten kar som måtte hentes i barnehagen i går. Ikke greit å være pjusk.

Selv er jeg superforkjøla, og har konstant dotter i ørene. Men, heller syk nå enn når gubben kommen hjem neste uke For da skal det legges inn aksjer før eggløsning. Håper vi rekker det.

Nå skal helga nytes med kos, lek og avslapping. Hvis formen til junior tillater det tror jeg at jeg pakker bilen og nyter noen late dager på hytta. Alle julegaver er handlet inn, huset er pyntet og ingenting som skal ordnes. Herlig!

Etterhvert som jeg nærmer meg eggløsning kommer jeg til å legge ut en liten liste over de tegn som kommer.. pleier være likt fra måned til måned. Men kan være moro å se tilbake på i ettertid.

 

[Villa83]

PP1, CD 8

Nyter fridagen sammen med junior. Pjuske i formen begge to så blir minst mulig på programmet i dag.

Ingen symptomer på at eggløsning nærmer seg, selv om det nok er 7 dager igjen til det. Litt tidlig å merke noe enda, men vil tro jeg begynner å merke noe i begynnelsen av neste uke.

Ekstra spennende adventstid i år. Hadde vært utrolig moro å starte det nye året med en liten hemmelighet i magen

Edit: kjøpt meg en pakke med strimmeltester nå, 10 tester på vei i posten. Men, skal uansett ikke teste før etter nyttår. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det er et totalt urealistisk løfte Det er jo så spennende å teste.... er jeg «heldig» så rekker de ikke fram før jul, Hehe

 

[LilleMy&miniMe]

Masse lykke til! Blir spennende å følge med!

Temper du? El-tester?

 

[Villa83]

Masse lykke til! Blir spennende å følge med!

Temper du? El-tester?

Temper ikke og bruker ikke EL-tester. Jeg har en fertilitetsmonitor liggende men gadd ikke kjøpe teststrimler. Så jeg velger å stole på kroppens signaler, som pleier å være veldig tydelige tempet med førstemann men det var lissom ikke noe vits når jeg brukte fertilitetsmonitoren. De gangene jeg har blitt gravid så har jeg blitt det ved å ha sex rett før EL, så går for samme «taktikk» denne gangen.

Du da? Temper du og/eller bruker EL-tester? Blir spennende å følge med her fremover. Litt glad for at det er jul snart, for da flyr dagene avgårde

 

[Villa83]

PP1, CD 9

I dag er jeg klein i formen asså. Dotter i ørene, snørrete, svimmel og generelt uggen. Håper dette gir seg snart for jeg vil være frisk og rask til gubben kommer hjem

Jeg har tatt jern og vitamin d tilskudd de siste ukene etter ordre fra legen. Hadde verdier under normalen og var mye trøtt og fryktelig sliten. Jeg har også begynt å ta folat og omega-3 kapsler. Har kuttet ut koffein og alkohol. Siden jeg har vært gjennom totalt fire SA’er siden 2013 så skal i allefall gjøre midt for å skape et godt «babymiljø» der inne Siden alt av gaver og ting og tang til jul er i hus, så blir det minimalt med stress fremover. Turer i skogen, strikking og lesing. Total avslapping med andre ord. Det kan jo ikke skade det heller.

Har ikke gått på prevensjon siden juni, men gubben har vært mye borte pga jobb så det har ikke vært mulig å starte prøvinga før nå.

Ingen symptomer enda.

 

[Villa83]

Fremdeles CD 9, men får ikke sove og da kommer det masse tanker..

Håper virkelig jeg får oppleve det å være gravid igjen... kjenne bevegelse, høre hjerterytmen som tøffer avgårde (høres ut som et lokomotiv). Ja, til og med alle vondter og søvnløse netter. Det er jo bare et fantstisk mirakel!

Samtidig hadde jeg en veldig tøff start på mammatilværelsen med førstemann. Jeg fikk svangerskapsforgiftning og ble satt i gang 11 dager før termin. Endte til slutt med akutt keisersnitt. Selve fødselen var en fantstisk opplevelse, og jeg var aldri redd eller noe sånn. Jeg følte meg trygg og ivaretatt av fantastiske jordmødre, en enda mer fantastisk jordmorstudent og et uvisst antall mennesker som stod klare på operasjonsstua. For noen flotte mennesker

Men tiden på barsel har dessverre satt dype spor. Jeg lå 19 dager på sykehus fordi de ikke fikk stabilisert blodtrykket mitt, og så fikk jeg infeksjon i operasjonssåret. Der og da ville jeg bare hjem, og når jeg endelig kom hjem var jeg bare overlykkelig over å være ute av sykehuset. Fikk hjemmebesøk av både jordmor og helsesøster som spurte om jeg ville snakke om fødselen og tiden på barsel. Men der og da skjøv jeg det bare unna. Har i ettertid forstått at opplevelsen har vært langt mer traumatisk enn jeg først trodde, og jeg burde nok snakket om det.

Jeg håper jeg blir gravid, og jeg gleder meg til en eventuell fødsel. Men jeg får angstanfall av tanken på å ligge på barsel. Det høres sikkert rart ut for mange, men aldri har jeg følt meg så lite ivaretatt og så overlatt til meg selv. Én gang skiftet de på senga mi, og jeg måtte knekke sammen før det ble gjort. Alle som har vært gjennom fødsel/keisersnitt vet at det kan bli litt grisete i etterkant. Men der og da var jeg så dårlig at jeg ikke tenkte på å be om rent sengetøy. Jeg lå med alvorlig infeksjon i to dager, og på tross av at jeg hadde masse feber etter en operasjon så målte de ikke CRP’n min. «Det er bare amminga som setter i gang og derfor er du varm». Det var heller ingen som viste meg at jeg kunne ligge å amme, og i stedet satt jeg på en gammel møteromsstol støttet opp av dyne og puter og gråt meg gjennom amming etter amming.

Har ikke orket å hente ut journalen min, men jeg vet at jeg må gjøre det hvis jeg blir gravid igjen. For å forberede meg.

Samtidig er jeg takknemlig for at jeg en klar over dette nå, for da vet jeg at hvis jeg skulle bli gravid igjen, få svangerskapsforgiftning igjen og ende opp med keisersnitt så vil jeg be dem om å måle CRP’n min samtidig som de tar alle de daglige prøvene på morgenkvisten. Bare det ville gjort meg tryggere. Samtidig er jeg mye tryggere i rollen som mamma. Da visste jeg ingenting og stolte nok litt for mye på andre.

Ikke meninga å skremme noen, men jeg måtte få tankene «ned på papiret» i et forsøk på å få dem ut av hodet så jeg får sove.

Og når jeg avslutter denne lille utblåsningen så har det jammen med blitt CD 10

 

[Lilly-jo]

PP1, CD 6

Da var TR ferdig og første prøveperiode går i gang så fort gubben kommer hjem i neste uke. Krysser fingrene for at det blir full klaff denne desembermåneden også. Førstemann satt på første prøveperiode (med fertilitetsmonitor) i desember 2014. Himmel så fort tiden går! Husker jeg var så skuffet fordi jeg fikk det som jeg trodde var mensen bitte lille julaften det året..positiv test 30. desember. Hadde vært koselig å ha to septemberbarn i hus. Er jo lov å håpe, selv om jeg innerst inne er realist.

Mellom da og nå har jeg vært gravid to ganger, men fremdeles bare ettbarnsmor.

Nå teller jeg ned til eggløsning som pleier å komme på dag 15 i syklusen, håper det gjelder for denne måneden også Ekstra spennende adventstid i år!

Åhh... D er bare å glede seg Masse lykke til

 

[Lilly-jo]

Fremdeles CD 9, men får ikke sove og da kommer det masse tanker..

Håper virkelig jeg får oppleve det å være gravid igjen... kjenne bevegelse, høre hjerterytmen som tøffer avgårde (høres ut som et lokomotiv). Ja, til og med alle vondter og søvnløse netter. Det er jo bare et fantstisk mirakel!

Samtidig hadde jeg en veldig tøff start på mammatilværelsen med førstemann. Jeg fikk svangerskapsforgiftning og ble satt i gang 11 dager før termin. Endte til slutt med akutt keisersnitt. Selve fødselen var en fantstisk opplevelse, og jeg var aldri redd eller noe sånn. Jeg følte meg trygg og ivaretatt av fantastiske jordmødre, en enda mer fantastisk jordmorstudent og et uvisst antall mennesker som stod klare på operasjonsstua. For noen flotte mennesker

Men tiden på barsel har dessverre satt dype spor. Jeg lå 19 dager på sykehus fordi de ikke fikk stabilisert blodtrykket mitt, og så fikk jeg infeksjon i operasjonssåret. Der og da ville jeg bare hjem, og når jeg endelig kom hjem var jeg bare overlykkelig over å være ute av sykehuset. Fikk hjemmebesøk av både jordmor og helsesøster som spurte om jeg ville snakke om fødselen og tiden på barsel. Men der og da skjøv jeg det bare unna. Har i ettertid forstått at opplevelsen har vært langt mer traumatisk enn jeg først trodde, og jeg burde nok snakket om det.

Jeg håper jeg blir gravid, og jeg gleder meg til en eventuell fødsel. Men jeg får angstanfall av tanken på å ligge på barsel. Det høres sikkert rart ut for mange, men aldri har jeg følt meg så lite ivaretatt og så overlatt til meg selv. Én gang skiftet de på senga mi, og jeg måtte knekke sammen før det ble gjort. Alle som har vært gjennom fødsel/keisersnitt vet at det kan bli litt grisete i etterkant. Men der og da var jeg så dårlig at jeg ikke tenkte på å be om rent sengetøy. Jeg lå med alvorlig infeksjon i to dager, og på tross av at jeg hadde masse feber etter en operasjon så målte de ikke CRP’n min. «Det er bare amminga som setter i gang og derfor er du varm». Det var heller ingen som viste meg at jeg kunne ligge å amme, og i stedet satt jeg på en gammel møteromsstol støttet opp av dyne og puter og gråt meg gjennom amming etter amming.

Har ikke orket å hente ut journalen min, men jeg vet at jeg må gjøre det hvis jeg blir gravid igjen. For å forberede meg.

Samtidig er jeg takknemlig for at jeg en klar over dette nå, for da vet jeg at hvis jeg skulle bli gravid igjen, få svangerskapsforgiftning igjen og ende opp med keisersnitt så vil jeg be dem om å måle CRP’n min samtidig som de tar alle de daglige prøvene på morgenkvisten. Bare det ville gjort meg tryggere. Samtidig er jeg mye tryggere i rollen som mamma. Da visste jeg ingenting og stolte nok litt for mye på andre.

Ikke meninga å skremme noen, men jeg måtte få tankene «ned på papiret» i et forsøk på å få dem ut av hodet så jeg får sove.

Og når jeg avslutter denne lille utblåsningen så har det jammen med blitt CD 10

Jeg føler så med deg akkurat nå...
hva med å starte med samtaler allerede nå?
Prosjekt forberedelse eller noe sånt klem

 

[Villa83]

Åhh... D er bare å glede seg Masse lykke til

Tusen takk Dette blir spennende

 

[Villa83]

Jeg føler så med deg akkurat nå...
hva med å starte med samtaler allerede nå?
Prosjekt forberedelse eller noe sånt klem

Takk for klem Har snakket litt med fastlegen min om det, og hun mente jeg burde ta kontakt med jordmor når den tid eventuelt kom for å snakke om dette. Hvis jeg ikke blir gravid så kan det hende jeg snakker med noen andre om det, bare for å få det «ut av systemet»

 

[Villa83]

PP1, CD 10

Etter nattas tanketog har det vært godt å bare kose seg med lillegutt i formiddag. Sen frokost. Pepperkakerhusbaking. Og klipping av papir («for pappa elsker små papirbiter»)

Tenkte på det å være mamma når jeg stod ved kjøkkenbenken og hørte på skravla til junior, den går non-stop. Det slo meg hvor stor han er blitt og at jeg endelig føler meg klar for en eller to til. Siden alderen min er som den er så hadde det ikke gjort noe med to på en gang. Tror jeg slenger inn et ønske til julenissen jeg

Merker at eggløsning nærmer seg og at kroppen forbereder seg. Håper ikke den kommer før normalt. Når jeg ble gravid med sønnen min så hadde jeg eggløsning på CD15, men ble satt tilbake to dager på OUL så det er rimelig å anta at det tok en dag eller to før spiren satt.

SYMPTOM:
- utfloden er i ferd med å gå fra vannete til mer seig og klebrig.

 

[LilleMy&miniMe]

Temper ikke og bruker ikke EL-tester. Jeg har en fertilitetsmonitor liggende men gadd ikke kjøpe teststrimler. Så jeg velger å stole på kroppens signaler, som pleier å være veldig tydelige tempet med førstemann men det var lissom ikke noe vits når jeg brukte fertilitetsmonitoren. De gangene jeg har blitt gravid så har jeg blitt det ved å ha sex rett før EL, så går for samme «taktikk» denne gangen.

Du da? Temper du og/eller bruker EL-tester? Blir spennende å følge med her fremover. Litt glad for at det er jul snart, for da flyr dagene avgårde

Her testes det og tempes. Men tenker jeg dropper el testing neste pp og bare temper. Spare litt peng må man
Min kropp er ikke så lett å forstå, og så kontrollfreak som jeg er må jeg følge med på en eller annen måte men, her må sies at første forsøk klaff det uten prøving engang, synd det endte i sa.. så kanskje jeg kommer å legge av alt og bare kose etterhvert, men ikke akkuratt nå

 

[LilleMy&miniMe]

Fremdeles CD 9, men får ikke sove og da kommer det masse tanker..

Håper virkelig jeg får oppleve det å være gravid igjen... kjenne bevegelse, høre hjerterytmen som tøffer avgårde (høres ut som et lokomotiv). Ja, til og med alle vondter og søvnløse netter. Det er jo bare et fantstisk mirakel!

Samtidig hadde jeg en veldig tøff start på mammatilværelsen med førstemann. Jeg fikk svangerskapsforgiftning og ble satt i gang 11 dager før termin. Endte til slutt med akutt keisersnitt. Selve fødselen var en fantstisk opplevelse, og jeg var aldri redd eller noe sånn. Jeg følte meg trygg og ivaretatt av fantastiske jordmødre, en enda mer fantastisk jordmorstudent og et uvisst antall mennesker som stod klare på operasjonsstua. For noen flotte mennesker

Men tiden på barsel har dessverre satt dype spor. Jeg lå 19 dager på sykehus fordi de ikke fikk stabilisert blodtrykket mitt, og så fikk jeg infeksjon i operasjonssåret. Der og da ville jeg bare hjem, og når jeg endelig kom hjem var jeg bare overlykkelig over å være ute av sykehuset. Fikk hjemmebesøk av både jordmor og helsesøster som spurte om jeg ville snakke om fødselen og tiden på barsel. Men der og da skjøv jeg det bare unna. Har i ettertid forstått at opplevelsen har vært langt mer traumatisk enn jeg først trodde, og jeg burde nok snakket om det.

Jeg håper jeg blir gravid, og jeg gleder meg til en eventuell fødsel. Men jeg får angstanfall av tanken på å ligge på barsel. Det høres sikkert rart ut for mange, men aldri har jeg følt meg så lite ivaretatt og så overlatt til meg selv. Én gang skiftet de på senga mi, og jeg måtte knekke sammen før det ble gjort. Alle som har vært gjennom fødsel/keisersnitt vet at det kan bli litt grisete i etterkant. Men der og da var jeg så dårlig at jeg ikke tenkte på å be om rent sengetøy. Jeg lå med alvorlig infeksjon i to dager, og på tross av at jeg hadde masse feber etter en operasjon så målte de ikke CRP’n min. «Det er bare amminga som setter i gang og derfor er du varm». Det var heller ingen som viste meg at jeg kunne ligge å amme, og i stedet satt jeg på en gammel møteromsstol støttet opp av dyne og puter og gråt meg gjennom amming etter amming.

Har ikke orket å hente ut journalen min, men jeg vet at jeg må gjøre det hvis jeg blir gravid igjen. For å forberede meg.

Samtidig er jeg takknemlig for at jeg en klar over dette nå, for da vet jeg at hvis jeg skulle bli gravid igjen, få svangerskapsforgiftning igjen og ende opp med keisersnitt så vil jeg be dem om å måle CRP’n min samtidig som de tar alle de daglige prøvene på morgenkvisten. Bare det ville gjort meg tryggere. Samtidig er jeg mye tryggere i rollen som mamma. Da visste jeg ingenting og stolte nok litt for mye på andre.

Ikke meninga å skremme noen, men jeg måtte få tankene «ned på papiret» i et forsøk på å få dem ut av hodet så jeg får sove.

Og når jeg avslutter denne lille utblåsningen så har det jammen med blitt CD 10

Har ikke vert gjennom fødselen jeg, og må si det skremte meg å lese det men så lett er det å bare huske på å si ifra til folk, og være bestemt på å ha det godt. Synd du fikk oppleve det i barselen, men da er leksen lært og neste gang skjer ikke det samme!

 

[Pulverheksa82]

Fremdeles CD 9, men får ikke sove og da kommer det masse tanker..

Håper virkelig jeg får oppleve det å være gravid igjen... kjenne bevegelse, høre hjerterytmen som tøffer avgårde (høres ut som et lokomotiv). Ja, til og med alle vondter og søvnløse netter. Det er jo bare et fantstisk mirakel!

Samtidig hadde jeg en veldig tøff start på mammatilværelsen med førstemann. Jeg fikk svangerskapsforgiftning og ble satt i gang 11 dager før termin. Endte til slutt med akutt keisersnitt. Selve fødselen var en fantstisk opplevelse, og jeg var aldri redd eller noe sånn. Jeg følte meg trygg og ivaretatt av fantastiske jordmødre, en enda mer fantastisk jordmorstudent og et uvisst antall mennesker som stod klare på operasjonsstua. For noen flotte mennesker

Men tiden på barsel har dessverre satt dype spor. Jeg lå 19 dager på sykehus fordi de ikke fikk stabilisert blodtrykket mitt, og så fikk jeg infeksjon i operasjonssåret. Der og da ville jeg bare hjem, og når jeg endelig kom hjem var jeg bare overlykkelig over å være ute av sykehuset. Fikk hjemmebesøk av både jordmor og helsesøster som spurte om jeg ville snakke om fødselen og tiden på barsel. Men der og da skjøv jeg det bare unna. Har i ettertid forstått at opplevelsen har vært langt mer traumatisk enn jeg først trodde, og jeg burde nok snakket om det.

Jeg håper jeg blir gravid, og jeg gleder meg til en eventuell fødsel. Men jeg får angstanfall av tanken på å ligge på barsel. Det høres sikkert rart ut for mange, men aldri har jeg følt meg så lite ivaretatt og så overlatt til meg selv. Én gang skiftet de på senga mi, og jeg måtte knekke sammen før det ble gjort. Alle som har vært gjennom fødsel/keisersnitt vet at det kan bli litt grisete i etterkant. Men der og da var jeg så dårlig at jeg ikke tenkte på å be om rent sengetøy. Jeg lå med alvorlig infeksjon i to dager, og på tross av at jeg hadde masse feber etter en operasjon så målte de ikke CRP’n min. «Det er bare amminga som setter i gang og derfor er du varm». Det var heller ingen som viste meg at jeg kunne ligge å amme, og i stedet satt jeg på en gammel møteromsstol støttet opp av dyne og puter og gråt meg gjennom amming etter amming.

Har ikke orket å hente ut journalen min, men jeg vet at jeg må gjøre det hvis jeg blir gravid igjen. For å forberede meg.

Samtidig er jeg takknemlig for at jeg en klar over dette nå, for da vet jeg at hvis jeg skulle bli gravid igjen, få svangerskapsforgiftning igjen og ende opp med keisersnitt så vil jeg be dem om å måle CRP’n min samtidig som de tar alle de daglige prøvene på morgenkvisten. Bare det ville gjort meg tryggere. Samtidig er jeg mye tryggere i rollen som mamma. Da visste jeg ingenting og stolte nok litt for mye på andre.

Ikke meninga å skremme noen, men jeg måtte få tankene «ned på papiret» i et forsøk på å få dem ut av hodet så jeg får sove.

Og når jeg avslutter denne lille utblåsningen så har det jammen med blitt CD 10

Synes det er kjempebra at du forbereder deg selv så mye som mulig. du har jo masse erfaring fra sist, så det er klart at du må ta det med deg videre. Sikkert også greit å fortelle dette til jordmødre og leger når tiden og fødselen er på gang. Man kjenner kroppen sin best selv, så helt tåperlig at man må passe på alt selv når man ligger i halvsvima og er redd og mangler søvn, er sliten og redusert. Da skal det bare mangle at helsepersonell skal komme på å ga en crp eller «bare» skifte på senga ol.. Masse lykke til fremover uansett

 

[Villa83]

.

 

[Villa83]

Her testes det og tempes. Men tenker jeg dropper el testing neste pp og bare temper. Spare litt peng må man
Min kropp er ikke så lett å forstå, og så kontrollfreak som jeg er må jeg følge med på en eller annen måte men, her må sies at første forsøk klaff det uten prøving engang, synd det endte i sa.. så kanskje jeg kommer å legge av alt og bare kose etterhvert, men ikke akkuratt nå

Hehe, ser den! Blir dyrt med alle disse testene. For meg blir det vanskelig å legge vekk planleggingen, for som deg liker jeg å ha litt kontroll på ting Jeg lette faktisk etter termometeret mitt i går kveld. Men har enten kastet det, eller lagt det på en «lur» plass. Jeg kjøpte en pakke med teststrimler til fertilitetsmonitoren i går. Så da har jeg til neste syklus, sånn i tilfelle.

Masse lykke til

 

[Villa83]

.