Så ble det ikke noe baby denne gangen heller

Tusen takk for gode ord❤️❤️ Gleder meg til å titte innom her i oktober når du har fått babyen din! Vet du ca hvor lang tid det tok før du fikk el igjen da du mistet i uke 9?
Blir litt feil å sammenligne, siden jeg først var på sykehuset for medisinsk abort, og så måtte jeg ha utskrapning 1 mnd etter det igjen pga rester. Men når alle restene var ute, så tok det litt under 4 uker før jeg fikk første eggløsningen, og så fikk jeg min første mens to uker etter det igjen. Ble gravid på neste el :happy: De sier jo at sjansen for å bli gravid etter man har mistet er større, så krysser fingrene for dere :Heartred
 
Blir litt feil å sammenligne, siden jeg først var på sykehuset for medisinsk abort, og så måtte jeg ha utskrapning 1 mnd etter det igjen pga rester. Men når alle restene var ute, så tok det litt under 4 uker før jeg fikk første eggløsningen, og så fikk jeg min første mens to uker etter det igjen. Ble gravid på neste el :happy: De sier jo at sjansen for å bli gravid etter man har mistet er større, så krysser fingrene for dere :Heartred
Ja da blir det kanskje annerledes ja! Takk uansett❤️ Hvordan vet jeg om jeg har rester igjen?
 
Ja da blir det kanskje annerledes ja! Takk uansett❤️ Hvordan vet jeg om jeg har rester igjen?
Jeg hadde fortsatt positiv test 4 uker etter aborten, og jeg småblødde enda. Fikk da henvisning til sykehuset av fastlegen, og der så de ca 1,5 cm med rester. Ble satt opp til utskrapning noen dager senere. Tror ikke det er så vanlig med rester etter SA, da pleier kroppen og ordne opp selv :Heartred
 
Jeg hadde fortsatt positiv test 4 uker etter aborten, og jeg småblødde enda. Fikk da henvisning til sykehuset av fastlegen, og der så de ca 1,5 cm med rester. Ble satt opp til utskrapning noen dager senere. Tror ikke det er så vanlig med rester etter SA, da pleier kroppen og ordne opp selv :Heartred
Okei da krysser jeg fingrene for det❤️ Takk for svar
 
Uffameg så trist at det var slik det skulle gå.. Jeg er vel i samme båt tenker jeg, kanskje vi sees igjen i januar eller februar forumet :sorry:
 
Da melder jeg meg ut her❤️ Denne gangen fikk jeg ha babyen min i 9 uker. Dette blir et langt sutreinnlegg fordi jeg har behov for å tømme tankene, så er det bare å bla forbi om du synes det er slitsomt. Vet at jeg allerede har spammet ned innleggene siste døgnet, men har behov for en skikkelig avskjed


Så ble det ikke nå baby på meg denne gangen heller.. jeg var så naiv da jeg ble gravid denne gangen fordi man kan jo ikke miste to ganger på rad.. trodde jeg. Forstår ikke hvordan jeg kan se en perfekt baby med 170 hjerteslag kun en dag før jeg mister den. Jeg skjønner ikke ikke hvorfor de som ønsker seg baby aller mest må gjennom en så tøff vei for å få det, mens de som helst ikke vil ha får det uten å prøve en gang, det synes jeg er skikkelig urettferdig.


Noe av det vondeste med å ha opplevd flere spontanaborter på rad synes jeg er at det har ødelagt gleden med å være gravid for meg og samboer. Vi kommer aldri igjen til å bli glad for en positiv test, for et hjerte som slår i uke 6, eller i uke 9 for den del. For alt dette kan skje og likevel går det bare en dag før alt blir revet bort igjen. Jeg synes det er vondt at jeg ikke kommer til å kjenne glede over disse tingene igjen. Jeg kjenner også på en stor frykt for at når jeg nå har mistet to ganger på under et halvt år så er det kanskje umulig for meg å bære helt frem.. forstår ikke hvordan jeg skal tørre å prøve å risikere å gå gjennom det smertehelvette siste døgnet var vært.


Nå skal jeg bruke en uke eller to mens kroppen blør og ordner opp på å kjenne på sorg, sinne, urettferdighet og en ekstrem bitterhet over at det ikke var min tur nå heller.

Når jeg er ferdig med det så skal jeg dra til frisøren, dra på en massasjetime, få inn treningsrutiner igjen og samle energi og motivasjon for å melde meg inn i prøve gruppa igjen, for å begynne med EL tester igjen, selv om jeg ikke vet om jeg noen gang kommer til å få en baby..


Det har vært en glede å følge alle dere fine mennesker, det er så godt å ha en sånn gruppe når man vil dele gleder, har spørsmål og ikke minst når det ender sånn.. Jeg skal følge med dere i mellom og gleder meg til å se dere alle få bebisene deres❤️ håper dere titter innom meg i prøvegruppa når jeg kommer dit igjen



Kjære godeste deg :Heartred hjertet mitt brister for deg. Ikke mist håpet ihvertfall! :Heartbigred Men bruk den tiden du trenger på å fordøye følelsene rundt dette, og ta tiden til å leges. Stor stor klem:Heartred
 
Nei, jeg skjønner så utrolig godt sinne og frykt og bitterhet og endeløs sorg. Jeg syns så synd i deg!!! :Heartred:Heartred:Heartred syns det høres ut som du har en god plan. Ta vare på hverandre. Jeg skal følge med deg på veien:smiley-angelic003
 
Har du forresten vurdert en ul til uka for å se at det som skal komme ut er ute? Da får du jo mulighet til å stille noen spørsmål også :Heartred
 
Har du forresten vurdert en ul til uka for å se at det som skal komme ut er ute? Da får du jo mulighet til å stille noen spørsmål også :Heartred
Jeg vurderte det, men vet ikke om det er noe vits allerede nå til uka? Er det mulig at alt har kommet ut da? Eller kommer jeg til å ha rester da uansett, kanskje jeg skal ringe i morgen å høre.. ❤️
 
Nei, jeg skjønner så utrolig godt sinne og frykt og bitterhet og endeløs sorg. Jeg syns så synd i deg!!! :Heartred:Heartred:Heartred syns det høres ut som du har en god plan. Ta vare på hverandre. Jeg skal følge med deg på veien:smiley-angelic003
Tusen takk fine du❤️
 
Jeg vurderte det, men vet ikke om det er noe vits allerede nå til uka? Er det mulig at alt har kommet ut da? Eller kommer jeg til å ha rester da uansett, kanskje jeg skal ringe i morgen å høre.. ❤️
Jeg vet egentlig ikke hvor fort de forventet at alt skal komme ut. Ville ringt å hørt ja :Heartred
 
Jeg vet egentlig ikke hvor fort de forventet at alt skal komme ut. Ville ringt å hørt ja :Heartred
Ja jeg ringer nok i morgen! Jeg må uansett vente noen dager, alt er så ømt og vondt no at det er uaktuelt med noen ultralydstang inn noen plass
 
Nå ble jeg oppriktig lei meg på dine vegne... jeg har ikke ord, så skal ikke prøve å klemme frem noen heller.
Vil så gjerne sende deg et lass med varme klemmer og tanker da ord ikke strekker til.
Jeg skal selvfølgelig fortsette å følge deg og heie på deg!
:Heartbigred
 
Nå ble jeg oppriktig lei meg på dine vegne... jeg har ikke ord, så skal ikke prøve å klemme frem noen heller.
Vil så gjerne sende deg et lass med varme klemmer og tanker da ord ikke strekker til.
Jeg skal selvfølgelig fortsette å følge deg og heie på deg!
:Heartbigred
Tusen takk❤️ Så hyggelig å høre
 
Så dette innlegget nå, etter jeg spurte deg i den andre tråden åssen det går.. men huff, dette var utrolig trist.. føler så med deg.. :( men her kan ikke allverdens av ord fikse det du går igjennom dessverre. Ta tiden til hjelp, legg planer og sørg for å ha ting å glede deg til.. det er mine beste tips fra vi mistet etter å ha født veldig prematurt, det var vel det som «hjalp» noe på sorgen, hvertfall der og da :Heartred
Jeg håper du har hellet med deg snart igjen, og at det bærer helt frem til termin! :Heartred
Ta supergodt vare på deg selv :Heartred
 
Da melder jeg meg ut her❤️ Denne gangen fikk jeg ha babyen min i 9 uker. Dette blir et langt sutreinnlegg fordi jeg har behov for å tømme tankene, så er det bare å bla forbi om du synes det er slitsomt. Vet at jeg allerede har spammet ned innleggene siste døgnet, men har behov for en skikkelig avskjed


Så ble det ikke nå baby på meg denne gangen heller.. jeg var så naiv da jeg ble gravid denne gangen fordi man kan jo ikke miste to ganger på rad.. trodde jeg. Forstår ikke hvordan jeg kan se en perfekt baby med 170 hjerteslag kun en dag før jeg mister den. Jeg skjønner ikke ikke hvorfor de som ønsker seg baby aller mest må gjennom en så tøff vei for å få det, mens de som helst ikke vil ha får det uten å prøve en gang, det synes jeg er skikkelig urettferdig.


Noe av det vondeste med å ha opplevd flere spontanaborter på rad synes jeg er at det har ødelagt gleden med å være gravid for meg og samboer. Vi kommer aldri igjen til å bli glad for en positiv test, for et hjerte som slår i uke 6, eller i uke 9 for den del. For alt dette kan skje og likevel går det bare en dag før alt blir revet bort igjen. Jeg synes det er vondt at jeg ikke kommer til å kjenne glede over disse tingene igjen. Jeg kjenner også på en stor frykt for at når jeg nå har mistet to ganger på under et halvt år så er det kanskje umulig for meg å bære helt frem.. forstår ikke hvordan jeg skal tørre å prøve å risikere å gå gjennom det smertehelvette siste døgnet var vært.


Nå skal jeg bruke en uke eller to mens kroppen blør og ordner opp på å kjenne på sorg, sinne, urettferdighet og en ekstrem bitterhet over at det ikke var min tur nå heller.

Når jeg er ferdig med det så skal jeg dra til frisøren, dra på en massasjetime, få inn treningsrutiner igjen og samle energi og motivasjon for å melde meg inn i prøve gruppa igjen, for å begynne med EL tester igjen, selv om jeg ikke vet om jeg noen gang kommer til å få en baby..


Det har vært en glede å følge alle dere fine mennesker, det er så godt å ha en sånn gruppe når man vil dele gleder, har spørsmål og ikke minst når det ender sånn.. Jeg skal følge med dere i mellom og gleder meg til å se dere alle få bebisene deres❤️ håper dere titter innom meg i prøvegruppa når jeg kommer dit igjen


Uff, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, dette var veldig leit å høre. Men jeg vil i hvertfall si at jeg tenker på deg, og jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til i videre prøving ❤️ Ta vare på deg selv❤️ Håper det klaffer på neste forsøk.
 
Back
Topp