Så ble det ikke noe baby denne gangen heller

[Lillefrøkna]

Jeg vet akkurat hvordan du føler deg
Jeg mistet i Juni 2017 i uke 9, i Oktober 2017 i uke 5-6, ble gravid i desember 2017, og da satt det hele veien etter 11 mnd prøving og 2 spontanaborter, sønnen min ble født i September 2018

Nå denne gangen fikk jeg positiv test i Februar og mistet dessverre igjen i uke 7, det føles så sinnsykt håpløst og urettferdig…
Jeg var på ultralyd hos Lundring etter å ha blødd i 6 dager, da sa han at det bare var bittelitt rester igjen som så ut til å komme ut av seg selv, og jeg fikk resept på Albyl-E og Crinone til neste gang jeg blir gravid, siden jeg har mistet 3 ganger.

Jeg vet det er en mager trøst, men det er dessverre veldig vanlig å miste, og fy søren så vondt det er å stå i det men bare vent, det blir din tur også

 

[Trønderen98]

Jeg vet akkurat hvordan du føler deg
Jeg mistet i Juni 2017 i uke 9, i Oktober 2017 i uke 5-6, ble gravid i desember 2017, og da satt det hele veien etter 11 mnd prøving og 2 spontanaborter, sønnen min ble født i September 2018

Nå denne gangen fikk jeg positiv test i Februar og mistet dessverre igjen i uke 7, det føles så sinnsykt håpløst og urettferdig…
Jeg var på ultralyd hos Lundring etter å ha blødd i 6 dager, da sa han at det bare var bittelitt rester igjen som så ut til å komme ut av seg selv, og jeg fikk resept på Albyl-E og Crinone til neste gang jeg blir gravid, siden jeg har mistet 3 ganger.

Jeg vet det er en mager trøst, men det er dessverre veldig vanlig å miste, og fy søren så vondt det er å stå i det men bare vent, det blir din tur også

Tusen takk for at du prøver å muntre meg opp Trist at du også har måtte gjennom dette, men det hjelper virkelig å høre historier hvor det har gått bra, det er nesten det eneste jeg finner trøst i om dagen

 

[Trønderen98]

Var hos gyn nå og fikk bekreftet spontanaborten som jeg var helt sikker på. Han ønsker å gi meg cytotec for å få ut restene sånn at prosessen skulle gå fortere for meg.. har akkurat satt de nå og gruer meg så mye til smertene som kommer nå

 

[SmåØnsker]

Så trist å lese at du mistet nok en gang… Du som allerede hadde sett hjertet slå… Skulle ønske jeg kunne gitt deg en god klem. Jeg har aldri kommet meg så langt som 9 uker og kan ikke se for meg hvordan du har det akkurat nå. Noe jeg likevel har erfart, sett bort i fra forumet, er at gjentagende spontanaborter prates alt for lite om. Det er tabu på sitt vis. For vi kvinner skal jo kunne bære frem barn. Det er jo det vi er skapt til? Etter to spontanaborter og en kjemisk har det hjulpet meg veldig å prate med noen om det. Jeg har fortalt mine nærmeste kolleger om det. Det gjør det enklere å ha en dårlig dag. Det er greit å trekke seg litt unna, og det greit å felle noen tårer. Når jeg ikke pratet om det ble jeg rett og slett ensom. Tankene tok overhånd… Men det blir bedre, jeg lover deg! Og det blir din tur veldig snart

 

[Trønderen98]

Så trist å lese at du mistet nok en gang… Du som allerede hadde sett hjertet slå… Skulle ønske jeg kunne gitt deg en god klem. Jeg har aldri kommet meg så langt som 9 uker og kan ikke se for meg hvordan du har det akkurat nå. Noe jeg likevel har erfart, sett bort i fra forumet, er at gjentagende spontanaborter prates alt for lite om. Det er tabu på sitt vis. For vi kvinner skal jo kunne bære frem barn. Det er jo det vi er skapt til? Etter to spontanaborter og en kjemisk har det hjulpet meg veldig å prate med noen om det. Jeg har fortalt mine nærmeste kolleger om det. Det gjør det enklere å ha en dårlig dag. Det er greit å trekke seg litt unna, og det greit å felle noen tårer. Når jeg ikke pratet om det ble jeg rett og slett ensom. Tankene tok overhånd… Men det blir bedre, jeg lover deg! Og det blir din tur veldig snart

Tusen takk for støttende ord! Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver her, første sa fortale vi ingen og jeg følte meg så alene og mislykket. Denne gang har vi fortalt familie, venner og kollegaer, det er selvfølgelig vondt å måtte fortelle de at det ikke blir sånn likevel, men samtidig har jeg funnet veldig mye støtte i at menneskene rundt meg vet hvorfor jeg ikke tar telefonen, vet hvorfor jeg ikke kommer på jobb og vet at jeg har det litt tøft Har også fått tilbakemelding fra flere av mine venner som aldri har vært gravide at de ikke ante at SA var en greie engang, men at de nå kommer til å føle seg mye bedre om det skulle skje med de også senere! Så det er nok som du sier at det snakkes alt for lite om, jeg har til og med fått spørsmål allerede nå etter 2 SA hva som er galt med meg siden jeg mister, fordi veldig mange har faktisk ikke peiling på hvor vanlig det er, det er synd synes jeg..

Hvordan går det med deg nå da? Vi har jo vært i mange IKM grupper sammen

 

[SmåØnsker]

Tusen takk for støttende ord! Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver her, første sa fortale vi ingen og jeg følte meg så alene og mislykket. Denne gang har vi fortalt familie, venner og kollegaer, det er selvfølgelig vondt å måtte fortelle de at det ikke blir sånn likevel, men samtidig har jeg funnet veldig mye støtte i at menneskene rundt meg vet hvorfor jeg ikke tar telefonen, vet hvorfor jeg ikke kommer på jobb og vet at jeg har det litt tøft Har også fått tilbakemelding fra flere av mine venner som aldri har vært gravide at de ikke ante at SA var en greie engang, men at de nå kommer til å føle seg mye bedre om det skulle skje med de også senere! Så det er nok som du sier at det snakkes alt for lite om, jeg har til og med fått spørsmål allerede nå etter 2 SA hva som er galt med meg siden jeg mister, fordi veldig mange har faktisk ikke peiling på hvor vanlig det er, det er synd synes jeg..

Hvordan går det med deg nå da? Vi har jo vært i mange IKM grupper sammen

Det tøft å anerkjenne sannheten, men vi kommer oss ikke unna. Fordi vi kvinner spontanaborterer oftere enn vi aner. Vi leser om gjennomsnittet på nettet og vi ser at det er normalt. Men jeg har aldri hørt noen fortelle meg det personlig at veien frem til dette éne barnet var lang og krevende. At de faktisk har mistet så mange ganger eller at de prøvde så lenge. Det hadde gjort det så enklere for oss rundt å vite at det er ikke bare å slutte på prevensjon og dermed bli gravid. Veien dit kan være så humpete og lang… Vi legger så utrolig mye energi og tid i prøvingen, og det blir en så stor del av livet vårt som vi ikke snakker høyt om. Jeg synes det er så synd.

Jeg også kjente på angsten for å teste positivt igjen. Redselen for å faktisk bli gravid fordi du vet hvilken frykt som venter deg. Og den frykten blir vi nok ikke foruten heller… Likevel velger jeg å se fremover for det er ingenting i verden jeg heller ønsker meg enn å bli gravid. Jeg har det bra akkurat nå Jeg prøver å se det positive med at jeg og partner er veldig fertile, og kroppen virkelig prøver å bli gravid. Jeg har nå ikm i uke 13, og eggløsning om 1,5 uke. Jeg dro til privat gynekolog i påvente av den offentlige, der fikk jeg støttemedisiner i form av progesteron og blodfortynnende. Prøvde progesteron forrige pp, men det gikk dessverre ikke den runden
Vi gir ikke opp før vi står her med de små i armene våre

 

[Trønderen98]

Det tøft å anerkjenne sannheten, men vi kommer oss ikke unna. Fordi vi kvinner spontanaborterer oftere enn vi aner. Vi leser om gjennomsnittet på nettet og vi ser at det er normalt. Men jeg har aldri hørt noen fortelle meg det personlig at veien frem til dette éne barnet var lang og krevende. At de faktisk har mistet så mange ganger eller at de prøvde så lenge. Det hadde gjort det så enklere for oss rundt å vite at det er ikke bare å slutte på prevensjon og dermed bli gravid. Veien dit kan være så humpete og lang… Vi legger så utrolig mye energi og tid i prøvingen, og det blir en så stor del av livet vårt som vi ikke snakker høyt om. Jeg synes det er så synd.

Jeg også kjente på angsten for å teste positivt igjen. Redselen for å faktisk bli gravid fordi du vet hvilken frykt som venter deg. Og den frykten blir vi nok ikke foruten heller… Likevel velger jeg å se fremover for det er ingenting i verden jeg heller ønsker meg enn å bli gravid. Jeg har det bra akkurat nå Jeg prøver å se det positive med at jeg og partner er veldig fertile, og kroppen virkelig prøver å bli gravid. Jeg har nå ikm i uke 13, og eggløsning om 1,5 uke. Jeg dro til privat gynekolog i påvente av den offentlige, der fikk jeg støttemedisiner i form av progesteron og blodfortynnende. Prøvde progesteron forrige pp, men det gikk dessverre ikke den runden
Vi gir ikke opp før vi står her med de små i armene våre

Jaa du har helt rett Jeg har også fått progesteron nå selv om gyn mente det var helt unødvendig, jeg vil bare så gjerne prøve noe. Nei vi skal absolutt ikke gi oss!!

 

[Trønderen98]

Vil bare skrive her i tilfelle det skulle være noen som søker opp denne tråden senere og er redd og nervøs for å ta cytotec for å få ut rester. Gyn så ca 2 cm med rester hos meg i dag og jeg fikk cytotec for å få fortgang, jeg var livredd.
Men det har gått over all forventning virkelig! Smertene var meget overkommelige, jeg ble litt bekymret etter 8 timer når ingenting hadde kommet ut og krampene begynte å dabbe av, men nå kom det plutselig en skikkelig klump ut, jeg håper det var siste rest og at det nå går fort mot ny prøving Føler meg ekstremt lettet over å se at den hadde effekt

 

[Strikkemamma3]

Veldig trist lesning : (

Ta vare på deg selv

 

[Bolle.i.ovnen✨]

Vil bare skrive her i tilfelle det skulle være noen som søker opp denne tråden senere og er redd og nervøs for å ta cytotec for å få ut rester. Gyn så ca 2 cm med rester hos meg i dag og jeg fikk cytotec for å få fortgang, jeg var livredd.
Men det har gått over all forventning virkelig! Smertene var meget overkommelige, jeg ble litt bekymret etter 8 timer når ingenting hadde kommet ut og krampene begynte å dabbe av, men nå kom det plutselig en skikkelig klump ut, jeg håper det var siste rest og at det nå går fort mot ny prøving Føler meg ekstremt lettet over å se at den hadde effekt

Så godt å lese en slik oppmuntrende kommentar til tross for omstendighetene Jeg krysser virkelig alt for at kroppen din er raskt tilbake til normalen og at en ny spirer klorer seg godt fast Masse lykke til

 

[Trønderen98]

Så godt å lese en slik oppmuntrende kommentar til tross for omstendighetene Jeg krysser virkelig alt for at kroppen din er raskt tilbake til normalen og at en ny spirer klorer seg godt fast Masse lykke til

Tusen takk Det håper jeg også