21. Juni
Vis vedlegget 263809
Torsdag. Dagen for to gode og en dårlig nyhet.
La meg begynne med en av de gode - Rolf har bæsja!!! [emoji173]️ Det var altså med bekymring vi møtte på avdelingen i dag, til nyheten om at Rolf ennå ikke hadde levert big business i bleien. Tre hele døgn siden sist. Etter litt kos på pappas bryst med mye promp og press, besluttet vi å prøve en ny runde med litt hjelp. Rolf ble plassert på ryggen i sengen, med glorien på hodet. I bleien var det bremsespor - et godt tegn. Stumpen ble løftet lett fra underlaget, beina bøyd og presset oppover og mot magen i sirkelbevegelser fra ytterkant og mot midten av magen. Holdt presset mot magen og en finger over navlebrokket når Rolf presset som verst. Og så kom bæsjen. Laaaange små kabler. Altfor hard til morsmelkbæsj å være (FM85+jern får skylden). Nesten som trolldeig. Det kom sikkert 30 cm til sammen, fordelt på diverse presserunder med innlagte pustepauser og pustestopp. Følte meg som en blanding av fødselshjelper og kloakkrotte, der jeg vekslet mellom og rose/heie på Rolf («press litt til», «nå må du huske å puste») og snu meg bort pga den skrekkelige stanken fra tre dager gammel magesyrebehandlet melk med flytende spiker i. Trenger jeg å nevne at Rolf var lykkelig utslitt etterpå?
Vis vedlegget 263810
Den dårlige nyheten ble oppdaget ved neste bleieskift... Rolf har presset på seg dobbeltsidig lyskebrokk. Mest på høyre side, hvor det virkelig buler ut når han skriker eller presser. Heldigvis lar det seg lett reponere foreløpig. Men det er en viss fare for at den bittelille mannen må «få et par sting i åpningene», som barnelegen så enkelt kalte det. Jaja, det blir ikke de nærmeste dagene i alle fall...
Vis vedlegget 263811
Til 10.30-måltidet i dag, var Rolf våken og veldig klar for puppen, på sitt sedvanlige 210 i puls-vis, og gnagende på highflow-nesekateteret med vidåpne øyne, mens alarmene dinget... Og gutten sugde, og sugde, og sugde. Og svelget, og svelget, og svelget. Og pustet. 25 minutter senere sov han med puppen i munnen, og en liten melkebekk rennende fra munnviken. Han var ikke veid før måltidet, så vi prøvde å trekke melk opp via sonden for å få en liten pekepinn på hvor mye han hadde spist. Det kom ingenting. Litt rart, siden det var helt tydelig at han svelget. Ut fra tidligere målinger, antok vi likevel at han hadde spist ca 5 ml, og trakk fra det i sonemåltidet. Men det rant sakte allerede etter 10 ml. Og Rolf vred seg og tok stadig flere og tyngre pauser fra pustingen. Da det var 10 ml igjen og over en time siden måltidet startet, måtte vi gi oss. Rolf var fortsatt helt komatøs og slapp. Orket ikke røre på noenting. Og sånn lå han, til han brått sperret opp øynene og var klar for neste måltid.
Vis vedlegget 263812
På grunn av mistanke om noe muffins med hvor mye han egentlig hadde spist fra den puppen forrige måltid, ble det besluttet måltidsveiing. Rolf kastet seg over puppen etter han var ferdig med å kjefte på sin mor for manglende beskyttelse mot sykepleieren som la han på en kald og hard vekt, og på den måten forsinket serveringen med sikkert et helt minutt. Igjen spiste Rolf ganske godt, og han fikk god stilkarakter fra sykepleieren som observerte. Begge leppene var vrengt, musklene helt bak ved øret var i bruk, svelgelyder var til stede og alarmen holdt kjeft. Det var litt tvil om tungeplassering pga brystets bevegelse i forhold til barnets munn (her falt jeg av), men det fikk passere. Vi har funnet mini brystskjold i str 16mm som fungerer ganske godt. Brystskjold skal vel strengt tatt størrelsesbestemmes ut fra brystknoppens størrelse, og ikke størrelsen på barnets munn, men vi har gjort et unntak [emoji85]. Etter bare 15 min var Rolf sovende og lite interessert i mer mat. Vekten viste at racerspiser-Rolf hadde spist 14 ml!!! [emoji33] Det er nesten halve måltidet på 30 ml... Han fikk servert 16 ml på sonden og sov lykkelig de neste timene, uten stønn og melkekoma. Stakkars liten. Lurer på hvor stor totalmengde vi egentlig puttet i han til lunsj [emoji13]. Jeg jubler stort. Fortsetter det sånn, kommer vi oss hjem mye tidligere enn først antatt. Jeg øyner håp om en trådløs baby [emoji7].
Og for noen fantastiske kosebilder av far og sønn 
Håper alt går mye bedre fremover
