Du skriver helt fantastisk godt, Krølle. Håper på mange gode dager fremover! [emoji170]
Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
Ja, jeg tenkte jo på dere og Rolf med én gang, det måtte bare foreviges!
Skal skrive ut bildet når jeg kommer hjem. Blir artig å ha i albumet [emoji23]
Jeg kan sende de til deg på e-post, tror jeg har den fortsatt. Jeg tok noen fler, så kan du se hvilket som gjør seg best.
Tror vi er en stor gjeng som har vendt oss til daglige oppdateringer og har fått dem inn i den daglige rutinen på ett eller annet vis
Artig. Ble litt skremt i sted da jeg oppdaget at denne tråden er åpnet over 90k ganger. Tenkte i starten at det kun ble lest av den «harde kjerne» på august-forumet. Men det får gå. Det er god terapi for mor, og det har kommet så mye godt ut av dette, at jeg vil ikke forandre det nå [emoji4].
Det hadde vært tipp topp!! [emoji173]️
Mange på august som åpner tråden mange ganger hver dag også
Det er sikkert et par hundre ganger på meg alene
Jeg sniker jo, må jo få med meg hvordan mirakel bølla klarer seg. [emoji7]
Ørkenrev
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
August 2018
Maiblomstene 2020
Junilykke 2020 ♡
Februarhjertene 2025
Hvis du får noia av å dele med «alle», så har du alltids skjult [emoji173]️
Noia har gått over... [emoji12]
Mange på august som åpner tråden mange ganger hver dag også
Det er det jeg tenker også, at det sikkert ikke er så mange egentlig. Har åpnet tråden noen ganger jeg også.
Sniker jo her selv [emoji85] Husker deg fra da du var prøver i fjor og jeg var helt ny på forumet. Så det ble veldig spennende å følge med videre også [emoji4]
Følger her selv, håper virkelig ikke du går til skjult. Dette er informasjon man ikke kan få noe annet sted, og verdifullt.
Har jo fulgt med siden før du ble gravid...
Slapp helt av! Jeg går ingen steder [emoji1303]
Det er utrolig bra for oss andre at det deles åpent. Det er informasjon og lærdom, sorger og gleder
Og det er viktig for eventuelt andre som kommer i samme situasjon og kan se hvordan dagene kan være Jeg takker deg for at du deler. ( og alle andre som deler) Jeg både gråter med deg og smiler med deg 
Takk.
14. Juni
Torsdag. Pappaen sin bursdag. [emoji1189]
Jeg nevnte vel i går at gulp er vår nye fiende? Jepp. Definitivt. Når man spiser og magesekken utvides, starter man den gastrokoliske refleks. Gastro = mage, kolon = tykktarmen. Med andre ord, det å fylle magesekken, gir signal til tykktarmen om at det er på tide å tømme septiktanken... Rolf gjør grundige tømmingsforberedelser. I all hovedsak går de ut på å presse all tilgjengelig bæsj så nær utgangen som mulig, uten å slippe den ut. Sondematen kommer hver tredje time. Bæsjen ca en gang per døgn. Den gastrokoliske refleksen virker hver gang. Ungen fylles langsomt til randen, før han renner over i begge ender...
I formiddag eksploderte Rolf. I hvert fall hørtes det sånn ut. Det kom et megabrak - en blanding av mannerap og våt gasseksplosjon, sistnevnte lett lyddempet av en bleie. I neste sekund var det gulp overalt. På sauen, på Rolfs body, i Rolfs hår, øyne, nese og munn. Og en umiskjennelig eim av ferdig prosessert og forkastet morsmelk med forsterkningspulver (drittlukt på boks) spredte seg kvalmende raskt. Det meste her kunne fikses med vann og såpe, men den delen som involverte nese og munn utgjorde et problem. Det går ikke an å få luft inn i et barn som er full av melk. Heldigvis hadde vi super hjelp på vakt, og på null komma svisj (kun slått av metningsfall og pulsfall) var Rolf sugd i både nese og munn. Det hele måtte gjentas to ganger, da suging i halsen utløste brekningsrefleksen og fikk Rolf til å kaste opp mer melk... typisk det man kan kalle en ond sirkel [emoji85] Heldigvis roet alt seg til slutt, og rundvasken kunne starte. [emoji1303]
På kvelden hadde vi en ny magisk ammestund, hvor Rolf var kjempevåken og glefset etter alle «pupper» han kom over, det være seg fingre, t-skjorter, sonder, ledninger, kompresser eller tepper. Sultent barn er ikke kresen [emoji23]. Men til slutt fikk Rolf tak i ekte pupp, sugde seg fast og holdt det gående i en halv time - uten å koble seg av. Tok bare små pustepauser når det ble for mye for han. Svelget og pustet som en velsmurt maskin. Nesten så mor glemte all dingingen som følger et vanlig sondemåltid. Aner ikke hvor mye han spiste, men nok til at han gikk inn i alvorlig melkekoma. Sov seg gjennom hele sondemåltidet etterpå, relativt mye dinging og pirking for å holde pusten i gang og overflytting til seng.
Yngste storebror kom på besøk. Han hadde med seg en tegning til Rolf. Perfekt timet, klarte Rolf å åpne øynene og lage et mageknipsmil akkurat i fremvisningen av tegningen. Det stolte smilet i storebrors ansikt kan ikke beskrives med ord, men fikk mammatårene til å presse på. En ivrig storebror hjalp til med stell, helt til han oppdaget bæsj i bleien. Da rynket han på nesen, tok med seg mobilen sin og gikk på pauserommet for å spille litt [emoji23].
Torsdag. Pappaen sin bursdag. [emoji1189]
Jeg nevnte vel i går at gulp er vår nye fiende? Jepp. Definitivt. Når man spiser og magesekken utvides, starter man den gastrokoliske refleks. Gastro = mage, kolon = tykktarmen. Med andre ord, det å fylle magesekken, gir signal til tykktarmen om at det er på tide å tømme septiktanken... Rolf gjør grundige tømmingsforberedelser. I all hovedsak går de ut på å presse all tilgjengelig bæsj så nær utgangen som mulig, uten å slippe den ut. Sondematen kommer hver tredje time. Bæsjen ca en gang per døgn. Den gastrokoliske refleksen virker hver gang. Ungen fylles langsomt til randen, før han renner over i begge ender...
I formiddag eksploderte Rolf. I hvert fall hørtes det sånn ut. Det kom et megabrak - en blanding av mannerap og våt gasseksplosjon, sistnevnte lett lyddempet av en bleie. I neste sekund var det gulp overalt. På sauen, på Rolfs body, i Rolfs hår, øyne, nese og munn. Og en umiskjennelig eim av ferdig prosessert og forkastet morsmelk med forsterkningspulver (drittlukt på boks) spredte seg kvalmende raskt. Det meste her kunne fikses med vann og såpe, men den delen som involverte nese og munn utgjorde et problem. Det går ikke an å få luft inn i et barn som er full av melk. Heldigvis hadde vi super hjelp på vakt, og på null komma svisj (kun slått av metningsfall og pulsfall) var Rolf sugd i både nese og munn. Det hele måtte gjentas to ganger, da suging i halsen utløste brekningsrefleksen og fikk Rolf til å kaste opp mer melk... typisk det man kan kalle en ond sirkel [emoji85] Heldigvis roet alt seg til slutt, og rundvasken kunne starte. [emoji1303]
På kvelden hadde vi en ny magisk ammestund, hvor Rolf var kjempevåken og glefset etter alle «pupper» han kom over, det være seg fingre, t-skjorter, sonder, ledninger, kompresser eller tepper. Sultent barn er ikke kresen [emoji23]. Men til slutt fikk Rolf tak i ekte pupp, sugde seg fast og holdt det gående i en halv time - uten å koble seg av. Tok bare små pustepauser når det ble for mye for han. Svelget og pustet som en velsmurt maskin. Nesten så mor glemte all dingingen som følger et vanlig sondemåltid. Aner ikke hvor mye han spiste, men nok til at han gikk inn i alvorlig melkekoma. Sov seg gjennom hele sondemåltidet etterpå, relativt mye dinging og pirking for å holde pusten i gang og overflytting til seng.
Yngste storebror kom på besøk. Han hadde med seg en tegning til Rolf. Perfekt timet, klarte Rolf å åpne øynene og lage et mageknipsmil akkurat i fremvisningen av tegningen. Det stolte smilet i storebrors ansikt kan ikke beskrives med ord, men fikk mammatårene til å presse på. En ivrig storebror hjalp til med stell, helt til han oppdaget bæsj i bleien. Da rynket han på nesen, tok med seg mobilen sin og gikk på pauserommet for å spille litt [emoji23].
Ikke i bruk
Forumet er livet
Vi er mange som følger dere
Og heier på dere! (Om du ønsker å ha tråden din litt mer personlig, så kan jeg flytte den over på skjult)