13. Juni
Onsdag. Vekt 1563g, opp 33g siden mandag. Endelig har vektøkningen roet seg litt, så den lille kroppen klarer å henge med seg selv... Salttilskuddet i melken fjernes fra i morgen, og da forventes enda saktere vektoppgang.
Da vi kom i dag, drev Rolf på med forming av hodet. Han puster dårlig når han ligger på ryggen, men trenger å øve seg. Pluss at han trenger å ligge litt med nesa i sky for å trykke litt på bakhodet, så ikke han får så stort bakhode ved termin at hodet bikkes forover når han ligger på ryggen, for da stenges luftveiene. Når overvåkingen slås av, blir han jo til en «vanlig» baby, som skal sove på ryggen for å minske faren for krybbedød... Men tilbake til forming av hode. Da legges Rolf på ryggen, med hodet i en «glorie». I dag så glorien mer ut som en turban, og vi fikk kommentarer på at han så ut som en av «hellige tre konger», og hvis vi kledde ut storebrødrene i samme stil, hadde vi julekortet klart [emoji23]. Bedøm selv...
Onsdag er bytte-seng-dag. Så da startet vi like godt med å bade Rolf. Siden vi nå bader han uten å lulle han inn i tøybleie, må vi finne nye måter å roe han ned på. Løsningen i dag ble å dyppe hele han ned i vannet, minus nese og munn. Lille fortsetter å nyte vanntilværelsen. Det er like fascinerende hver gang, å de den lille kroppen i total avslapping. Puster rolig, rosa og fin farge, helt slappe armer og bein, øynene lukket. Mammahjertet smiler [emoji7].
Baktanken er selvsagt at han skal våkne skikkelig før neste måltid. Og det gjorde han virkelig. Slafset og smattet så sykepleieren «vår» begynte å le fra andre siden av rommet. I hele 40 minutter holdt han ut. Koblet seg på kun to ganger, sugde og sugde, sånn som på ammefilmene. Med bevegelse helt opp til ørene, som det heter på fint. Åpnet øynene og søkte blikk-kontakt med sin dypt imponerte mamma. Svelget og pustet som om han aldri hadde gjort annet. 40 minutter uten et eneste pling i alarmen. Det må være ny rekord! Det beste av alt var at han nesten ikke hadde svelget luft heller, men en god del melk. Fikk måltid på sonde etterpå, men begynte å gulpe da det var 7 ml igjen. Da stoppet vi bare måltidet. Aner ikke hvor mye han har spist selv, men det må åpenbart ha vært en del. Fortsetter det like bra, må vi begynne med veiing før og etter måltid, selv om han har pustehjelp fortsatt.
Gulp er vår nye fiende. Det går rett og slett ikke bra. Rolf brekker seg voldsomt, får litt småpanikk over at han ikke klarer å svelge unna, svelger enorme mengder luft og slår seg av. Helt av. Med alt av kaos det fører med seg. Hat over gulp!! Tre ganger skjedde det i dag. Heretter skal Rolf behandles som tynt glass etter måltid. Og mor har lagt ned forbud mot pressing første timen etter avsluttet måltid... [emoji56]
Dagens tarmtømming kom mens mor var på «ammeopplæring» i regi av avdelingen. Huff så leit [emoji12][emoji23].
Rolf driver forresten med mer enn hodeforming. Små babyer er jo obligate nesepustere, som betyr at de kun puster med nesen, med mindre de skriker, da bruker de munnen. Rolf ønsker seg jo sonden flyttet fra munnen til nesen, men den vil nå ta opp 2/3 av plassen i det ene neseboret, og foreløpig må derfor plass til luft og pusting prioriteres. Men Rolf driver å vrir hodet så nesegrimen strekker max på neseborene. Enten prøver han å utvide nesen for å gi plass til sonden, eller så ønsker han seg overgang til gris... [emoji201]