10. Juni
Søndag. Burde begynne å bli vant til at det kommer tilbakeskritt, men nei. Jeg vil liksom at det skal gå fremover alltid, og tilbakeskritt kommer alltid som en overraskelse.
Etter en bra dag i går, startet dagen i dag på samme vis. Da vi ankom NFI i dag, var Rolf sovende på 7 liter highflow romluft (21% oksygen). Natten hadde vært fin, og alt lå til rette for en god dag.
Men allerede etter første måltid på 26 ml ante vi ugler i mosen. Rolf virket utilpass, metningen falt til akkurat rundt plingegrensen på 86%, uansett hvilken posisjon vi plasserte han i. Han var virrete på puppen og knirket konstant. Men det roet seg. Midt i andre måltid var det ingen tvil om at noe var på gang. Rolf tok seg stadig hyppigere, lengre og dypere pustepauser, selv om han lå på magen på sin fars bryst, en av hans absolutte favoritter her i verden. Og måltidet måtte avbrytes halvveis for en skikkelig redningsaksjon av en gråbleik og slapp liten sak.
Med de to siste skikkelige stansepisodene friskt i minne, startet vi saltvannsdrypping og suging i Rolfs nese, på jakt etter buser. Selv om fangsten ble sånn middels, hjalp det ikke særlig mye på pustestoppene. Tror Rolf prøvde å fortelle det, for han kjeftet og fektet uten sidestykke etterpå. Flowen ble uansett skrudd opp til 8 liter for sikkerhets skyld.
Luringen på pappas bryst...
Vi skiftet bleie på Rolf etter nesesugingen. Litt overrasket over å finne muselorten i bleia allerede før klokken 14, men vi lar oss ikke lure to dager på rad. Så vi bunkret opp med kompresser og bleier - og trakk ut bunnproppen. To bleier og en kvart pakke kompresser senere, var Rolf sånn passe salig og utslitt, og sovnet. Kanskje det bare var bæsjingen som satt han ut? Men, nei...
Da vi kom tilbake etter en liten middagspause, var det tid for nytt måltid. Rolf skrek noe voldsomt og ville ikke roe seg på puppen en gang. Men han var tydelig sulten, og roet seg da maten startet. Men etter noen milliliter begynte pustestoppene igjen... og sånn holdt vi det gående resten av kvelden. [emoji13]
Veldig ubehagelig å gå fra den lille når vi ikke vet hva som plager han. I morgen tidlig skal det tas massevis av blodprøver. Vi håper dagen i dag kun er en tilfeldig variasjon.
Klarte å fange et «mageknipsmil» i dag. Bedre enn ingen smil [emoji56].
En gledelig nyhet i dag, var da Rolf fikk tildelt eget «lappeteppe» til å ha som telt over sengen sin. Et kjempestort et, som vi sikkert kan bruke som leketeppe eller sengeteppe seinere. Blir nok et fint minne [emoji170]