Herlig oppdatering! Herlige Rolf[emoji170] Du er en tøffing[emoji8]
Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
Hehe. Eg syns han har en skikkelig chill,deilige stil..ser litt sånn fomo ut
Afraid of missing out
8. Juni
Fredag. To skritt frem og ett tilbake. Veiedag i dag. 1463g. 9g opp på to dager. Jubelen sto ikke akkurat i taket hos barnelegen som gikk visitt, men etter å ha fått med seg de to siste ukenes rakettvekst, ble vi enige om at det var innafor.
Siden Rolf tålte gårdagens måltider så godt, forsøkte vi 25 ml hver tredje time i dag. Rolf klarer å ta unna den nye mengden mat, men blir åpenbart stappmett mot slutten av hvert måltid, og puster litt dårligere en stund. Før neste måltid er all maten borte fra magesekken, og lille er på jakt etter hva som helst spiselig, evt hva det måtte være som kan suges på. Rett før neste måltid, får Rolf derfor forsøke seg på pupppen. Foreløpig klarer han sjelden å få i seg særlig mer enn 1-2 ml på egenhånd. Måltidene foregår fortsatt etter hevert-prinsippet, og maten renner inn. Men Rolf ligger inntil puppen, som om han ammes, han har smokk i munnen og sutter i vei gjennom store deler av måltiden. Mulig han tror han har spist alt selv, og at det er derfor han får et salig halvsløvt fornøyd uttrykk i ansiktet etterpå. I det minste vil det gjøre det lettere for han å assosiere puppen med mat i tiden fremover.
Dagen startet med at Rolf tok et solid tak i plasteret på haken som holder matsonden på plass. Det har løsnet bittelitt de siste dagene, ettersom melkeskjegget og spyttboblene prøver å bløte det opp og av. Rolf er kjempesterk og han røsket til det han klarte. Ett forskrekket sekund senere lå han der med hele sonden i hånden, og ingen i munnen. Helt utrøstelig og selvsagt dypt angrende... så da skulle det bare mangle at han «spiste» den nye sonden uten å mukke. Suttet og svelget den ned uten en eneste grimase...
I hele går var det så vidt behov for ekstra oksygen utenom måltidene. Derfor ble luftflowen skrudd ned fra 8 til 7 liter per minutt i dag tidlig. En stund så der ut til å gå bra, men etter noen timer ble det åpenbart at Rolf pustet raskere, fikk flere pustestopp, la seg jevnt over lavt i oksygenmetning og virket sliten. Første vurdering var at han skulle prøve noen timer til, da han lå å presset litt... andre vurdering like etterpå, konkluderte med at å gi Rolf ekstra arbeid i form av store måltid, og samtidig redusert pustehjelp ikke var så lurt, så han havnet tilbake på 8 liter. Og ble mer stabil igjen etter få minutter. Phu.., fryktet nye dager med seriekrasj og angst. [emoji85]
Det ble også tid til et lite bad. Det var nødvendig, etter at «senneps-Rolf» hadde tømt hele tuben sin i én bleie, og tømt reservetanken under bleieskift. [emoji33] Hadde vært artig å veie hvor mye som egentlig kommer ut i en sånn seanse... Rolf virkelig elsker å bade. Til og med sykepleieren som var på rommet «vårt» i dag, kommenterte hvor fullstendig avslappet han så ut. Jeg støtter hodet hans, men resten av ungen flyter. Og han nyter det. Rørte knapt på seg under hele badeseansen, selv ikke da han ble vasket bak ørene og mellom tærne. Mot slutten av badet, senket jeg Rolf så langt ned i vannet at bare nesen, øynene og munnen stakk opp. Da åpnet Rolf øynene og så på oss. Et tegn på at han er rolig, våken og har overskudd til å være sosial, altså følte han seg virkelig vel.
Etter badet kom størstebror på besøk. Stor stas da de fikk gi hverandre en klem [emoji170][emoji170]
Fredag. To skritt frem og ett tilbake. Veiedag i dag. 1463g. 9g opp på to dager. Jubelen sto ikke akkurat i taket hos barnelegen som gikk visitt, men etter å ha fått med seg de to siste ukenes rakettvekst, ble vi enige om at det var innafor.
Siden Rolf tålte gårdagens måltider så godt, forsøkte vi 25 ml hver tredje time i dag. Rolf klarer å ta unna den nye mengden mat, men blir åpenbart stappmett mot slutten av hvert måltid, og puster litt dårligere en stund. Før neste måltid er all maten borte fra magesekken, og lille er på jakt etter hva som helst spiselig, evt hva det måtte være som kan suges på. Rett før neste måltid, får Rolf derfor forsøke seg på pupppen. Foreløpig klarer han sjelden å få i seg særlig mer enn 1-2 ml på egenhånd. Måltidene foregår fortsatt etter hevert-prinsippet, og maten renner inn. Men Rolf ligger inntil puppen, som om han ammes, han har smokk i munnen og sutter i vei gjennom store deler av måltiden. Mulig han tror han har spist alt selv, og at det er derfor han får et salig halvsløvt fornøyd uttrykk i ansiktet etterpå. I det minste vil det gjøre det lettere for han å assosiere puppen med mat i tiden fremover.
Dagen startet med at Rolf tok et solid tak i plasteret på haken som holder matsonden på plass. Det har løsnet bittelitt de siste dagene, ettersom melkeskjegget og spyttboblene prøver å bløte det opp og av. Rolf er kjempesterk og han røsket til det han klarte. Ett forskrekket sekund senere lå han der med hele sonden i hånden, og ingen i munnen. Helt utrøstelig og selvsagt dypt angrende... så da skulle det bare mangle at han «spiste» den nye sonden uten å mukke. Suttet og svelget den ned uten en eneste grimase...
I hele går var det så vidt behov for ekstra oksygen utenom måltidene. Derfor ble luftflowen skrudd ned fra 8 til 7 liter per minutt i dag tidlig. En stund så der ut til å gå bra, men etter noen timer ble det åpenbart at Rolf pustet raskere, fikk flere pustestopp, la seg jevnt over lavt i oksygenmetning og virket sliten. Første vurdering var at han skulle prøve noen timer til, da han lå å presset litt... andre vurdering like etterpå, konkluderte med at å gi Rolf ekstra arbeid i form av store måltid, og samtidig redusert pustehjelp ikke var så lurt, så han havnet tilbake på 8 liter. Og ble mer stabil igjen etter få minutter. Phu.., fryktet nye dager med seriekrasj og angst. [emoji85]
Det ble også tid til et lite bad. Det var nødvendig, etter at «senneps-Rolf» hadde tømt hele tuben sin i én bleie, og tømt reservetanken under bleieskift. [emoji33] Hadde vært artig å veie hvor mye som egentlig kommer ut i en sånn seanse... Rolf virkelig elsker å bade. Til og med sykepleieren som var på rommet «vårt» i dag, kommenterte hvor fullstendig avslappet han så ut. Jeg støtter hodet hans, men resten av ungen flyter. Og han nyter det. Rørte knapt på seg under hele badeseansen, selv ikke da han ble vasket bak ørene og mellom tærne. Mot slutten av badet, senket jeg Rolf så langt ned i vannet at bare nesen, øynene og munnen stakk opp. Da åpnet Rolf øynene og så på oss. Et tegn på at han er rolig, våken og har overskudd til å være sosial, altså følte han seg virkelig vel.
Etter badet kom størstebror på besøk. Stor stas da de fikk gi hverandre en klem [emoji170][emoji170]
Nydelige gutter og flott mor, dette går da virkelig fremover[emoji173] [emoji7]
Opp er opp, og jeg er, uten at jeg kan mer om faget, enig i at 9 gram er innafor når han ellers har lagt på seg såpass som han har gjort den aller seneste tiden.
Kjekt at dere får så mange fine stunder sammen og at Rolf ikke sliter like mye med hverken pust eller bæsj. Generelt virker det jo hele tiden å gå opp og frem!
Kjekt at dere får så mange fine stunder sammen og at Rolf ikke sliter like mye med hverken pust eller bæsj. Generelt virker det jo hele tiden å gå opp og frem!
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Vakkert.
9. Juni
Lørdag. Rolf er 6 uker i dag [emoji170]. Jeg er offisielt ferdig med barseltiden. Det er helt åpenbart at vi lever i en boble, for jeg aner ikke hvor de ukene har blitt av. Men jeg ser jo at Rolf har forandret seg. Han var en liten, nesten gjennomsiktig rød alien inni en kuvøseboks, med ledninger over alt og lukkede øyne. Jeg turde knapt å ta på han, og var livredd for å knytte meg for mye til han, i tilfelle han ikke skulle klare seg gjennom de tunge og hyppige pustestoppene. Nå er han min lille skatt. Håndterlig størrelse, vidåpne øyne, viljestyrke og med sterk personlighet. Lemper han lett ut og inn av sengen, og tar med ledninger som om de var den naturligste del av en baby. Jeg mater han (om enn litt alternativ metode enn så lenge), koser med han, skifter bleie på han, bader han, kler på han og trøster han. Som en helt vanlig baby, bare bittelitt mindre. Nå venter jeg bare på at han skal bli «trådløs».
Størstebror fikk holde Rolf for første gang i dag. Med skrekkblandet fryd og tydelig preget av det store ansvaret, fikk de noen koseminutter sammen. [emoji170][emoji170] Ingen tvil om at lillebror kommer til å bli tatt godt vare på.
Måltidene er fortsatt 25ml på sonde hver 3. time. Rolf våkner til ca 20 min før neste måltid, og er da i «ulvesonen», hvor han kjefter og smeller og er villig til å smake på alt og alle som kommer i nærheten av munnen hans. Har begynt fast å legge han til puppen før måltidet. Jeg får så hatten passer hvis det går for lang tid fra jeg har plukket han opp fra sengen, og til puppen er tilgjengelig. Da er det armer og bein i alle retninger, skrik og skrål. Er det riktig ille får jeg til og med en ekstra klage etter de første sugetakene, sikkert for at serveringen ikke kommer i gang raskt nok. Aller best liker han å slå på kranen så det renner melk ut, og så ligger han der med halvåpen munn og slikker i seg godsakene. Prøver seg på sugetak innimellom, klager når han ramler av, klamrer seg fast med begge armene og virrer seg på igjen. Etter hvert roer han seg og blir helt salig, etter hvert som sondemelken fyller han helt til randen.... De to siste måltidene i dag, fikk Rolf hikke underveis. Først ble han veldig forundret og ble liggende med vidåpne øyne og stirre skjelende på puppen. Deretter hev han seg på puppen og knep øynene sammen for hvert hikk, etterfulgt av intens virring og et klagestønn over det faktum at han hikket seg av puppen. Etter rundt 40 repetisjoner, ga han opp og sovnet...
Rolf har et lite fødselsmerke eller et hemangiom på underarmen. Det har blitt mer og mer synlig i løpet av den siste uken. Jeg vet jo at hemangiomer kan vokse i størrelse i starten, men kjenner at jeg bekymrer meg likevel. Blir skikkelig miljøskadet av å ha et barn med kartumor. Må nok få barnelegene til å betrygge meg litt på mandag. I mellomtiden knipser jeg bilder for å følge utviklingen [emoji85]
Bæsj er et tema Rolf tar alvorlig om dagen. Hele formiddagen ligger han og småpresser. Blir sånn passe lilla i ansiktet, og dytter metningen litt opp og ned. Akkurat nok til å holde sykepleierne på vakt i arbeid. I det ene øyeblikket dinger det for lav metning, i det neste er metningen for høy. Så da skrur man oksygentilskuddet opp og ned dagen lang. I dag har behovet variert fra 21% (romluft) til 28%. Men tilbake til den bæsjen. På ettermiddagen legger Rolf en varsellort i bleien, på størrelse med en liten ert, samt en muselort eller et maiskorn i selve rompa. Slike advarsler bør tas på alvor. Vi gjør klar bleieskift, og vannet 2 kompresser til å vaske med. Første kompress vasker bort muselorten i rompa. Det er da vi oppdager at denne muselorten er bunnproppen i tarmsystemet. For deretter bare velter det ut mengder med grovkornet sennep tilsatt jernodør... og med mengder mener jeg såpass at ny bleie må legges inn under den første, rett og slett for å unngå at ungen bader i bæsj. Og det vil ingen ende ta. Fire ganger måtte vi legge ny bleie under i kveld. Mens Rolf presser og presser. Til slutt ligger en slank Rolf fornøyd i sengen og sover, med tom mage. Monitoren dinger for 100% metning. Foreldrene banner og steiker fordi det er bæsj over alt og ønsker seg en vask å spyle ungen under, i stedet for en million kompresser. I morgen vurderer jeg å finne frem en kladd eller en gigantbleie som brukes til vanlig nyfødte, for å ta unna dritten.[emoji56][emoji85]
Lørdag. Rolf er 6 uker i dag [emoji170]. Jeg er offisielt ferdig med barseltiden. Det er helt åpenbart at vi lever i en boble, for jeg aner ikke hvor de ukene har blitt av. Men jeg ser jo at Rolf har forandret seg. Han var en liten, nesten gjennomsiktig rød alien inni en kuvøseboks, med ledninger over alt og lukkede øyne. Jeg turde knapt å ta på han, og var livredd for å knytte meg for mye til han, i tilfelle han ikke skulle klare seg gjennom de tunge og hyppige pustestoppene. Nå er han min lille skatt. Håndterlig størrelse, vidåpne øyne, viljestyrke og med sterk personlighet. Lemper han lett ut og inn av sengen, og tar med ledninger som om de var den naturligste del av en baby. Jeg mater han (om enn litt alternativ metode enn så lenge), koser med han, skifter bleie på han, bader han, kler på han og trøster han. Som en helt vanlig baby, bare bittelitt mindre. Nå venter jeg bare på at han skal bli «trådløs».
Størstebror fikk holde Rolf for første gang i dag. Med skrekkblandet fryd og tydelig preget av det store ansvaret, fikk de noen koseminutter sammen. [emoji170][emoji170] Ingen tvil om at lillebror kommer til å bli tatt godt vare på.
Måltidene er fortsatt 25ml på sonde hver 3. time. Rolf våkner til ca 20 min før neste måltid, og er da i «ulvesonen», hvor han kjefter og smeller og er villig til å smake på alt og alle som kommer i nærheten av munnen hans. Har begynt fast å legge han til puppen før måltidet. Jeg får så hatten passer hvis det går for lang tid fra jeg har plukket han opp fra sengen, og til puppen er tilgjengelig. Da er det armer og bein i alle retninger, skrik og skrål. Er det riktig ille får jeg til og med en ekstra klage etter de første sugetakene, sikkert for at serveringen ikke kommer i gang raskt nok. Aller best liker han å slå på kranen så det renner melk ut, og så ligger han der med halvåpen munn og slikker i seg godsakene. Prøver seg på sugetak innimellom, klager når han ramler av, klamrer seg fast med begge armene og virrer seg på igjen. Etter hvert roer han seg og blir helt salig, etter hvert som sondemelken fyller han helt til randen.... De to siste måltidene i dag, fikk Rolf hikke underveis. Først ble han veldig forundret og ble liggende med vidåpne øyne og stirre skjelende på puppen. Deretter hev han seg på puppen og knep øynene sammen for hvert hikk, etterfulgt av intens virring og et klagestønn over det faktum at han hikket seg av puppen. Etter rundt 40 repetisjoner, ga han opp og sovnet...
Rolf har et lite fødselsmerke eller et hemangiom på underarmen. Det har blitt mer og mer synlig i løpet av den siste uken. Jeg vet jo at hemangiomer kan vokse i størrelse i starten, men kjenner at jeg bekymrer meg likevel. Blir skikkelig miljøskadet av å ha et barn med kartumor. Må nok få barnelegene til å betrygge meg litt på mandag. I mellomtiden knipser jeg bilder for å følge utviklingen [emoji85]
Bæsj er et tema Rolf tar alvorlig om dagen. Hele formiddagen ligger han og småpresser. Blir sånn passe lilla i ansiktet, og dytter metningen litt opp og ned. Akkurat nok til å holde sykepleierne på vakt i arbeid. I det ene øyeblikket dinger det for lav metning, i det neste er metningen for høy. Så da skrur man oksygentilskuddet opp og ned dagen lang. I dag har behovet variert fra 21% (romluft) til 28%. Men tilbake til den bæsjen. På ettermiddagen legger Rolf en varsellort i bleien, på størrelse med en liten ert, samt en muselort eller et maiskorn i selve rompa. Slike advarsler bør tas på alvor. Vi gjør klar bleieskift, og vannet 2 kompresser til å vaske med. Første kompress vasker bort muselorten i rompa. Det er da vi oppdager at denne muselorten er bunnproppen i tarmsystemet. For deretter bare velter det ut mengder med grovkornet sennep tilsatt jernodør... og med mengder mener jeg såpass at ny bleie må legges inn under den første, rett og slett for å unngå at ungen bader i bæsj. Og det vil ingen ende ta. Fire ganger måtte vi legge ny bleie under i kveld. Mens Rolf presser og presser. Til slutt ligger en slank Rolf fornøyd i sengen og sover, med tom mage. Monitoren dinger for 100% metning. Foreldrene banner og steiker fordi det er bæsj over alt og ønsker seg en vask å spyle ungen under, i stedet for en million kompresser. I morgen vurderer jeg å finne frem en kladd eller en gigantbleie som brukes til vanlig nyfødte, for å ta unna dritten.[emoji56][emoji85]
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Haha drittunge var rette ordet!
Vi snakket faktisk om det i går. Hvis det fortsetter sånn, skal vi gi det et forsøk...
Gul blomst
Forelsket i forumet
Så like de to guttene er!
Tror kanskje vi bare har én form å støpe barn i [emoji85]. Alle tre er rimelig like på babybilder, og verre blir det når de vokser til. Godt vi har spredt dem litt i alder...