Rolf

Håper alt er bra:Heartblue
 
❤️❤️
 
[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
 
Innom med gode tanker igjen! :Heartbigred
 
Jeg kjenner jeg er ganske trygg på at Rolf overlever dette, så nå er jeg mest på å håpe det beste for synet, intelligensen, veksten, immunforsvaret osv osv. Blir like glad for hver melding om hjernen ser bra ut:-) Godt han er der han er.
 
Ja, 750g og 1400g. Dobbel veksthemming, toeggede tvillinger.
Min søster fikk eneggede på 2400g og 3100g. Jeg syntes det var stor forskjell. Var litt rart å se på minste. Fullbåren og helt ferdig, bare litt liten. Nå er hun 16 år og godt over 1,70m. Er jentene dine jevnstore nå?
 
Min søster fikk eneggede på 2400g og 3100g. Jeg syntes det var stor forskjell. Var litt rart å se på minste. Fullbåren og helt ferdig, bare litt liten. Nå er hun 16 år og godt over 1,70m. Er jentene dine jevnstore nå?

Det er rimelig vanlig med vekstforskjell på eneggede. Der har de ofte skeiv morkakefordeling.

Det skiller enda ganske mye på jentene. De er friske og raske, størstefrøkna ligger midt på 50-percentilen trass hennes ganske store vekstavvik (35%). Men minstemor er lita og forblir trolig det. Hun hadde vekstavvik på 65%, så sånn sett har hun hentet seg bra inn selv om hun er under kurvene enda.
 
IMG_3622.JPGIMG_3621.JPG

Dag 8
Det humper og går. Rolf sin cvk gikk tett i natt, så han måtte få en venflon på hånda. Den bittelille korken på venflonen ser ut som en tank der den stikker ut og dekker mer enn hele håndbaken hans. Ny cvk lagt via beinet. Det ble bom første gang, men treff på andre beinet. Lille gråt og gråt, til han var utmattet og sovnet.

Behandlingen av hullet i hjertet virker å være vellykket, for barnelegen kunne ikke høre noen bilyd i dag. Blir spennende å se på ultralyd av hjertet i morgen. Helt komplikasjonsfritt har det ikke gått, da Rolf fikk blødende magesår på morgenen stakkars. Heldigvis ser det ut til at blødningen har stoppet med en dose syrehemmere. 2 ml tapt er mye for en liten tass. Spørs om han ikke må ha ny blodoverføring i kveld.

Vekten var 740g på fredag. I dag var den gått opp til 770g, men det ble ikke jubel av den grunn, ettersom de frykter væskeretensjon og ødemer som bivirkning til nsaid-behandlingen av hullet i hjertet. Han skal veies på nytt i morgen, så får vi se.

Pustehjelpen med duopap har fungert ok på lungene, men har gitt store mengder luft i magesekken, som igjen gir dårlige pusteforhold. Det ble derfor byttet tilbake til cpap i dag.

Rolf har vært så sliten etter alle dagens prosedyrer, at han har vært for svak til å få komme ut og bli kenguru. Han har ligget skjermet i boksen sin resten av dagen. Klynker litt innimellom, men har som regel nok med å puste. Får så vondt av han.

Etiske dilemma rundt hvor små barn man skal forsøke å redde, får virkelig en ny dimensjon etter denne ukens erfaring. Det er forferdelig å miste et barn, men det er jammen ikke lett å se barnet sitt plages og slite så åpenbart, og ikke vite om det går bra likevel...

Jeg har fortsatt ikke kommet over fredagens skrekkopplevelse, og kommer meg ikke lenger enn til en stol utenfor Rolf sitt rom. Håper det ordner seg snart...
 
Etiske dilemma rundt hvor små barn man skal forsøke å redde, får virkelig en ny dimensjon etter denne ukens erfaring. Det er forferdelig å miste et barn, men det er jammen ikke lett å se barnet sitt plages og slite så åpenbart, og ikke vite om det går bra likevel...

Jeg har fortsatt ikke kommet over fredagens skrekkopplevelse, og kommer meg ikke lenger enn til en stol utenfor Rolf sitt rom. Håper det ordner seg snart...

Tårene triller, for en situasjon dere er i. Tenker mye på dere. [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
 
Å, lille venn.. ja, det er jo virkelig mye en liten kropp skal i gjennom :( Men jeg håper at han innen kort tid blir mer stabil og at det sakte men sikkert går fremover med han.. skjønner at det er vanskelig for deg å være inne hos han sånn. Sender deg en god klem, vanskelig å sette seg inn i hva dere opplever, det er jo ikke sånn man ser for seg at ting skal bli.
 
Vis vedlegget 256829Vis vedlegget 256831

Dag 8
Det humper og går. Rolf sin cvk gikk tett i natt, så han måtte få en venflon på hånda. Den bittelille korken på venflonen ser ut som en tank der den stikker ut og dekker mer enn hele håndbaken hans. Ny cvk lagt via beinet. Det ble bom første gang, men treff på andre beinet. Lille gråt og gråt, til han var utmattet og sovnet.

Behandlingen av hullet i hjertet virker å være vellykket, for barnelegen kunne ikke høre noen bilyd i dag. Blir spennende å se på ultralyd av hjertet i morgen. Helt komplikasjonsfritt har det ikke gått, da Rolf fikk blødende magesår på morgenen stakkars. Heldigvis ser det ut til at blødningen har stoppet med en dose syrehemmere. 2 ml tapt er mye for en liten tass. Spørs om han ikke må ha ny blodoverføring i kveld.

Vekten var 740g på fredag. I dag var den gått opp til 770g, men det ble ikke jubel av den grunn, ettersom de frykter væskeretensjon og ødemer som bivirkning til nsaid-behandlingen av hullet i hjertet. Han skal veies på nytt i morgen, så får vi se.

Pustehjelpen med duopap har fungert ok på lungene, men har gitt store mengder luft i magesekken, som igjen gir dårlige pusteforhold. Det ble derfor byttet tilbake til cpap i dag.

Rolf har vært så sliten etter alle dagens prosedyrer, at han har vært for svak til å få komme ut og bli kenguru. Han har ligget skjermet i boksen sin resten av dagen. Klynker litt innimellom, men har som regel nok med å puste. Får så vondt av han.

Etiske dilemma rundt hvor små barn man skal forsøke å redde, får virkelig en ny dimensjon etter denne ukens erfaring. Det er forferdelig å miste et barn, men det er jammen ikke lett å se barnet sitt plages og slite så åpenbart, og ikke vite om det går bra likevel...

Jeg har fortsatt ikke kommet over fredagens skrekkopplevelse, og kommer meg ikke lenger enn til en stol utenfor Rolf sitt rom. Håper det ordner seg snart...

Tenker så mye på dere og håper at både Rolf og mammaen snart har det bedre igjen! Skjønner at det må være utrolig tøft det dere gjennomgår. Sender deg mange gode tanker og styrke- og trøsteklemmer. Husk å puste godt ned i magen, ofte glemmer vi det når livet er vanskelig.
 
Dette var sterk lesning.... vi klarer ikke engang forestille oss situasjonen dere er i, men håper han fortsetter å kjempe og bli mer stabil sakte men sikkert <3 lille tapre Rolf! Vit at det er maaaaange som heier på deg lillevenn<3
 
❤️ Tenker så masse på dere ❤️
 
Fine Rolf, herlighet for en tøff start [emoji170]
 
Her triller tårer av både glede og fortvilelse på deres vegne. Fy søren så tøft dette må være. Sett fra sidelinjen er det beint ut umenneskelig, både hva dere må tåle av uvisse og påkjenning, og det den bittelille fine gutten må gjennomgå på sin første reise gjennom livet. Hjerterått og sterkt så det holder!

Håper du får hjelp til å takle følelsene dine videre, og at dag 9 blir litt bedre. Sies det ikke at det gjerne blir et slags veiskille 7-10 dager etter forløsning på så små? At det er vanlig at det liksom «stormer» litt i den tiden? Ikke sikker jeg altså, mener bare å ha lest det.

Tenker på dere jevnt og trutt hele tiden og sender masse styrke og livsvilje til Rampe-Rolf!
 
Back
Topp