28. Oktober
Søndag. 183 dager. 26 uker og 1 dag. 6 hele måneder. Det er så lenge siden jeg fikk hilse på Rolf for første gang. Tiden flyr, samtidig som den går sakte. Jeg begynner å bli veldig klar for noe annet enn en «nyfødt» liten nå.
4580g viste vekten i dag. Mer enn fem ganger så mye som for et halvt år siden. Det er som om jeg skulle gått fra 60 til 340 kg i samme periode. Helt vilt stor økning. Og likevel synes jeg Rolf er liten. Str 56 i klær ved 6 mnd er ikke standard. Vekten tilsvarer 1,5-persentilen for korrigert alder, som er 2 mnd og 16 dager. Hvis han fortsetter å følge den persentilen, vil han være rett under 7 kg på 1-årsdagen. Ikke akkurat sumobryteremne... Men det går da oppover [emoji1303]
Dagen har bydd på strålende sol, så vi har gått en tur i nærområdet her. Rolf tåler vogn veldig mye bedre nå. Veldig deilig å kunne ta han med ut uten å måtte stoppe hvert tiende skritt for å sjekke hvorfor alarmen hyler.
Jeg venter stadig utålmodig på at Rolf skal skjønne vitsen med å puste hele tiden - også når han sover. Drømmen om trådløs baby lever fortsatt...
Men jeg er samtidig uendelig glad for alt som er i orden. Rolf har ingen hjerneblødning. MR av hodet er helt normal. Øynene har gått fra friske til syke til friske igjen. Ett hull i hjertet har lukket seg selv, og det andre er på god vei til å lukke seg. Navlebrokket har trukket seg fint tilbake. Lyskebrokkene er operert, og erstattet av et vannbrokk på ene siden. Han smiler, «prater» og ler. Utvikler seg motorisk og sosialt helt som han skal etter termindato. Med andre ord er jeg farlig nær å ha en helt perfekt baby, til tross for tyvstarten...
Er det rart jeg er stolt mamma og uendelig glad i Rolf?