Så godt at hørselstesten gikk bra! [emoji3][emoji173] angående gulp, så høres det nesten ut som da storebror her i hus hadde pylorus stenose... Kanskje verdt å nevne på visitten om det fortsetter? En ultralyd er jo alt som skal til å avkrefte/bekrefte det. Krysser fingrene for mindre gulp! [emoji4]
Rolf
- Trådstarter krølle...
- Opprettet
Han er bare så fin! Har ikke klart å holde meg unna sniklesing om Rolf, selv om jeg egentlig hadde forumpause i Juli. Krysser fingrene for at han gir seg med pustepauser, og at dere snart kan reise hjem [emoji170]
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Takk for at du deler 
spent på hvordan dagen idag blir mtp spising og bæsj.
spent på hvordan dagen idag blir mtp spising og bæsj.
1. August
Onsdag. Vekt 2630g. Opp 40g fra i går og 85g siste uken. Det går fremover, om enn litt sakte.
Første natten Rolf har vært sammen med oss hele natten. Han hadde noen perioder med plinging, men langt fra like mye som de to foregående nettene. Sov til og med flere timer i strekk, og krevde kun ett nattmåltid. Måtte det fortsette sånn [emoji7].
I dag skjedde altså det vi for tre måneder siden fryktet aldri skulle skje, dagen vi har drømt om, lengtet etter og sett frem til. 95 dager, 9 timer og 26 minutter etter Rolf kom til verden, trykket vi på heisknappen og forlot nyfødtavdelingen. Vi er HJEMME!!! [emoji173]️[emoji1189][emoji173]️
Rolf har fortsatt pustestopp, og faller mye i metning etter måltid og når han sover. For det meste ordner han opp selv, men noen ganger må vi ta i han for å få han til å trekke pusten. Vi fikk derfor innvilget et unntak, og reiste hjem utstyrt med et pulsoksimeter med alarm, så vi slipper å stirre på Rolf 24 timer i døgnet og analysere hudfargen manuelt. Han skal bruke det først og fremst på nattestid og når han sover på dagen i sånn ca en måned fremover, forutsett at pustestoppene forsvinner. Jeg er superlykkelig over å være hjemme, og tenker med skrekk på hvordan jeg hadde blitt om jeg måtte bli en måned til på sykehus.
Det var rart å putte Rolf i bilsetet i stedet for i boksen sin. Han druknet nesten nedi der. Kjentes litt som å stjele med seg et barn idet vi forlot avdelingen. Rolf har jo nesten rukket å bli en del av inventaret der. Tenker de jubler for å bli kvitt oss, men det gjør ingenting, for vi jubler mer!
Jeg er evig takknemlig for hjelpen vi har fått, og hadde virkelig ikke trodd vi skulle få med oss hjem en så fin Rolf, gitt det bittelille gjennomsiktige, skjøre, rosa lille utgangspunktet. Det er utrolig mye kompetanse og flotte folk i avdelingen. Likevel tror jeg uten tvil jeg kan si at de siste tre månedene har vært de værste i mitt liv så langt. Aldri før har jeg vært så redd, frustrert og sint som i disse ukene, og følt meg ganske alene i kaoset. Nå ser jeg frem til at vi gradvis skal bli en passe normal familie på fem...
Onsdag. Vekt 2630g. Opp 40g fra i går og 85g siste uken. Det går fremover, om enn litt sakte.
Første natten Rolf har vært sammen med oss hele natten. Han hadde noen perioder med plinging, men langt fra like mye som de to foregående nettene. Sov til og med flere timer i strekk, og krevde kun ett nattmåltid. Måtte det fortsette sånn [emoji7].
I dag skjedde altså det vi for tre måneder siden fryktet aldri skulle skje, dagen vi har drømt om, lengtet etter og sett frem til. 95 dager, 9 timer og 26 minutter etter Rolf kom til verden, trykket vi på heisknappen og forlot nyfødtavdelingen. Vi er HJEMME!!! [emoji173]️[emoji1189][emoji173]️
Rolf har fortsatt pustestopp, og faller mye i metning etter måltid og når han sover. For det meste ordner han opp selv, men noen ganger må vi ta i han for å få han til å trekke pusten. Vi fikk derfor innvilget et unntak, og reiste hjem utstyrt med et pulsoksimeter med alarm, så vi slipper å stirre på Rolf 24 timer i døgnet og analysere hudfargen manuelt. Han skal bruke det først og fremst på nattestid og når han sover på dagen i sånn ca en måned fremover, forutsett at pustestoppene forsvinner. Jeg er superlykkelig over å være hjemme, og tenker med skrekk på hvordan jeg hadde blitt om jeg måtte bli en måned til på sykehus.
Det var rart å putte Rolf i bilsetet i stedet for i boksen sin. Han druknet nesten nedi der. Kjentes litt som å stjele med seg et barn idet vi forlot avdelingen. Rolf har jo nesten rukket å bli en del av inventaret der. Tenker de jubler for å bli kvitt oss, men det gjør ingenting, for vi jubler mer!
Jeg er evig takknemlig for hjelpen vi har fått, og hadde virkelig ikke trodd vi skulle få med oss hjem en så fin Rolf, gitt det bittelille gjennomsiktige, skjøre, rosa lille utgangspunktet. Det er utrolig mye kompetanse og flotte folk i avdelingen. Likevel tror jeg uten tvil jeg kan si at de siste tre månedene har vært de værste i mitt liv så langt. Aldri før har jeg vært så redd, frustrert og sint som i disse ukene, og følt meg ganske alene i kaoset. Nå ser jeg frem til at vi gradvis skal bli en passe normal familie på fem...
Hurraaa! Kan på ingen måte forestille meg hvor fantastisk det må være for dere, men SÅ glad på deres vegne! [emoji7]
1.august og den første augustbabyen er endelig hjemme! Det er både poetisk og retter verden opp litt. Tenk, fra nå blir det forhåpentligvis stort sett vanlig babytid sammen med resten av oss! 
Tenk, fra nå blir det forhåpentligvis stort sett vanlig babytid sammen med resten av oss! 
Hipp hipp hurra for hjemreise, gratulerer med å få Rolfer'n der han hører til[emoji173]
Gul blomst
Forelsket i forumet
Hurra! Så utrolig gode nyheter!
Mamma til 3 gull
Gift med forumet
Hurra!!!!!!
