Ikke gi opp!.... Jeg var veldig negativ til at det skulle gå på tredje forsøk, og det tok meg mange måneder før jeg turte å glede meg over den lille som lå i magen....var så redd for å miste!. Dette er føste gang jeg har blitt gravid og da er alt så usikkert. Men de siste månedene har gledet meg masse og tida har flydd...Nå er det snart fødsel og greier!.
Jeg husker veldig godt den tiden hvor alle gikk og ventet på at vi skulle få barn..."vil dere ikke ha barn snart da?"... joda, det kommer når det kommer sier jeg... Orket ikke forklare hver gang at det ikke er så enkelt for alle...og da hadde også den personen følt seg dum for å ha sagt det, så det har jeg ikke gjort. Men mine nærmeste har visst at det har vært et problem, og etterhvert har andre skjønt det også, og dermed sluttet og kommentere det.
Ja, andre blir gravide uten å engang ønske det...eller på første forsøk. Jeg gikk også gjennom den fasen av å være bitter...men valgte etter en god stund å innse at sånn er livet bare. Dette er vår kamp, ikke dems skyld...og prøvd å vært så positiv som mulig gjennom de siste årene.
Ventingen er verst... Først prøvingen uten å vite at man har noe problem...deretter tiden det tar å slå seg til ro med det at man trenger hjelpe, så var det å finne en løsning , prøve hormonbehandlinger, graviditetstest etter graviditetstest...., neste steg, IVF og ICSI, prepping til det, nesespray perioden, deretter sprøyter...så venter man for å se om det ga noen bra egg...så er det uthenting, ...så vente for å se om det har delt seg, så var det innsetting...14 dgr til gravidetest....er man heldig og den er positiv, så har man ca 30 sekunder med glede, deretter vente til første ultralyd å håpe det ikke er noe blødning før det... så ser man hjertelyd på skjermen, men igjen,,,ikke glede seg for mye...vente til 12 ukers knerka er over...da er det lov å glede seg litt...men vente vente vente... Så ser man bølger på magen, og man klarer endelig å puste ut!... så er det venting til barnet er stort nok til å klare seg på utsiden uten hjelp...Så venter man til slutt på fødselen og håper alt går bra der

.. UFF! mye venting. Men bare å ta et steg av gangen og tillate seg og nyte gledene også. Går det noe gærlig i løpet av prosessen så må man komme seg videre, gi det litt tid og prøve igjen. Vi har desverre ikke noe valg.
I Danmark gjør de som nevnt litt ting de ikke gjør her, men det aller beste synes jeg er den korte behandlingen, de dropper nesespray for de som er "unge", dermed kun 14 dgr fra man starter med sprøyter til man setter inn egg!..altså, mindre venting

)
Lykke til alle sammen.
Noen vestfoldinger her eller?