Råd til ventetiden - IVF

Da er vi to! Vi skal også i gang med første forsøk i februar. Begynner på kort protokoll nå om etpar uker. (hører til hos Hausken). Ventetiden prøver jeg å fylle med små prosjekter i huset. Er glad i interiør og små oppussingsprosjekter:) og har heldigvis verdens fineste mann :love2 Men innimellom kommer de mørke tankene snikende. Kommer det noengang til å skje! Sårt når det man ønsker seg mest av alt her i verden ikke går i orden. Spes. når man har venninner som har utrykt at de kanskje ikke har lyst på barn, og at de hadde klart seg uten - og så plutselig blir de gravid..!?!?

Så helt enig med alle dere som sier det er vanskelig å være sosial. De fleste av vennene våre enten har barn, eller er gravide, så det blir mye fokus på småbarnsliv. Ettersom vi kun har informert etpar av de nærmeste vennene våre om at vi skal igang med ivf, så blir det følgelig litt spørsmål innimellom om ikke vi skal få barn snart. Merker at jeg nesten begynner å unngå å treffe mange venner fordi jeg ikke orker alle forventningene om at "ja nå skjer det vel snart noe på deres kanter...wink wink nudge nudge.." og vet jo at svigers lurer fælt på når det kommer barnebarn.. Krysser fingrene for at 2013 er året der det klaffer for oss alle :love7

Lykke til med oppstart :) vi tok hos hausken sist gang og var veldig fornøyd med servicen :) kjempe kjekke folk som jobber der, denne gang skal vi ta offentlig i haugesund. Vi starter på sprøyter i slutten av feb. Ventetiden kan føles som en evighet men det viktigste er å prøve å være opptatt og gjøre kjekke ting. Ja jeg kjenner det jeg også at til tider kan det være vanskelig å være sosial og holde på hemmeligheten... Jeg syns det var vanskelig sist da jeg ble veldig dårlig! og forventningene til alle rundt er jo at vi også skal få barn snart så vi valgte å fortelle det til foreldre og svigers og det nærmeste venneparet. Var mye lettere med en gang da. Spesielt med foreldre for det er ofte de som vil ha gang på barnebarn. Men jeg håper at 2013 blir året for oss alle :)
 
Godt å se at vi er flere i samme båt... Lykke til videre alle!
 
Så spennende! Må bare prøve å se på det hele som en eneste stor mulighet. Vi er iallefall igang!
Syntes det er så rart det med at noen blir gravide så lett og andre ikke. Selvom ikke alle har like store forutsetninger..

Interiørprosjekter høres ut som en bra plan, er utrolig glad i det selv. Ikke minst verdsette våre gode menn, og tenke på hvor heldige vi er som har de. Jeg prøver også å gjøre kreative ting som gjør meg glad, selvom jeg føler meg litt i ingenmannsland sånn sosialt sett. Er liksom ikke tiden for å feste, drikke og danse på bordet. Heller ikke middager med de andre gravide venneparene...bestevenninnen min prøver og å bli gravid, så går bare å venter på at det skal skje med henne..unner henne selvsagt det mer enn noen annet, men vet at det alikavel blir et slag i trynet.

Nå går jeg bare å venter på å komme igang med disse sprøytene. Blir nok engang til uken. Er litt skummelt når man skal igang med noe man aldri har gjort før, men kanskje greit noen ganger å ikke vite..

Lykke-lykke til uansett! Vi blir gravide hele gjengen, I know. :angel1
 
Kjenner til det! Min bestevennine er gravid med nr 2 nå. å vi begynte å prøve samtidig for 3år siden! Begge gangene hun har blitt gravid nå har bare skjedd liksom uten planlegging eller noe! Det er et slag i trynet med alt jeg vet vi må igjennom og at det er ingen garanti for at det går godt denne gangen... surt å tenke på! Men unner henne det over alt i verden! Men dumme meg tok på meg å lage babyshower for henne... det gjorde ikke ting bedre! Så så sitter jeg for fullt å lage til babyshower for henne mens jeg venter på å få starte med sprøytne i slutten av feb! Plis la tiden gå fort! Er lei av å vente nå!
Lykke til med oppstart på sprøytene hope4thebest :) det går nok kjempe bra! :D Bare spør vis det er noe du lurer på!
 
Oi mange her som skal ta ivf behandlinga, trudde de fleste ble gravid på vanlig måte jeg,

Er det noen her som er i 20 årene som skal ta den a? selv er jeg 24 år gammal,
Ble gravid to ganger rett etter hverandre i fjor, men begge gangene ble det uten for eggeledderne så måtte fjerne de :/
Det som var mest vondt var at første gang tok det laaang tid før jeg fikk vite at det var ikke normal graviditet, da var jeg over 10 uker på vei, så ble hasteball til sykehuse, var helt grusomt for måtte fjerne de... Noen uker etter så fikk jeg vite at fler venniner hadde blitt gravide på vanlige måten og det gikk bra med de, det er så urettferdig synes jeg, Er til og med ei som venter sin 4 nå, alle på vanlig måten.. føler som om jeg har gjort noe galt eller meninga aqt vi ikke skal få barn, men gir ikke opp :)
Så etter å ha pusta ut og satt meg ned med kjæresten min å prata så har vi bestemt oss for å prøve IVF.
Må si jeg er veldig nervøs og spent på å begynne behandlingen for har aldri gjort det før og det vonde sitter igjenn enda :/ er ikke mer enn noen måneder siden.
første gang var i februar jeg fikk vite at jeg var det, så etter den ene ble fjerna ble jeg det igjenn i mars/april.

er ganske spent på hvordan denne gangen kommer til å bli men håper at 2013 blir året vårt :love017
 
Oi mange her som skal ta ivf behandlinga, trudde de fleste ble gravid på vanlig måte jeg,

Er det noen her som er i 20 årene som skal ta den a? selv er jeg 24 år gammal,
Ble gravid to ganger rett etter hverandre i fjor, men begge gangene ble det uten for eggeledderne så måtte fjerne de :/
Det som var mest vondt var at første gang tok det laaang tid før jeg fikk vite at det var ikke normal graviditet, da var jeg over 10 uker på vei, så ble hasteball til sykehuse, var helt grusomt for måtte fjerne de... Noen uker etter så fikk jeg vite at fler venniner hadde blitt gravide på vanlige måten og det gikk bra med de, det er så urettferdig synes jeg, Er til og med ei som venter sin 4 nå, alle på vanlig måten.. føler som om jeg har gjort noe galt eller meninga aqt vi ikke skal få barn, men gir ikke opp :)
Så etter å ha pusta ut og satt meg ned med kjæresten min å prata så har vi bestemt oss for å prøve IVF.
Må si jeg er veldig nervøs og spent på å begynne behandlingen for har aldri gjort det før og det vonde sitter igjenn enda :/ er ikke mer enn noen måneder siden.
første gang var i februar jeg fikk vite at jeg var det, så etter den ene ble fjerna ble jeg det igjenn i mars/april.

er ganske spent på hvordan denne gangen kommer til å bli men håper at 2013 blir året vårt :love017

Hei :)
Heldigvis er vi flere som skal gjennom det samme, det gjør det fort litt enklere.
Jeg er 21år.. blir 22 senere i år. Off så trist! kan ikke forestille meg hvordan det er å gå gjennom noe slikt! Kjenner igjen følelsen av at alle andre får barn på vanlig måte.. er et slag i tynet hver gang syns jeg!! Men vi må aldri gi opp håpet selv om det ikke er enkelt alltid. Husker når jeg holdt på med ivf første gang så følte jeg at det var verdens undergang.. hehe men utrolig hva vi klarer. Når skal du ha oppstart? Bare å spørre vis det er noe du lurer på. Hvor hører du til forresten?

Håper 2013 er året for mange av oss her inne :hug003 :love7 :hug013
 
Ja det synes jeg er bra for da føler jeg meg litt tryggere :) Åsen gikk det første gangen med deg? Jeg skal begynne den 11 feb med nesespray så 27 med sprøyte. (Gruer meg litt for hater nåler) har kontroll 6mars så uff..ja.. Kan ikke si jeg gleder meg til den da men.. Jeg holder til i Skien /Porsgrunn område :) sier takk for det :)
 
Ja alltid godt å ha noen å snakke med :D
Første gang ble jeg overstimulert og var egentlig veldig dårlig og fikk væske i buken osv. Gikk sykemeldt nesten helt fra begynnelsen av pga jeg har så sprøyte skrekk av det var en kamp hver gang. Men hadde egentlig forestillt meg mer smerter en det det var, spesiellt ved egguttakket. Men med en hjelpsom mann som måtte tåle MYE kom vi oss gjennom det. Men det er absolutt en påkjenning. Jeg syns også det var vanskelig og holde det skjult for folk. Det som er viktig er å ta vare på hverandre oppi alt dette. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg gal gruer meg til å begynne på an igjen! Er ikke noe man ønsker. Men håper vi lykkes denne gangen :) Det som var gått var å snakke med folk her inne som vet hva det er for noe for jeg opplevde at andre som blir gravide på 1 2 3 ikke forstår hvor tungt det faktisk kan være. Jeg har aldri prøvd nesesparyen... skal ikke ha den nå neste gang heller.. Skal gå på kortportokol denne gangen også! Så satser på oppstart med sprøytene ca 25 feb ;) Så blir det opp på sykehuset i uke 11 vis alt går etter planen.
 
Uff da, det hørtes ikke noe godt ut :/ så det var ikke så vondt med eggutake? Kjenner man noe av at de går inn a? For å ta det ut.. Det er bra at du har en så god mann som hjelper til og støtter :) beste medisinen det. Det er ikke en dans på rose det greine vi må gjennom. Men krysser fingrene for deg at det går rette veien :) alldri vært borti det, så gjør bare som legen sier..hele.. Bare håper det ikke blir mer enn 7/8 dager jeg skal gå på sprøyte..oi da er vi ganske nærme med prossen da :) hvor holder du til hen i Norge a? Ja føler at her kan jeg skravle i vei :)
 
Samme som da ei vennine sa at jeg kunne komme til å for å prate.. Det gjore jeg, men da jeg hadde forklart hva som hadde skjedd, begynte jeg å gråte, for det var så vondt.. Trudde ikke hu skulle si det hu sa så der fikk jeg sjokk for hu sa: *herregud, er det noe å grine av a, ungen ble jo ikke født for så langt kom du jo ikke* kan man si noe sånt til en som har det vondt ??? :/
 
Jo smerter var det, men jeg hadde nok bare forbredt meg på at det skulle være mye verre. Kjente jo når de satt lokal bedøvelsen og litt når de tok ut eggene men jeg var veldig ned dopet egentlig. Men tror mye var psykisk at jeg ikke viste hva jeg gikk til og jeg liker ikke å miste kontrollen over kroppen min, noe jeg følte jeg gjor. Ja han måtte tåle mye stakker! Jeg hadde stoore humørsvingninger! haha Nei jeg unner INGEN å gå igjennom noe slikt! Jeg synes det var veldig tungt psykisk. Jeg måtte gå litt lengre på sprøyter første gangen men det var bare en dag å to vis jeg husker rett... Ja kjekt at det er andre også som skal begynne ca samme tid :D Jeg bor i stavanger område så jeg hører til Haugesund. Ja jeg synes det er utrolig herlig å ha noen å snakke med her inne som vet hva det går i.

Tuller du? sa hun det? Det er så hjerteskjærende når de faktisk ikke forstår hvor vondt det gjør. Jeg slet med det samme men mine nærmeste venniner som har blitt gravide før de rakk å blunke med øynene som ikke aner hva det er å prøve en gang. Utrolig sårende når de snakker om hvor enkelt det er osv. Har ei vennine som begynte på likt med oss å prøve å hun er nå på vei med nr 2. Å hadde det gått for oss første gang i nov 12 hadde vi bare hatt 3uker i forskjell på termin... Det er en tanke som stadig kommer til meg! Men man må bare prøve å ikke henge seg for mye opp i det og tenke at en gang er det vårs tur også. Så tenker jeg at den dagen det skjer vil det barne få en ubeskrivelig betydning for oss og en hel hau med kjærlighet. .
Vi får prøve å være mest mulig positive :)
 
hei:)
Vi hadde et forsøk i Porsgrunn først... deretter overført til Riksen og der var det for lang ventetid for min smak ( jeg hadde akkurat slanket meg 20kg for å øke sjansene og når jeg var "klar" var det fortsatt 4 måneder til å vente!!!...da sa jeg nei takk, så vi dro rett til København vi. Der kjøpte vi en pakkeløsning på 3 forsøk til 36.500 (for selve IVF behandlingen) så er det andre tillegg om det er ICSI og TESA i tillegg da. Men av hva jeg har sett mye billigere enn i Norge når man først skal privat. Vi hadde ikke akkurat de pengene da heller, så de har vært veldig snille med å nedbetale.
Anbefaler det virkelig. Hadde to forsøk der i fjor sommer og andre forsøket gikk bra, er nå i uke 37. Vi kommer uansett til å dra til Danmark for neste gang, selv om vi har to gratisforsøk igjen i Norge. Vi ble behandlet på en helt annen måte enn her hjemme synes jeg,utrolig proffe, pluss at de gjør ting som ikke gjøres i Norge enda....assisted hatching f eks:) Vi tok full pakke når vi først var der. Også er det i samarbeid med gynekologen min her hjemme, så det er bare å dra ned for 2 netter, ellers tar de alt på telefon:) Kjempe kjempe fornøyd med måten vi ble tatt imot på, INGEN ventetid!
 
Ikke gi opp!.... Jeg var veldig negativ til at det skulle gå på tredje forsøk, og det tok meg mange måneder før jeg turte å glede meg over den lille som lå i magen....var så redd for å miste!. Dette er føste gang jeg har blitt gravid og da er alt så usikkert. Men de siste månedene har gledet meg masse og tida har flydd...Nå er det snart fødsel og greier!.

Jeg husker veldig godt den tiden hvor alle gikk og ventet på at vi skulle få barn..."vil dere ikke ha barn snart da?"... joda, det kommer når det kommer sier jeg... Orket ikke forklare hver gang at det ikke er så enkelt for alle...og da hadde også den personen følt seg dum for å ha sagt det, så det har jeg ikke gjort. Men mine nærmeste har visst at det har vært et problem, og etterhvert har andre skjønt det også, og dermed sluttet og kommentere det.

Ja, andre blir gravide uten å engang ønske det...eller på første forsøk. Jeg gikk også gjennom den fasen av å være bitter...men valgte etter en god stund å innse at sånn er livet bare. Dette er vår kamp, ikke dems skyld...og prøvd å vært så positiv som mulig gjennom de siste årene.

Ventingen er verst... Først prøvingen uten å vite at man har noe problem...deretter tiden det tar å slå seg til ro med det at man trenger hjelpe, så var det å finne en løsning , prøve hormonbehandlinger, graviditetstest etter graviditetstest...., neste steg, IVF og ICSI, prepping til det, nesespray perioden, deretter sprøyter...så venter man for å se om det ga noen bra egg...så er det uthenting, ...så vente for å se om det har delt seg, så var det innsetting...14 dgr til gravidetest....er man heldig og den er positiv, så har man ca 30 sekunder med glede, deretter vente til første ultralyd å håpe det ikke er noe blødning før det... så ser man hjertelyd på skjermen, men igjen,,,ikke glede seg for mye...vente til 12 ukers knerka er over...da er det lov å glede seg litt...men vente vente vente... Så ser man bølger på magen, og man klarer endelig å puste ut!... så er det venting til barnet er stort nok til å klare seg på utsiden uten hjelp...Så venter man til slutt på fødselen og håper alt går bra der:).. UFF! mye venting. Men bare å ta et steg av gangen og tillate seg og nyte gledene også. Går det noe gærlig i løpet av prosessen så må man komme seg videre, gi det litt tid og prøve igjen. Vi har desverre ikke noe valg.


I Danmark gjør de som nevnt litt ting de ikke gjør her, men det aller beste synes jeg er den korte behandlingen, de dropper nesespray for de som er "unge", dermed kun 14 dgr fra man starter med sprøyter til man setter inn egg!..altså, mindre venting:))


Lykke til alle sammen.
Noen vestfoldinger her eller?
 
vi tenker også litt på danmark vis vi ikke lykkes denne gang. men vi lurte på om det er noen klinikker der nede som du kan innlegges på for å få døyn overvåking? hvordan går d med komminikasjonen? går det greit... jeg er ikke særlig god på dansk...
men nå får vi først se hvordan vårs første offentlige forsøk går.
 
vi tenker også litt på danmark vis vi ikke lykkes denne gang. men vi lurte på om det er noen klinikker der nede som du kan innlegges på for å få døyn overvåking? hvordan går d med komminikasjonen? går det greit... jeg er ikke særlig god på dansk...
men nå får vi først se hvordan vårs første offentlige forsøk går.


Vi har bare lagt oss inn på hotell. Hvorfor tenker du på døgnovervåking? Første dagen hentes det ut egg og evt av mannen din, etter det er man kanskje litt redusert og trøtt, men dagen etter er helt fin. Så er det en andre overnatting før man drar tilbake og setter inn eggene igjen.

Ang kommunikasjon var det absolutt ingen problem, jeg forstår lite dansk, men de var ikke noe vanskelig å forstå. En annen ting som er spesielt bra med der nede er at de kan nåes på tlf 24 timer i døgne, så nå man er her hjemme under behandlingen så er det bare å ringe dem om det er noe dere lurer på. De var ihvertfall helt fantastiske med oss, under begge forsøkene.

Men ikke noe å tenke på det før dere har prøvd her hjemme, det kan jo gå like bra for dere her!!...Det er ikke noe ventetid der nede, så det er ikke nødvendig ringe dem før dere vet hvordan dette forsøket går.
Masse lykke til!!
 
Vi har bare lagt oss inn på hotell. Hvorfor tenker du på døgnovervåking? Første dagen hentes det ut egg og evt av mannen din, etter det er man kanskje litt redusert og trøtt, men dagen etter er helt fin. Så er det en andre overnatting før man drar tilbake og setter inn eggene igjen.

Ang kommunikasjon var det absolutt ingen problem, jeg forstår lite dansk, men de var ikke noe vanskelig å forstå. En annen ting som er spesielt bra med der nede er at de kan nåes på tlf 24 timer i døgne, så nå man er her hjemme under behandlingen så er det bare å ringe dem om det er noe dere lurer på. De var ihvertfall helt fantastiske med oss, under begge forsøkene.

Men ikke noe å tenke på det f

ør dere har prøvd her hjemme, det kan jo gå like bra for dere her!!...Det er ikke noe ventetid der nede, så det er ikke nødvendig ringe dem før dere vet hvordan dette forsøket går.
Masse lykke til!!

grunnen til vi egentlig kunne tenktk oss døgnovervåking er for at jeg ble så dårlig sist gang og har sprøyte angst og ble veldig slitt psykisk av alt sammen og min kjære samboer måtte tvinge sprøytenei meg. syns det var en tøff å krevende prosses. å i mitt hode hadde det kanskje vært enklere å hatt andre profosjonelle som utførte den delen for da kunne jeg ikke kranglet osv med dem på samme måte som det blir når det er noen som står deg nært. men når får vi se hvordan dette forsøket går :)
 
grunnen til vi egentlig kunne tenktk oss døgnovervåking er for at jeg ble så dårlig sist gang og har sprøyte angst og ble veldig slitt psykisk av alt sammen og min kjære samboer måtte tvinge sprøytenei meg. syns det var en tøff å krevende prosses. å i mitt hode hadde det kanskje vært enklere å hatt andre profosjonelle som utførte den delen for da kunne jeg ikke kranglet osv med dem på samme måte som det blir når det er noen som står deg nært. men når får vi se hvordan dette forsøket går :)


Men du måtte vel sette sprøyter hver dag i et par uker eller? ikke bare en natt? Skjønner det er ekkelt om man har sprøyteangst, man kan sikkert gå til legen sin her hjemme og få hjelp med det skulle jeg tru...men kjedelig hver dag da.
Jeg trodde også jeg kom til å ha problem med å sette de sjøl, så mannen min hadde tenkt til det, men så prøvde jeg en gang og tok godt tak i litt flesk, og jeg kjente ingenting...så det gikk fint. Værre når andre gjorde det faktisk. Brukte dere sånn sprøytepenn eller vanlig sprøyter...enda enklere med pennen da evt.:)
 
ja var det som var vanskelig syns jeg. så var jeg innstillt at den dagen var det over så ble det plutselig lengre en forventet. så har jeg en hud og som reagerer på alt. klødde meg til blods over alt. men satser på at det går bedre denne gang, nå vet vi hvertfall hva vi går til. ja vet jeg kan gå til lege osv, jobber i helsevesenet også så har sykepleiere rundt meg men er ikke eneklt når mann jobber turnus og ikke vil at alle skal vite det. og jeg gikk sykemeldt pga jeg ble så dårlig. prøvde å sette selv også flere ganger gonal f gikk tålig greit å sette selv men kunne fint sitte i 45 å bare grue meg til å stikke! grusomt. men orglutran var den verste, det er jo vanlig sprøyte å den svei å klødde rundt stikke leenge etterpå. haha huff skal ikke være eneklt. hjalp ikke at jeg måtte gåpå klexane etterpå pga væske i buken. håper av hele litt hjerte at dette forsøket blir bedre å ikke minst en positiv test :)
 
og noe av det som irriterer meg mest er når noen sier: "slapp av, så blir du gravid med en gang".. Og det ikke nytter å forklare de at det er ikke det som skal til i mitt tilfelle! :p
jaaaaaaaaaa!!!!! ALLE sier det til meg....du må ikke stresse, du må ikke stresse bla bla bla bla...jeg VET hva ikke burde...slapp av så blir du gravid`? nei i mange prøveforsøk man har gjort...så funker det ikke....baaaah merker jeg ble litt hormonell her... håper neste steget mitt blir ivf snart :) og håper nå ikke tr dukker opp for deg ;) ja sniker litt her også :)
 
Hei da var jeg litt tilbake. Begynte på nesesprayen 11 februar så merker den nå ja for har gått opp 3kg allerede. Gjør egentlig ikke så mye for veide 66kg :p men er det vanlig å legge på seg av sprayen og sprøyte og hvor mye eventuelt? Ja får krysse fingrene for alle dere her inne som prøver første gang eller fler ganger <3 uff er så kjipt å ikke si det til noen for mye som popper opp i hue om dagen. Ja venninna mi sa det, men tenker ikke noe på det, for tenker mere positivt :) godt jeg kan snakke med dere her inne, for hjelper litt det :)


Sent from my iPad using BV Forum mobile app
 
Back
Topp