Råd til ventetiden - IVF

hope4thebest

Andre møte med forumet
Jeg skal igang med mitt første IVF forsøk i februar. Ventetiden føles som en evighet..
Tror virkelig at positiv tenking er nøkkelen til å bli gravid, men det er jummen ikke lett. Har noen gode råd til hvordan å gjøre denne ventetiden litt lettere?

Vil så gjerne ta lett på det hele, og bare kjøre på med godt mot og postitive tanker, men det kommer så altfor ofte en destruktive tanke.

Håper noen kan hjelpe en litt fortvilet sjel. :anyone

xxx
 
Sliter med det samme, men her prøver jeg å holde meg opptatt med alt som kan og skal gjøres.. Det hjelper :) jeg er med venner, prøver å pleie forholdet til sambo, finner på ting med han, leier film og lager god mat. Så har vi en fantastisk liten gutt, så tiden går der også :) men i bunn og grunn holde seg opptatt, det er mitt tips :) ellers er vi jo mange som går gjennom det samme, så du kan jo alltids snakke med oss :)
 
Takk for svaret ditt! :notworthy

Er vel det som er løsningen. Prøver å fokusere på jobb, trening og alt jeg liker. Må ærlig innrømme at jeg syntes det er vanskelig å være sosial. Føler ikke at jeg har så mange venner som forstår hva jeg går igjennom, og en etter en blir gravid..

Heldig du er som har en liten gutt :love7godt å vite det er flere der ute som går igjennom det samme.

Får vel bare ta tiden til hjelp og se hva som skjer. Prøver å ikke ha for store forhåpninger til de kommende måndene selvom jeg så inderlig håper noe skal skje. Frustretende og håpløst at det ikke er en kur for hvordan lykkes med dette, men får være glad vi lever i 2013 og at det er mange midler å ta i bruk. :dance018
 
Takk for svaret ditt! :notworthy

Er vel det som er løsningen. Prøver å fokusere på jobb, trening og alt jeg liker. Må ærlig innrømme at jeg syntes det er vanskelig å være sosial. Føler ikke at jeg har så mange venner som forstår hva jeg går igjennom, og en etter en blir gravid..

Heldig du er som har en liten gutt :love7godt å vite det er flere der ute som går igjennom det samme.

Får vel bare ta tiden til hjelp og se hva som skjer. Prøver å ikke ha for store forhåpninger til de kommende måndene selvom jeg så inderlig håper noe skal skje. Frustretende og håpløst at det ikke er en kur for hvordan lykkes med dette, men får være glad vi lever i 2013 og at det er mange midler å ta i bruk. :dance018
Jeg kjenner selv til det at ingen skjønner hva jeg går gjennom, for ingen av mine venner har vært gjennom det. Så det er veldig sjelden jeg snakker om ivf til de, med mindre noen spør. Det å være sosial kjenner jeg også er ltt tungt, men jeg bare må ellers går jeg på veggen og tenker tusen tanker jeg ikke bør tenke.. Alle rundt meg blir gravid og det som var tyngst var ei av mine beste venninner ble akkurat gravid og hun ønsket det ikke. Gikk litt i kjelleren da.. Selvfølgelig er jeg glad på deres vegne, men å prestere å si at det var ønsket til ei som ikke klarer å bli gravid, det er litt dumt. De skulle bare visst hvor heldige de er...
 
Åh..det skjønner jeg er tungt..virkelig! Virker nesten som at de som ikke er så keen på å bli gravid blir det, og de som ønsker det mer enn noe annet ikke blir det. Kroppen er rar..

Har du prøvd ivf tidligere eller er du igang med ditt første forsøk?

Er så sant det du sier med at man må være sosial, er jo til syvende og sist noe man blir glad av! Skal og MÅ bli flinkere til det fremover!
:coffee2
 
Åh..det skjønner jeg er tungt..virkelig! Virker nesten som at de som ikke er så keen på å bli gravid blir det, og de som ønsker det mer enn noe annet ikke blir det. Kroppen er rar..

Har du prøvd ivf tidligere eller er du igang med ditt første forsøk?

Er så sant det du sier med at man må være sosial, er jo til syvende og sist noe man blir glad av! Skal og MÅ bli flinkere til det fremover!
:coffee2
ja, føler det også sånn.. virker som om de som ikke vil bli gravid bare kan se på mannen sin så blir de det. Skulle ønske ting var annerledes og at det å bi gravid når man vil faktisk er lett.

jeg har hatt ett forsøk før, i november.. Som endte i kjemisk. Det var tungt.. Man jobber så hardt for noe, tester positivt og et par dager etterpå blør man :/ menmen, koster det av seg og prøver å se fremover :)

hvor hører du til? :)
 
Huff!Det skjønner jeg er tungt, er så kort mellom lykke og ulykke..

Jeg hører til i Porsgrun, men er fra Oslo..Hva med deg?

Håper tiden går fort til jeg er igang. Vi har hadde en inseminasjon rett før jul, men det gikk ikke rette veien for å si det slik :schocked028

Krysser fingrene for neste gange!
 
Ja, er veldig kort mellom smil og tårer her.. når man er midt oppi det er det vanskelig å se fremover, men man kommer seg gjennom det :)

vi skal bare ha inseminasjon nå, mens vi venter på ny ivf i mars.. Greit å få prøvd litt mens man venter :)

hører ti, Ullevål, så bor litt unna Oslo :)
 
måtte bare si at jeg er såå enig med dere. Jeg har også flere venniner som blir gravide uten å ønske det. det er utrolig tungt når de sier slikt, de skulle bare vist hva vi gikk gjennom. Jeg synes det er utrolig tøft psykisk når ikke alle vett om hva du går gjennom så skal du prøve å være blid og førnøyd... Ventetiden føles så uendelig lang.. Men vi får prøve å holde oss opptatt så tiden går fortere.
 
Ja, opptatt er tingen. Ikke minst prioritere de menneskene man får energi av å være sammen med, ikke omvendt.

Syntes det og er slitsomt å skulle være blid og fornøyd. Ikke minst gi av seg selv på jobb. Der kan man liksom ikke vise følelser og må gi 100% av seg selv hele tiden. Ikke minst alle forventninger og folk som spør. Jeg giftet meg for et halvt år siden, og føler alle forventer at det skal skje. Får så mange spørsmål og bemerkninger om det hele tiden.
Blir så sint og lei meg :crybaby2

Har vært ganske åpen om det hele til noen venninner, men det er akkurat som om hver gang jeg sier de ordene "kan ikke bli gravid på egenhånd" så dør en del av hjertet mitt, og det hele blir nesten bare verre..

Om ikke annet blir man nok sterkere av å gå igjennom noe slikt, men jeg unner ingen det. Det er en stor trøst å vite at det er fler.

:angel1 :angel1 :angel1 :angel1 :angel1 :angel1
 
Ja jeg også snakker åpent med noen venniner men syns det er like vanskelig hver gang de spør for de vet ikke hvor vanskelig det kan være. å det kan være vanskeligå forestille seg også når du ikke har vært gjennom det selv.

Forventingene er noe dritt rett å slett!!!! Er så lei av alle spm fra alle. Alle har forventet lenge at vi skulle få barn. Å systemet er jo ikke det raskeste i verden... så ting tar tid!

Ja vi merker hvor sterke vi har blitt sammen :) Godt å ha en plass som dette å få snakket med folk som går gjennom det samme.
 
Ja det er det virkelig! Godt å ha noen som forstår!

Vi får støtte hverandre og si ifra hvis man kommer på noe genialt som får tiden til å gå fortere..og livet til å bli litt lettere..

Fortsatt et par uker til jeg begynner på sprøyter :dance008

Blir spennende, men klarer ikke akkurat glede meg. Det er så mye som skal klaffe..

Oh well..life goes on!
 
og noe av det som irriterer meg mest er når noen sier: "slapp av, så blir du gravid med en gang".. Og det ikke nytter å forklare de at det er ikke det som skal til i mitt tilfelle! :p
 
Ja det er det virkelig! Godt å ha noen som forstår!

Vi får støtte hverandre og si ifra hvis man kommer på noe genialt som får tiden til å gå fortere..og livet til å bli litt lettere..

Fortsatt et par uker til jeg begynner på sprøyter :dance008

Blir spennende, men klarer ikke akkurat glede meg. Det er så mye som skal klaffe..

Oh well..life goes on!

Ja godt vi har hverandre :) åå heldig! jeg vil begynne nå!!! men er veldig usikker på om vi skal ta offentlig eller privat igjen. Fikk beskjed om at vi kunne risikere å vente til mars ved offentlig pga de ikke hadde tid. Og det vet jeg ikke om jeg klarer.. er av den utolmodige typen og vil at alt skal skje fort.

Jeg har begynt å lese en del bøker for å få vekk tankene ;)
 
og noe av det som irriterer meg mest er når noen sier: "slapp av, så blir du gravid med en gang".. Og det ikke nytter å forklare de at det er ikke det som skal til i mitt tilfelle! :p

JAAA! Det er så irriterende! arg. De skulle bare vist!
 
Kjenner til det! Tror jeg er det mest utolmodige mennesket som finnes, og det passer veldig dårlig til denne prøvelsen. Og apropos kommentaren "Slapp av, det skjer når du minst venter det" og "Planlagt og planlagt, vi hadde jo ikke trodd det skulle gå så fort..."

Grrrrrrrr :smiley-angry019

Jeg vil og..føler meg så uttafor for tiden. Ikke gøy :(

Privat er kanskje løsningen hvis man er av den utolmodige typen, men så er det vel dyrere og.
 
Ja vi tok privat sist gang og det var kjempe greit, men det koster! så vi får tenke litt på det. Men har fått klar beskjed om at pga jeg er så ung er jeg ikke første prioritert.
jaaaa hater det, å nå har jeg flere kollegaer som også bare plutselig har blitt gravide uten å prøve. så nå er det bare baby snakk på alle kanter. da kjenner jeg at det er vanskelig å holde på hemmligheten....
 
hei!

Var så deilig å lese kommentarene deres, og føle at andre har det som meg!

kan jeg spørre hvor mye dere måtte betale privat?
 
hei!

Var så deilig å lese kommentarene deres, og føle at andre har det som meg!

kan jeg spørre hvor mye dere måtte betale privat?


Hei :)
ja alltid godt å få ut litt tanker med andre som er i samme situasjon.
vi måtte ut me ca 45.000 men det et veldig variert etter hvilken behandling osv. du kan sende personlig melding vis du lurer på mer
 
Jeg skal igang med mitt første IVF forsøk i februar. Ventetiden føles som en evighet..
Tror virkelig at positiv tenking er nøkkelen til å bli gravid, men det er jummen ikke lett. Har noen gode råd til hvordan å gjøre denne ventetiden litt lettere?

Vil så gjerne ta lett på det hele, og bare kjøre på med godt mot og postitive tanker, men det kommer så altfor ofte en destruktive tanke.

Håper noen kan hjelpe en litt fortvilet sjel. :anyone

xxx

Da er vi to! Vi skal også i gang med første forsøk i februar. Begynner på kort protokoll nå om etpar uker. (hører til hos Hausken). Ventetiden prøver jeg å fylle med små prosjekter i huset. Er glad i interiør og små oppussingsprosjekter:) og har heldigvis verdens fineste mann :love2 Men innimellom kommer de mørke tankene snikende. Kommer det noengang til å skje! Sårt når det man ønsker seg mest av alt her i verden ikke går i orden. Spes. når man har venninner som har utrykt at de kanskje ikke har lyst på barn, og at de hadde klart seg uten - og så plutselig blir de gravid..!?!?

Så helt enig med alle dere som sier det er vanskelig å være sosial. De fleste av vennene våre enten har barn, eller er gravide, så det blir mye fokus på småbarnsliv. Ettersom vi kun har informert etpar av de nærmeste vennene våre om at vi skal igang med ivf, så blir det følgelig litt spørsmål innimellom om ikke vi skal få barn snart. Merker at jeg nesten begynner å unngå å treffe mange venner fordi jeg ikke orker alle forventningene om at "ja nå skjer det vel snart noe på deres kanter...wink wink nudge nudge.." og vet jo at svigers lurer fælt på når det kommer barnebarn.. Krysser fingrene for at 2013 er året der det klaffer for oss alle :love7
 
Back
Topp