psykisk syke mødre!

Den er god, louis2[;)]
 
så flott kunne ønske andre også kunne ta seg tid til og lese før de hyler ... [:)]
 
ORIGINAL: louis2

det fødes idag mange barn til verden med psykisk syke mødre eller foreldre.. jeg syns det er fælt og se hvor mye barna lider under dette og hvor lite hensyn det blir tatt til disse barna!
her skal mor og hennes ønske om og få barn være prioritert ikke barnets ve og vel!! for helt ærlig ingen barn har vel godt av og fødes inn i et liv med nevroser og angstlidelser?? for ikke og snakke om hvor disponert de er for og arve dette!! har selv sett dette på ganske nært hold og syns ikke det er riktig at de får barn... de klarer jo ikke leve uten masse oiller eller tilsyn selv...huff blir så oppgitt over dette ...


Ingenting i startinnlegget ditt tyder på at du mener et så alvorlig psykiatrisk tilfelle som du senere beskriver. Det tilfellet du kommer med, er ganske ekstremt, og jeg skjønner godt at du stiller spørsmål ang. retten til å få barn da.... men det var ut fra det første innlegget ditt jeg først svarte... OG JA... jeg tar meg tid til å lese først...
 
vel så lenge dere har noe og bråke om så er dere førnøyd jeg gir opp si og tro hva f.. dere vil jeg gir blanke det er bare rart det er de samme som alltid missforstår eller misstolker,,., skal skrive med stooore bokstaver og meget utfyldende neste gang så det ikke kan missforståes...
 
ORIGINAL: louis2

vel så lenge dere har noe og bråke om så er dere førnøyd jeg gir opp si og tro hva f.. dere vil jeg gir blanke det er bare rart det er de samme som alltid missforstår eller misstolker,,., skal skrive med stooore bokstaver og meget utfyldende neste gang så det ikke kan missforståes...

Oisann.... du innleder til en debatt om psykisk syke, får svar på innlegg... også lager jeg bråk!!!!????? Må vel kunne gå an å diskutere, er det ikke det du vil????
 
hvis du mener at og bli beskyldt for og være ute tter martine og ikke ha rett til og uttale meg osv er og få svar så må jeg bare le litt mange gode svar her selv om de ikke er enige med meg men beskyldninger og annet ynkelig vås tar jeg ikke som et svar!!
 
ORIGINAL: louis2

hvis du mener at og bli beskyldt for og være ute tter martine og ikke ha rett til og uttale meg osv er og få svar så må jeg bare le litt mange gode svar her selv om de ikke er enige med meg men beskyldninger og annet ynkelig vås tar jeg ikke som et svar!!

Jaja... var nå ikke akkurat det svaret jeg mente da.... var heller det litt mer seriøse svaret... :

Mener du virkelig at ei dame med diagnosen depresjon ikke skal få lov å få barn? Hva med dem med spiseforstyrrelser, som også er en psykisk diagnose... Hvem skal bestemme dette da? Hva med de fattige, som ikke kan gi barna alt de trenger... (nå snakker jeg om skikkelig fattige)... skal ikke de få barn heller? Den verdenen kan du ha for deg selv, louis2. Jeg jobber med psykiatriske pasienter, og de fleste av dem er helt utrolig foreldre... vet om mange som er dårligere foreldre, som ikke har noen psykiatrisk lidelse... f.eks. dem som åpenlyst mobber andre mennesker foran barna sine... Hva tror dere barna lærer av det????



Er klar over at den andre bemerkningen gikk utenom diskusjonen, og det var kun ment som en observasjon.... Trodde vi var tilbake til temaet jeg.......[&:]
 
jeg mener at har man ikke råd til og ha barn så nei da skal man ikke skaffe seg barn har man alvorlige psykiske lidelser så burd eman ikke får barn og hva mere var det jo anoreksi er man der osgså alvolig syk så klarer man vel ikke og ta seg av et barn men er man på bedringens vei selv om man ikke blir frisk noen gang så er det ok med barn,. har man kontroll over sin sykdom og klarer og føre et normalt trygt liv ser jeg ingen grunn til og ikke få barn.. men det er vel ikke det det er snakk om her heller!!
 
oki, det er tydelig at du føler veldig sterkt for dette emnet. Og jeg kan til en viss grad forstå deg med den personlige erfaringen du har. Selv har jeg mye erfaring med denne typen pasienter gjennom min jobb som sykepleier, og ser kanskje en litt annnen side av det. Men det er en interresant diskusjon, med mange sider og etiske aspekter....
 
ja men dette er jo EKSTREM tilfeller. jeg har selv hatt sterke deprisjoner etter at sønnen min ble født,fikk medisiner mot det,men de var ikke vanedannende. legen har jo oxo et ansvar her da. hun moren der ble feil medisinert mener no jeg. men alle psykisk syker er ikke sånn vettu,veldig synn for de barna som har en sånn hverdag. men tror det er en blanding av masse som fører dem til det som du beskriver. er mangel på omsorg osv.
 
mange barn som også lider under mye mindre ekstreme tilfeller og en fødsels depresjon er ikke og samenlikne med en manisk depreiv eller psykotisk pesron.. selv om du har klart de bra skal heller ikke du anta at alle andre klarer og ta seg av sine barn... fint og tro det beste om folk men det er vel det som gjør at så mange lider der ute ingne vil se virkeligheten i øynene og velger heller og tro at alt er ok eller ikke så ille som man kansje vet at det er.. mange som har sett denne jenta lide men som ikke har gjort en dritt valgt og tro at det ikke er så ille.. ja jeg føler sterkt for dette og i mine øyne sp hjelper det lite at du eller noen av dere har hatt en depresjon og kommet dere ut av dette så lenge det finnes andre barn som ikke er like heldige..
 
er ikke bare en svangerskaps deprisjon,vist du har lest hva jeg har skrevet så hadde du fått det med deg. har hatt masse svik i livet mitt.måtte bli fort voksen. jeg vet at det er mangen barn som lider i dette landet,og det er synd at ikke flere får hjelp. er dumt at ikke skolen ser sånn tilfeller oxo.
 
Også syns jeg det er utrolig viktig å huske på at hvem som helst kan rammes av psykiatriske lidelser av alle grader når som helst i livet... Det er tydelig at i det tilfellet du forteller om louis2 så er det systemet rundt som har sviktet alvorlig. Vi kan ikke la være å få barn fordi noe kan skje med oss, fysisk eller psykisk.

Også vil jeg kommentere en ting du skrev, Louis2:

... og en fødsels depresjon er ikke og samenlikne med en manisk depreiv eller psykotisk pesron..


Du har rett i at en fødselsdepresjon ikke kan sammenliknes med en manisk depressiv, men veldig ofte, og nesten alltid i de alvorlige tilfellene av fødselsdepressjon er mammen psykotisk. Det er det som får henne til å gjøre alt det hun gjør, fordi hun bl.a. hører stemmer, ser ting osv... En langvarig ubehandlet fødselsdepresjon er en av de farligste lidelsene vi kan komme over i psykiatrien, fordi det går ut over uskyldige små liv!!!
 
Hver 4 normann blir faktisk psykisk syk og trenger behandling i større eller mindre grad i løpet av livet..
Psykisk syk kan en bli når en er 15 og når en er 45år, det kan ramme alle...og når som helst..

Er enig i at er en syk, er det lurt å vente litt med barn til en får god behandling først..

Psykisk syk kan være alt ft\ra spisevegring til dårlig selvtillitt til å bearbeide vonde minner fra barndommen...

Jeg synes en bør være litt forsiktig med å bruke ordet psykisk syke... for det er et utrolig vidt spekter...
Jeg kjenner folk som har gått til psykolog og fått hjelp, og som er verdens beste mødre..

enkelte som lever et "perfekt" liv kan plutselig møte veggen, og få en alvorlig depresjon..
Det er ingen som vet hvem som blir rammet...

Mesteparten av de som lider har traumatiske opplevelser som kroppen har fortrengt, og som presser seg på når en blir eldre..

Så arvelig er det nok ikke... Men synd for barn som opplever at foreldrene kan bli syke i perioder...

Alle som er syke på en eller annen måte MÅ søke professjonell hjelp hvis det er barn inni bildet...
 
Hva med barn som opplever at mamma blir lam i ei ulykke og ikke kan være like god støtte for barnet...

Nei, jeg synes en bør gjør det beste ut fra hver situasjon...og ting forandrer seg med tiden..

Hva med alkohol og dop? og de foreldrene som slår og kjefter... Min mamma slet med angst når hun var gift med pappa, men vi barna visste ikke det før nå som vi er blitt voksne.. Angst kan en få i mange grader..
 
Jeg har tre eldre brødre, to av dem er psykisk syke. Han siste er litt på kanten, men frisk....

Han som er faren til mitt barn er litt på "kanten" han og, har jeg finni ut i ettertid.

Da jeg fant ut at jeg var gravid, håpet jeg på at det ville bli en jente, siden jente-genene tydligvis er tøffere en guttas, i min familie. Nå er det så at jeg skal ha en liten gutt, og gleder meg som gal. Men jeg vet at jeg må passe på han. Vite at han kan ha arvet noen av disse psykisk ustabile genene...
 
Ja, det er utrolig trist at slike ting skjer...Men det å bli psykisk syk er ikke noe en kan for selv,, en kan liksom ikke bare ta seg sammen når en er svært syk..

Det er utrolig vondt for de barna som opplever at mamma eller pappa blir syke... men det er ingen som vet hvem og når et menneske blir syk..

Og en fødselsdeprisjon kan ramme den beste, mest perfekte og velutdannet personen..det er ingen som vet hvem som blir rammet..

Men det er mange jeg kjenner rundt meg som ikke er psykisk syk, og som har barnevern osv innblanda i barna sine pga. ekstrem mangel på omsorg...

Så det er begge deler..
Så kommer det jo an på hvordan syk moren er..om det er indre uro til tider eller om hun er shizofren? det er jo litt forskjell da.. huff, det kan ikke være enkelt

Men hva skal en gjøre da hvis en av foreldrene blir syke?????

Verden er ikke så svart hvitt...

Håper så inderlig dette ikke skjer meg..
 
ORIGINAL: Beta

.. så folk som er så syke burde ikke hatt lov til å få barn... mener jeg da!!!

Hva skal vi gjøre da? Tvangssterilisere alle som har fått en psykiatrisk diagnose? Eller de som er i faresonen?

Jeg mener vi diskuterer helt feil emne her, for vi kan faktisk ikke vite hvem det kommer til å tippe over for og hvem som aldri mer kommer til å få tilbakefall. Poenget er vel at når noen som har barn blir alvorlig syke, så er det systemet rundt oss som svikter! Systemet fungerer ikke bra nok... og da mener jeg barnevernet, helsenorge, kanskje spesielt psykiatrien osv.... Vi kan ikke sitte å fortelle hvem som skal få lov til å få barn, og hvem som ikke skal få lov til det... jeg vil ikke være en del av en slik verden! Men vi må bli flinkere til å håndtere de psykiatriske tilfellene der det er barn inne i bildet!!
 
Masse meninger ute å går her..[8|]

Jeg syntes også at det første innlegget til trådstarter var litt misvisende i forhold til hvor hun ville hen egentlig (noe noen reagerte på). Syntes det var en fæl historie hun kom med.. Stakkars barn![:(]

Men i enkelte tilfeller så kan man jo ikke vite om man blir alvorlig, psykisk syk før man har allerede fått barn. Noen blir jo syke sent i livet!

Faren min ble manisk depressiv for et par år siden, og det var jo ingen som kunne forutse det! Det har påvirket meg en del, men har overvunnet det nå, for jeg var såpass voksen da det skjedde. Men derimot begynner søsteren min på nå 15 år å slite (pga pappa da, hun tar på seg for mye "psykologarbeid" for han).
Forhåpentligvis klarer vi å få en stopper for søsteren min sin del. Men det var jo ingen som kunne vite at faren min kom til å bli så syk!

Det går ikke an å forutse slik i det senere liv, men jeg ville ikke satt et barn til verden om jeg var f.eks manisk depressiv nå. Var helt forferdelig å se hvordan pappa var, og jeg ville ikke hatt det sånn når jeg fikk baby..
Men man kan heller ikke la være å lage barn fordi man KAN bli syk, noe alle kan bli.



Så et lite ord til slutt.. Ja, jeg håper for alle her på forumet sin del at du Louis2 og Martine klarer å holde dere laaangt unna hverandre her inne! Ja, Martine, det var du som startet denne gangen, hvis dere hadde blitt enige om det da..
Dere er begge så oppfarende og blir fort amper, og det er så lite trivelig å se gnisten som slå's mellom dere.. Ikke vont ment da. [;)]
 
vil bare si meg enig i det siste du skrev jeg tullmusa med liten skrift [:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp