Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari



Skulle også ha senest augustbarn, har en fra august 2020, men så viste det seg at vi var av de som ikke fikk bestemme selv likevelEr 39, blir 40 i løpet av året og skjønner ikke helt meg selv som ville ha enda en, dette er nr 4. Og føler meg veldig gammel som gravid, den første var jeg 25 så det føles ut som en evighet siden. Bor på Jæren. Vi begynte å prøve i august, og ble gravid først med termin i august, men mista. Nå ble det da hvis det blir værende november, og jeg som egentlig alltid har sagt jeg ville ha seeenest august barnMan kan ikke alltid få det som man vil, og blir naturligvis veldig glad om spiren blir værende <3

JaSkulle også ha senest augustbarn, har en fra august 2020, men så viste det seg at vi var av de som ikke fikk bestemme selv likevel![]()
Jeg er født i desember, romjulsbarn, og det var skikkelig dritt frem til jeg ble 18. Nå er jeg alltid yngst i kullet, og ble 29 da vennene mine ble 30, osvJaog heldigvis har det ikke noe å si i ett helt liv
![]()
Dette kunne vært meg som skrevHei! Jeg er 40 (snart 41) og mamma til en på 5 og en på 7 fra før. Så ønsket vi oss en til. Mye frem og tilbake de siste 2 årene med prøving uten hell, så sluttet vi å prøve, så begynte vi igjen, vurderte IVF helt nylig men slo det fra oss. Mye tanker rundt alder og var egentlig akkurat klar for å godta at det ikke ble flere. Og så plutselig ble jeg gravidnå er det litt skrekkblandet fryd. Blir veldig glad for å komme i kontakt med andre "modne" gravide. Bor i Bergen.
jeg er snart 37, og vi hadde slått fra oss både IVF og graviditet. Vipps kom det en overraskelse

Ja jeg kjenner på det der altså.. hadde så lite lyst at det skulle bli så sent på åretJeg er født i desember, romjulsbarn, og det var skikkelig dritt frem til jeg ble 18. Nå er jeg alltid yngst i kullet, og ble 29 da vennene mine ble 30, osv![]()
Jeg blir 40 i årHei! Jeg er 40 (snart 41) og mamma til en på 5 og en på 7 fra før. Så ønsket vi oss en til. Mye frem og tilbake de siste 2 årene med prøving uten hell, så sluttet vi å prøve, så begynte vi igjen, vurderte IVF helt nylig men slo det fra oss. Mye tanker rundt alder og var egentlig akkurat klar for å godta at det ikke ble flere. Og så plutselig ble jeg gravidnå er det litt skrekkblandet fryd. Blir veldig glad for å komme i kontakt med andre "modne" gravide. Bor i Bergen.
Er 39, blir 40 i løpet av året og skjønner ikke helt meg selv som ville ha enda en, dette er nr 4. Og føler meg veldig gammel som gravid, den første var jeg 25 så det føles ut som en evighet siden. Bor på Jæren. Vi begynte å prøve i august, og ble gravid først med termin i august, men mista. Nå ble det da hvis det blir værende november, og jeg som egentlig alltid har sagt jeg ville ha seeenest august barnMan kan ikke alltid få det som man vil, og blir naturligvis veldig glad om spiren blir værende <3
Skulle også ha senest augustbarn, har en fra august 2020, men så viste det seg at vi var av de som ikke fikk bestemme selv likevel![]()
Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver. Vi hadde lagt prøvingen på hyllen frem til høsten, da jeg ikke "ønsket" julebarn. Er selv født i 23. desember, og hatet det frem til jeg ble 20, måtte alltid vente med å få bli med på ting da jeg ikke var gammel nok. I tillegg er det dette med bursdag og jul, i stedet for å få to dager i året med spenning, ble de liksom rett etter hverandre. Som voksen synes jeg det er topp og alltid være yngre enn venner og bekjenteJeg er født i desember, romjulsbarn, og det var skikkelig dritt frem til jeg ble 18. Nå er jeg alltid yngst i kullet, og ble 29 da vennene mine ble 30, osv![]()

Ja jeg må føler det dessverre legger litt demper på gleden, altså misforstå meg rett, jeg er kjempe takknemlig og letta for at det endelig satt, og veldig glad om det sitter nå. Meeen skulle nå helst ønske det ikke var så sent på året…nettopp mtp det du nevner å alllltid være minst :/ være bare 5,5 når skolen begynner og ikke 6,5 ..Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver. Vi hadde lagt prøvingen på hyllen frem til høsten, da jeg ikke "ønsket" julebarn. Er selv født i 23. desember, og hatet det frem til jeg ble 20, måtte alltid vente med å få bli med på ting da jeg ikke var gammel nok. I tillegg er det dette med bursdag og jul, i stedet for å få to dager i året med spenning, ble de liksom rett etter hverandre. Som voksen synes jeg det er topp og alltid være yngre enn venner og bekjente
Er mest bekymret for dette med barnehageplass og ulønnet permisjon egentlig.
Jeg har også bursdag i desember og har aldri syntes at det har vært kjiptJa jeg må føler det dessverre legger litt demper på gleden, altså misforstå meg rett, jeg er kjempe takknemlig og letta for at det endelig satt, og veldig glad om det sitter nå. Meeen skulle nå helst ønske det ikke var så sent på året…nettopp mtp det du nevner å alllltid være minst :/ være bare 5,5 når skolen begynner og ikke 6,5 ..kjenner jeg får vondt i magen av å tenke på det selv om jeg SÅ godt vet at det kommer til å gå bra det og
er bare så mye redsel nå fra før så da blir alt så stort å tenke på!
Heldigvis så må man ikke betale for barnehageplassen fra august slik som man måtte før. Så november går akkurat mtp de nye reglene heldigvis og man får barnehageplass. Des er den aller «dyreste» mnd om man da må gå hjemme helt til august året etter…
så følger januar osv..
Kun det ene året andre ble 12 år og jeg var igjen som 11 år og ble de sa Elvis til meg. Det gikk heldigvis fort over
skolestart gikk også veldig fint for meg, selv om alt var nytt da jeg aldri hadde gått i barnehage. Husker alt som bare positivt. Så det kan jo gå superbra! 
Tenk så heldige vi er som har fått det tilJa jeg kjenner på det der altså.. hadde så lite lyst at det skulle bli så sent på årethadde først bestemt oss for å droppe prøving etter termin i september.. så ble det oktober.. så ble det jaggu meg november og .. skulle hoppe over desember, og var egentlig veldig innstilt på at om det ikke gikk nå så ble det hvertfall gjerne vårbarn i stedet. Men NÅ satt det liksom …
så jeg må ærlig innrømme at det er noe som gnager litt .. :/
Vi skulle IKKE ha barn så sent på året, og det er faktisk bare en veldig sen eggløsning som er grunnen
tenk dere jul med et bittelite nurk. Jeg dåner!Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver. Vi hadde lagt prøvingen på hyllen frem til høsten, da jeg ikke "ønsket" julebarn. Er selv født i 23. desember, og hatet det frem til jeg ble 20, måtte alltid vente med å få bli med på ting da jeg ikke var gammel nok. I tillegg er det dette med bursdag og jul, i stedet for å få to dager i året med spenning, ble de liksom rett etter hverandre. Som voksen synes jeg det er topp og alltid være yngre enn venner og bekjente
Er mest bekymret for dette med barnehageplass og ulønnet permisjon egentlig.