Presentasjon ❤️

32 år, sykepleier, har en gutt født i født i februar 23 fra før. Hadde kanskje sett for oss at vesle ettåringen vår skulle få bli LITT eldre før han blir storebror, men vipps så var jeg gravid igjen og er selvsagt glad for det <3 To under to blir vel fint :) Til nå er jeg bare veldig veldig trøtt, og er spent på tida videre. :)
 
Blir 32 i år og skal levere master i mai, dette var ikke planlagt.. Har ei fra 22, og ble veldig dårlig i det svangerskapet, så er spent hva hvordan det går denne gangen med masterskriving, en toåring og ellers… Synes det er veldig koselig å tenke på at vesla skal få et søsken da jeg har stor glede i mine:happy:
 
Er 39, blir 40 i løpet av året og skjønner ikke helt meg selv som ville ha enda en, dette er nr 4. Og føler meg veldig gammel som gravid, den første var jeg 25 så det føles ut som en evighet siden. Bor på Jæren. Vi begynte å prøve i august, og ble gravid først med termin i august, men mista. Nå ble det da hvis det blir værende november, og jeg som egentlig alltid har sagt jeg ville ha seeenest august barn :p Man kan ikke alltid få det som man vil, og blir naturligvis veldig glad om spiren blir værende <3
 
Er 39, blir 40 i løpet av året og skjønner ikke helt meg selv som ville ha enda en, dette er nr 4. Og føler meg veldig gammel som gravid, den første var jeg 25 så det føles ut som en evighet siden. Bor på Jæren. Vi begynte å prøve i august, og ble gravid først med termin i august, men mista. Nå ble det da hvis det blir værende november, og jeg som egentlig alltid har sagt jeg ville ha seeenest august barn :p Man kan ikke alltid få det som man vil, og blir naturligvis veldig glad om spiren blir værende <3
Skulle også ha senest augustbarn, har en fra august 2020, men så viste det seg at vi var av de som ikke fikk bestemme selv likevel :love7
 
Hei! Jeg er 40 (snart 41) og mamma til en på 5 og en på 7 fra før. Så ønsket vi oss en til. Mye frem og tilbake de siste 2 årene med prøving uten hell, så sluttet vi å prøve, så begynte vi igjen, vurderte IVF helt nylig men slo det fra oss. Mye tanker rundt alder og var egentlig akkurat klar for å godta at det ikke ble flere. Og så plutselig ble jeg gravid :) nå er det litt skrekkblandet fryd. Blir veldig glad for å komme i kontakt med andre "modne" gravide. Bor i Bergen.
 
Ja ❤️ og heldigvis har det ikke noe å si i ett helt liv ❤️
Jeg er født i desember, romjulsbarn, og det var skikkelig dritt frem til jeg ble 18. Nå er jeg alltid yngst i kullet, og ble 29 da vennene mine ble 30, osv ;)
 
Hei! Jeg er 40 (snart 41) og mamma til en på 5 og en på 7 fra før. Så ønsket vi oss en til. Mye frem og tilbake de siste 2 årene med prøving uten hell, så sluttet vi å prøve, så begynte vi igjen, vurderte IVF helt nylig men slo det fra oss. Mye tanker rundt alder og var egentlig akkurat klar for å godta at det ikke ble flere. Og så plutselig ble jeg gravid :) nå er det litt skrekkblandet fryd. Blir veldig glad for å komme i kontakt med andre "modne" gravide. Bor i Bergen.
Dette kunne vært meg som skrev:Heartblue jeg er snart 37, og vi hadde slått fra oss både IVF og graviditet. Vipps kom det en overraskelse:love7
Synes vi var ganske mange som var fra midten av tredveåra og oppover her:joyful:
 
Jeg er født i desember, romjulsbarn, og det var skikkelig dritt frem til jeg ble 18. Nå er jeg alltid yngst i kullet, og ble 29 da vennene mine ble 30, osv ;)
Ja jeg kjenner på det der altså.. hadde så lite lyst at det skulle bli så sent på året :( hadde først bestemt oss for å droppe prøving etter termin i september.. så ble det oktober.. så ble det jaggu meg november og .. skulle hoppe over desember, og var egentlig veldig innstilt på at om det ikke gikk nå så ble det hvertfall gjerne vårbarn i stedet. Men NÅ satt det liksom … :p så jeg må ærlig innrømme at det er noe som gnager litt .. :/
 
Hei! Jeg er 40 (snart 41) og mamma til en på 5 og en på 7 fra før. Så ønsket vi oss en til. Mye frem og tilbake de siste 2 årene med prøving uten hell, så sluttet vi å prøve, så begynte vi igjen, vurderte IVF helt nylig men slo det fra oss. Mye tanker rundt alder og var egentlig akkurat klar for å godta at det ikke ble flere. Og så plutselig ble jeg gravid :) nå er det litt skrekkblandet fryd. Blir veldig glad for å komme i kontakt med andre "modne" gravide. Bor i Bergen.
Jeg blir 40 i år :) men bor ikke i Bergen lenger da :/
 
Er 39, blir 40 i løpet av året og skjønner ikke helt meg selv som ville ha enda en, dette er nr 4. Og føler meg veldig gammel som gravid, den første var jeg 25 så det føles ut som en evighet siden. Bor på Jæren. Vi begynte å prøve i august, og ble gravid først med termin i august, men mista. Nå ble det da hvis det blir værende november, og jeg som egentlig alltid har sagt jeg ville ha seeenest august barn :p Man kan ikke alltid få det som man vil, og blir naturligvis veldig glad om spiren blir værende <3
Skulle også ha senest augustbarn, har en fra august 2020, men så viste det seg at vi var av de som ikke fikk bestemme selv likevel :love7
Jeg er født i desember, romjulsbarn, og det var skikkelig dritt frem til jeg ble 18. Nå er jeg alltid yngst i kullet, og ble 29 da vennene mine ble 30, osv ;)
Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver. Vi hadde lagt prøvingen på hyllen frem til høsten, da jeg ikke "ønsket" julebarn. Er selv født i 23. desember, og hatet det frem til jeg ble 20, måtte alltid vente med å få bli med på ting da jeg ikke var gammel nok. I tillegg er det dette med bursdag og jul, i stedet for å få to dager i året med spenning, ble de liksom rett etter hverandre. Som voksen synes jeg det er topp og alltid være yngre enn venner og bekjente :angelic:

Er mest bekymret for dette med barnehageplass og ulønnet permisjon egentlig.
 
Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver. Vi hadde lagt prøvingen på hyllen frem til høsten, da jeg ikke "ønsket" julebarn. Er selv født i 23. desember, og hatet det frem til jeg ble 20, måtte alltid vente med å få bli med på ting da jeg ikke var gammel nok. I tillegg er det dette med bursdag og jul, i stedet for å få to dager i året med spenning, ble de liksom rett etter hverandre. Som voksen synes jeg det er topp og alltid være yngre enn venner og bekjente :angelic:

Er mest bekymret for dette med barnehageplass og ulønnet permisjon egentlig.
Ja jeg må føler det dessverre legger litt demper på gleden, altså misforstå meg rett, jeg er kjempe takknemlig og letta for at det endelig satt, og veldig glad om det sitter nå. Meeen skulle nå helst ønske det ikke var så sent på året…nettopp mtp det du nevner å alllltid være minst :/ være bare 5,5 når skolen begynner og ikke 6,5 .. :( kjenner jeg får vondt i magen av å tenke på det selv om jeg SÅ godt vet at det kommer til å gå bra det og ❤️ er bare så mye redsel nå fra før så da blir alt så stort å tenke på!


Heldigvis så må man ikke betale for barnehageplassen fra august slik som man måtte før. Så november går akkurat mtp de nye reglene heldigvis og man får barnehageplass. Des er den aller «dyreste» mnd om man da må gå hjemme helt til august året etter…
så følger januar osv..
 
Ja jeg må føler det dessverre legger litt demper på gleden, altså misforstå meg rett, jeg er kjempe takknemlig og letta for at det endelig satt, og veldig glad om det sitter nå. Meeen skulle nå helst ønske det ikke var så sent på året…nettopp mtp det du nevner å alllltid være minst :/ være bare 5,5 når skolen begynner og ikke 6,5 .. :( kjenner jeg får vondt i magen av å tenke på det selv om jeg SÅ godt vet at det kommer til å gå bra det og ❤️ er bare så mye redsel nå fra før så da blir alt så stort å tenke på!


Heldigvis så må man ikke betale for barnehageplassen fra august slik som man måtte før. Så november går akkurat mtp de nye reglene heldigvis og man får barnehageplass. Des er den aller «dyreste» mnd om man da må gå hjemme helt til august året etter…
så følger januar osv..
Jeg har også bursdag i desember og har aldri syntes at det har vært kjipt :angelic: Kun det ene året andre ble 12 år og jeg var igjen som 11 år og ble de sa Elvis til meg. Det gikk heldigvis fort over :hilarious: skolestart gikk også veldig fint for meg, selv om alt var nytt da jeg aldri hadde gått i barnehage. Husker alt som bare positivt. Så det kan jo gå superbra! :Heartred
Håper det!
 
Ja jeg kjenner på det der altså.. hadde så lite lyst at det skulle bli så sent på året :( hadde først bestemt oss for å droppe prøving etter termin i september.. så ble det oktober.. så ble det jaggu meg november og .. skulle hoppe over desember, og var egentlig veldig innstilt på at om det ikke gikk nå så ble det hvertfall gjerne vårbarn i stedet. Men NÅ satt det liksom … :p så jeg må ærlig innrømme at det er noe som gnager litt .. :/
Tenk så heldige vi er som har fått det til :Heartred Vi skulle IKKE ha barn så sent på året, og det er faktisk bare en veldig sen eggløsning som er grunnen;) vi trodde ikke vi hadde sjans denne syklusen, og neste syklus vi kunne rekke ville blitt et januarbarn:angelic:
Når det er sagt, så blir det som det blir, og jeg har aldri tatt skade av å være yngst :) Det er kjipt akkurat dette med skolestart og permisjon, men det er heldigvis bare en liten del i det store bildet. De kommer til å bli fantastiske små:love7 tenk dere jul med et bittelite nurk. Jeg dåner!
Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver. Vi hadde lagt prøvingen på hyllen frem til høsten, da jeg ikke "ønsket" julebarn. Er selv født i 23. desember, og hatet det frem til jeg ble 20, måtte alltid vente med å få bli med på ting da jeg ikke var gammel nok. I tillegg er det dette med bursdag og jul, i stedet for å få to dager i året med spenning, ble de liksom rett etter hverandre. Som voksen synes jeg det er topp og alltid være yngre enn venner og bekjente :angelic:

Er mest bekymret for dette med barnehageplass og ulønnet permisjon egentlig.
 
Back
Topp