Hei! Og gratulerer som ruger! Jeg fikk beskjed om at det måtte gå en pausemåned mellom egguttak.
Prøvere ved St.Olavs
- Trådstarter MammatilMiaogchris
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Vi ble henvist i januar, og hadde første samtale med dem i starten av april (det var 3 lange måneder). Vi er forhåpentligvis igang i løpet av juni, alt etter hvordan syklusen går. Jeg var veldig forberedt på at det skulle ta lenger tid så er faktisk positivt overrasket
Snøfnugg1515
Flørter med forumet
Sniker meg inn herVi ble henvist i januar, og hadde første samtale med dem i starten av april (det var 3 lange måneder). Vi er forhåpentligvis igang i løpet av juni, alt etter hvordan syklusen går. Jeg var veldig forberedt på at det skulle ta lenger tid så er faktisk positivt overrasket
Kan jeg spørre om hvorfor dere ikke kunne starte rett etter samtalen dere hadde med de nå i april? Mitt håp er jo å starte opp rett etter samtalen i mai, men det er kanskje fler ting man må gjennom…skjønner også at det er ulikt fra person til person.
Fordi de skal ha kapasiteten til å gjennomføre behandling og det skal stemme med syklusSniker meg inn her
Det var fullt i mai, så de hadde ikke ledig kapasitet før juni. Men jeg var redd vi måtte vente til etter sommerenSniker meg inn her
Harelabb
Flørter med forumet
Takk for svar! Så utrolig spennendeVi ble henvist i januar, og hadde første samtale med dem i starten av april (det var 3 lange måneder). Vi er forhåpentligvis igang i løpet av juni, alt etter hvordan syklusen går. Jeg var veldig forberedt på at det skulle ta lenger tid så er faktisk positivt overrasket
Er det første deres? Jeg håper ikke at de er stengt hele sommeren og at sommeren ikke "teller" i de forventede tre månedene ventetid...Det er første med ivf, men er barn nr 2. Kan godt hende de har sommerstengt, det vet jeg ikke, men tipper dere får en time så fort de har tidTakk for svar! Så utrolig spennende
Snøfnugg1515
Flørter med forumet
Takk for svar. Da er nok risikoen stor for at det blir etter sommeren på meg…
Harelabb
Flørter med forumet
I dag fikk jeg brev om bekreftet mottatt henvisning fra st.olavs. Står jeg har krav på behandling innen 26 uker
Jeg skal motta rekvisisjon for blodprøver i posten og jeg får ikke time hos st.olavs før blodprøvesvar er mottatt hos dem igjen. Sukk jeg syns jo alt tar lang tid hehe. Må vel smører meg med tålmodighet
Jeg skal motta rekvisisjon for blodprøver i posten og jeg får ikke time hos st.olavs før blodprøvesvar er mottatt hos dem igjen. Sukk jeg syns jo alt tar lang tid hehe. Må vel smører meg med tålmodighetinderligønsket
Betatt av forumet
Hei dere
Det føles litt uvirkelig å skrive i denne gruppen og jeg håper dere synes det er greit at jeg spør litt her.
Fikk melding fra gyn om at vi har en siste sjanse denne syklusen før vi blir henvist til ivf/fertilitetsbehandling. Denne meldingen kom etter flere måneder uten noe oppfølging der jeg har ringt og mast om time og nå ringte jeg fordi jeg ville øke femar-dosen.
Det svirrer så mange tanker i hodet og jeg kjenner at jeg er redd og føler jeg ikke har kontroll, og samtidig er jeg skuffet over oppfølgingen vi har fått hittil. Vi har nå prøvd i 2 år og har blitt gravid to ganger det siste året etter at vi (endelig etter 1 års venting) fikk prøve Femar. Begge svangerskapene endte rundt uke 10, og sykehuset mente det var morkaken som trengte progesteron pga at jeg gikk på Femar. Skulle ønske det var noe jeg fikk etter første spontanabort…
Vi har altså kun prøvd Femar, jeg kranglet meg til å få øke dosen til 5 mg nå denne syklusen fordi kroppen har ikke oppført seg normalt siden desember (MA), eggløsning er et par dager senere enn forventet og med lang lh-topp i 2 dager forkant.
Det er ikke funnet noe «galt» som årsak hos noen av oss. Startet prøvingen da jeg akkurat var blitt 33 år og er nå 35 og vi har ikke barn.
Jeg har ikke hatt noen oppfølging på Femar, jeg har hatt 3 gynekologtimer siste året (time for å be om utredning og fikk Femar, infertilitetsutredningstime etter 1.spontanabort, svangerskapskontroll med MA).
Jeg ( / vi ) føler meg så sviktet og alene og føler vi har kastet bort tid uten oppfølging og at gynekologen virker uinteressert. Og at han nå plutselig sier at det er nok og vil ha oss rett på ivf.
Dere som ikke har noen klar årsak til infertiliteten - hva prøvde dere før ivf? Har dere gode opplevelser med St.olavs? Dere som venter, hvor lang ventetid er det nå?
Sorry for langt innlegg
Det føles litt uvirkelig å skrive i denne gruppen og jeg håper dere synes det er greit at jeg spør litt her.
Fikk melding fra gyn om at vi har en siste sjanse denne syklusen før vi blir henvist til ivf/fertilitetsbehandling. Denne meldingen kom etter flere måneder uten noe oppfølging der jeg har ringt og mast om time og nå ringte jeg fordi jeg ville øke femar-dosen.
Det svirrer så mange tanker i hodet og jeg kjenner at jeg er redd og føler jeg ikke har kontroll, og samtidig er jeg skuffet over oppfølgingen vi har fått hittil. Vi har nå prøvd i 2 år og har blitt gravid to ganger det siste året etter at vi (endelig etter 1 års venting) fikk prøve Femar. Begge svangerskapene endte rundt uke 10, og sykehuset mente det var morkaken som trengte progesteron pga at jeg gikk på Femar. Skulle ønske det var noe jeg fikk etter første spontanabort…
Vi har altså kun prøvd Femar, jeg kranglet meg til å få øke dosen til 5 mg nå denne syklusen fordi kroppen har ikke oppført seg normalt siden desember (MA), eggløsning er et par dager senere enn forventet og med lang lh-topp i 2 dager forkant.
Det er ikke funnet noe «galt» som årsak hos noen av oss. Startet prøvingen da jeg akkurat var blitt 33 år og er nå 35 og vi har ikke barn.
Jeg har ikke hatt noen oppfølging på Femar, jeg har hatt 3 gynekologtimer siste året (time for å be om utredning og fikk Femar, infertilitetsutredningstime etter 1.spontanabort, svangerskapskontroll med MA).
Jeg ( / vi ) føler meg så sviktet og alene og føler vi har kastet bort tid uten oppfølging og at gynekologen virker uinteressert. Og at han nå plutselig sier at det er nok og vil ha oss rett på ivf.
Dere som ikke har noen klar årsak til infertiliteten - hva prøvde dere før ivf? Har dere gode opplevelser med St.olavs? Dere som venter, hvor lang ventetid er det nå?
Sorry for langt innlegg
Hei! Jeg hadde samme følelse og spørsmål til forumet som deg, når jeg først ble henvist til ivf. Følte legen gjorde det fordi han ikke ville gi meg støttemedisiner, ikke "gadd" å utrede meg skikkelig, og bare satte diagnosen uforklarlig infertil. Svarene jeg fikk her inne da gikk på at det rett og slett ikke var så mye mer å utrede på det tidspunktet. Men de kan finne ut av mer ved å gjøre ivf-prosessen, og se hvor, mellom stimulering, uttak, eggutvikling og etter innsett, man får utfordringer. Skjønner at det føles voldsomt, det følte jeg også, men jeg er glad jeg startet på ivf, og kan anbefale å gjøre det slik de foreslår. Masse lykke tilHei dere
Det føles litt uvirkelig å skrive i denne gruppen og jeg håper dere synes det er greit at jeg spør litt her.
Fikk melding fra gyn om at vi har en siste sjanse denne syklusen før vi blir henvist til ivf/fertilitetsbehandling. Denne meldingen kom etter flere måneder uten noe oppfølging der jeg har ringt og mast om time og nå ringte jeg fordi jeg ville øke femar-dosen.
Det svirrer så mange tanker i hodet og jeg kjenner at jeg er redd og føler jeg ikke har kontroll, og samtidig er jeg skuffet over oppfølgingen vi har fått hittil. Vi har nå prøvd i 2 år og har blitt gravid to ganger det siste året etter at vi (endelig etter 1 års venting) fikk prøve Femar. Begge svangerskapene endte rundt uke 10, og sykehuset mente det var morkaken som trengte progesteron pga at jeg gikk på Femar. Skulle ønske det var noe jeg fikk etter første spontanabort…
Vi har altså kun prøvd Femar, jeg kranglet meg til å få øke dosen til 5 mg nå denne syklusen fordi kroppen har ikke oppført seg normalt siden desember (MA), eggløsning er et par dager senere enn forventet og med lang lh-topp i 2 dager forkant.
Det er ikke funnet noe «galt» som årsak hos noen av oss. Startet prøvingen da jeg akkurat var blitt 33 år og er nå 35 og vi har ikke barn.
Jeg har ikke hatt noen oppfølging på Femar, jeg har hatt 3 gynekologtimer siste året (time for å be om utredning og fikk Femar, infertilitetsutredningstime etter 1.spontanabort, svangerskapskontroll med MA).
Jeg ( / vi ) føler meg så sviktet og alene og føler vi har kastet bort tid uten oppfølging og at gynekologen virker uinteressert. Og at han nå plutselig sier at det er nok og vil ha oss rett på ivf.
Dere som ikke har noen klar årsak til infertiliteten - hva prøvde dere før ivf? Har dere gode opplevelser med St.olavs? Dere som venter, hvor lang ventetid er det nå?
Sorry for langt innlegg
.Vi har et barn fra før så kan ikke helt relatere, men vi har nå prøvd aktivt i 2 år på barn nr 2. Etter et halvt år begynte jeg å etterspør tester for å sjekke at alt var i orden, og fikk henvisning til gynekolog. Og alt av prøver var normale, så fikk beskjed om å fortsette å prøve til det hadde gått et år. Etter et år fikk vi beskjed om å prøve videre et halvt år til siden min fastlege mente det ikke var nødvendig å putte medisiner i en frisk og fin kropp. Jeg klarte to måneder til. Så fikk jeg endelig ny henvisning til gynekolog, men måtte da gjennom nye prøver med gyn.Hei dere
Det føles litt uvirkelig å skrive i denne gruppen og jeg håper dere synes det er greit at jeg spør litt her.
Fikk melding fra gyn om at vi har en siste sjanse denne syklusen før vi blir henvist til ivf/fertilitetsbehandling. Denne meldingen kom etter flere måneder uten noe oppfølging der jeg har ringt og mast om time og nå ringte jeg fordi jeg ville øke femar-dosen.
Det svirrer så mange tanker i hodet og jeg kjenner at jeg er redd og føler jeg ikke har kontroll, og samtidig er jeg skuffet over oppfølgingen vi har fått hittil. Vi har nå prøvd i 2 år og har blitt gravid to ganger det siste året etter at vi (endelig etter 1 års venting) fikk prøve Femar. Begge svangerskapene endte rundt uke 10, og sykehuset mente det var morkaken som trengte progesteron pga at jeg gikk på Femar. Skulle ønske det var noe jeg fikk etter første spontanabort…
Vi har altså kun prøvd Femar, jeg kranglet meg til å få øke dosen til 5 mg nå denne syklusen fordi kroppen har ikke oppført seg normalt siden desember (MA), eggløsning er et par dager senere enn forventet og med lang lh-topp i 2 dager forkant.
Det er ikke funnet noe «galt» som årsak hos noen av oss. Startet prøvingen da jeg akkurat var blitt 33 år og er nå 35 og vi har ikke barn.
Jeg har ikke hatt noen oppfølging på Femar, jeg har hatt 3 gynekologtimer siste året (time for å be om utredning og fikk Femar, infertilitetsutredningstime etter 1.spontanabort, svangerskapskontroll med MA).
Jeg ( / vi ) føler meg så sviktet og alene og føler vi har kastet bort tid uten oppfølging og at gynekologen virker uinteressert. Og at han nå plutselig sier at det er nok og vil ha oss rett på ivf.
Dere som ikke har noen klar årsak til infertiliteten - hva prøvde dere før ivf? Har dere gode opplevelser med St.olavs? Dere som venter, hvor lang ventetid er det nå?
Sorry for langt innlegg
Når vi hadde prøvd i et og et halvt år totalt, fikk vi resept på femar og fikk beskjed om å prøve det noen måneder, og om ikke det virket skulle vi bli henvist til ivf. Vi var da allerede veldig lei av å prøve så maset oss til en henvisning til ivf med en gang siden vi visst det ville ta tid. Vi har nå vært gjennom 3 sykluser med letrozol uten noe positivt resultat (vi fikk heller ingen oppfølging).
Hadde oppstartssamtale med st.olav nå i april og skal igang med ivf når syklus starter i juni. Vi er jo som sagt ikke i gang enda, men var positivt overrasket over at vi får starte før sommerferien. Men igjen så ble vi henvist i januar, så totalt blir jo det et halvt år fra henvisning til faktisk oppstart.
Ble et ganske langt svar på meg og, men håper det gir deg noe
Harelabb
Flørter med forumet
Vi har et barn fra før så kan ikke helt relatere, men vi har nå prøvd aktivt i 2 år på barn nr 2. Etter et halvt år begynte jeg å etterspør tester for å sjekke at alt var i orden, og fikk henvisning til gynekolog. Og alt av prøver var normale, så fikk beskjed om å fortsette å prøve til det hadde gått et år. Etter et år fikk vi beskjed om å prøve videre et halvt år til siden min fastlege mente det ikke var nødvendig å putte medisiner i en frisk og fin kropp. Jeg klarte to måneder til. Så fikk jeg endelig ny henvisning til gynekolog, men måtte da gjennom nye prøver med gyn.
Når vi hadde prøvd i et og et halvt år totalt, fikk vi resept på femar og fikk beskjed om å prøve det noen måneder, og om ikke det virket skulle vi bli henvist til ivf. Vi var da allerede veldig lei av å prøve så maset oss til en henvisning til ivf med en gang siden vi visst det ville ta tid. Vi har nå vært gjennom 3 sykluser med letrozol uten noe positivt resultat (vi fikk heller ingen oppfølging).
Hadde oppstartssamtale med st.olav nå i april og skal igang med ivf når syklus starter i juni. Vi er jo som sagt ikke i gang enda, men var positivt overrasket over at vi får starte før sommerferien. Men igjen så ble vi henvist i januar, så totalt blir jo det et halvt år fra henvisning til faktisk oppstart.
Ble et ganske langt svar på meg og, men håper det gir deg noe
For en lang prosess
må være så deilig og så altoppslukende å være så nært nå!Ja! Føler vi på en måte kan se målstreken, selv om at det ikke er noe garanti så klart.For en lang prosess
Harelabb
Flørter med forumet
Skjønner det så godt! Folk som sier at tiden flyr, har ikke prøvd IVF i det offentlige
Ja, det er så sant!Skjønner det så godt! Folk som sier at tiden flyr, har ikke prøvd IVF i det offentlige
Snøfnugg1515
Flørter med forumet
Hei, jeg kan bare svare angående ventetiden så langt. Vi sendte henvisning i januar og skal ha oppstartsmøte nå i mai. Så får vi se om vi rekker noe mer før sommeren eller må vente til etter. Prøvde å få oppstartsmøte tidligere og satte meg på venteliste for kort varsel men har ikke hjulpet dessverre. Ting tar sykt lang tid ja men helt plutselig så er man derHei dere
Det føles litt uvirkelig å skrive i denne gruppen og jeg håper dere synes det er greit at jeg spør litt her.
Fikk melding fra gyn om at vi har en siste sjanse denne syklusen før vi blir henvist til ivf/fertilitetsbehandling. Denne meldingen kom etter flere måneder uten noe oppfølging der jeg har ringt og mast om time og nå ringte jeg fordi jeg ville øke femar-dosen.
Det svirrer så mange tanker i hodet og jeg kjenner at jeg er redd og føler jeg ikke har kontroll, og samtidig er jeg skuffet over oppfølgingen vi har fått hittil. Vi har nå prøvd i 2 år og har blitt gravid to ganger det siste året etter at vi (endelig etter 1 års venting) fikk prøve Femar. Begge svangerskapene endte rundt uke 10, og sykehuset mente det var morkaken som trengte progesteron pga at jeg gikk på Femar. Skulle ønske det var noe jeg fikk etter første spontanabort…
Vi har altså kun prøvd Femar, jeg kranglet meg til å få øke dosen til 5 mg nå denne syklusen fordi kroppen har ikke oppført seg normalt siden desember (MA), eggløsning er et par dager senere enn forventet og med lang lh-topp i 2 dager forkant.
Det er ikke funnet noe «galt» som årsak hos noen av oss. Startet prøvingen da jeg akkurat var blitt 33 år og er nå 35 og vi har ikke barn.
Jeg har ikke hatt noen oppfølging på Femar, jeg har hatt 3 gynekologtimer siste året (time for å be om utredning og fikk Femar, infertilitetsutredningstime etter 1.spontanabort, svangerskapskontroll med MA).
Jeg ( / vi ) føler meg så sviktet og alene og føler vi har kastet bort tid uten oppfølging og at gynekologen virker uinteressert. Og at han nå plutselig sier at det er nok og vil ha oss rett på ivf.
Dere som ikke har noen klar årsak til infertiliteten - hva prøvde dere før ivf? Har dere gode opplevelser med St.olavs? Dere som venter, hvor lang ventetid er det nå?
Sorry for langt innlegg
