Fytti katta sier jeg bare.. covid er ikke til å spøke med!
Vis vedlegget 422028
Jeg er SÅ dårlig. Trodde jeg var ille i helga, men idag er jeg helt kraftløs i kroppen. Har hodepine, er helt tett i hodet og føler meg svimmel når jeg prøver å sette meg opp. Formen er altså helt ødelagt. Så vidt jeg orker å skrive her inne til og med. Håper virkelig dette gir seg snart. Det er ikke bare bare å ta vare på 4 barn når man selv ikke fungerer. Heldigvis er mannen i bedre form og kunne få den ene ungdommen vår avgårde på skolen idag, samt levere de minste i bhg. Vanligvis er det jeg som sørger for å få de avgårde siden mannen min begynner så tidlig på jobb. Men idag trengte jeg virkelig hjelp, og jeg er så takknemlig for at mannen hjelper til når det trengs
Så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet og vente på å bli i bedre form.
Siden jeg ikke tester etter EL og i tillegg hadde mensen to ganger med kort mellomrom i november, så aner jeg ikke om eller når jeg har EL. Siden formen er såpass dårlig og jeg i tillegg har vært plaget med soppinfeksjon siden forrige menstrasjon så klarer jeg ikke kjenne symptomer på EL heller. Appene mine er uenige om når jeg har min fruktbare periode, noen mener at EL var på lørdag, andre mener at jeg er i min fruktbare periode nå og noen dager til. Jeg aner ikke, og har liten tro på at det blir noen graviditet av kjappisen vi hadde på lørdag. Blir ekstremt overrasket om det blir en positiv test til jul isåfall
HVIS det skulle ha skjedd, så er det meningen med et barn til. Men om jeg tester negativt eller mensen kommer før julaften, så vil jeg nok tolke det som at det kanskje ikke er meningen for oss med enda et familiemedlem? Jeg tenker enda mye frem og tilbake på om dette er lurt eller ikke. Vi har jo mange barn tilsammen, og er liksom ferdig med babytiden.. Men jeg sliter med å slå meg til ro med de 4 vi har. I hektiske dager så tenker jeg at vi har mer enn nok, men så kommer savnet etter en til når jeg ser gleden barna har av hverandre. Og ikke minst alle de koselige stundene vi har sammen. Lurer da på hvordan livet vil være med enda et familiemedlem. Kanskje neste ville blitt en gutt? Og da får jeg sååå lyst på fler. Tanken på å ikke få flere er rar og ikke helt god. Klarer bare ikke helt å slå meg til ro med det
Dere som er i samme situasjon kjenner sikkert på de samme følelsene rundt det å få flere barn eller ikke. Vil tro dette er normale tanker og følelser