Jeg har to veldig upopulære påstander i dagens samfunn, som jeg virkelig står for (og når det er snakk om forskning her, er det også mye av det på det feltet, som jeg stoler på selv om mange for å forsvare seg selv vil si ikke stemmer). Påstand nr 1 er at jeg virkelig mener at barn under to-tre år ikke har noe å gjøre i barnehage - altså da på fulltid. 2-4 timer noen dager går greit, mer enn det er kun fordi samfunnet er lagt opp slik at mange må/tror de må ha dem der. Og påstand nr 2 er at de aller, aller fleste ikke måtte hatt disse små barna der! De fleste hadde hatt råd til å ha dem hjemme hvis de ikke hadde lagt opp til en livsstil 90% (altså bare en grov estimering folkens) av verdens befolkning ikke er i nærheten av å ha, da det er luksus på alle vis. Og det mener jeg er en av to ting; uvitenhet eller egoisme. Mange tror oppriktig talt på det pølsefabrikken staten forteller, om at barna har det BEDRE i bhg, foreldre er ikke i stand til å stimulere barnet sitt godt nok. Og mange, faktisk ca halvparten jeg snakker med, forteller at de på død og liv MÅ jobbe pga økonomien. Dette er da mennesker der begge jobber ca fulltid, de har fine biler, flott hus i byen, kanskje hytte, båt og flere sydenturer i året. KLART DU MÅ JOBBE DA!! For å opprettholde den livsstilen.. Jeg bare nikker og sier ja og ha.. Vi har én inntekt pga studier, og klarer da å spare samtidig, enda vi har fire barn og en del utgifter mange andre ikke har pga diverse. Den satt tenker jeg, nå blir det pepper.. Og det er jo ikke rart, når over 90% av alle ettåringer er i bhg (og de har ingenting der å gjøre!). Og så er det mange bhg ansatte her, som også lett fyrer seg opp og mener alt dette er feil, alle barna har det så flott.. Jadda. Ikke sikkert jeg kommer til å svare så mye da, har ikke så mye tid til overs med fire barn som ikke er i bhg
. Var jo bare spm om en påstand, så kanskje vi kan droppe en diskusjon her, og alle bare kan tenke bittelitt over det jeg skriver? (lov å håpe hehe)