Permisjon

Synes ikke man har noen valg når man får barn heller jeg forstår du, derfor synes jeg det er vanskelig å ha forståelse for at en jobb er så viktig at man ofrer den tiden med barnet. En tid man aldri får tilbake. Er man syk så har man ikke valg, men det synes jeg ikke man skal ha når man får barn heller.
Mange mennesker som jobber slik som dette i Norge og for en liten periode tenker jeg det går fint. Jeg pendler, men har ofte få timer mellom vaktene mine, hatt det slik gjennom mange år.
Det er nettopp dette hele permisjonenordningen handler om, at far sin jobb er ikke mer viktig enn mor sin og jeg er veldig glad for at så enkelt er det ikke å få overført ukene til mor.
Håper dere finner en løsning, for permisjonen er rimelig fleksibel sånn egentlig :)

Men det er ikke snakk om at jobben er viktigere en barnet, MEN når det er fare for at firma ikke lenger kan drive uten han, så er det ganske viktig i og med at han brått ikke har en jobb å gå tilbake til.
Og i vårt tilfelle er faktisk far sin jobb mye viktigere enn min nettopp pga han stilling og lønnen der etter
 
Absolutt mulig, men en slik bonus vil jo være dyrt for dem da jeg tjener ca 30.000 i mnd og vi har ikke altfor mye til overs hver mnd, de kan liksom ikke betale "lønn" for meg i nesten 4 mnd/15 uker heller om du skjønner?
Syns det burde være lettere ja, her så kan han til nøden ta ut 5uker maks, men da mister vi jo fortsatt 10 uker, siden det er så vanskelig å kunne overføre noe til meg
emoji17.png
er ett sant hel***** når ferie skal planlegges hvert år, han har kun 2 uker ferie hvert år pga stillingen gjør alt så vanskelig, vi har jo naturligvis godtatt at ting har blitt slik da sambo selv liker jobben sin sånn den er og av økonomiske grunner.
Hvis han er så uunværlig så stiller dere med et sterkt forhandlingskort. For han bør jo fremstille det som at han ellers vil stå på kravene og ta ut de 15 ukene samlet, som han har en lovfestet rett til. Så er det jo opp til arbeidsgiver å kompensere dere såpass at dere finner det gunstig å velge å miste 10-15 uker betalt av staten.

Jeg vet at det er enkelt for meg å si. Jeg vet ikke noe om hva slags arbeidsgiver din man har. Men det finnes nok av arbeidsgivere (innen det private) som til tross for "lovfestet rett" kan gjøre arbeidslivet surt for de fedrene som nå skal ta enda mer pappaperm, og presse de til å ikke ta permisjon ved å antyde at de ikke kan forvente forfremmelse eller lønnsøkning. Og på den måten tvinges mange fedre til å si fra seg fedrekvoten. Dessverre så vil ikke slikt fremkomme av statistikkene.

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan forslaget om tredeling kan ha blitt vedtatt. Den økonomiske siden er at dette ikke vil medføre økte kostnader (for staten) til tross for at menn generelt tjener mer enn kvinner, da det forventes en økning i antall fedre som ikke tar ut hele eller deler av fedrekvoten. Så da innføres det en endring med en forventning om at babyene samlet sett får færre dager hjemme med foreldrene med foreldrepenger. Men barnet må ha pass, også i de tilfellene hvor fedrene ikke tar ut permisjonen, men det er jo ikke politikernes problem. Hvis du må ta ulønnet permisjon, så er det du (og andre i din situasjon) som i realiteten tar kostnaden av tredelingen av permisjonen.
 
Du får nok neppe godkjent overføring av perm på slike vilkår - dersom du får det er det med på ånundergrave hele ordningen. Jeg synes det er flott at det er slik. Det er ikke til hinder for amming og skaper mer likeverd i arbeidslivet. Staten betaler, staten bestemmer - simple as that.

Jeg er helt med på at det skal være strengt, så mødre selv ikke kan gå inn å nekte far, men her er det far selv som kommer med forslaget.
Det er til hinder for amming til en viss grad jo, da det vil for de fleste kvinner som jobber vanlig 7-15/8-16 være en rimelig stor påkjenning å måtte stå opp på natten å amme(noe far slipper/ikke kan når mor har permisjon) i tilleg til å stå opp tidlig igjen, de fleste vil nok da la vær å nattamme(jeg kommer ikke til å natt amme etter endt permisjon). Så da er det ikke natt amming, så skal man jobbe i 8t, man har også reise vei til og fra jobb og enkelte jobber gjør det ikke mulig med ammefri, enn så mye rett vi har på det, så er det ikke så lett, så da er plutselig ammingen fine der også. Da sitter man igjen med 7-8 timer av 24 hvor man kan amme. Vil du si at det ikke er ett hinder til ammingen?
Jeg har heller ikke mulighet til å ha ammefri fra min jobb, så for meg/oss er det en realitet at barnet ikke kan ammes mer en 7-8t i løpet av døgnet.
Dette er jo naturligvis ikke en problemstilling vi må ta stilling til før barnet er født heldigvis, men vi ser alikavell på alle pluss og minus sider med det hele, slik at vi skal ha en plan uansett hvordan det blir.
 
Men det er ikke snakk om at jobben er viktigere en barnet, MEN når det er fare for at firma ikke lenger kan drive uten han, så er det ganske viktig i og med at han brått ikke har en jobb å gå tilbake til.
Og i vårt tilfelle er faktisk far sin jobb mye viktigere enn min nettopp pga han stilling og lønnen der etter

Siden vi damer går gravide i 9 måneder så har arbeidsgiver god tid på å finne en erstatter og høres rart ut at ett firma er basert på en mann sin kunnskap? Er det enkeltmannsforetak?
Din man har lovfestet rett til fedrekvote og nettopp av disse grunnene er det vi trenger en lov. Arbeidsgiver som argumenterer med at du ikke har jobb om du blir hjemme med barnet ditt i 15 uker, og en far som føyer seg til arbeidsgiver i frykt for å miste sitt yrke.
Dere får spørre arbeidsgiver om hva de gjør om han blir syk og om han da kan forvente seg arbeidsledighet når han er frisk igjen.
Beklager, jeg vet det finnes mange slike arbeidsgivere, men det har ingen rett til å sette barnet opp mot en eventuelt frykt for å miste jobben. Alle jobber i samfunnet vårt har like mye verdi, ingen har mer verdi enn andre. Så nei, din mann sitt yrke er ikke viktigere enn ditt, selv om dere er mer økonomisk avhengig av han.
 
Hvis han er så uunværlig så stiller dere med et sterkt forhandlingskort. For han bør jo fremstille det som at han ellers vil stå på kravene og ta ut de 15 ukene samlet, som han har en lovfestet rett til. Så er det jo opp til arbeidsgiver å kompensere dere såpass at dere finner det gunstig å velge å miste 10-15 uker betalt av staten.

Jeg vet at det er enkelt for meg å si. Jeg vet ikke noe om hva slags arbeidsgiver din man har. Men det finnes nok av arbeidsgivere (innen det private) som til tross for "lovfestet rett" kan gjøre arbeidslivet surt for de fedrene som nå skal ta enda mer pappaperm, og presse de til å ikke ta permisjon ved å antyde at de ikke kan forvente forfremmelse eller lønnsøkning. Og på den måten tvinges mange fedre til å si fra seg fedrekvoten. Dessverre så vil ikke slikt fremkomme av statistikkene.

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan forslaget om tredeling kan ha blitt vedtatt. Den økonomiske siden er at dette ikke vil medføre økte kostnader (for staten) til tross for at menn generelt tjener mer enn kvinner, da det forventes en økning i antall fedre som ikke tar ut hele eller deler av fedrekvoten. Så da innføres det en endring med en forventning om at babyene samlet sett får færre dager hjemme med foreldrene med foreldrepenger. Men barnet må ha pass, også i de tilfellene hvor fedrene ikke tar ut permisjonen, men det er jo ikke politikernes problem. Hvis du må ta ulønnet permisjon, så er det du (og andre i din situasjon) som i realiteten tar kostnaden av tredelingen av permisjonen.

Men det er heller ikke snakk om at arbeidsgiver i dette tilfellet er vanskelig, hele situasjonen er vanskelig, er ikke noe han sier liksom, er noe vi alle både vet og ser. Og jeg er sikker på at han lett hadde betalt ut en bonus som gjorde at vi klarte oss litt bedre, men ikke nærmere 30.000 i mnd. Problemet da er jo at jeg mistet mange rettigheter for å ta ut ulønnet permisjon, noe som også er ugunstig.
Jeg skjønner ikke at tredeligen er vedtatt, nennsom du sier, det økonomiske ligger jo på oss og ikke på staten, så de gir en god f i hvordan vi løser det
 
Siden vi damer går gravide i 9 måneder så har arbeidsgiver god tid på å finne en erstatter og høres rart ut at ett firma er basert på en mann sin kunnskap? Er det enkeltmannsforetak?
Din man har lovfestet rett til fedrekvote og nettopp av disse grunnene er det vi trenger en lov. Arbeidsgiver som argumenterer med at du ikke har jobb om du blir hjemme med barnet ditt i 15 uker, og en far som føyer seg til arbeidsgiver i frykt for å miste sitt yrke.
Dere får spørre arbeidsgiver om hva de gjør om han blir syk og om han da kan forvente seg arbeidsledighet når han er frisk igjen.
Beklager, jeg vet det finnes mange slike arbeidsgivere, men det har ingen rett til å sette barnet opp mot en eventuelt frykt for å miste jobben. Alle jobber i samfunnet vårt har like mye verdi, ingen har mer verdi enn andre. Så nei, din mann sitt yrke er ikke viktigere enn ditt, selv om dere er mer økonomisk avhengig av han.

Ja, men 9mnd er ikke tilstrekkelig for å læres opp i den stillingen. Som sagt dette er en stilling hvor man må kjenner markedet, sesongene og høytidene for å få alt til å gå rundt, min mann har jobbet der i 12 år, 7 av de årene i den stillingen han har nå. Han har to barn fra før hvor han med første ikke hadde rett på permisjon og med den andre så hadde han 10uker og det gikk på hengende håret men da måtte han også inn å jobbe på etermiddager og kvelder for å ha en jobb å gå tilbake til etter endt permisjon.
Det er ikke arbeidsgiver som er vanskelig, vet ikke helt hvorfor alle tror det. Arbeidsgiver er ikke vanskelig i det hele tatt, men vi alle både vet og ser at dette kommer til å bli ett kjempe problem som mest sannsynlig ender med at ikke bare mannen mister jobben(for de gir han ikke sparken altså), men at hele firma går under og ikke finnes mer. Permisjon eller sykdom, begge deler vil felle firmaet, og med permisjonen så kan vi jo velge å ikke felle det med at mannen ikke tar ut sin permisjon, men da mister baret vårt 15dyrebare uker hjemme med foreldrene, ved sykdom er det ikke noe vi får gjort uansett, da går firma under. Skjønner ikke hvor du får fra at arbeidsgiver sier ditt og datt? Jeg skrev da ganske klart i hoved innlegget at det er sambo selv som har kommet med dette på grunnlag av at han VET hvor gale det kommer til å gå.
Vi jobber mer eller mindre i samme yrke, veldig forskjellige stillinger, så jo hans jobb er mye viktigere enn min jobb. Jeg kan erstattes på dagen, sier min mann opp jobben så ryker hele det firma. Og nei, det er ikke noe enkeltmannsforetak, han er heller ikke selvstendig næringsdrivende.
 
Ja, men 9mnd er ikke tilstrekkelig for å læres opp i den stillingen. Som sagt dette er en stilling hvor man må kjenner markedet, sesongene og høytidene for å få alt til å gå rundt, min mann har jobbet der i 12 år, 7 av de årene i den stillingen han har nå. Han har to barn fra før hvor han med første ikke hadde rett på permisjon og med den andre så hadde han 10uker og det gikk på hengende håret men da måtte han også inn å jobbe på etermiddager og kvelder for å ha en jobb å gå tilbake til etter endt permisjon.
Det er ikke arbeidsgiver som er vanskelig, vet ikke helt hvorfor alle tror det. Arbeidsgiver er ikke vanskelig i det hele tatt, men vi alle både vet og ser at dette kommer til å bli ett kjempe problem som mest sannsynlig ender med at ikke bare mannen mister jobben(for de gir han ikke sparken altså), men at hele firma går under og ikke finnes mer. Permisjon eller sykdom, begge deler vil felle firmaet, og med permisjonen så kan vi jo velge å ikke felle det med at mannen ikke tar ut sin permisjon, men da mister baret vårt 15dyrebare uker hjemme med foreldrene, ved sykdom er det ikke noe vi får gjort uansett, da går firma under. Skjønner ikke hvor du får fra at arbeidsgiver sier ditt og datt? Jeg skrev da ganske klart i hoved innlegget at det er sambo selv som har kommet med dette på grunnlag av at han VET hvor gale det kommer til å gå.
Vi jobber mer eller mindre i samme yrke, veldig forskjellige stillinger, så jo hans jobb er mye viktigere enn min jobb. Jeg kan erstattes på dagen, sier min mann opp jobben så ryker hele det firma. Og nei, det er ikke noe enkeltmannsforetak, han er heller ikke selvstendig næringsdrivende.

Det er så fascinerende at noen mener at det alltid er arbgiver som er vrang. Når man har en slik stilling dy beskriver, ligger det mer enn 8 timers arbeidsdag bak. Det er stolthet og sjela som er lagt i jobben, jeg skjønner ikke hvorfor det er så galt. Mange mener at alt rr arbeidsgivers problem, jeg skjønner ikke at folk har samvittighet til å bru seg så lite. Her inne får jeg ofte inntrykk av at man må jobbe 8-4 og fraskrive seg alt ansvar. Mange her som ikke hadde fått jobb hos meg ;)

Lukke til, håper det ordner seg. Kjenner at jeg er veldig glad for at jeg er ferdig med å få barn. Sambo kunne ikke vært hjemme i 15uker, han er selvstendig. Mulig han må lesse ansvaret over på arbeidsgiver liksom :p
 
Høres merkelig ut at et helt firma skal gå på ræva fordi en mann tar 15 uker perm o_O
Etter min erfaring er ingen, absolutt ingen, uerstattelige, og ingen firmaer driver sin drift med så sårbar risiko. Andre faktorer kan jo også dukke opp; sykdom, ferie osv..
Og at han presser slik ift. amming at han heller ikke vil gi pumpet melk o_O Hvorfor godta en slik holdning? Vil han virkelig stryke 15 uker lønnet perm på grunnlag av amming og jobb?
Husk at ikke alle får til å amme heller...
 
Ja, men 9mnd er ikke tilstrekkelig for å læres opp i den stillingen. Som sagt dette er en stilling hvor man må kjenner markedet, sesongene og høytidene for å få alt til å gå rundt, min mann har jobbet der i 12 år, 7 av de årene i den stillingen han har nå. Han har to barn fra før hvor han med første ikke hadde rett på permisjon og med den andre så hadde han 10uker og det gikk på hengende håret men da måtte han også inn å jobbe på etermiddager og kvelder for å ha en jobb å gå tilbake til etter endt permisjon.
Det er ikke arbeidsgiver som er vanskelig, vet ikke helt hvorfor alle tror det. Arbeidsgiver er ikke vanskelig i det hele tatt, men vi alle både vet og ser at dette kommer til å bli ett kjempe problem som mest sannsynlig ender med at ikke bare mannen mister jobben(for de gir han ikke sparken altså), men at hele firma går under og ikke finnes mer. Permisjon eller sykdom, begge deler vil felle firmaet, og med permisjonen så kan vi jo velge å ikke felle det med at mannen ikke tar ut sin permisjon, men da mister baret vårt 15dyrebare uker hjemme med foreldrene, ved sykdom er det ikke noe vi får gjort uansett, da går firma under. Skjønner ikke hvor du får fra at arbeidsgiver sier ditt og datt? Jeg skrev da ganske klart i hoved innlegget at det er sambo selv som har kommet med dette på grunnlag av at han VET hvor gale det kommer til å gå.
Vi jobber mer eller mindre i samme yrke, veldig forskjellige stillinger, så jo hans jobb er mye viktigere enn min jobb. Jeg kan erstattes på dagen, sier min mann opp jobben så ryker hele det firma. Og nei, det er ikke noe enkeltmannsforetak, han er heller ikke selvstendig næringsdrivende.

Synes hele opplegget høres rart ut, ett firma som drives av andre enn din mann, er 100% avhengig av din mann, så avhengig at tid med barnet ryker for jobben kan gå under, men det er andre ansatte på jobben. Hva gjør de da, når mannen din driver firmaet helt alene?
Dere må selvfølgelig avgjøre selv hva som er viktig for dere. Jeg vet hva valget vårt hadde vært, men forstår at andre velger annerledes.
Men jeg er glad at permisjonsordningen er slik den er, vi trenger denne uansett om kvinner selv mener at jobben ikke er viktig for mannen sin jobb er mye viktigere.
I samfunnet vårt stiller alle likt :)
 
Synes hele opplegget høres rart ut, ett firma som drives av andre enn din mann, er 100% avhengig av din mann, så avhengig at tid med barnet ryker for jobben kan gå under, men det er andre ansatte på jobben. Hva gjør de da, når mannen din driver firmaet helt alene?
Dere må selvfølgelig avgjøre selv hva som er viktig for dere. Jeg vet hva valget vårt hadde vært, men forstår at andre velger annerledes.
Men jeg er glad at permisjonsordningen er slik den er, vi trenger denne uansett om kvinner selv mener at jobben ikke er viktig for mannen sin jobb er mye viktigere.
I samfunnet vårt stiller alle likt :)

Klart det er andre ansatte der, men de er helt vanlige ansatte. La oss si butikk(da det er der jeg har erfaring), så har man vanlig ansatte, man har avdelingsledere, man har NK(nest kommanderende) og en kjøpmann. Vanlig ansatte sitter i kassen, plasserer varer, slike ting. Avdelingslederene har ansvar for hver sine avdelinger at alt er gjort skikkelig der, at de ansatte gjør som de skal i den avdelingen + noe bestilling. NK har ansvaret for alle de ansatte, alt av bestillinger, alle selgere, skal styre butikken når kjøpmann ikke er til stede. Kjøpmannen har for det meste kontorarbeid og noe jobb i butikken og organisering av ansatte.
Så man kan sammenligne min samboer med en NK, bare at i en butikk ville jo en NK kunne byttes ut, men man må da få inn en som allerede er nk(noe de fleste velger) eller noen som er avdelingsledere og raskt(4-5mnd) kan læres opp da de allerede er litt over de vanlige. Firma som sambo jobber i er ikke så stor at de har noe som kan sammenlignes med avdelingsleder i firma, de har han som da blir nest sjef og avdelingsleder, også har de vanlige ansatte og sjefen selv. De er rundt 30 ansatte og om 5-7 av de ikke hadde vært der så hadde de fortsatt klart seg, men uten han så er det ikke noe. Er vell og en grunn for at det mest sannsynlig blir han som overta firmaet når sjefen gir seg.
Du får det liksom til å høres ut som at vi/andre ikke bryr seg om eller prioriterer barnet, noe vi i aller høyeste grad gjør, men da på en annen måte enn deg tydeligvis, vi prioriterer at en av oss skal få tid med barnet, for oss er det uten tvil mest gunstig at det er meg, for blir det sambo så er firmaet dødt ergo sambo har ingen jobb, som vil si ingen lønn, da må vi selge huset for vist han bare tjener 5000kr mindre så har vi ikke råd til å bo her vi bor, huset vårt er ikke større en 80kvm så det sier litt om hvor grensa vår går. Min lønn er ikke god nok til å holde liv i oss alle om så bare for en mnd engang. Noe som igjen vil gå ut over barnet.
Jeg er også glad for at vi har den permisjonsordningen og de reglene vi har, for det gjør det ikke så lett for folk flest å sny seg unna, minuset er jo da at de det virkelig ikke passer for, de som kan få ødelagt livene og miste jobbene(og ja, jeg velger å kalle det det) sine av det, de kan heller ikke endre på det fordi vi nordmenn er tydeligvis noen snyltere som staten overhode ikke har noe troverdighet til, uansett hva vi sier.
At alle i samfunnet vårt stiller likt og er likeverdige tror jeg du vet like godt som meg at ikke er sant, forskjellene er så store at det er skremmende!
 
Klart det er andre ansatte der, men de er helt vanlige ansatte. La oss si butikk(da det er der jeg har erfaring), så har man vanlig ansatte, man har avdelingsledere, man har NK(nest kommanderende) og en kjøpmann. Vanlig ansatte sitter i kassen, plasserer varer, slike ting. Avdelingslederene har ansvar for hver sine avdelinger at alt er gjort skikkelig der, at de ansatte gjør som de skal i den avdelingen + noe bestilling. NK har ansvaret for alle de ansatte, alt av bestillinger, alle selgere, skal styre butikken når kjøpmann ikke er til stede. Kjøpmannen har for det meste kontorarbeid og noe jobb i butikken og organisering av ansatte.
Så man kan sammenligne min samboer med en NK, bare at i en butikk ville jo en NK kunne byttes ut, men man må da få inn en som allerede er nk(noe de fleste velger) eller noen som er avdelingsledere og raskt(4-5mnd) kan læres opp da de allerede er litt over de vanlige. Firma som sambo jobber i er ikke så stor at de har noe som kan sammenlignes med avdelingsleder i firma, de har han som da blir nest sjef og avdelingsleder, også har de vanlige ansatte og sjefen selv. De er rundt 30 ansatte og om 5-7 av de ikke hadde vært der så hadde de fortsatt klart seg, men uten han så er det ikke noe. Er vell og en grunn for at det mest sannsynlig blir han som overta firmaet når sjefen gir seg.
Du får det liksom til å høres ut som at vi/andre ikke bryr seg om eller prioriterer barnet, noe vi i aller høyeste grad gjør, men da på en annen måte enn deg tydeligvis, vi prioriterer at en av oss skal få tid med barnet, for oss er det uten tvil mest gunstig at det er meg, for blir det sambo så er firmaet dødt ergo sambo har ingen jobb, som vil si ingen lønn, da må vi selge huset for vist han bare tjener 5000kr mindre så har vi ikke råd til å bo her vi bor, huset vårt er ikke større en 80kvm så det sier litt om hvor grensa vår går. Min lønn er ikke god nok til å holde liv i oss alle om så bare for en mnd engang. Noe som igjen vil gå ut over barnet.
Jeg er også glad for at vi har den permisjonsordningen og de reglene vi har, for det gjør det ikke så lett for folk flest å sny seg unna, minuset er jo da at de det virkelig ikke passer for, de som kan få ødelagt livene og miste jobbene(og ja, jeg velger å kalle det det) sine av det, de kan heller ikke endre på det fordi vi nordmenn er tydeligvis noen snyltere som staten overhode ikke har noe troverdighet til, uansett hva vi sier.
At alle i samfunnet vårt stiller likt og er likeverdige tror jeg du vet like godt som meg at ikke er sant, forskjellene er så store at det er skremmende!

At forskjellene er store betyr ikke at de som har enn annen jobb har en jobb uten verdi.
En lege blir ikke lege uten dyktige lærere, en lærer får ikke lært bort uten at renholdspersonalet rengjør klasserom og tømmer søppel, renholdspersonalet får ikke ryddet unna søppel om ikke renoveringspersonalet frakter bort søppel. Altså alle yrker trengs for å drive AS Norge.
Ingen er mer viktige enn andre, og dette var ett eksempel bare.
Jeg får det ikke til å høres på noe som helst måte (jeg mener heller ikke noe om dere), jeg sier vi ville prioritert annerledes og om min mann hadde vært så unnværlig så hadde han måtte skaffet seg en annen jobb, der han var mindre unnværlig . Og for at en bedrift er så avhengig av 1 personen burde lønnen mangedobles, for det virker ikke som ham har den beste lønnen heller?
Hva dere gjør må være opp til dere, men jeg tenker at tredeling var nettopp det vi trengte når menn blir så unnværlige i sitt yrke at permisjon er uaktuelt. Da taper barnet og det er triste om noen år kan vi håpe samfunnet har tilpasset seg [emoji5]
 
:Heartred Sender deg en stor klem! Tror dessverre ikke det er mulig å få overført permisjon... Håper for deres del at dere finner en løsning som gjør at du kan være hjemme lenger enn den nye ordningen legger opp til. Jeg ville fått mannen til å høre med jobben sin om de har en løsning? De trenger jo ikke kjøpe ut alle ukene.
 
Men det er heller ikke snakk om at arbeidsgiver i dette tilfellet er vanskelig, hele situasjonen er vanskelig, er ikke noe han sier liksom, er noe vi alle både vet og ser. Og jeg er sikker på at han lett hadde betalt ut en bonus som gjorde at vi klarte oss litt bedre, men ikke nærmere 30.000 i mnd. Problemet da er jo at jeg mistet mange rettigheter for å ta ut ulønnet permisjon, noe som også er ugunstig.
Jeg skjønner ikke at tredeligen er vedtatt, nennsom du sier, det økonomiske ligger jo på oss og ikke på staten, så de gir en god f i hvordan vi løser det
Beklager, jeg trodde egentlig ikke at du mente at arbeidsgiver var vanskelig, men jeg skrev det som en mulig grunn til at noen fedre ikke kan ta permisjon. Og jeg ble kanskje litt revet med, fordi deres situasjon er et godt eksempel på at når fleksibiliteten reduseres så har det store konsekvenser.

Jeg skjønner godt at du ikke kan brette ut alt om hva slags type jobb det er, bare for at folk skal forstå hvorfor samboeren din ikke kan ta ut permisjonen.

Den gamle ordningen var utvilsomt bedre fordi den var mer fleksibel, en firkant som omfavnet mange, men ikke alle da heller. Nå når det blir tredeling av permisjonen så blir firkanten mindre, og flere faller utenfor firkanten.

Jeg heier på deg! :-) Det ordner seg alltid på en eller annen måte. Håper dere finner en løsning raskt som er noenlunde tilfredsstillende, og at du slipper å ha dette hengende over deg nå de siste månedene av graviditeten,
 
Jeg er helt med på at det skal være strengt, så mødre selv ikke kan gå inn å nekte far, men her er det far selv som kommer med forslaget.
Det er til hinder for amming til en viss grad jo, da det vil for de fleste kvinner som jobber vanlig 7-15/8-16 være en rimelig stor påkjenning å måtte stå opp på natten å amme(noe far slipper/ikke kan når mor har permisjon) i tilleg til å stå opp tidlig igjen, de fleste vil nok da la vær å nattamme(jeg kommer ikke til å natt amme etter endt permisjon). Så da er det ikke natt amming, så skal man jobbe i 8t, man har også reise vei til og fra jobb og enkelte jobber gjør det ikke mulig med ammefri, enn så mye rett vi har på det, så er det ikke så lett, så da er plutselig ammingen fine der også. Da sitter man igjen med 7-8 timer av 24 hvor man kan amme. Vil du si at det ikke er ett hinder til ammingen?
Jeg har heller ikke mulighet til å ha ammefri fra min jobb, så for meg/oss er det en realitet at barnet ikke kan ammes mer en 7-8t i løpet av døgnet.
Dette er jo naturligvis ikke en problemstilling vi må ta stilling til før barnet er født heldigvis, men vi ser alikavell på alle pluss og minus sider med det hele, slik at vi skal ha en plan uansett hvordan det blir.

Jeg tenker det ikke er til hinder for amming - barn som fullammes kan fremdeles gjøre det i seks måneder med den nye fordelingen. Etter det er amming et supplement til fast føde. En normal jobb er ikke til hinder for amming som supplement selv uten ammefri. Man kan amme før og etter jobb og før man legger seg, alternativt natt om man ønsker.

Forøvrig er det gode grunner til at far ikke bare skal kunne si at han ikke ønsker å ta sin kvote og at den dermed overføres mor. Fedrekvoten er et tiltak for å øke likestillingen i arbeidsliv og i familieliv - og har bevist effekt, gir fedre en unik mulighet til å bli kjent med sine barn. Ved å fjerne tvungen pappaperm viser det seg at man reduserer uttaket, det gjør det også lettere for arbeidsgiver å vanskeliggjøre uttak og for mor å kreve hele permisjonen. Ser ikke hvordan NAV skulle etterprøve om et ønske om overførsel kommer fra far, mor eller arbeidsgiver.

Det er heller ikke et krav om å ta ut fedrekvoten, det er lov å droppe det om far ikke vil, man får bare ikke overføre den til mor.

Så nei, jeg synes det er helt Ok med de nye reglene.

Jeg jobber forøvrig selv i en krevende mannsdominert bransje uten mulighet for ammefri, pendler 2t pr dag og har til tider svært lange arbeidsdager. Jeg har likevel fullammet til 6 mnd og ammet barna mine til de var godt over to år.
 
Last edited:
Glemte å si at min jobb ikke er et enkeltmannsforetak, men i en stor virksomhet, men min kompetanse er relativt unik i min bedrift og selges i et marked. Permisjon medfører at jeg fjerner meg fra det markedet og dermed mister jeg kunder, slik at det er usikkert hvordan min jobb ser ut når jeg kommer tilbake eller om jeg må begynne på scratch igjen.
 
At forskjellene er store betyr ikke at de som har enn annen jobb har en jobb uten verdi.
En lege blir ikke lege uten dyktige lærere, en lærer får ikke lært bort uten at renholdspersonalet rengjør klasserom og tømmer søppel, renholdspersonalet får ikke ryddet unna søppel om ikke renoveringspersonalet frakter bort søppel. Altså alle yrker trengs for å drive AS Norge.
Ingen er mer viktige enn andre, og dette var ett eksempel bare.
Jeg får det ikke til å høres på noe som helst måte (jeg mener heller ikke noe om dere), jeg sier vi ville prioritert annerledes og om min mann hadde vært så unnværlig så hadde han måtte skaffet seg en annen jobb, der han var mindre unnværlig . Og for at en bedrift er så avhengig av 1 personen burde lønnen mangedobles, for det virker ikke som ham har den beste lønnen heller?
Hva dere gjør må være opp til dere, men jeg tenker at tredeling var nettopp det vi trengte når menn blir så unnværlige i sitt yrke at permisjon er uaktuelt. Da taper barnet og det er triste om noen år kan vi håpe samfunnet har tilpasset seg [emoji5]

Lønnen til mannen er veldig god, nettopp derfor vi er så fryktelig avhengig av den videre også.
 
:Heartred Sender deg en stor klem! Tror dessverre ikke det er mulig å få overført permisjon... Håper for deres del at dere finner en løsning som gjør at du kan være hjemme lenger enn den nye ordningen legger opp til. Jeg ville fått mannen til å høre med jobben sin om de har en løsning? De trenger jo ikke kjøpe ut alle ukene.

Tusen takk [emoji173]️ virker ganske død født, noe jeg også sa til mannen da forslaget kom opp. Vi har en god dialog med sjefen hans, og vi prøver alle å komme til og finne en løsning som fungerer for oss
 
Beklager, jeg trodde egentlig ikke at du mente at arbeidsgiver var vanskelig, men jeg skrev det som en mulig grunn til at noen fedre ikke kan ta permisjon. Og jeg ble kanskje litt revet med, fordi deres situasjon er et godt eksempel på at når fleksibiliteten reduseres så har det store konsekvenser.

Jeg skjønner godt at du ikke kan brette ut alt om hva slags type jobb det er, bare for at folk skal forstå hvorfor samboeren din ikke kan ta ut permisjonen.

Den gamle ordningen var utvilsomt bedre fordi den var mer fleksibel, en firkant som omfavnet mange, men ikke alle da heller. Nå når det blir tredeling av permisjonen så blir firkanten mindre, og flere faller utenfor firkanten.

Jeg heier på deg! :-) Det ordner seg alltid på en eller annen måte. Håper dere finner en løsning raskt som er noenlunde tilfredsstillende, og at du slipper å ha dette hengende over deg nå de siste månedene av graviditeten,

Fikk litt inntrykk av at alle trodde arbeidsgiver var vanskelig her, men det er han ikke, han er utrolig hjelpsom, vi har snakket mye om forskjellige løsninger og han har aldri nevnt at sambo ikke får de ukene eller truet med noe, selv om han faktisk står med kniven på strupen og har stor mulighet for å miste firmaet sitt så har han ikke nevnt det en gang.
Føler liksom ikke helt jeg kan brette ut alt vist jeg fortsatt ønsker å være anonym, jeg kjenner en til som er innpå her som har kjent meg igjen, på noe jeg her spurt om en gang.
Jeg er ikke i mot tredelingen, men jeg syns det blir for dumt at det skal være så utrolig strengt med å få endret noe, det bor over 5 millioner i Norge og en løsning fungerer ikke for alle, derfor burde også permisjonen være mer fleksibel.
Syns i utgangspunktet ideen er fin om at far skal få mer tid hjemme, men burde ikke dette kommet i tillegg til permisjonen vi alt har? Det mener hvertfall jeg, og jeg mener også at f.eks fellesperioden burde være nettopp det, en felles periode hvor begge foreldrene kan være hjemme med barnet ILAG. Noe som nå er nærmere strengt forbudt.
 
Jeg tenker det ikke er til hinder for amming - barn som fullammes kan fremdeles gjøre det i seks måneder med den nye fordelingen. Etter det er amming et supplement til fast føde. En normal jobb er ikke til hinder for amming som supplement selv uten ammefri. Man kan amme før og etter jobb og før man legger seg, alternativt natt om man ønsker.

Forøvrig er det gode grunner til at far ikke bare skal kunne si at han ikke ønsker å ta sin kvote og at den dermed overføres mor. Fedrekvoten er et tiltak for å øke likestillingen i arbeidsliv og i familieliv - og har bevist effekt, gir fedre en unik mulighet til å bli kjent med sine barn. Ved å fjerne tvungen pappaperm viser det seg at man reduserer uttaket, det gjør det også lettere for arbeidsgiver å vanskeliggjøre uttak og for mor å kreve hele permisjonen. Ser ikke hvordan NAV skulle etterprøve om et ønske om overførsel kommer fra far, mor eller arbeidsgiver.

Det er heller ikke et krav om å ta ut fedrekvoten, det er lov å droppe det om far ikke vil, man får bare ikke overføre den til mor.

Så nei, jeg synes det er helt Ok med de nye reglene.

Jeg jobber forøvrig selv i en krevende mannsdominert bransje uten mulighet for ammefri, pendler 2t pr dag og har til tider svært lange arbeidsdager. Jeg har likevel fullammet til 6 mnd og ammet barna mine til de var godt over to år.

Men det er jo til hinder, for det anbefales jo at morsmelk skal være hoved føde til barnet er 1 år? Hvordan er det mulig? Du mener pumping kanskje er tingen då? Når skal jeg få pumpet meg? De 7-8 t jeg og barnet er hjemme og våken samtidig så bør jo melken være tilgjengelig nettopp i puppen. Vil du jeg skal gjøre det på natten så er vi tilbake til det at jeg pga min problemer ikke kan vekkes midt på natten for å ammme eller pumpe når jeg skal på jobb kl 7. Og når skal jeg pumpe på jobb? Den halv timen jeg har lunsj? Blir ikke mye tid og fred til å få spise da om jeg skal sitte på spise rommet med de andre å pumpe i tillegg til å spise. Alternativet er jo å sitte på dass å pumpe og spise, men da går det igjen over på dårligere leve og arbeidsvilkår.
Jeg syns også de nye reglene er ok, men de må kunne overstyres. Det er desverre altfor mange som faller utenom boksen.
 
Glemte å si at min jobb ikke er et enkeltmannsforetak, men i en stor virksomhet, men min kompetanse er relativt unik i min bedrift og selges i et marked. Permisjon medfører at jeg fjerner meg fra det markedet og dermed mister jeg kunder, slik at det er usikkert hvordan min jobb ser ut når jeg kommer tilbake eller om jeg må begynne på scratch igjen.

Men da er vi jo tilbake til likestilling igjen. Du kan ikke velge, for du er tvunget til å ta minimum 9uker permisjon(3 før og 6 etter) om du føder til termin. Mannen er ikke tvunget til noe som helst, hvor er likestillingen der? så det er klart at vist vi kan styre det til at firmaet ikke går under så han har en jobb så gjør jo vi så klart det, spesielt når vi er såpass avhengige av hans lønn. Og han kan ikke bare bytte firma heller å forvente samme lønn osv, for i dette yrket så er kompetansen man trenger forskjellig fra firma til firma, så han kan være helt ubrukelig i et helt likt firma, mens han er helt uvurdelig for firmaet han nå jobber i.
Jeg kan dessverre ikke brette ut om hvordan jobb det er, da jeg ønsker å være mest mulig anonym, så det blir naturligvis også vanskeligere å forklare til punkt og prikke hvorfor det er sånn.
 
Back
Topp