Åh, perfekt!
Nå ble jeg litt lettet. Hadde første svangerskapskontroll hos jordmor i går. Og hun ville sette opp ny time i uke 24 IGÅR liksom.. Spurte om ikke jeg heller kunne ringe henne når vi kom til august/september - så kanskje visste jeg når jeg startet i ny jobb osv. "Nei, da får du bare si til han nye sjefen din at den fredagen der kan du ikke jobbe dagvakt", også bare satt hun opp time. Så sa jeg at jeg kom nok til å ringe for å bytte den. Neimen hun jobbet bare fredager, så det måtte bli DEN fredagen.
Djizes. Er jo andre jordmødre på den helsestasjonen, ikke minst fastlegen min lever jo fortsatt. For å si det sånn. Jeg kommer IKKE til å bli borte fra jobb om det der blir første arbeidsuka mi eller noe sånn. Da får de enten flytte den, eller så får det bare vente litt. Ja, barnet kommer først altså - men det er jo ikke som om det bokstavelig talt "dør" av å vente litt, om det ikke blir AKKURAT den fredagen. Kjære vene. Tror hun tror hun er verdens viktigste dame hun jordmora.
Hun var kanskje nesten 70. Og hun stusset litt på at jeg ikke var medlem av noe trossamfunn når hun skulle fylle ut det helsekortet (snakker vi bibelbeltet eller..
). Og rett etterpå så spurte hun og gravde skikkelig mye om alkoholvanene. Lurte på hvo rmye jeg drakk til vanlig. Sa at til VANLIG kaaaanskje jeg drakk litt alkohol en gang annenhver måned eller hvis jeg var litt "gæærn" kanskje 1 gang i måneden. Lurte på hvor mye som skulle til før jeg "kjente det". Som jeg sa, jeg kjenner det etter 2 øl - og etter ei flaske vin er jeg long gone. Sa at jeg ikke hadde trukket alkohol i månedene før jeg ble gravid, grunnet at jeg ønsket å bli grav - at jeg aldri røyke teller snuste, og selvsagt ikke drakk nå eller når jeg skulle amme når spiren forhåpentligvis er hel og ute av kroppen. Ja, men hva med ETTER jeg var ferdig å amme da. Ja, hva da? spurte jeg liksom. Ja om jeg hadde tenkt noe over hva slags hjem barnet mitt skulle vokse opp i - at det ikke var et alkoholisert hjem.
Sa at vi kunne egentlig bare droppe den praten der, at både jeg og min samboer var svært reflekterte når det kom til hvordan vi ønsker at barnet vårt skal vokse opp og ha det rundt seg - og at det ikke ble noe problem med alkohol hvertfall. Ja, men hun ville ikke droppe det og likevel høre hva jeg tenkte å gjøre med alkoholen etter ammingen var slutt. HERREGUD LISKOM??
Ja, jeg SKJØNNER jo at hun må passe på - og at folk kanskje bare lever som de gjorde før, jeg vet ikke hva andre folk gjør i grunnen. Trodde de fleste var såpass modne når de ønsket å etablere familie, at man satte barn og familieliv foran - og at hvis man ønsker å ta seg en fest eller noen glass "for mye" så gjør man faktisk det når det ikke er barn til stede. Ble litt "trekt" kjente jeg, når hun bare pushet og pushet.
Flere som har hatt sånne opplevelser?
Kjente jeg datt litt ut av det EGENTLIGE temaet her... Sorry
