Barn 2 - Uke 7+2
Symptomene mine går fremdeles mye i utmattelse med innslag av kvalme. Stadig sykemeldt; legen hadde ingen problemer med å utvide den, med god forståelse for at jeg har et fysisk arbeid (med innslag av risiko) og at det er lite realistisk å forvente full jobb til veis ende. Noen dager har jeg litt energi, da får jeg trent litt eller gått en tur med mann og barn, eller laget noe mat. Jeg tenker det er viktig å bruke det lille overskuddet jeg har til noe som gir glede - husarbeidet er det etterslep på, selv om mannen selvsagt gjør alt han klarer.
Jeg fikk time til OTUL i uke 13+0, det synes jeg var lenge til, så jeg sponsa på meg privat UL om under to uker. Det har jeg aldri vært på før! Hadde jo ikke UL før uke 19 (ble satt tilbake til 17+4) sist, så det blir en ny opplevelse. Husker jeg var mye bekymret for MA sist, spesielt før uke 14 da jeg hadde første time hos jordmor og fikk hørt hjerteslag. Jeg er ikke veldig bekymret til vanlig, men gravidhormoner gjør jo så mangt. Har egentlig god tro på at dette går veien, så det blir litt for kos at jeg tar privat. Er ikke så mye å se fram til om dagen!
I dag var vi på besøksdag i barnehagen til Lillejenta, hun koste seg maks. Jeg var ganske utkjørt etterpå, men veldig glad for at hun fikk en så fin opplevelse. Løp rundt og lekte og pekte, og sosialiserte med barn og voksne. På ettermiddagen var mannen lei av å passe barn innendørs (mye regn i dag), så han foreslo kafé, noe vi omtrent aldri gjør. Jeg sa ja, og angrer ikke, selv om jeg er ganske sliten nå. Det var kjempekoselig! Tror vi trengte det begge to. Og så fikk jeg i meg litt næring - omtrent all mat gjør meg kvalm for tiden, så det er slettes ikke verst.
Symptomene mine går fremdeles mye i utmattelse med innslag av kvalme. Stadig sykemeldt; legen hadde ingen problemer med å utvide den, med god forståelse for at jeg har et fysisk arbeid (med innslag av risiko) og at det er lite realistisk å forvente full jobb til veis ende. Noen dager har jeg litt energi, da får jeg trent litt eller gått en tur med mann og barn, eller laget noe mat. Jeg tenker det er viktig å bruke det lille overskuddet jeg har til noe som gir glede - husarbeidet er det etterslep på, selv om mannen selvsagt gjør alt han klarer.
Jeg fikk time til OTUL i uke 13+0, det synes jeg var lenge til, så jeg sponsa på meg privat UL om under to uker. Det har jeg aldri vært på før! Hadde jo ikke UL før uke 19 (ble satt tilbake til 17+4) sist, så det blir en ny opplevelse. Husker jeg var mye bekymret for MA sist, spesielt før uke 14 da jeg hadde første time hos jordmor og fikk hørt hjerteslag. Jeg er ikke veldig bekymret til vanlig, men gravidhormoner gjør jo så mangt. Har egentlig god tro på at dette går veien, så det blir litt for kos at jeg tar privat. Er ikke så mye å se fram til om dagen!
I dag var vi på besøksdag i barnehagen til Lillejenta, hun koste seg maks. Jeg var ganske utkjørt etterpå, men veldig glad for at hun fikk en så fin opplevelse. Løp rundt og lekte og pekte, og sosialiserte med barn og voksne. På ettermiddagen var mannen lei av å passe barn innendørs (mye regn i dag), så han foreslo kafé, noe vi omtrent aldri gjør. Jeg sa ja, og angrer ikke, selv om jeg er ganske sliten nå. Det var kjempekoselig! Tror vi trengte det begge to. Og så fikk jeg i meg litt næring - omtrent all mat gjør meg kvalm for tiden, så det er slettes ikke verst.
Barn 2 - Uke 8+1
Jeg er rimelig kvalm for tiden - nylig kom første runde med oppkast også. Postafen ser heldigvis ut til å ha noe effekt, så skal få tak i mer av det. Jeg er også forkjøla, som suger, immunforsvaret som gravid er ikke mye å skryte av! Magen begynner å bli helt vilt oppblåst, på kvelden ser jeg fort like stor ut som jeg var i uke 18-20 sist, bare mye mykere - er jo ikke noe særlig livmor og baby der enda. Men litt koselig likevel.
Jeg håper virkelig at jeg blir bedre snart! Mannen tar snart sommerferie, og da er planen å jobbe 100% igjen. Hvor lenge det blir 100% er en annen sak, men må i alle fall innom en dag sånn at det blir grunnlaget for sykemelding. Første dag blir da 30. juni, da er jeg vel nesten 11 uker. Potensielt midt i den verste kvalmen, men jeg tenker jeg kjører på og så går det som det går.
Ultralyd om én uke! Håper det blir fint!
Jeg er rimelig kvalm for tiden - nylig kom første runde med oppkast også. Postafen ser heldigvis ut til å ha noe effekt, så skal få tak i mer av det. Jeg er også forkjøla, som suger, immunforsvaret som gravid er ikke mye å skryte av! Magen begynner å bli helt vilt oppblåst, på kvelden ser jeg fort like stor ut som jeg var i uke 18-20 sist, bare mye mykere - er jo ikke noe særlig livmor og baby der enda. Men litt koselig likevel.
Jeg håper virkelig at jeg blir bedre snart! Mannen tar snart sommerferie, og da er planen å jobbe 100% igjen. Hvor lenge det blir 100% er en annen sak, men må i alle fall innom en dag sånn at det blir grunnlaget for sykemelding. Første dag blir da 30. juni, da er jeg vel nesten 11 uker. Potensielt midt i den verste kvalmen, men jeg tenker jeg kjører på og så går det som det går.
Ultralyd om én uke! Håper det blir fint!
Barn 2 - Uke 9+2
I går var jeg på ultralyd, og der var det en sprellende liten tass! Det var veldig koselig. Den ble målt til 9+2/3, som jo er ganske så perfekt i forhold til hva jeg har regnet med. Det var en liten svulst eller noe på navlesnoren, som ikke trengte å ha noen betydning, men jordmor noterte det ned til nestemann som skal se på. Det blir på ordinær tidlig utralyd 16. juli, da er jeg 13+0.
Ettersom jeg brukte formiddagen på å dra inn til byen (med buss) og tilbake, var duppen til storesøster godt i gang da jeg var tilbake, og mannen og min søster skulle beise verandaen. Det tok mesteparten av ettermiddagen, og jeg var barnepasser hele tiden. Altså ingen dagdupp eller hvile på mor - det merkes i dag, for å si det sånn. Er helt utkjørt. Jeg føler likevel at energinivåene jevnt over er litt høyere enn tidligere, så håper det går fint å begynne å jobbe igjen snart. Tenker å prøve 50% eller deromkring - tror ikke bekkenet mitt holder til så veldig mye mer, skal tross alt ta vare på et barn og fungere hjemme i tillegg.
I går var jeg på ultralyd, og der var det en sprellende liten tass! Det var veldig koselig. Den ble målt til 9+2/3, som jo er ganske så perfekt i forhold til hva jeg har regnet med. Det var en liten svulst eller noe på navlesnoren, som ikke trengte å ha noen betydning, men jordmor noterte det ned til nestemann som skal se på. Det blir på ordinær tidlig utralyd 16. juli, da er jeg 13+0.
Ettersom jeg brukte formiddagen på å dra inn til byen (med buss) og tilbake, var duppen til storesøster godt i gang da jeg var tilbake, og mannen og min søster skulle beise verandaen. Det tok mesteparten av ettermiddagen, og jeg var barnepasser hele tiden. Altså ingen dagdupp eller hvile på mor - det merkes i dag, for å si det sånn. Er helt utkjørt. Jeg føler likevel at energinivåene jevnt over er litt høyere enn tidligere, så håper det går fint å begynne å jobbe igjen snart. Tenker å prøve 50% eller deromkring - tror ikke bekkenet mitt holder til så veldig mye mer, skal tross alt ta vare på et barn og fungere hjemme i tillegg.
Vedlegg
Barn 2 - Uke 9+3
Kjenner jeg angrer litt på at vi gikk for januartermin og ikke ventet til apriltermin eller noe. Men det er jo ikke noe man kan "velge", man kan bare velge når vi starter, og for alt vi vet kunne vi brukt seks måneder på at det klaffet. Så vi starta på tidligste aksepterte tidspunkt, og var jo kjempeheldige.
Jeg hadde ikke regna med at jeg skulle bli SÅ dårlig som jeg har blitt. Sist jobba jeg hele første trimester, som selvfølgelig var tungt, men levelig ( lettere uten barn fra før). Og det er et problem at jeg trengte sykemelding nå, for jeg er bare i 60% stilling, og skulle etter planen tilbake i min vanlige 100% stilling ca i juli. Økonomisk sett er dette viktig for oss. Derfor må jeg nå tilbake i jobb 30. juni, som slett ikke er lenge til, og formen er fremdeles krisedårlig. Jeg har legetime samme dag og det er stor sannsynlighet for videre gradert sykemelding, tenker ish 50%... men jeg er bekymret for at jeg vil bli like død av det som jeg blir når jeg må gjøre noe her hjemme. Jeg håper jo at å komme nærmere uke 12 skal hjelpe på saken - men det tynger meg veldig likevel. Det kan jo gå bra! Satser på det.
I dag har jeg heldigvis litt energi, og den vil jeg bruke på en halvtime med styrketrening. Godt mulig det blir det eneste jeg gjør i dag, men det er isåfall verdt det. Kjenner meg generelt ubrukelig og svak for tiden, selv om jeg vet at kroppen gjør skikkelig kule ting.
Kjenner jeg angrer litt på at vi gikk for januartermin og ikke ventet til apriltermin eller noe. Men det er jo ikke noe man kan "velge", man kan bare velge når vi starter, og for alt vi vet kunne vi brukt seks måneder på at det klaffet. Så vi starta på tidligste aksepterte tidspunkt, og var jo kjempeheldige.
Jeg hadde ikke regna med at jeg skulle bli SÅ dårlig som jeg har blitt. Sist jobba jeg hele første trimester, som selvfølgelig var tungt, men levelig ( lettere uten barn fra før). Og det er et problem at jeg trengte sykemelding nå, for jeg er bare i 60% stilling, og skulle etter planen tilbake i min vanlige 100% stilling ca i juli. Økonomisk sett er dette viktig for oss. Derfor må jeg nå tilbake i jobb 30. juni, som slett ikke er lenge til, og formen er fremdeles krisedårlig. Jeg har legetime samme dag og det er stor sannsynlighet for videre gradert sykemelding, tenker ish 50%... men jeg er bekymret for at jeg vil bli like død av det som jeg blir når jeg må gjøre noe her hjemme. Jeg håper jo at å komme nærmere uke 12 skal hjelpe på saken - men det tynger meg veldig likevel. Det kan jo gå bra! Satser på det.
I dag har jeg heldigvis litt energi, og den vil jeg bruke på en halvtime med styrketrening. Godt mulig det blir det eneste jeg gjør i dag, men det er isåfall verdt det. Kjenner meg generelt ubrukelig og svak for tiden, selv om jeg vet at kroppen gjør skikkelig kule ting.
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Er det trøttheten som tar deg eller er du kvalm?
Begge deler, men trøttheten er definitivt verst
Føler jeg kunne sovet en uke, og samtidig har jeg insomni (skjedde sist også) og har en del netter der jeg ikke sover likevel så da blir jeg jo i alle fall død. Har heldigvis noen fine dager, men er stort sett hvile det går i
Koalabjørn
Forumet er livet
Marshmallows 2022
Stjerneskuddene 2024
✨Juniverse 2026✨
♡ Babymais2026 ♡
Det er tungt! Og finnes ingen medisiner mot trøtthetBegge deler, men trøttheten er definitivt verst
skikkelig kjipt med jobbsituasjonen! Håper du finner en god løsning på det.
Barn 2 - Uke 10+0
Kvalmen ser ut til å være litt bedre, men utmattelsen viser ingen tegn til å gi seg. Hvis jeg har en dag med energi og får gjort litt, kan jeg regne med å være utslått de neste dagene. I går var mannen på siste jobbdag før ferien sin, og jeg var hjemme med jentungen hele dagen. Heldigvis hadde jeg min søster på besøk fra morgen til ettermiddag. Vi fikk gjort en del husarbeid - kjekt med hjelp! Men selv en times støvsuging og søppeltømming er visst mer enn nok for denne kroppen. Nå er klokken 8, jeg våkna av meg selv før fem (som går helt fint som ugravid) og er allerede så trøtt og sliten at jeg skal prøve å sove mer.
Kvalmen ser ut til å være litt bedre, men utmattelsen viser ingen tegn til å gi seg. Hvis jeg har en dag med energi og får gjort litt, kan jeg regne med å være utslått de neste dagene. I går var mannen på siste jobbdag før ferien sin, og jeg var hjemme med jentungen hele dagen. Heldigvis hadde jeg min søster på besøk fra morgen til ettermiddag. Vi fikk gjort en del husarbeid - kjekt med hjelp! Men selv en times støvsuging og søppeltømming er visst mer enn nok for denne kroppen. Nå er klokken 8, jeg våkna av meg selv før fem (som går helt fint som ugravid) og er allerede så trøtt og sliten at jeg skal prøve å sove mer.
Barn 2 - Uke 10+5
I dag var jeg på jobb! Det gikk overraskende bra, selv om jeg er ganske utkjørt nå etterpå og sannsynligvis kommer til å være det i morgen også. Bekkenet klager, men jeg hadde heldigvis nok hvile i løpet av dagen til å ikke ødelegge det helt. En del av dagen gikk til å kjøre til og fra legetimen min, så da fikk jeg sitte en god del. Det ble også noe venting på kollega og en litt lang lunsj.
Nærmeste leder hadde heldigvis ikke tatt ferie helt enda, så jeg fikk snakket med ham om veien videre, og så lenge han holder løftet sitt om at jeg skal få ha med meg lærling så er det håp for videre arbeid. Jeg ble enig med legen om å teste 80% sykemelding, og fordele de tjue prosentene over to dager, slik at jeg har mulighet til å hvile når jeg trenger det. Så min stilling vil bestå i å hovedsaklig veilede lærling, og gjøre de tingene som lærlingen ikke har lov til å gjøre alene. Blir sikkert en del kobling og trekking der jeg kan, men skal legge lista lavt. Det var veldig godt for hodet å komme seg ut i litt jobb igjen, så håper at denne ordningen kan fungere! Fra fjerde august har jeg ferie, og før jobbstart skal jeg ha ny time hos legen for å vurdere videre sykemelding. Innen da håper jeg virkelig at energinivået har steget - men bekkenet er jo en annen sak. Vi får se!
I dag var jeg på jobb! Det gikk overraskende bra, selv om jeg er ganske utkjørt nå etterpå og sannsynligvis kommer til å være det i morgen også. Bekkenet klager, men jeg hadde heldigvis nok hvile i løpet av dagen til å ikke ødelegge det helt. En del av dagen gikk til å kjøre til og fra legetimen min, så da fikk jeg sitte en god del. Det ble også noe venting på kollega og en litt lang lunsj.
Nærmeste leder hadde heldigvis ikke tatt ferie helt enda, så jeg fikk snakket med ham om veien videre, og så lenge han holder løftet sitt om at jeg skal få ha med meg lærling så er det håp for videre arbeid. Jeg ble enig med legen om å teste 80% sykemelding, og fordele de tjue prosentene over to dager, slik at jeg har mulighet til å hvile når jeg trenger det. Så min stilling vil bestå i å hovedsaklig veilede lærling, og gjøre de tingene som lærlingen ikke har lov til å gjøre alene. Blir sikkert en del kobling og trekking der jeg kan, men skal legge lista lavt. Det var veldig godt for hodet å komme seg ut i litt jobb igjen, så håper at denne ordningen kan fungere! Fra fjerde august har jeg ferie, og før jobbstart skal jeg ha ny time hos legen for å vurdere videre sykemelding. Innen da håper jeg virkelig at energinivået har steget - men bekkenet er jo en annen sak. Vi får se!
Barn 2 - Uke 12+0
Energinivåene siste uka har vært bedre enn tidligere! Mottas med stor takk. Det er så fint å være tilstede i hverdagen igjen! Jobb går ganske greit, men jeg merker jeg må være nøye med å faktisk ta de pausene jeg skal ha, ellers betaler jeg dyrt for det i form av ubrukelig bekken. Det er lett å bli revet med noen ganger, særlig på litt interessante jobber med greie kollegaer.
I dag tror jeg redebyggingen startet for alvor! Vi har mange små og større ting som skal gjøres før mikro kommer, blant annet skal storesøster flytte på eget rom. I dag fikk jeg sikret møblene hennes, satt opp sengehest og ryddet, så i kveld la pappaen henne der inne for aller første gang. Det tok litt tid, men ikke mer enn forventet. Jeg har netthandlet og bestilt klikk og hent på IKEA, så på fredag skal vi hente. Jeg gleder meg til å få alt i orden! Jeg kjøpte noen nye hyller og kasser og slikt, er mye organisering av leker og bøker som krever fast plass for å ikke flyte rundt. Mikro skal få ny madrass til sprinkelsenga, men det vil jeg kjenne på før jeg kjøper.
Ellers har jeg endelig fått plukka opp strikketøyet igjen, og med litt innsats kan jeg klare målet om å fullføre ett plagg til hentesettet per trimester - har ett bein og noen seler igjen på ripsbær-buksa.
Energinivåene siste uka har vært bedre enn tidligere! Mottas med stor takk. Det er så fint å være tilstede i hverdagen igjen! Jobb går ganske greit, men jeg merker jeg må være nøye med å faktisk ta de pausene jeg skal ha, ellers betaler jeg dyrt for det i form av ubrukelig bekken. Det er lett å bli revet med noen ganger, særlig på litt interessante jobber med greie kollegaer.
I dag tror jeg redebyggingen startet for alvor! Vi har mange små og større ting som skal gjøres før mikro kommer, blant annet skal storesøster flytte på eget rom. I dag fikk jeg sikret møblene hennes, satt opp sengehest og ryddet, så i kveld la pappaen henne der inne for aller første gang. Det tok litt tid, men ikke mer enn forventet. Jeg har netthandlet og bestilt klikk og hent på IKEA, så på fredag skal vi hente. Jeg gleder meg til å få alt i orden! Jeg kjøpte noen nye hyller og kasser og slikt, er mye organisering av leker og bøker som krever fast plass for å ikke flyte rundt. Mikro skal få ny madrass til sprinkelsenga, men det vil jeg kjenne på før jeg kjøper.
Ellers har jeg endelig fått plukka opp strikketøyet igjen, og med litt innsats kan jeg klare målet om å fullføre ett plagg til hentesettet per trimester - har ett bein og noen seler igjen på ripsbær-buksa.
Barn 2 - 13+2 (13+0)
I dag var vi på ultralyd på sykehuset! Der var det en veldig sprellende liten venn, og alt var fint. Jeg ble satt to dager fram, så endelig termin blir 22.01. Ikke stor forskjell fra hva jeg har regnet altså. Morkaken er bak denne gangen, det er litt spennende, for den var foran sist. Usikker på om det har noe å si for å kjenne bevegelse så tidlig, men jeg er ganske sikker på at jeg har kjent litt svak åling en liten stund nå. Ikke så rart, så mye som den vred seg rundt inni der. Jordmor spurte om vi ønsket indikasjon på kjønn, og det gjorde vi jo! Så fant hun en liten snopp som stakk rett opp på skjermen, og sa det så ut som en gutt, men at man ikke kan si sikkert så tidlig. Så snudde hun proben litt så vi så undenifra, og da la hun til, "men det er nok en gutt ja". Ikke en blyg type det nei! Jeg ble ikke overrasket, for jeg syntes jeg så en liten snopp tidligere i undersøkelsen, men det var veldig koselig. Vi ønsker oss jo en lillebror!. Det er ikke så lenge til vi kan få det endelig bekreftet, bare halvannen måned, men enn så lenge innstiller vi oss på gutt.
I dag var vi på ultralyd på sykehuset! Der var det en veldig sprellende liten venn, og alt var fint. Jeg ble satt to dager fram, så endelig termin blir 22.01. Ikke stor forskjell fra hva jeg har regnet altså. Morkaken er bak denne gangen, det er litt spennende, for den var foran sist. Usikker på om det har noe å si for å kjenne bevegelse så tidlig, men jeg er ganske sikker på at jeg har kjent litt svak åling en liten stund nå. Ikke så rart, så mye som den vred seg rundt inni der. Jordmor spurte om vi ønsket indikasjon på kjønn, og det gjorde vi jo! Så fant hun en liten snopp som stakk rett opp på skjermen, og sa det så ut som en gutt, men at man ikke kan si sikkert så tidlig. Så snudde hun proben litt så vi så undenifra, og da la hun til, "men det er nok en gutt ja". Ikke en blyg type det nei! Jeg ble ikke overrasket, for jeg syntes jeg så en liten snopp tidligere i undersøkelsen, men det var veldig koselig. Vi ønsker oss jo en lillebror!. Det er ikke så lenge til vi kan få det endelig bekreftet, bare halvannen måned, men enn så lenge innstiller vi oss på gutt.
Barn 2 - Uke 13+4
Nå som vi er rimelig sikre på kjønn har redebyggingen virkelig tatt av. Tidligere i uka fikk jeg fiksa bokhylle på barnerommet så vi får mer oppbevaring til bøker, leker og diverse (lei av ROT), og i dag gikk jeg gjennom alt arvetøyet og sorterte det. Jeg lagde en kastehaug, en gi-bort haug og en guttehaug, og beholdt en stor sekk med jenteklær til framtidige småsøstre eller kusiner. Gi-bort klærne ble hentet kort tid etter jeg la ut annonsen. Håper noen får glede av dem! Det viser seg at vi har ganske mye gutteklær/nøytralt, i alle fall i noen av størrelsene. Det er veldig lite 50-56, men 62 har vi definitivt nok av. Lagde en liste på mobilen, så vet jeg hva vi har og hva vi eventuelt trenger. Jeg tenker vi satser på mest ull i 50-62, blir sikkert litt bomull i gaver og arv også. Men jeg fant en del på Finn og Tise som ikke var så dyrt, så satser på selgerne godkjenner etterhvert, så er ulla i boks! Det var veldig deilig å få unnagjort. Mannen og jentungen var på båttur med familie, så jeg hadde huset for meg selv noen timer. Fikk vaska badet også, husarbeidet er ikke det som prioriteres høyest for tiden.
Må si at det er deilig å endelig kunne glede seg litt over tilværelsen og graviditeten! Energien er ikke på topp, men milevis over der den har vært tidligere. Største utfordringen er egentlig bekkenet - tenkte litt på det da jeg vagget meg til bilen på jobb her om dagen, at på denne tiden sist gang hadde jeg vel absolutt null og niks med plager (utenom aversjon for en god del mat) og jobbet 100%. Men graviditeter er forskjellige! Litt kjipt er det jo, jeg skulle mye heller vært i form, men det kunne vært veldig mye verre også. Tross alt får jeg sett familien min mer, det er jo verdt mye bare det, selv om jeg ikke får vært med på like mye som ellers.
Nå som vi er rimelig sikre på kjønn har redebyggingen virkelig tatt av. Tidligere i uka fikk jeg fiksa bokhylle på barnerommet så vi får mer oppbevaring til bøker, leker og diverse (lei av ROT), og i dag gikk jeg gjennom alt arvetøyet og sorterte det. Jeg lagde en kastehaug, en gi-bort haug og en guttehaug, og beholdt en stor sekk med jenteklær til framtidige småsøstre eller kusiner. Gi-bort klærne ble hentet kort tid etter jeg la ut annonsen. Håper noen får glede av dem! Det viser seg at vi har ganske mye gutteklær/nøytralt, i alle fall i noen av størrelsene. Det er veldig lite 50-56, men 62 har vi definitivt nok av. Lagde en liste på mobilen, så vet jeg hva vi har og hva vi eventuelt trenger. Jeg tenker vi satser på mest ull i 50-62, blir sikkert litt bomull i gaver og arv også. Men jeg fant en del på Finn og Tise som ikke var så dyrt, så satser på selgerne godkjenner etterhvert, så er ulla i boks! Det var veldig deilig å få unnagjort. Mannen og jentungen var på båttur med familie, så jeg hadde huset for meg selv noen timer. Fikk vaska badet også, husarbeidet er ikke det som prioriteres høyest for tiden.
Må si at det er deilig å endelig kunne glede seg litt over tilværelsen og graviditeten! Energien er ikke på topp, men milevis over der den har vært tidligere. Største utfordringen er egentlig bekkenet - tenkte litt på det da jeg vagget meg til bilen på jobb her om dagen, at på denne tiden sist gang hadde jeg vel absolutt null og niks med plager (utenom aversjon for en god del mat) og jobbet 100%. Men graviditeter er forskjellige! Litt kjipt er det jo, jeg skulle mye heller vært i form, men det kunne vært veldig mye verre også. Tross alt får jeg sett familien min mer, det er jo verdt mye bare det, selv om jeg ikke får vært med på like mye som ellers.
Barn 2 - Uke 15+0
Livet går egentlig ganske bra! Det mangler litt på søvnfronten for tiden, men mannen har ferie denne uka også og jeg jobber så lite, så vi klarer oss. Neste uke tar jeg ferie i tre uker for lang tilvenning i barnehagen.
Det er liv i magen, og nå er bevegelsene også sterkere. Jeg kjenner dem ikke så ofte, men det åles rundt inni der, og det er veldig koselig.
Livet går egentlig ganske bra! Det mangler litt på søvnfronten for tiden, men mannen har ferie denne uka også og jeg jobber så lite, så vi klarer oss. Neste uke tar jeg ferie i tre uker for lang tilvenning i barnehagen.
Det er liv i magen, og nå er bevegelsene også sterkere. Jeg kjenner dem ikke så ofte, men det åles rundt inni der, og det er veldig koselig.
Uke 16+2
Nå går dagene litt i ett, for på mandag begynte jentungen i barnehagen. Det ser ut til å gå veldig bra, hun er veldig trygg og tillitsfull, men vi merker hun søker mer kontakt hos oss foreldre enn før og koser mer - hun er ikke en typisk koseunge til vanlig. I går testet vi å gå fra henne en time, noe som så ut til å gå veldig bra etter det første sjokket la seg over at vi skulle dra uten henne. I dag var jeg med henne en stund før jeg dro, og tilknytningsperson skal prøve å legge henne. Det kom litt brått på for meg, for på infoarket stod det at foreldrene skulle legge første gangen, men hun virker som hun har funnet tonen med tilknytningsperson så vi satser på det går bra. Det er jo bare å ringe om ikke. Jeg vet de ser an barna litt, var mange som ikke skulle sove der i dag, og jeg kunne sagt nei, men hvis de tror det går fint så satser vi på at det gjør det.
Nå går dagene litt i ett, for på mandag begynte jentungen i barnehagen. Det ser ut til å gå veldig bra, hun er veldig trygg og tillitsfull, men vi merker hun søker mer kontakt hos oss foreldre enn før og koser mer - hun er ikke en typisk koseunge til vanlig. I går testet vi å gå fra henne en time, noe som så ut til å gå veldig bra etter det første sjokket la seg over at vi skulle dra uten henne. I dag var jeg med henne en stund før jeg dro, og tilknytningsperson skal prøve å legge henne. Det kom litt brått på for meg, for på infoarket stod det at foreldrene skulle legge første gangen, men hun virker som hun har funnet tonen med tilknytningsperson så vi satser på det går bra. Det er jo bare å ringe om ikke. Jeg vet de ser an barna litt, var mange som ikke skulle sove der i dag, og jeg kunne sagt nei, men hvis de tror det går fint så satser vi på at det gjør det.
Uke 16+2, fortsettelse:
Går helt strålende med barnehagetilvenning, kunne omtrent ikke gått bedre faktisk. Hun hadde bare vært blid og fornøyd mens jeg var borte, og duppen var null problem. Det er jeg kjempeglad for! Det virker som hun blomstrer veldig i et mer sosialt miljø, og hun er definitivt et av de tryggeste barna på tilvenning. Jeg kunne godt hatt henne hjemme et halvt år til jeg altså, men når vi først må sende henne i barnehage er det jo ingenting som er bedre enn at hun trives. Håper det fortsetter!
Over til lille i magen, han lager stadig bevegelser der inne, det skjedde ikke sist. Morkaken er bak dennne gangen, så det hjelper nok en del, men jeg tror også han er mer aktiv enn sin storesøster var. Nå gleder vi oss veldig til OUL i slutten av måneden!
Bekkenet har blitt verre siste uka, noe som suger med tanke på å øke tilstedeværelse på jobb, men det får bare være. Jeg tenker å ta kontakt med fysioterapeut for litt øvelser o.l og muligens begynne å svømme litt, fått det varmt anbefalt fra forrige barselgruppe.
Går helt strålende med barnehagetilvenning, kunne omtrent ikke gått bedre faktisk. Hun hadde bare vært blid og fornøyd mens jeg var borte, og duppen var null problem. Det er jeg kjempeglad for! Det virker som hun blomstrer veldig i et mer sosialt miljø, og hun er definitivt et av de tryggeste barna på tilvenning. Jeg kunne godt hatt henne hjemme et halvt år til jeg altså, men når vi først må sende henne i barnehage er det jo ingenting som er bedre enn at hun trives. Håper det fortsetter!
Over til lille i magen, han lager stadig bevegelser der inne, det skjedde ikke sist. Morkaken er bak dennne gangen, så det hjelper nok en del, men jeg tror også han er mer aktiv enn sin storesøster var. Nå gleder vi oss veldig til OUL i slutten av måneden!
Bekkenet har blitt verre siste uka, noe som suger med tanke på å øke tilstedeværelse på jobb, men det får bare være. Jeg tenker å ta kontakt med fysioterapeut for litt øvelser o.l og muligens begynne å svømme litt, fått det varmt anbefalt fra forrige barselgruppe.
16+4
Jentungen var seks timer i barnehagen i går, hennes lengste dag til nå, og det gikk egentlig veldig bra. Hun begynte å leite etter oss litt før vi henta, så det passet fint. Vi merket at hun var sliten på ettermiddagen, så vi la henne tidligere, og hun sov litt mer i natt enn hun pleier. Det var min natt, så jeg samsov med henne hele veien, det ser ut til å fungere best for alle akkurat nå. Men jeg merker at gravidkroppen krever mer hvile enn det livet med småbarn tillater. Selv om jeg nesten ikke jobber - og nå har ferie.
I dag tok jeg meg en dupp selv etter levering, men jeg kjenner enda at jeg er ganske sliten og trøtt, og egentlig ikke i så veldig godt humør. Planen var egentlig å ukeshandle, men helgeplanene endret seg, så vi kan like gjerne gjøre det som vanlig i morgen. Jeg har fått trent litt og strikket i sola på verandaen. Nå er det snart tid for å hente i barnehagen, og jeg kjenner at hodet ikke er helt klart, jeg klarer ikke være tilstede med henne sånn som jeg skulle ønske. Både fordi energinivåene er lave, og fordi bekkenet ikke tillater meg å være veldig involvert fysisk. Det er kjipt. Men jeg tenker å bruke det jeg har på å ta henne med ut en tur i sola, for det tror jeg vi begge har veldig godt av. Hun er mye blidere ute, og da blir jeg også det. Senere skal vi hente mannen på jobb. Hun har fått være med inn på SFO og hilse litt noen ganger, men jeg tenker vi tar det kjapt og enkelt i dag så hun ikke blir overstimulert.
Jeg er ganske spent på overgangen fra 1 til 2 barn, spesielt med tanke på at hun første sover så elendig på natta. Når jeg har nyfødt og ammer kan jeg jo ikke styre med to nattevåkere samtidig, så da blir hun på lag med papsen, og jeg vet at den søvnmangelen vi begge da kommer til å få (med mindre vi har maks flaks og hun plutselig begynner å sove sammenhengende) kommer til å gå ut over hele hjemmet. Det føles litt urettferdig at noen får barn som sover greit hele natta, de gjør jo mye mindre "parenting" enn oss andre stakkarer som sitter oppe med våkent barn, men det nytter jo ikke å tenke sånn. De fleste har ett eller annet som er utfordrende.
Jentungen var seks timer i barnehagen i går, hennes lengste dag til nå, og det gikk egentlig veldig bra. Hun begynte å leite etter oss litt før vi henta, så det passet fint. Vi merket at hun var sliten på ettermiddagen, så vi la henne tidligere, og hun sov litt mer i natt enn hun pleier. Det var min natt, så jeg samsov med henne hele veien, det ser ut til å fungere best for alle akkurat nå. Men jeg merker at gravidkroppen krever mer hvile enn det livet med småbarn tillater. Selv om jeg nesten ikke jobber - og nå har ferie.
I dag tok jeg meg en dupp selv etter levering, men jeg kjenner enda at jeg er ganske sliten og trøtt, og egentlig ikke i så veldig godt humør. Planen var egentlig å ukeshandle, men helgeplanene endret seg, så vi kan like gjerne gjøre det som vanlig i morgen. Jeg har fått trent litt og strikket i sola på verandaen. Nå er det snart tid for å hente i barnehagen, og jeg kjenner at hodet ikke er helt klart, jeg klarer ikke være tilstede med henne sånn som jeg skulle ønske. Både fordi energinivåene er lave, og fordi bekkenet ikke tillater meg å være veldig involvert fysisk. Det er kjipt. Men jeg tenker å bruke det jeg har på å ta henne med ut en tur i sola, for det tror jeg vi begge har veldig godt av. Hun er mye blidere ute, og da blir jeg også det. Senere skal vi hente mannen på jobb. Hun har fått være med inn på SFO og hilse litt noen ganger, men jeg tenker vi tar det kjapt og enkelt i dag så hun ikke blir overstimulert.
Jeg er ganske spent på overgangen fra 1 til 2 barn, spesielt med tanke på at hun første sover så elendig på natta. Når jeg har nyfødt og ammer kan jeg jo ikke styre med to nattevåkere samtidig, så da blir hun på lag med papsen, og jeg vet at den søvnmangelen vi begge da kommer til å få (med mindre vi har maks flaks og hun plutselig begynner å sove sammenhengende) kommer til å gå ut over hele hjemmet. Det føles litt urettferdig at noen får barn som sover greit hele natta, de gjør jo mye mindre "parenting" enn oss andre stakkarer som sitter oppe med våkent barn, men det nytter jo ikke å tenke sånn. De fleste har ett eller annet som er utfordrende.
Overgangen fra 1 til 2 her var tøff, men skal sies at frøkna ikke hadde begynt i bhg (hun begynte da minsten var 8mnd, så jeg hadde begge to hjemme i permisjonen min). Utfordringen vår var minsten med forstoppelse (han ble forstoppet allerede mens jeg kun ammet, ved 3mnd, selv om de sier at det ikke går ann) og hylte hver kveld. I tillegg sov han dårlig på natt, men frøkna sov godt på natt. Han sov gode lurer på dagtid, men det gjorde ikke hun, så var lite hviletid generelt
Likevel så ønsker man å gjøre det for tredje gang (selv om det ser dårlig ut for muligheten for det)
Uke 17+0, barn 2
Andre uke med ferie er i gang, og lillejenta ble levert i barnehagen litt etter 8. Jeg skal hente henne klokken 2, det blir nok ganske standard nå i oppstarten og så lenge vi har mulighet til det. Hun takler det veldig bra, det var null problem å gå fra henne. Hun vinket hadet og gikk til sandkassa for å leke.
Planen for de neste to ukene er å få fikset litt diverse greier i huset. Jeg har en kallax å sette opp, og et stort søppelmonster under trappa med papp, isopor og diverse som må kjøres på søpla. Jeg har fått lagt på plass klær i 50-56 i skuffen til lillebror, og skal nok få ryddet vekk og ordnet litt i storesøster sitt. Vi har noen bilder å henge opp, ny madrass som skal i sprinkelsenga (gamle skal kastes), og kanskje få vasket litt ordentlig på kjøkkenet. Er etterslep på alt forefallende husarbeid også.
I går var vi i Dyreparken med to familier fra forrige termingruppe! Ei av dem bor her nede og vi treffes ganske ofte, hun andre tok med seg hele familien langveisfra. Begge to har babyer på 2,5 måned i tillegg til sine februarbarn, så det hadde klødd godt i eggstokkene om jeg ikke allerede hadde en på vei. Jeg fikk lånebære den ene litt i bæresjal - utrolig koselig, gleder meg sånn til nyfødtbæring og håper virkelig baby liker det! Bekkenet ble ganske kaboom (som forventet), men jeg fikk tips om noen gode øvelser som faktisk lindret en del, så nå blir det fast post i hverdagen.
Jeg tenker en del på fremtidige familieforøkelser. Vi har liksom to mulige scenarioer, og det er stort sett økonomi som avgjør hva vi går for (som så mange andre). Egen mental helse prioriteres en god del lavere (kan ungen plis sove). Jeg vet at jeg vil ha flere enn to, det er ganske spikra. Spørsmålet er når. Vi har landet på at vi er midlertidig ferdige etter denne, men vi skal ta en runde på det når vi bikker 2 år om vi vil gå for en tredje med 3-4 års mellomrom og så si oss ferdige. Da kan vi bli boende her, men må ha ny bil på sikt (pga bilstolkabalen i baksetet - tre bakovervendte skal visstnok gå, men framovervendte tar mer plass i bredden, og eldste får jo ikke plass i bakovervendt for alltid). Men vi har også lyst på en litt større bolig med hage en gang. Jeg kunne godt ventet 8 ish år etter denne og så få to til, det er den andre planen vår, men da strekker vi jo også ut småbarnstiden når vi har mulighet til å bli ferdige ganske fort. Jeg har også lyst til at runde 2-barna skal ha relativt tette søsken, men fordi foreldrepermisjonen er for kort for oss taper vi jo svært mye på å få flere. I går kom jeg på at søster til mannen har tre barn der siste er fire år yngre nummer to. Det ser jo ut som en fin aldersforskjell, men lille kusine er bare et halvt år yngre enn jenta vår, så hun får gleden av et veldig tett søskenbarn. Det fikk meg til å tenke at kanskje vi burde se an når min søster ønsker å få sine - våre barn vil bli deres eneste søskenbarn, og det hadde jo vært koselig om det ikke var altfor mange år mellom dem. Så kanskje vi kan lempe litt på ønsket om tette søsken og gå for tette søskenbarn i stedet? Så kan vi stoppe på tre, slippe å flytte eller omorganisere voldsomt på leiligheten og heller betale ned på lån til vi en gang kan finne drømmeboligen. Synes det høres fint ut. Og skulle vi få panikk noen år senere over å være ferdige så er det sannsynligvis tid igjen til å få en fjerde. Jeg må prøve å tenke at det finnes jo ingen løsninger som er gale, og at det er altfor langt inn i framtiden til at jeg burde tenke så mye på det. Jeg har alltid "levd" mye i både framtiden og fortiden, så det er ikke så lett. En lærer jeg hadde på ungdomsskolen (kristen skole) pleide å si "Let go, and let God", og det er vel egentlig det mest fornuftige. Enn så lenge er vi jo veldig takknemlige og glade i de to barna vi har! Så får resten komme senere.
Andre uke med ferie er i gang, og lillejenta ble levert i barnehagen litt etter 8. Jeg skal hente henne klokken 2, det blir nok ganske standard nå i oppstarten og så lenge vi har mulighet til det. Hun takler det veldig bra, det var null problem å gå fra henne. Hun vinket hadet og gikk til sandkassa for å leke.
Planen for de neste to ukene er å få fikset litt diverse greier i huset. Jeg har en kallax å sette opp, og et stort søppelmonster under trappa med papp, isopor og diverse som må kjøres på søpla. Jeg har fått lagt på plass klær i 50-56 i skuffen til lillebror, og skal nok få ryddet vekk og ordnet litt i storesøster sitt. Vi har noen bilder å henge opp, ny madrass som skal i sprinkelsenga (gamle skal kastes), og kanskje få vasket litt ordentlig på kjøkkenet. Er etterslep på alt forefallende husarbeid også.
I går var vi i Dyreparken med to familier fra forrige termingruppe! Ei av dem bor her nede og vi treffes ganske ofte, hun andre tok med seg hele familien langveisfra. Begge to har babyer på 2,5 måned i tillegg til sine februarbarn, så det hadde klødd godt i eggstokkene om jeg ikke allerede hadde en på vei. Jeg fikk lånebære den ene litt i bæresjal - utrolig koselig, gleder meg sånn til nyfødtbæring og håper virkelig baby liker det! Bekkenet ble ganske kaboom (som forventet), men jeg fikk tips om noen gode øvelser som faktisk lindret en del, så nå blir det fast post i hverdagen.
Jeg tenker en del på fremtidige familieforøkelser. Vi har liksom to mulige scenarioer, og det er stort sett økonomi som avgjør hva vi går for (som så mange andre). Egen mental helse prioriteres en god del lavere (kan ungen plis sove). Jeg vet at jeg vil ha flere enn to, det er ganske spikra. Spørsmålet er når. Vi har landet på at vi er midlertidig ferdige etter denne, men vi skal ta en runde på det når vi bikker 2 år om vi vil gå for en tredje med 3-4 års mellomrom og så si oss ferdige. Da kan vi bli boende her, men må ha ny bil på sikt (pga bilstolkabalen i baksetet - tre bakovervendte skal visstnok gå, men framovervendte tar mer plass i bredden, og eldste får jo ikke plass i bakovervendt for alltid). Men vi har også lyst på en litt større bolig med hage en gang. Jeg kunne godt ventet 8 ish år etter denne og så få to til, det er den andre planen vår, men da strekker vi jo også ut småbarnstiden når vi har mulighet til å bli ferdige ganske fort. Jeg har også lyst til at runde 2-barna skal ha relativt tette søsken, men fordi foreldrepermisjonen er for kort for oss taper vi jo svært mye på å få flere. I går kom jeg på at søster til mannen har tre barn der siste er fire år yngre nummer to. Det ser jo ut som en fin aldersforskjell, men lille kusine er bare et halvt år yngre enn jenta vår, så hun får gleden av et veldig tett søskenbarn. Det fikk meg til å tenke at kanskje vi burde se an når min søster ønsker å få sine - våre barn vil bli deres eneste søskenbarn, og det hadde jo vært koselig om det ikke var altfor mange år mellom dem. Så kanskje vi kan lempe litt på ønsket om tette søsken og gå for tette søskenbarn i stedet? Så kan vi stoppe på tre, slippe å flytte eller omorganisere voldsomt på leiligheten og heller betale ned på lån til vi en gang kan finne drømmeboligen. Synes det høres fint ut. Og skulle vi få panikk noen år senere over å være ferdige så er det sannsynligvis tid igjen til å få en fjerde. Jeg må prøve å tenke at det finnes jo ingen løsninger som er gale, og at det er altfor langt inn i framtiden til at jeg burde tenke så mye på det. Jeg har alltid "levd" mye i både framtiden og fortiden, så det er ikke så lett. En lærer jeg hadde på ungdomsskolen (kristen skole) pleide å si "Let go, and let God", og det er vel egentlig det mest fornuftige. Enn så lenge er vi jo veldig takknemlige og glade i de to barna vi har! Så får resten komme senere.
18+0, barn 2
Uke tre med barnehage for lillejenta er i gang. Vi merker hun reagerer mer på det nå enn tidligere, og nå som det er fullt kjør med barn der er det også mer kaos og grining rundt henne når hun blir levert. I dag leverte vi litt seint, vil nok heller komme litt tidligere for hennes del, men det kom melding om at det gikk fint etterhvert. Og det gjør det jo. Men jeg synes det er leit at alle disse små barna må gå i barnehagen, for spør du meg har de ingenting der å gjøre før de er større.
Heldigvis for er det jo ikke mange timer til jeg henter henne - hvor heldig det er for meg er et annet spørsmål, for hun krever sitt for tiden, spesielt for en med en kropp som ikke henger helt med i svingene. Toddlerfasen så langt er ikke min favoritt, selv om hun er kjempesøt, og det hadde nok vært mye hyggeligere om hun bare sov. Men det gjør hun lite av (på natta). Og da blir hun sur, og vi blir trøtte, og jeg blir temmelig overstimulert av all krelingen og klypingen hun absoulutt skal gjøre for å sovne igjen på natta (pappaen er hun greiere med, men det er vel ganske typisk). Jeg hadde ikke følt noe stort tap om det ble ammeslutt snart, men jeg tror ikke vi kommer til å prøve på enda en overgang med det første, så det blir fort tandemamming. Amming for meg er veldig emosjonelt nøytralt - jeg har aldri syntes det har vært veldig koselig, men det er utrolig praktisk og ammereisen vår har vært ganske knirkefri. Vi gleder oss til hun kan sove lange strekk igjen, men vi er innstilt på at det kan bli langvarig, og huset er nok litt i overlevelsesmodus om dagen. Spesielt siden jeg er gravid i tillegg, og gjerne kunne sovet til jul om jeg fikk lov.
I går var det fint vær, så etter duppen bestemte vi oss for å la husarbeidet ligge og heller stikke ut på stranda. Det var veldig koselig. Mannen mente det sikkert var kaldt og at vi heller kunne gå en tur enn å bade, men jentungen ville slett ikke trille tur, hun ville rett til vannet. Og det er jo ikke verdt det å på død og liv skulle trille den turen, når målet er å ha det hyggelig. Så da tok vi av henne klærne og lot henne holde på. Koste seg maks tror jeg, helt til hun ble kald, og da tørket vi henne med kjolen og tok på nye, tørre klær.
Tiden går definitivt raskere nå enn i første trimester, og raskere enn forrige graviditet. Nå har jeg jo en fra før å styre med, på godt og vondt. Men jeg blir glad hver gang jeg kjenner at det rører seg inne i magen, og det gjør det egentlig ganske ofte.
Uke tre med barnehage for lillejenta er i gang. Vi merker hun reagerer mer på det nå enn tidligere, og nå som det er fullt kjør med barn der er det også mer kaos og grining rundt henne når hun blir levert. I dag leverte vi litt seint, vil nok heller komme litt tidligere for hennes del, men det kom melding om at det gikk fint etterhvert. Og det gjør det jo. Men jeg synes det er leit at alle disse små barna må gå i barnehagen, for spør du meg har de ingenting der å gjøre før de er større.
Heldigvis for er det jo ikke mange timer til jeg henter henne - hvor heldig det er for meg er et annet spørsmål, for hun krever sitt for tiden, spesielt for en med en kropp som ikke henger helt med i svingene. Toddlerfasen så langt er ikke min favoritt, selv om hun er kjempesøt, og det hadde nok vært mye hyggeligere om hun bare sov. Men det gjør hun lite av (på natta). Og da blir hun sur, og vi blir trøtte, og jeg blir temmelig overstimulert av all krelingen og klypingen hun absoulutt skal gjøre for å sovne igjen på natta (pappaen er hun greiere med, men det er vel ganske typisk). Jeg hadde ikke følt noe stort tap om det ble ammeslutt snart, men jeg tror ikke vi kommer til å prøve på enda en overgang med det første, så det blir fort tandemamming. Amming for meg er veldig emosjonelt nøytralt - jeg har aldri syntes det har vært veldig koselig, men det er utrolig praktisk og ammereisen vår har vært ganske knirkefri. Vi gleder oss til hun kan sove lange strekk igjen, men vi er innstilt på at det kan bli langvarig, og huset er nok litt i overlevelsesmodus om dagen. Spesielt siden jeg er gravid i tillegg, og gjerne kunne sovet til jul om jeg fikk lov.
I går var det fint vær, så etter duppen bestemte vi oss for å la husarbeidet ligge og heller stikke ut på stranda. Det var veldig koselig. Mannen mente det sikkert var kaldt og at vi heller kunne gå en tur enn å bade, men jentungen ville slett ikke trille tur, hun ville rett til vannet. Og det er jo ikke verdt det å på død og liv skulle trille den turen, når målet er å ha det hyggelig. Så da tok vi av henne klærne og lot henne holde på. Koste seg maks tror jeg, helt til hun ble kald, og da tørket vi henne med kjolen og tok på nye, tørre klær.
Tiden går definitivt raskere nå enn i første trimester, og raskere enn forrige graviditet. Nå har jeg jo en fra før å styre med, på godt og vondt. Men jeg blir glad hver gang jeg kjenner at det rører seg inne i magen, og det gjør det egentlig ganske ofte.