Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Er det trøttheten som tar deg eller er du kvalm?Barn 2 - Uke 9+3
Kjenner jeg angrer litt på at vi gikk for januartermin og ikke ventet til apriltermin eller noe. Men det er jo ikke noe man kan "velge", man kan bare velge når vi starter, og for alt vi vet kunne vi brukt seks måneder på at det klaffet. Så vi starta på tidligste aksepterte tidspunkt, og var jo kjempeheldige.
Jeg hadde ikke regna med at jeg skulle bli SÅ dårlig som jeg har blitt. Sist jobba jeg hele første trimester, som selvfølgelig var tungt, men levelig ( lettere uten barn fra før). Og det er et problem at jeg trengte sykemelding nå, for jeg er bare i 60% stilling, og skulle etter planen tilbake i min vanlige 100% stilling ca i juli. Økonomisk sett er dette viktig for oss. Derfor må jeg nå tilbake i jobb 30. juni, som slett ikke er lenge til, og formen er fremdeles krisedårlig. Jeg har legetime samme dag og det er stor sannsynlighet for videre gradert sykemelding, tenker ish 50%... men jeg er bekymret for at jeg vil bli like død av det som jeg blir når jeg må gjøre noe her hjemme. Jeg håper jo at å komme nærmere uke 12 skal hjelpe på saken - men det tynger meg veldig likevel. Det kan jo gå bra! Satser på det.
I dag har jeg heldigvis litt energi, og den vil jeg bruke på en halvtime med styrketrening. Godt mulig det blir det eneste jeg gjør i dag, men det er isåfall verdt det. Kjenner meg generelt ubrukelig og svak for tiden, selv om jeg vet at kroppen gjør skikkelig kule ting.
Begge deler, men trøttheten er definitivt verstEr det trøttheten som tar deg eller er du kvalm?
Føler jeg kunne sovet en uke, og samtidig har jeg insomni (skjedde sist også) og har en del netter der jeg ikke sover likevel så da blir jeg jo i alle fall død. Har heldigvis noen fine dager, men er stort sett hvile det går i
Det er tungt! Og finnes ingen medisiner mot trøtthetBegge deler, men trøttheten er definitivt verstFøler jeg kunne sovet en uke, og samtidig har jeg insomni (skjedde sist også) og har en del netter der jeg ikke sover likevel så da blir jeg jo i alle fall død. Har heldigvis noen fine dager, men er stort sett hvile det går i
![]()
Overgangen fra 1 til 2 her var tøff, men skal sies at frøkna ikke hadde begynt i bhg (hun begynte da minsten var 8mnd, så jeg hadde begge to hjemme i permisjonen min). Utfordringen vår var minsten med forstoppelse (han ble forstoppet allerede mens jeg kun ammet, ved 3mnd, selv om de sier at det ikke går ann) og hylte hver kveld. I tillegg sov han dårlig på natt, men frøkna sov godt på natt. Han sov gode lurer på dagtid, men det gjorde ikke hun, så var lite hviletid generelt16+4
Jentungen var seks timer i barnehagen i går, hennes lengste dag til nå, og det gikk egentlig veldig bra. Hun begynte å leite etter oss litt før vi henta, så det passet fint. Vi merket at hun var sliten på ettermiddagen, så vi la henne tidligere, og hun sov litt mer i natt enn hun pleier. Det var min natt, så jeg samsov med henne hele veien, det ser ut til å fungere best for alle akkurat nå. Men jeg merker at gravidkroppen krever mer hvile enn det livet med småbarn tillater. Selv om jeg nesten ikke jobber - og nå har ferie.
I dag tok jeg meg en dupp selv etter levering, men jeg kjenner enda at jeg er ganske sliten og trøtt, og egentlig ikke i så veldig godt humør. Planen var egentlig å ukeshandle, men helgeplanene endret seg, så vi kan like gjerne gjøre det som vanlig i morgen. Jeg har fått trent litt og strikket i sola på verandaen. Nå er det snart tid for å hente i barnehagen, og jeg kjenner at hodet ikke er helt klart, jeg klarer ikke være tilstede med henne sånn som jeg skulle ønske. Både fordi energinivåene er lave, og fordi bekkenet ikke tillater meg å være veldig involvert fysisk. Det er kjipt. Men jeg tenker å bruke det jeg har på å ta henne med ut en tur i sola, for det tror jeg vi begge har veldig godt av. Hun er mye blidere ute, og da blir jeg også det. Senere skal vi hente mannen på jobb. Hun har fått være med inn på SFO og hilse litt noen ganger, men jeg tenker vi tar det kjapt og enkelt i dag så hun ikke blir overstimulert.
Jeg er ganske spent på overgangen fra 1 til 2 barn, spesielt med tanke på at hun første sover så elendig på natta. Når jeg har nyfødt og ammer kan jeg jo ikke styre med to nattevåkere samtidig, så da blir hun på lag med papsen, og jeg vet at den søvnmangelen vi begge da kommer til å få (med mindre vi har maks flaks og hun plutselig begynner å sove sammenhengende) kommer til å gå ut over hele hjemmet. Det føles litt urettferdig at noen får barn som sover greit hele natta, de gjør jo mye mindre "parenting" enn oss andre stakkarer som sitter oppe med våkent barn, men det nytter jo ikke å tenke sånn. De fleste har ett eller annet som er utfordrende.

