Oss testetøser imellom

Så rosa og fin også <3 Kan ikke skjønne at det er annet enn babystrek. Hvilken PP? Dere har holdt på lenge?
 
12 dpo, og hadde egentlig gitt opp. Men det er «noe» på den nederste testen på bildene? Har redigert litt, men så den godt med egne øyne. Ser det best på screenshoten fra Premom appen. Vet ikke hva jeg skal tro....Hva tenker dere? Streksynet mitt begynner å bli slitent:facepalm:

Ser antydning til strek på nederste;) hilsen ei som har øyer som går i kryss av å se etter streker:hilarious:
 
Mine tester i dag. Øverste fra i dag tidlig og nederste i kveld. Føler nesten den er blitt svakere :(

9 dpo så ennå tidlig. Men sist jeg var gravid så fikk jeg sterkere streker på ettermiddagen.
Kan være så lite som at du har drukket en del vann/veske. Da kan det være nok:smug:
 
Er det en god grunn til å finne ut så tidlig som mulig om man er gravid? Eller blir bare ventingen lengre?

Man kan jo ikke påvirke utfallet i noen grad før etter uke 24 likevell. Og jeg syntes forrige graviditet varte i åresvis! Den var egentlig nøyaktig 3 måneder fra jeg fant ut at jeg var gravid til jeg hadde gutten i armene mine. Men tanken på å måtte gå slik i 9 måneder og vente å lure og vente å vente å vente.... Hvordan overlever man? Er det vits å finne det ut? Om jeg starter å spise folat nå, så er spiller det kanskje ikke noen rolle om jeg vet før uke 24?
 
Er det en god grunn til å finne ut så tidlig som mulig om man er gravid? Eller blir bare ventingen lengre?

Man kan jo ikke påvirke utfallet i noen grad før etter uke 24 likevell. Og jeg syntes forrige graviditet varte i åresvis! Den var egentlig nøyaktig 3 måneder fra jeg fant ut at jeg var gravid til jeg hadde gutten i armene mine. Men tanken på å måtte gå slik i 9 måneder og vente å lure og vente å vente å vente.... Hvordan overlever man? Er det vits å finne det ut? Om jeg starter å spise folat nå, så er spiller det kanskje ikke noen rolle om jeg vet før uke 24?

Tenker litt som deg,selv om jeg fant det ut med min første "seint".. Det var ikke seint, gått over 3 uker siden egget festet seg :happy: for noen, sånn som meg så har det mye å gjøre med at jeg tar medisiner av og til som på sikt kan gjøre skade..derfor vil jeg vite det tidlig :happy: så er det vel rett og slett lysten på barn tror jeg, som gjør at man ikke klarer å vente når man vet at det faktisk er en sjangse for at man kan være gravid :happy: min første var veldig uventa selv om vi prøvde, da det ikke harmonerte helt med syklusen:happy: men ja, ventetida ble lang:happy: men vi er alle forskjellige tenker jeg:happy: noen finner trygghet i å vite:happy:
 
Mine tester i dag. Øverste fra i dag tidlig og nederste i kveld. Føler nesten den er blitt svakere :(

9 dpo så ennå tidlig. Men sist jeg var gravid så fikk jeg sterkere streker på ettermiddagen.

Med tanke på hvor tdlig det er så er morgenurin beste løsning da det er mest oppsamling av hcg i urin. Hold deg til testing på morgen om du klarer en stund til så skal du se at den blir nok sterkere krysser fingrene for deg;)
 
Er det en god grunn til å finne ut så tidlig som mulig om man er gravid? Eller blir bare ventingen lengre?

Man kan jo ikke påvirke utfallet i noen grad før etter uke 24 likevell. Og jeg syntes forrige graviditet varte i åresvis! Den var egentlig nøyaktig 3 måneder fra jeg fant ut at jeg var gravid til jeg hadde gutten i armene mine. Men tanken på å måtte gå slik i 9 måneder og vente å lure og vente å vente å vente.... Hvordan overlever man? Er det vits å finne det ut? Om jeg starter å spise folat nå, så er spiller det kanskje ikke noen rolle om jeg vet før uke 24?


Det er veldig mye man ikke skal spise som gravid også, så selv om det stort sett går bra om man ikke vet det før uke 24, så er det greit å vite ift sånne ting. For ikke å snakke om alkohol, nikotin, blodprøver som skal tas i uke 12 for best mulig oppfølging, etc.
Og herlighet så kjedelig å gå glipp av over halve svangerskapet! Da hadde jeg blitt dritlei meg selv om jeg er helt håpløs gravid; altså sengeliggende halve svangerskap med hyperemesis og sengeliggende resten med invalidiserende bekkensmerter :laughing002 Ville ikke gått glipp av ventingen og spenningen for noe i verden uansett :happy:

Men testing så tidlig som folk (meg også!!) driver med her er det ikke så mye hensikt bak. Er nok mest fordi vi er nysgjerrige og utålmodige vesener, og mange har prøvd i månedsvis og årevis :p Jeg er (var) sikkert én av de verste :rolleyes:
 
Det er veldig mye man ikke skal spise som gravid også, så selv om det stort sett går bra om man ikke vet det før uke 24, så er det greit å vite ift sånne ting. For ikke å snakke om alkohol, nikotin, blodprøver som skal tas i uke 12 for best mulig oppfølging, etc.
Og herlighet så kjedelig å gå glipp av over halve svangerskapet! Da hadde jeg blitt dritlei meg selv om jeg er helt håpløs gravid; altså sengeliggende halve svangerskap med hyperemesis og sengeliggende resten med invalidiserende bekkensmerter :laughing002 Ville ikke gått glipp av ventingen og spenningen for noe i verden uansett :happy:

Men testing så tidlig som folk (meg også!!) driver med her er det ikke så mye hensikt bak. Er nok mest fordi vi er nysgjerrige og utålmodige vesener, og mange har prøvd i månedsvis og årevis :p Jeg er (var) sikkert én av de verste :rolleyes:

Jeg glemte helt ut kontrollene/prøvene.. er det mulig.. :hilarious: og jeg som var på grensa til svangerskapsdiabetes! Men alt det du sa! Enig!
 
Tenker litt som deg,selv om jeg fant det ut med min første "seint".. Det var ikke seint, gått over 3 uker siden egget festet seg :happy: for noen, sånn som meg så har det mye å gjøre med at jeg tar medisiner av og til som på sikt kan gjøre skade..derfor vil jeg vite det tidlig :happy: så er det vel rett og slett lysten på barn tror jeg, som gjør at man ikke klarer å vente når man vet at det faktisk er en sjangse for at man kan være gravid :happy: min første var veldig uventa selv om vi prøvde, da det ikke harmonerte helt med syklusen:happy: men ja, ventetida ble lang:happy: men vi er alle forskjellige tenker jeg:happy: noen finner trygghet i å vite:happy:

Ja jeg må jo da passe på at jeg ikke tar ting som er skadelig for barnet i den tiden. Men jeg har jo også lyst på barnet. Jeg bare har ikke lyst å måtte gå å bekymre meg sånn for babyen før jeg kan gjøre noe for å redde den likevell, om du skjønner. Ikke har jeg kjent mine to første heller i magen. Selv da jeg var 9 måneder på vei med snipp så var det kun på skjermen eller gjennom doppleren at jeg kunne si at det var liv i han.

Det er veldig mye man ikke skal spise som gravid også, så selv om det stort sett går bra om man ikke vet det før uke 24, så er det greit å vite ift sånne ting. For ikke å snakke om alkohol, nikotin, blodprøver som skal tas i uke 12 for best mulig oppfølging, etc.
Og herlighet så kjedelig å gå glipp av over halve svangerskapet! Da hadde jeg blitt dritlei meg selv om jeg er helt håpløs gravid; altså sengeliggende halve svangerskap med hyperemesis og sengeliggende resten med invalidiserende bekkensmerter :laughing002 Ville ikke gått glipp av ventingen og spenningen for noe i verden uansett :happy:

Men testing så tidlig som folk (meg også!!) driver med her er det ikke så mye hensikt bak. Er nok mest fordi vi er nysgjerrige og utålmodige vesener, og mange har prøvd i månedsvis og årevis :p Jeg er (var) sikkert én av de verste :rolleyes:

Men kan jo slutte å spise de tingene også nå, så blir ikke det et problem om jeg skulle bli gravid. Alkohol har jeg ikke rørt på masse år. Jeg har sluttet å røyke og snuser ikke. blodprøver er jo litt verre med, men det tok de ikke av meg når jeg fant ut om snipp heller og da var jeg i uke 25.
Og jeg syntes ikke det var ille å "gå glipp av" halve svangerskapet. Jeg syntes det var en befrielse å slippe å bekymre meg i 9 måneder og heller kun bekymre meg i 3 måneder og syntes selv de månedene varte for alltid! Pluss med venting så føler jeg at man knytter seg veldig til den lille i magen og jeg er veldig redd for å miste igjen. Og miste noen man ikke vet om er lettere enn å miste noen man har blitt kjent med å sett for seg osv.

Men må kanskje finne en mellomting mellom 2 uker og 3 måneder ...
 
Legger ut bilde av stigningen :love2
9,10,11 og 12 dpo.

9D42FA73-7AF8-4B9B-86B6-AE6B3054744E.png
 
Ja jeg må jo da passe på at jeg ikke tar ting som er skadelig for barnet i den tiden. Men jeg har jo også lyst på barnet. Jeg bare har ikke lyst å måtte gå å bekymre meg sånn for babyen før jeg kan gjøre noe for å redde den likevell, om du skjønner. Ikke har jeg kjent mine to første heller i magen. Selv da jeg var 9 måneder på vei med snipp så var det kun på skjermen eller gjennom doppleren at jeg kunne si at det var liv i han.



Men kan jo slutte å spise de tingene også nå, så blir ikke det et problem om jeg skulle bli gravid. Alkohol har jeg ikke rørt på masse år. Jeg har sluttet å røyke og snuser ikke. blodprøver er jo litt verre med, men det tok de ikke av meg når jeg fant ut om snipp heller og da var jeg i uke 25.
Og jeg syntes ikke det var ille å "gå glipp av" halve svangerskapet. Jeg syntes det var en befrielse å slippe å bekymre meg i 9 måneder og heller kun bekymre meg i 3 måneder og syntes selv de månedene varte for alltid! Pluss med venting så føler jeg at man knytter seg veldig til den lille i magen og jeg er veldig redd for å miste igjen. Og miste noen man ikke vet om er lettere enn å miste noen man har blitt kjent med å sett for seg osv.

Men må kanskje finne en mellomting mellom 2 uker og 3 måneder ...

Jeg forstår hva du mener :) men tror det er viktig å huske på at vi alle er forskjellige :) jeg kan velge vekk feks migrenemedisin hvis jeg må, men må jeg ikke det så er det veldig hyggelig å kunne ta den medisinen med god samvittighet for det er ille når det står på :) syntes det er bra at dette funker for deg så lenge du har kontroll på inntak av hva det nå enn måtte være, men det er ikke for alle :) selv om ventetiden var lang, så ville jeg ikke vært foruten svangerskapet, som har vært det mest fantastiske jeg noen gang har opplevd, og ikke minst smertefritt <3
 
Back
Topp