Setter så utrolig stor pris på alle meldingene deres.. Er helt i sjokk. Livet lever i meg nå,men er fullstendig ulevelig uten mors liv. Manglet nesten hele hjernen og feilplassert hjerte,feilplassert lunger,brokk,ganespalte på begge sider. Utrolig at den kunne leve inni meg. Tok fostervanns prøve,hun mistenker sterkt trisomi 18 eller hva det heter.
Dette er ikke arvelig mente hun, både jeg og far er helt friske og jeg har en nydelig sønn fra før. Dette kan skje den beste sa hun,helt tilfeldig. Jeg lurte på jeg har gjort feil, har ikke røyka,snust,alkohol. Fant ut i uke 5 at jeg var gravid. Tok ut spiralen i september,gravid i desember.
I morgen skal vi på Rikshospitalet igjen for samtale angående senabort,som skal skje på tirsdag. Legen anbefalte dette...Og jeg som alltid har vært mot abort... Men barnet våres kan ikke leve og jeg vil bli gravid igjen. Nå gjenstår en fødsel i gravid uke 20, fortelle storebror og sørge. Fortell meg gjerne deres erfaringer, tok keisersnitt sist,så har aldri født før..
Savner deg allerede skatt..
Nei så ufattelig trist!
Som jeg skrev for noen dager siden var jeg gjennom noe lignende i januar.
Vi fikk i motsetning til deg gode nyheter og oddsen for at dette går fint var så gode at valget ble enkelt.
Kjenner meg igjen i det du skriver om å være imot abort, tenkte akkurat likt som deg og hadde bestemt meg for det samme valget som du har tatt.
Jeg har ikke vært gjennom tunge dere skal gjennom nå, men kan gi deg den informasjonen vi fikk i tiden der vi måtte bestemme oss for veien videre.
I tiden fra første ultralyd til vi hadde alle resultat (ca 10 dager) fikk jeg en del informasjon om hvordan en senabort foregår.
Det jeg ble fortalt er at en blir innlagt og fødselen settes i gang. Litt ulik praksis på hvordan dette gjøres.
De fortalte videre at en blir gitt rikelig med smertestillende for at dette ikke skal bli en tilleggsbelastning. En kan også få beroligende medisiner, men de anbefalte at en "får med seg" mest mulig for sorgprosessen videre.
De anbefalte at barnet ble obdusert, men dette var vårt valg.
Videre kunne vi selv bestemme om vi ønsket at ytterligere familie/søsken skulle få se den lille.
Jeg fikk beskjed om at jordmødre ville ta fot og hånd avtrykk av baby som et minne. Vi ble anbefalt å ta bilder.
Vi fikk også beskjed om at vi kunne velge begravelse, minnelund eller overlate baby til dem. I forhold til sorgprosessen anbefalte de å få en "skikkelig" avslutning.
Fikk også beskjed om at jeg ville få ekstra god oppfølging i videre svangerskap om jeg ble gravid igjen.
Jeg fant flere foreninger for de som mangler et barn som jeg tenkte å kontakte i ettertid.
Føler meg så uendelig heldig som slapp dette.....
Ufattelig trist og meningsløst! Varme tanker sendes til deg<3