Ordinær ul- væske i hodet

Setter så utrolig stor pris på alle meldingene deres.. Er helt i sjokk. Livet lever i meg nå,men er fullstendig ulevelig uten mors liv. Manglet nesten hele hjernen og feilplassert hjerte,feilplassert lunger,brokk,ganespalte på begge sider. Utrolig at den kunne leve inni meg. Tok fostervanns prøve,hun mistenker sterkt trisomi 18 eller hva det heter.
Dette er ikke arvelig mente hun, både jeg og far er helt friske og jeg har en nydelig sønn fra før. Dette kan skje den beste sa hun,helt tilfeldig. Jeg lurte på jeg har gjort feil, har ikke røyka,snust,alkohol. Fant ut i uke 5 at jeg var gravid. Tok ut spiralen i september,gravid i desember.

I morgen skal vi på Rikshospitalet igjen for samtale angående senabort,som skal skje på tirsdag. Legen anbefalte dette...Og jeg som alltid har vært mot abort... Men barnet våres kan ikke leve og jeg vil bli gravid igjen. Nå gjenstår en fødsel i gravid uke 20, fortelle storebror og sørge. Fortell meg gjerne deres erfaringer, tok keisersnitt sist,så har aldri født før..

Savner deg allerede skatt..

Nei så ufattelig trist!

Som jeg skrev for noen dager siden var jeg gjennom noe lignende i januar.
Vi fikk i motsetning til deg gode nyheter og oddsen for at dette går fint var så gode at valget ble enkelt.

Kjenner meg igjen i det du skriver om å være imot abort, tenkte akkurat likt som deg og hadde bestemt meg for det samme valget som du har tatt.

Jeg har ikke vært gjennom tunge dere skal gjennom nå, men kan gi deg den informasjonen vi fikk i tiden der vi måtte bestemme oss for veien videre.

I tiden fra første ultralyd til vi hadde alle resultat (ca 10 dager) fikk jeg en del informasjon om hvordan en senabort foregår.

Det jeg ble fortalt er at en blir innlagt og fødselen settes i gang. Litt ulik praksis på hvordan dette gjøres.
De fortalte videre at en blir gitt rikelig med smertestillende for at dette ikke skal bli en tilleggsbelastning. En kan også få beroligende medisiner, men de anbefalte at en "får med seg" mest mulig for sorgprosessen videre.
De anbefalte at barnet ble obdusert, men dette var vårt valg.

Videre kunne vi selv bestemme om vi ønsket at ytterligere familie/søsken skulle få se den lille.
Jeg fikk beskjed om at jordmødre ville ta fot og hånd avtrykk av baby som et minne. Vi ble anbefalt å ta bilder.

Vi fikk også beskjed om at vi kunne velge begravelse, minnelund eller overlate baby til dem. I forhold til sorgprosessen anbefalte de å få en "skikkelig" avslutning.

Fikk også beskjed om at jeg ville få ekstra god oppfølging i videre svangerskap om jeg ble gravid igjen.

Jeg fant flere foreninger for de som mangler et barn som jeg tenkte å kontakte i ettertid.

Føler meg så uendelig heldig som slapp dette.....
Ufattelig trist og meningsløst! Varme tanker sendes til deg<3
 
Det gikk ikke bra. Her var alt feil med lille vennen min i magen.. Ikke levedyktig.
Jeg er ikke den som har skrive lykkønskninger når det går galt for noen her inne. Hovedsakelig fordi jeg hadde en sa før denne gangen og er redd for å fokusere på andres ulykke tilfelle det da skal skje noe mer med meg selv en gang til. Absurd, men dit tankene mine har gått. Men dette var for trist til å ignorere. Håper det går bra med dere alle og at tiden kan lege sår. Og masse masse lykke til for neste forsøk. <3
 
Å kjære vene.. Så forferdelig trist :( Ord blir så fattig i slike situasjoner.. Sender mange varme tanker ❤
 
Setter så utrolig stor pris på alle meldingene deres.. Er helt i sjokk. Livet lever i meg nå,men er fullstendig ulevelig uten mors liv. Manglet nesten hele hjernen og feilplassert hjerte,feilplassert lunger,brokk,ganespalte på begge sider. Utrolig at den kunne leve inni meg. Tok fostervanns prøve,hun mistenker sterkt trisomi 18 eller hva det heter.
Dette er ikke arvelig mente hun, både jeg og far er helt friske og jeg har en nydelig sønn fra før. Dette kan skje den beste sa hun,helt tilfeldig. Jeg lurte på jeg har gjort feil, har ikke røyka,snust,alkohol. Fant ut i uke 5 at jeg var gravid. Tok ut spiralen i september,gravid i desember.

I morgen skal vi på Rikshospitalet igjen for samtale angående senabort,som skal skje på tirsdag. Legen anbefalte dette...Og jeg som alltid har vært mot abort... Men barnet våres kan ikke leve og jeg vil bli gravid igjen. Nå gjenstår en fødsel i gravid uke 20, fortelle storebror og sørge. Fortell meg gjerne deres erfaringer, tok keisersnitt sist,så har aldri født før..

Savner deg allerede skatt..

Så ufattelig trist! Føler med dere. :-( Ta vare på hverandre. Sender en god klem❤️
 
Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine/deres vegner :(
Dette var ikke oppdateringen jeg forventet og lese fra deg i dag.:(
Dere har min dypeste medfølelse, og jeg sender mange trøsteklemmer din veg♥️
Uff jeg har så vondt av dere nå:(
Og jeg kommer til å tenke veldig på dere på tirsdag også❤️
 
Nå fikk jeg frysninger over hele kroppen. For en forferdelig beskjed å få :( Kondolerer så mye, ta vare på hverandre <3 Stor klem og mange varme tanker sendes til dere!
 
Huff, dette er så fælt :( jeg fødte selv i uke 20+0 i august. Jeg ble satt igang med piller i skjeden og det gikk fort og greit. Fikk mye smertestillende så jeg kjente ikke særlig mye. Det fæle var akkurat når han kom ut og man kjenner at noe kommer. Vi fikk dessverre bare se han en liten stund, og ikke holde han heller, men det var fordi jordmoren vi hadde ikke visste at vi ville holde. Fikk fot og hånd avtrykk og veldig god støtte på sykehuset. Vi valgte å begrave han, noe jeg er veldig glad for. Det å ha et sted å gå til er så godt <3 Vi venta i 6 uker før jeg ble gravid igjen og tiden frem mot nå har vært veldig tung. Trodde det skulle gå over etter uke 20, men denne frykten vil nok sitte i uansett. Har oppfølging ca annenhver uke på sykehuset, og heldigvis for det! Denne gangen går det bra og alt er akkurat som det skal.

Ta masser av bilder, og når du tror du har tatt nok, ta noen til! Du har rett på god oppfølging, så stå på ditt neste gang! Vi valgte å vente med å prøve igjen til vi fikk svaret på alle prøvene som ble tatt, og det tror jeg kan være lurt.
Den tanken om at man selv har gjort noe galt kommer ikke til å slippe på lang tid, men det blir bedre <3 vi la alt fokuset vårt på de to vi har hjemme som "tvinga" oss tilbake til hverdagen og til å smile litt i ny og ne.

Det er helt jævlig å gå igjennom noe sånt, men jeg liker å tenke at kun de vakreste får bli engler <3
 
<3
 
Nei så ufattelig trist!

Som jeg skrev for noen dager siden var jeg gjennom noe lignende i januar.
Vi fikk i motsetning til deg gode nyheter og oddsen for at dette går fint var så gode at valget ble enkelt.

Kjenner meg igjen i det du skriver om å være imot abort, tenkte akkurat likt som deg og hadde bestemt meg for det samme valget som du har tatt.

Jeg har ikke vært gjennom tunge dere skal gjennom nå, men kan gi deg den informasjonen vi fikk i tiden der vi måtte bestemme oss for veien videre.

I tiden fra første ultralyd til vi hadde alle resultat (ca 10 dager) fikk jeg en del informasjon om hvordan en senabort foregår.

Det jeg ble fortalt er at en blir innlagt og fødselen settes i gang. Litt ulik praksis på hvordan dette gjøres.
De fortalte videre at en blir gitt rikelig med smertestillende for at dette ikke skal bli en tilleggsbelastning. En kan også få beroligende medisiner, men de anbefalte at en "får med seg" mest mulig for sorgprosessen videre.
De anbefalte at barnet ble obdusert, men dette var vårt valg.

Videre kunne vi selv bestemme om vi ønsket at ytterligere familie/søsken skulle få se den lille.
Jeg fikk beskjed om at jordmødre ville ta fot og hånd avtrykk av baby som et minne. Vi ble anbefalt å ta bilder.

Vi fikk også beskjed om at vi kunne velge begravelse, minnelund eller overlate baby til dem. I forhold til sorgprosessen anbefalte de å få en "skikkelig" avslutning.

Fikk også beskjed om at jeg ville få ekstra god oppfølging i videre svangerskap om jeg ble gravid igjen.

Jeg fant flere foreninger for de som mangler et barn som jeg tenkte å kontakte i ettertid.

Føler meg så uendelig heldig som slapp dette.....
Ufattelig trist og meningsløst! Varme tanker sendes til deg<3
Tusen takk for fin informasjon❤️
 
Jenter.. Takk sier jeg bare! Dere tror det kanskje ikke det hjelper, men jeg leser hvert eneste ord dere har skrevet og det hjelper. Kjæresten min leser også, godt å føle at man har medmennesker som ikke engang kjenner oss. Det føles bra ❤️

Håper dagene nå går fort.. Sønnen min på 8 år tok dette veldig dårlig,så nå blir det sofakos og film hele helgen og pleie. Er ikke annet en får gjort, selvom lille i magen fortsatt er med.. Etter dette kan jeg umulig være redd! Jeg har opplevd det værste som kunne skje,frykten ble oppfylt. Neste gang kan det bare gå bra ❤️ det velger jeg å tro
 
Last edited:
Så forferdelig å lese, tårene triller her. Ønsker dere alt godt i denne tunge tiden og håper neste gang blir helt perfekt❤
 
Forferdelig å lese hva dere går gjennom :( Sender masse varme tanker og lykkeønskninger videre. Ta godt vare på hverandre! <3 <3
 
Så forferdelig trist å lese, varme klemmer sendes til dere, ta vare på hverandre ❤️
 
Stor klem til deg❤ tårene renner når jeg leser dette.. ufattelig trist, men ta til deg at du ikke kunne gjordt noe anderledes. Og ta vare på hverandre i sorgen❤
 
Sitter i bilen på vei til riksen. Håper jeg kan være en del av august jentene enda.. Nå står samtalen for tur om senabort,søndag og mandag skal jeg spise tabletter og tirsdag er det fødsel. Er så uvirkelig.

Idag har jeg ikke kjent noe liv,baby er nok like urolig som meg.

Lurer på om det er en gutt eller jente som gjemmer seg der inne. Det var jo derfor vi skulle på oul i mine øyne,få vite kjønn. Begynne å kjøpe grått eller lilla.. Navn var klart til begge kjønn, men nå sitter jeg her og tenker, jeg blir englemamma faktisk. Jeg skal ta med noe fint til baby på tirsdag,en koseklut som er en søt ape. Den skal få bli med til himmel også et brev som sønnen min skal skrive.

Har bestemt at baby skal få et annet navn enn det vi har bestemt. Da vil jeg ha noe engelte,som passer til en ren liten sjel.
Vil dere hjelpe meg? Kom med forslag til både gutt og jente,noe gudommelig med forklaring?

Takk for at dere leser❤️
 
Sitter i bilen på vei til riksen. Håper jeg kan være en del av august jentene enda.. Nå står samtalen for tur om senabort,søndag og mandag skal jeg spise tabletter og tirsdag er det fødsel. Er så uvirkelig.

Idag har jeg ikke kjent noe liv,baby er nok like urolig som meg.

Lurer på om det er en gutt eller jente som gjemmer seg der inne. Det var jo derfor vi skulle på oul i mine øyne,få vite kjønn. Begynne å kjøpe grått eller lilla.. Navn var klart til begge kjønn, men nå sitter jeg her og tenker, jeg blir englemamma faktisk. Jeg skal ta med noe fint til baby på tirsdag,en koseklut som er en søt ape. Den skal få bli med til himmel også et brev som sønnen min skal skrive.

Har bestemt at baby skal få et annet navn enn det vi har bestemt. Da vil jeg ha noe engelte,som passer til en ren liten sjel.
Vil dere hjelpe meg? Kom med forslag til både gutt og jente,noe gudommelig med forklaring?

Takk for at dere leser❤️
Hva med Gabriel om det er gutt?
 
Back
Topp