Nummer to - lenge før planlagt

Ja svaret er nok uflaks, det er ingenting som skulle tilsi noe annet. Så jeg tror heller at jeg vil ha uflaks som svar enn at de finner noe konkret, for jeg vet ikke om jeg klarer å komme meg igjennom en graviditet med ekstra risiko...

Enig, uflaks er på sett og vis bedre enn ekstra risiko. Jeg har vel litt større risiko for at det kan skje igjen bare fordi det har skjedd før, men absolutt ikke så mye som hvis jeg hadde hatt noen blodsykdom og det er bra :)
 
Enig, uflaks er på sett og vis bedre enn ekstra risiko. Jeg har vel litt større risiko for at det kan skje igjen bare fordi det har skjedd før, men absolutt ikke så mye som hvis jeg hadde hatt noen blodsykdom og det er bra :)

Ja det er veldig bra! I tillegg så får du medisiner og ekstra oppfølgning. Så selv om man aldri har noen garanti(ekstra risiko eller ei) så vet man hvertfall at alt som kan gjøres, blir gjort :)
 
Ut i fra det legene vet til nå så er det ingenting som tilsier at det samme skal skje igjen neste gang. Så det er vel egentlig ingen som tror at prøvene som er tatt(verken av meg eller obduksjonen) skal gi noen svar. Men jeg gruer meg uansett veldig til å få svarene..

Husker jeg også grua meg veldig, jeg satt nesten og skalv på venterommet før vi ble ropt inn. Men var veldig godt å få svar (i likhet med Veivalsa så fant de ikke noe årsak til morkakesvikten, så uflaks her også). Jeg syns det er greit å vite hva som skjedde, og ikke kunne lage meg noen egne fantasier om hvorfor.
 
Husker jeg også grua meg veldig, jeg satt nesten og skalv på venterommet før vi ble ropt inn. Men var veldig godt å få svar (i likhet med Veivalsa så fant de ikke noe årsak til morkakesvikten, så uflaks her også). Jeg syns det er greit å vite hva som skjedde, og ikke kunne lage meg noen egne fantasier om hvorfor.

Uff ja det skjønner jeg! Tipper dagene rett før og den samme dagen blir nervepirrende!
 
Uff ja det skjønner jeg! Tipper dagene rett før og den samme dagen blir nervepirrende!

Jepp, veldig. Jeg fikk ikke så lang tid på å grue meg egentlig, vi skulle egentlig ikke inn før i mai men så kom svarene tidligere enn de regna med og legen som tok UL da jeg kom inn hadde ledig tid så vi ble oppringt en dag med time dagen etterpå. Jeg rakk dog å tenke mange katastrofetanker på de 24 timene, spesielt siden vi fikk time så kjapt. Så for meg at jeg var dødssyk eller noe. :hilarious:
 
I dag er datoen vi har venta så lenge på, termindatoen til den lille jenta vår.

Jeg tenkte på forhånd at jeg ikke kom til å tenke noe særlig over datoen, men i går så begynte jeg å grue meg til i dag og i dag kunne jeg ønske at noen kunne lagt meg i koma til dagen(og helst de to neste månedene) er over..
 
I dag er datoen vi har venta så lenge på, termindatoen til den lille jenta vår.

Jeg tenkte på forhånd at jeg ikke kom til å tenke noe særlig over datoen, men i går så begynte jeg å grue meg til i dag og i dag kunne jeg ønske at noen kunne lagt meg i koma til dagen(og helst de to neste månedene) er over..

Åå, jeg synes termindatoen var forferdelig vond, så det forstår jeg godt. Satt bare inne og venta på at dagen skulle være over. En stooor klem til deg i dag [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
 
Åå, jeg synes termindatoen var forferdelig vond, så det forstår jeg godt. Satt bare inne og venta på at dagen skulle være over. En stooor klem til deg i dag [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

Ja det er det jeg har gjort til nå, selv om det er fint vær ute. Vi drar en tur på grava senere og tenner et lys tenkte jeg. Takk for klem :) ❤️
 
Kjære kjære deg! Det gjør vondt langt inn i hjerterota å lese om dine opplevelser [emoji173]
Selv mista vi for et år siden, midtveis i svangerskapet. Det var kjempetøft... Ta dere tid til å sørge, for det kan gå veldig i bølger. Det kan også tidvis være en litt ensom sorg, fordi ingen andre ble kjent med skatten deres. Derfor kan det være godt å ha andre i lignende situasjon å snakke med. Her på babyverden finnes gruppa "vi som har mistet etter uke 12". Der kan man finne støtte og også få tips og råd om veien videre. Jeg vil også gjerne anbefale boka "Barnet som ikke ble" av Jane Flohr og Kjersti Wold. Den kjøpte jeg for noen måneder siden, og da jeg leste den tenkte jeg at denne boka skulle jeg funnet før...

Sender deg varme tanker
 
Kjære kjære deg! Det gjør vondt langt inn i hjerterota å lese om dine opplevelser [emoji173]
Selv mista vi for et år siden, midtveis i svangerskapet. Det var kjempetøft... Ta dere tid til å sørge, for det kan gå veldig i bølger. Det kan også tidvis være en litt ensom sorg, fordi ingen andre ble kjent med skatten deres. Derfor kan det være godt å ha andre i lignende situasjon å snakke med. Her på babyverden finnes gruppa "vi som har mistet etter uke 12". Der kan man finne støtte og også få tips og råd om veien videre. Jeg vil også gjerne anbefale boka "Barnet som ikke ble" av Jane Flohr og Kjersti Wold. Den kjøpte jeg for noen måneder siden, og da jeg leste den tenkte jeg at denne boka skulle jeg funnet før...

Sender deg varme tanker

Tusen takk for gode ord og gode tips! Skal sjekke ut både gruppa og boka!

Trist å høre at dere også har måtte gå igjennom noe liknende :( ❤️ Er dere i gang med prøvinga/ny graviditet?
 
Tusen takk for gode ord og gode tips! Skal sjekke ut både gruppa og boka!

Trist å høre at dere også har måtte gå igjennom noe liknende :( [emoji173]️ Er dere i gang med prøvinga/ny graviditet?
Jeg ble gravid igjen 4 1/2 måned etter at vi mista jenta vår, og er nå 37+ 5 dager på vei med lillebror [emoji171] Jeg syntes hver dag med tom mage etter at vi mista var utrolig tungt.... Men likevel er jeg nå i ettertid glad for at det tok litt tid i alle fall. Det er mye å prosessere når man mister et barn. Sorgen min og vår har gått i bølger og den har også påvirket denne graviditeten. Ingen ting kan erstatte jenta vi mista, og jeg både tenker på henne og savner det livet vi skulle hatt med henne hver dag. Men med tiden går det heldigvis lettere, selv om det aldri aldri blir borte.

Sender deg en megaklem! [emoji175][emoji175][emoji175]
 
Jeg ble gravid igjen 4 1/2 måned etter at vi mista jenta vår, og er nå 37+ 5 dager på vei med lillebror [emoji171] Jeg syntes hver dag med tom mage etter at vi mista var utrolig tungt.... Men likevel er jeg nå i ettertid glad for at det tok litt tid i alle fall. Det er mye å prosessere når man mister et barn. Sorgen min og vår har gått i bølger og den har også påvirket denne graviditeten. Ingen ting kan erstatte jenta vi mista, og jeg både tenker på henne og savner det livet vi skulle hatt med henne hver dag. Men med tiden går det heldigvis lettere, selv om det aldri aldri blir borte.

Sender deg en megaklem! [emoji175][emoji175][emoji175]

Åh så bra at du har blitt gravid igjen! Gratulerer så mye ❤️ Men ja, først ble jeg veldig utålmodig når de ba oss om å vente med å prøve igjen til etter vi hadde vært på samtalen i midten av september, men nå tenker jeg at det er like greit. Trenger noen uker uten ekstra bekymringer og stress.

Men ja, veldig tungt med tom mage... De første dagene/ukene begynte jeg nesten å gråte hver gang jeg så meg selv i speilet og så at magen var flat igjen. Skikkelig vemodig rett og slett. Gleder meg til å få den tilbake :D

Nei jentene våre kommer alltid til å være med oss og ha en helt spesiell plass i hjertene våre, det er det ingen tvil om ❤️
 
I dag har jordmora som jeg gikk hos i graviditeten vært hos oss på hjemmebesøk. Hun fulgte oss via sms og telefon hele uka vi var på sykehuset og hun ville gjerne ha en samtale hos oss noen uker etter vi kom hjem.

Det var veldig greit å fortelle om hele opplevelsen til henne slik at hun fikk litt mer innsyn i alt vi har vært igjennom. Tenker at det er lurt hvis jeg skal gå til henne ved neste graviditet også.

Ellers så har vi bestilt sydentur i slutten av september, uka etter vi har vært på Ahus og hatt samtale der. Veldig greit å ha noe og se frem til. Mest sannsynlig så går startskuddet i første prøveperiode den uka. Hvis ikke jeg skulle være så uheldig å ha mensen den uka da! Veldig uvant for meg å ikke ha kontroll på mensen etter ånha gått på ppiller siden jeg var 13 år :p
 
Altså.. Seriøst?? Vi har dratt på en ukes ferie til svigers i Nord-Norge for å komme oss litt bort. Vi kom i går og skal være her en uke. Så kommer plutselig mensen!! Det er så tyypisk altså! Selv om jeg selvfølgelig er glad for at systemet kom i gang så kjapt etter fødsel(ca 5,5 uke) men den kunne godt ha venta en uke til :p
 
Altså.. Seriøst?? Vi har dratt på en ukes ferie til svigers i Nord-Norge for å komme oss litt bort. Vi kom i går og skal være her en uke. Så kommer plutselig mensen!! Det er så tyypisk altså! Selv om jeg selvfølgelig er glad for at systemet kom i gang så kjapt etter fødsel(ca 5,5 uke) men den kunne godt ha venta en uke til :p

Aaaa, kjipern at det ble akkurat den uka, men veldig bra at systemet er i gang igjen. Jeg fikk også mensen litt over 5 uker etter fødsel. Var ikke helt stabil i syklusen etterpå heller, men så ble det normalt. Det er bra at du rekker å ha et par sykluser før dere starter prøvinga igjen da :)
Kos dere på ferie hos svigers [emoji173]️[emoji173]️
 
Oi, det var kjapt! Det tok dobbelt så lang tid her. :p Dårlig timing da, men godt å være igang igjen og sikkert? :)
 
Aaaa, kjipern at det ble akkurat den uka, men veldig bra at systemet er i gang igjen. Jeg fikk også mensen litt over 5 uker etter fødsel. Var ikke helt stabil i syklusen etterpå heller, men så ble det normalt. Det er bra at du rekker å ha et par sykluser før dere starter prøvinga igjen da :)
Kos dere på ferie hos svigers [emoji173]️[emoji173]️

Ja det er veldig greit, da er det litt enklere å følge med og time prøvinga. Vi koser oss veldig med supert vær og fjellturer :)

Oi, det var kjapt! Det tok dobbelt så lang tid her. :p Dårlig timing da, men godt å være igang igjen og sikkert? :)

Ja, veldig kjapt! Kunne godt tenkt meg at det kunne venta til neste uke :p Men heller at den kom nå enn å vente i flere måneder. Så håper jeg bare at syklusen kommer regelmessig i gang :)
 
Ja, veldig kjapt! Kunne godt tenkt meg at det kunne venta til neste uke :p Men heller at den kom nå enn å vente i flere måneder. Så håper jeg bare at syklusen kommer regelmessig i gang :)

DET skjønner jeg godt, men som du sier så er det jo bedre nå enn å vente lenge (men helst skulle jo sånt komme mer når det passer oss hehe). Jeg trodde nesten jeg var kommet i tidlig overgangsalder eller noe når det gikk nesten tre måneder. Tempet den siste perioden, så fant eggløsning. Var nesten hallelujastemning da ja! :hilarious:

Satser på den er tilbake som normalt hos deg nå, og ikke driver med noe tull.:)
 
DET skjønner jeg godt, men som du sier så er det jo bedre nå enn å vente lenge (men helst skulle jo sånt komme mer når det passer oss hehe). Jeg trodde nesten jeg var kommet i tidlig overgangsalder eller noe når det gikk nesten tre måneder. Tempet den siste perioden, så fant eggløsning. Var nesten hallelujastemning da ja! :hilarious:

Satser på den er tilbake som normalt hos deg nå, og ikke driver med noe tull.:)

Haha ja det ser jeg for meg. Utrolig hvor lenge tre måneder kjennes ut er når man går å venter hver dag! Så skjønner godt at stemninga stod i taket når du endelig fant eggløsning :D

Ja satser på det! Men har et par måneder til på seg å stabilisere seg før vi kjører på med prøving, men det beste hadde jo vært hvis kroppen funka med en gang.
 
I dag skal jeg på 6 ukerskontroll hos legen. Vet egentlig ikke helt hva som skjer på den timen da jeg ikke har noen baby og har tatt keisersnitt. Men de 6 ukene jeg fikk i permisjon er ferdige i dag så jeg må uansett dit da jeg absolutt ikke føler meg klar til å starte og jobbe igjen. Legen min er heldigvis veldig grei så jeg tror vi skal komme frem til en god løsning :)
 
Back
Topp