Nukis #4

[Nukis]

17+5

Bekkenet skriker i innfestet bak på min venstre side, har hugget til de siste 2 ukene - men nå er det så mye oftere.. kan ikke lene/bøye meg frem uten å få skikkelig vondt. Det er enda ikke kjent for noen at jeg er gravid, men ganglaget mitt blir å avsløre det før magen!
Magen væks også, om morgenen strutter den opp. Nå er det ikke lengre mykt der hvor jeg er bredest over magen, men hardt.. får de vanlige buksene på meg, men det blir ubehagelig etterhvert. Tåler lite press på magen. Jakkene derimot er strammere..

Var innom jordmor 16+4, var greit med en samtale der og få luftet seg. Jobber 50% nå frem til ferien.

Kjenner noen bevegelser av og til, men ikke noen suupersikre, og i allefall ikke daglig og jevnlig.

Dagene er superstress for tiden, rekker ikke tenke tanker ferdige før neste tanke må tenkes på. Innspurt i jobb før ferie, båt/fiskekonkurranse, pakking og planlegging av ferietur, feil og mangler på biler som må fikses kjappere enn kjapt, ul om en uke, fortelle nyheten til de nærmeste før ferien (eller ikke..?), og vi blir aaaldri ferdige pakket og klar for campingferie om en uke med aalt som bør skje/skjer denne uken som kommer.. stress! Glemmer av at jeg er gravid store deler av dagen, og godt er det sånn egentlig.. det har ikke vært lett hittil, og sliter enda med det hele.

 

[Nukis]

20+4

Over halvveis.

Ferien er godt i gang, og har overlevd 10 dager i 30+ grader i en campingvogn - heldigvis med aircondition. Har den siste uka kjent daglige bevegelser, og så idag at han sparket fra utsiden.

Det er enda hemmelig for alle, og det begynner å bli vanskelig/tungt å skjule. Jeg jobber enda med de tunge følelsene rundt hele svangerskapet. Det er mye frustrasjon, sorg og fortvilelse. Håper den store gleden kommer snart.

 

[Babyyyy]

Hvordan går det med deg nå, Nukis?

 

[Nukis]

Hvordan går det med deg nå, Nukis?

Takk for at du spør ♡

Er idag 23+1 uker, og igår fikk barna, familien og kollegaer vite om det. Ungene ble forsåvidt glade, og vi fikk gratulasjoner fra familie. Regner med de fikk et lite sjokk når meldinga kom. Jeg har gruet meg til den dagen nyheten kom ut, og idag er første dag på jobb etter ferie. Jeg er mentalt utslitt av å bli møtt med gratulasjoner og spørsmål rundt graviditeten, da jeg helst skulle gjemt meg hjemme og at nyheten forble hemmelig. Men det var så tungt å skulle skjule magen for alle som jeg møtte, at nå måtte bare plasteret av. Gleder meg til nyheten har nådd de fleste og det går tilbake til normalen..

Jeg er enda ikke i gravidmodus, har ikke handlet inn noe og planlegger heller ikke innkjøp eller noe slikt. Er på en måte tom, er sliten etter ferien og håper enda at den store gleden kommer snart. Jeg antar at den vil det, for jeg koser meg med å kjenne sparkene hans. Skulle bare ønske at det ikke var så mye kaos og sirkus i hverdagen ellers.. jeg klarer ikke å se at vi skal klare å finne en rytme med 4+ barn hjemme - når vi sliter med 3+ barn..

Såh, jeg har det ok - intet mer og intet mindre egentlig..

 

[Babyyyy]

Takk for at du spør ♡

Er idag 23+1 uker, og igår fikk barna, familien og kollegaer vite om det. Ungene ble forsåvidt glade, og vi fikk gratulasjoner fra familie. Regner med de fikk et lite sjokk når meldinga kom. Jeg har gruet meg til den dagen nyheten kom ut, og idag er første dag på jobb etter ferie. Jeg er mentalt utslitt av å bli møtt med gratulasjoner og spørsmål rundt graviditeten, da jeg helst skulle gjemt meg hjemme og at nyheten forble hemmelig. Men det var så tungt å skulle skjule magen for alle som jeg møtte, at nå måtte bare plasteret av. Gleder meg til nyheten har nådd de fleste og det går tilbake til normalen..

Jeg er enda ikke i gravidmodus, har ikke handlet inn noe og planlegger heller ikke innkjøp eller noe slikt. Er på en måte tom, er sliten etter ferien og håper enda at den store gleden kommer snart. Jeg antar at den vil det, for jeg koser meg med å kjenne sparkene hans. Skulle bare ønske at det ikke var så mye kaos og sirkus i hverdagen ellers.. jeg klarer ikke å se at vi skal klare å finne en rytme med 4+ barn hjemme - når vi sliter med 3+ barn..

Såh, jeg har det ok - intet mer og intet mindre egentlig..

Uff, jeg skjønner, kanskje den overveldende lykken og kjærligheten kommer først når du får møte han?
Godt å høre at det går så bra med den lille i magen, selvom det ikke er en situasjon du har ønsket deg. Håper dere finner gode løsninger på ting og at situasjonen føles mer akseptabel og normaliseres litt etterhvert

 

[Nukis]

Uff, jeg skjønner, kanskje den overveldende lykken og kjærligheten kommer først når du får møte han?
Godt å høre at det går så bra med den lille i magen, selvom det ikke er en situasjon du har ønsket deg. Håper dere finner gode løsninger på ting og at situasjonen føles mer akseptabel og normaliseres litt etterhvert

Satser på det

 

[Nukis]

26+0

Igårkveld var jeg innom føden en tur. Har tidligere i uken fått plutselige mensensmerter i ryggen, som vedvarte i flere dager. Så gikk det over, før det igjen kom på kveldstid. Kvelden for 2 dager siden opplevde jeg plutselige smerter/ubehag i magen, og jeg la meg i senga for å hvile. Endte opp å ligge der i ca 3 timer, og på den tiden kom ubehagelige kynnere på rekke og rad med ca 6-10 min imellom. Baby virket stresset fordi han sparket som en galning hver gang. Hadde og murringer i rygg. Så ga det seg plutselig, og resten av kvelden hadde jeg flankesmerter.

Gårdagen hadde jeg et par ubehagelige kynnere bare, men følelsen av ei overfølsom livmor, verk i rygg og verk opp mot nyrebekken. Tok tilslutt tlf til føden som anbefalte å bare få det sjekket - for å enten få avkreftet eller bekreftet om det var noe. Med tanke på at jeg har fått premature rier før, så var jeg en risikokanditat for det igjen.

Kom inn, tok urinprøve som var negativ (jeg hadde kanskje trodd det var en uvi som irriterte frem kynnere). Ctg ble tatt, gode spark, god puls - og relativt normale forhold. Magen strammet seg noen ganger, så maskinen plukket opp på kynnerne. Jordmor mente kansje kynnerene gjorde livmoren litt irritert. Lege ble konsultert, og kom for å sjekke cervix. Tok bakteriell prøve før ul, men ul viste normal lang cervix (37mm) - så han mente det ikke var nødvendig å sende bakteriell prøve eller urinprøve på dyrkning.

Så lillegutt har det bra, jeg dro hjem mye mer beroliget. Har jo ikke svar på ubehaget mitt, men det skal jeg tåle sålenge han har det bra og fødsel ikke starter. Fikk også en omvisning på den nye fødeavdelignen, da det er et helt nytt sykehus. Har ikke helt bestemt meg for om jeg skal føde der, men det er jo nærmest - så absolutt noe å vurdere. Var litt sterilt syns jeg, og ikke så "koselig" - men det har jo alt man trenger. Og flott pasienthotell.

Kjenner jeg er sliten i kroppen for tiden. Har fått problemer med åreknuter, en del magetrøbbel og bekkenet begynner å protestere. Så nå har jeg gått fra 40-50% sykemelding til 80%. Så får jeg heller jobbe mer når formen tillater det.

Baby kicker godt fra seg hver dag, og jeg tror han blir en villmann på utsiden

 

[Nukis]

30+0

Ferdig med 20tallet, sykt hvor fort tiden går. Har ligget med kraftig forkjølelse/bihulebetennelse/bronkitt og sikkert 1000 andre ting også de siste 2,5 ukene. Har ikke vært menneske, ligget på et mørkt rom med kraftig hodepine som ikke ville la seg temme av max dose paracet. Har hostet til ribbeina var ømme, halsen sår, og bihulene helt tette. Vært hos lege flere ganger, men ikke kunne de gi meg noen annen smertestillende eller medisin mot bihulebetennelse pga tredje trimester. Crp var normal så derfor ingen penicilin. Så måtte rett og slett bare holde ut. Nå er hodepinen håndterbar, selvom formen ikke er helt bra. Kan leve litt igjen.

Er litt trist for at høsten har flydd forbi uten at jeg har fått nytet den.. pga sykdom så har jeg såvidt fått sett barna mine, og har ikke hatt energi til noe. Hadde jeg ikke vært gravid eller syk, så hadde jeg gått på toppturer nå i disse tider. Kjenner en liten depresjon rundt det, at straks er bladene og fargene borte, og jeg har "kastet bort" høsten inne på et rom.

Anyways..

Vekta pr nå står på ca 9 kg opp. Veier 86,2 idag. Gikk litt ned i den sykeste perioden, men nå er apetitten tilbake og vekta har gått opp igjen. Magen er definitivt poppet litt, men ikke noe særlig større til å være 4.gangs. Jeg har alltid bært mine barn høyt opp, og kanskje litt mer inni kroppen. Har polstring som gjør at jeg sikkert fint kunne ha sett ut som en ikke-gravid person i riktige klær. Jeg går enda i vanlige klær Men har idag satt på første vask av gravidklær. Passer enda gensere, t-skjorter og topper, og siden jeg har vært en jojo-slanker i årevis så hadde jeg et lager av bukser i større størrelser. Kan enda fint bruke floyd bukser i str 33, men de begynner å bli ganske slitte. Så nå tas gravidklærne frem, selvom jeg ikke syns de gravidbuksene jeg har sitter noe særlig godt på min kropp. Rart at det bare er 10 uker igjen, og jeg først nå kan ta i bruk gravidklær.. nesten så jeg føler meg lity snytt

En annen ting jeg er føler meg litt snytt for, er cravings. Er ingen mat/snacks jeg føler jeg må ha, eller har veldig lyst på. Er heller motsatt, at jeg egentlig ikke har lyst på så mye.. men har lyst å ha lyst på noe trøkker i meg mye rart altså, men det treffer liksom ikke helt

Lillegutt sparker mye i magen, og har av og til noen rare bevegelser hvor han sparker og slår fort i et par sekunder. Spesielt når jeg ligger på siden. Lurer på hva han styrer med.. ellers kjenner jeg at han hikker og gnir seg inni der. Tror han er med hodet ned, og tror han har hatt det ned i flere uker allerede. Kjenner sparkene oppe under ribbeina, og kribling nede i bekkenet.

Ingenting er klart hjemme, ingenting er kjøpt inn - foruten ny babycall og ny stellematte som vi uansett måtte ha nå til storebror. Vi må finne en vogn, ny bilstor, kanskje en babycarrier og kanskje en seng til stuen. Vi må få storebror ut av vårt rom og tilvent juniorseng på eget rom. Vi må hente ned arveklær fra mørkeloftet og sortere, se hva vi evt mangler etter storebror. Huset bør vaskes ned, julegaver bør planlegges og kjøpes inn og ikke minst bør jeg søke om foreldrepermisjon fra jobb og foreldrepenger fra nav.. føler jeg henger såå etter. Bare kaos i hus og hode rett og slett.

Og finne navn er en skikkelig vanskelig oppgave.. 4.gutten, og i tillegg er det født mange gutter i kommunen i år. Kjennes ut som vi aldri blir å finne noe vi virkelig vil ha..

Slenger med dagens magebilde:

 

[Nukis]

31+1

Enda en uke gått. Vært ei travel helg, og denne uken her blir absolutt ikke mindre travel. Skal ut på reise til Bodø noen dager, skal til Tromsø på et oppdrag imorgen, og helga skal jeg opprinnelig på et sytreff. Spørs om det må utgå, da jeg ikke rekker å pakke til det før jeg reiser..

Uansett, uka har gått fort - og jeg merket plutselig i høstferien at magen poppa skikkelig. Føles hvertfall slik, den står ut høyt oppe og er ganske hard. Var vanskelig å finne antrekk til bursdag og dåp i helga. Vekta har også plutselig økt med 2 kilo, så vipps så er jeg nå 88! Blir nesten redd jeg... enda 9 uker igjen!

Sliter enda med forkjølelsen som henger i, mye slim i halsen som gjør den sår. Magen (crohns) trøbler hver dag, de siste 3-4 ukene. Har en del halsbrann på kveld/natt, og sover dårlig. Baby sparker, 2 åringen har nylig fått eget rom med juniorseng - som krever mye av oss foreldre. 2 års trass, to større barn som egler og herjer seg imellom - og jeg begynner å stresse med å bli klar til å ta imot enda en baby. Både utstyrsmessig, men også hvordan familiens rutiner og hverdag er. Syns det er mye stress, utfordringer og uro for tiden, som egentlig har blitt den nye hverdagen.

Av utstyr så er ingenting mer på plass. Eneste skrittet som er tatt, er å få minstebror på eget rom. Nå må jeg få ordnet vårt soverom klart til ny baby, og startet med å se over klær. Og finne ut hvordan vogn og bilstol vi skal ha.

Et lite magebilde fra igår;

 

[Nukis]

32+3

Vekstkontroll idag!
Normalt med fostervann, ca 144 i puls. Lå i hodeleie, med ryggen mot min høyre side - der også morkaka ligger. Alt så normalt ut, og han ligger nøyaktig på 50% percentil. Estimert til å veie ca 2060gr idag ♡

Det første legen så var at han hadde hår! Han viste meg konturene av hodet/skallen, og der var det noen fine hvite streker litt på tvers gitt! Han sa det var hår

Fikk også et par 3D bilder av ansiktet, selvom han lå litt bortgjemt - så fikk jeg altså sett sånn ca hvordan han faktisk ser ut! Kjente jeg ble skikkelig forelska - og jeg svevde ut av timen egentlig.. for en god varm følelse ♡


Minstebror ♡

Legger ved et bilde av magekula for 3 dager siden:

Huffameg for et skittent speil...

Har vært såå hektisk de siste 2 ukene, kan ikke huske sist jeg satt hjemme alene og kunne slappe av... og enda er resten av denne uken full av avtaler og gjøremål. Håper neste uke blir roligere, at jeg får startet på gjennomgang av babytøy, utstyr, rydding og julegaver... det stresser meg skikkelig.. hverdagen er fylt opp med 3 barn med forskjellige behov, og de sovner ikke før etter kl 21 om kvelden. Lite tid for verken det ene eller det andre da.

Vi har stått i en enorm psykisk påkjenning siste uka, som har tappa meg for nesten alt.. likevel skal hverdagen gå sin gang, selvom man helst ville grave seg ned. Men fått litt vekt av skuldrene etter et møte igår, så kjennes litt bedre ut nå - selvom det er mye på skuldrene enda.

Må få sendt inn søknad om perm også, men hakje landet på hvilken prosent...

 

[Nukis]

34+2

Kan straks betegnes som høygravid, bare 2 dager til! Nå er vi over grensa for at de ikke lengre vil prøve å stoppe fødsel dersom den skulle starte - og snart bikker jeg grensa på 35+0 på at jeg får føde på det nærmeste sykehuset. Tia går fort!

Helga som var hadde jeg mye verk i kroppen, uten grunn. Mye hodepine bak i hodet, verk i rygg og mageknip. Vond rygg, mest høyre side, har fortsatt fram til idag - leser i gamle notater at jeg plagdes med høyresiden en god del i ukene før forrige fødsel. Har mye kynnere ved bevegelse, han presser godt opp under ribbeina - sliter med å sitte vanlig og puste fritt. Det er blitt tungt nå, selvom jeg koser meg med bevegelser innenfra. Han sparker ikke på samme måte lengre, men gjør store bevegelser. Vekta raser oppover i voldsom fart, er nå på 89,7 kg. Var innom 90tallet tidligere. Har noe vann i føttene, men aner ikke hvor resten av kiloene går... jeg ser det vel på bilder etter fødsel, for trur det legges rett på kroppen..

Ble 100% sykemeldt forrige uke, men med avtale om å jobbe litt likevel. Bekkenet tåler ingenting lengre, så har ikke vært så mye på jobb. Er litt irritert på kommunen pga de er vanskelige ihft permisjonen min, så har mest lyst å boikotte jobb av den grunn.. har enda ikke søkt nav..

Har faktisk fått gjort en del forberedelser siste uka. Vasket første maskinen med klær - 90% arveklær. Har kjøpt ny bilstol, men ikke fått den i hus enda. Ble en Besafe Go Beyond². Dyrt men håper det blir bra. Bestilt base og. Har også kjøpt en brukt Stokke Sleepi mini/vanlig seng - som vi først ska ha som dagseng i stua. Den må vi få hentet innen et par uker. Hsr også kjøpt et brukt Najell sleepcarrier x babynest, må ha noe å flytte han rundt i. Nå mangler vi vogn, samt å få ordnet vårt soverom. 2 åringen styrer så om kveld/natt med høylytt klaging og skriking, at jeg nesten vurderer å lage et soverom til meg og baby i 1etg...

Livet er kaotisk for tiden, det skjer noe hver dag. Har veldig krevende barn for tiden, så håper det enda er noen uker til han kommer...

 

[Nukis]

36+0

Nå går tiden! Livssituasjonen er ikke noe annerledes, livet er kaotisk, hverdagen er tung og slitsom. Jula nærmer seg, fødsel nærmer seg og stresset øker for hver dag. 2 åringen krever masse masse, formen min er dalende. Blir sliten av alt, tilogmed å bare sitte i ro.. og det er 1000 ting å gjøre, så får ikke koset med meg serie og slappet av når jeg først er alene. Det er julegaver som skal bestemmes, bestilles, kjøpes eller lages. Det er forberede hus og hjem på babys ankomst, få babyklær på plass, få i hus det vi trenger av utstyr.

Er 100% sykemeldt men jobber innimellom. Er kanskje noen timer i uka bare, men det krever likevel planlegging og dagen blir på en måte brukt opp da. Bare 1,5 uke til permisjonsstart. Har heldigvis landet på permisjon og søkt, valgte 100% lønn og skal i løpet av de 4 siste mnd av permisjonen ta ut 50% ulønnet. Tilsvarende 8 uker ulønnet. Og gradere ukene frem til neste jul med feriedager.

Har såvidt begynt på en fødebag, dvs funnet frem baggen og lagt et par tøfler oppi. Tror jeg bruker samme baggene som sist. Tenker liksom ikke at fødsel blir å skje nå, men samtidig så er jeg nå lengre på vei enn jeg var når første var født. Og kroppen blir bare tyngre og tyngre. Magen er i veien. Prøver å nyte spark og magen i seg selv, vil jo egentlig ikke at det skal være over. Vil gjerne ha han inne i 2 - 2,5 uker til - så det blir i slutten av november. Men vi får se ka det blir..

Veide meg idag, er oppe i 91,6 nå! Opp 1,6kg på 5 dager!? Det var mye. Blir redd for at jeg blir å gå opp 20kg totalt om det fortsetter slikt.. denne uken som kommer er det både jordmortime og vekstkontroll på sykehuset. Har litt lyst å høre om mulighet for å bli satt i gang, senest på termin. Men litt usikker på hvordan legge det frem. Er jo da crohns diagnosen jeg tenker på, både smertene/presset graviditeten gir på tarmene - og jo større baby jo mer skade kan evt oppstå i underlivet som vil ha noe å si for sykdommen videre.

Har hanglet litt den siste uka med lett sår hals og økende trykk i bihuler. Så redd for å bli syk igjen...

Dagens magebilde;

 

[Nukis]

.. og syk ble jeg! Haater sår hals! Oh lord jeg orker ikke dette...

 

[Nukis]

36+3

Vært på vekstkontroll idag. Alt så fint ut, normalt med fostervann (hvertfall ikke lite uttrykte hun), baby gjorde mye pustebevegelser - faktisk veldig mye. Normal motstand i navlesnor og hjerne, normal hjerteaksjon, og han lå klint inntil livmorveggen med fjeset sitt. Prøvde å få til noen 3D bilder, men det var var vanskelig da det var lite fostervann fremfor fjeset og han lå veldig til ene siden. Han lå å gapte, holdt hånden opp mot munnen og han ble helt vill når vi prøvde å få han til å flytte fjeset litt. Fikk noen bilder, men absolutt ikke optimalt.

Så tydelig pung, så 1000% gutt

Anslått til å være 3070 gram! Ligger mellom 50 og 70% percentilen - så han får absolutt det han trenger. Antydet til å være rundt 3700 ved termin.

Det vil si at han på 4 uker har angivelig lagt på seg 1 kg

 

[Nukis]

37+2

Det ble ingen prematurbaby denne gangen heller, hurra! Det er jeg glad for, men nå begynner jeg å stresse litt med at han snart kan komme. Ikke riktig enda, men innen 2 uker kansje. Helst slutten av november!

Har noen kynnere av og til, men ikke vonde. Kjenner bare at magen strammer seg. Ingen tegn til slimpropp. Er litt kvalm av og til, men mest fordi jeg nå ikke tåler noe stramt over magen. Er enda forkjøla, og det går mye snytepapir og nesespray for tiden.

Har enda dilla på ristet brød med avocado og tomat. Og sjokolade er godt for tiden. Sammen med redbull (litt hver dag) og kaldt vann.

Imorgen er første permisjonsdag tenk!! Sykt. Tenker at jeg i løpet av uka må ta fødebaggen på alvor, gå igjennom og fylle på det som mangler. Har enda ikke fått tak i barnevogn, ønsker å kjøpe brukt, men er litt kresen på hva jeg tror jeg vil ha

Leggene er fyllt av vann på kveldene, men ikke så ille enda. Kan kjenne antydning til litt stivhet i fingrene om morgenen, men ikke mer enn det. Vekta går opp, så står den stille noe dager før den tar et nytt stort rykk. Magen er heldigvis "bra" om dagen, nesten for bra, fordi det går noen dager mellom hver gang og da må man trykke en del. Ikke bra for ståa der nede både med det ene og det andre kjenner at han legger et press på blæra nå for tiden, fordi jeg må virkelig finne en stilling om morgenen som tillater meg å få ut tiss - til tross for at jeg er skikkelig tissetrengt

Våkner også om natten med leggkramer for tiden, og er derfor støl i leggene om dagen. Har også begynt å bli mer verk/støl i lårene når jeg våkner. Prøver å huske å ta magnesiumtilskudd..

Fikk vite på jordmorkontrollen forrige uka at jordmor tar ferie resten av året og at jeg da må til lege for de siste kontroller. Er SÅ skuffet, da jeg hadde en plan om stripping både i uke 38-39 og 40......!!

Nå håper jeg at jeg innen en uke har fått klargjort mange julegaver, mange babyting er falt på plass, ungene er friske, jeg er frisk, slik at de siste dagene/ukene kan nyytes fra sofaen.. faen, glemte av julevasken... blæh

 

[Nukis]

37+5

For to dager siden ble jeg overrasket med babyshower veldig koselig rolig kveld med venner og familie.

Den samme dagen hadde jeg kjent noen merkbare kynmere/murringer, ganske sikkert fordi jeg tidligere på dagen hadde stimulert nipplene litt (typ 2-3 minutter et par ganger ila dagen), og det bruke å provosere frem litt murringer. Dette vedvarte også dagen etter, altså igår, og jeg stimulerte litt til. Endte opp med at jeg hele ettermiddagen og kvelden igår fikk jevnlige tak i mage og rygg, typ merkbare kynnere med mensverk i ryggen. Måtte ta fram rietelleren tilogmed. I hvile kom de ganske hyppig, men i aktivitet kjente jeg ikke så mye til det. La meg i badekaret på kvelden og fikk slappet godt av. Var 70% sikker på at jeg gikk i fødsel da, men samtidig hadde jeg ikke troa fordi det har ikke kommet noe slimpropp. Merket litt slim på papiret på ettermiddagen, men ikke en propp. Ikke sett noe mer slim heller. Og i tillegg var jeg sikkert 20 ganger på do igår. Så kroppen reagerte nok på alle strammingene. Og ryggen verket på ganske lik måte som da jeg skulle føde sist. Sånn mensverk, og eb følelse av å skulle "knekke" i bøyen i korsryggen.

Det har vært ei rolig natt, og jeg har tatt det med ro idag. Kjenner en lett verk i ryggen, men ikke slik som igår. Og det kommer noen kynnere, men ikke samtidig som at ryggen verker mer. Så enten er det bare et "varsku" fra kroppen på at det bare er 19 dager igjen til termin, eller så er det stimuleringen som gir noen reaksjoner, eller så er det modning på gang. Spennende!

 

[Nukis]

38+0

Det har vært litt spennende denna uka, da det har kommet flere og flere tegn til at termin nærmer seg. Som tidligere nevnt så fikk jeg jevnlige tak dagen etter babyshower, og trodde nesten at det begynte da. Så var det en rolig dag, før det igår igjen begynte med jevnlige kynnere utover ettermiddagen igår. Men disse hadde ikke sånn verk i ryggen som de her om dagen, så egentlig bare stramme kynnere som kom jevnlig med 5 min mellom - og det vedvarte noen timer. Så dabbet det av. Kjente noen sammentrekninger imorrest før jeg sto opp, men mulig det var pga full blære. Har hatt kynnere idag ja, men få og svake. Spent å se om det skjer så mye mer fremover... stresser litt med at det kun er 1 uke igjen av november

Som et kjerringråd om å få satt igang ting, så hadde vi sengekos fredagskveld. Idag, 1,5 døgn etter, kom det en slimklump på en grei størrelse. Men jeg vet jo at "leftovers" etter kos samler seg til slim, så tror jo at det bare var det. Men samtidig var det mer slimpropp-aktig enn jeg husker restene fra andre kosestunder var nå kjenner jeg han beveger seg en del og rører ved nervene ned mot utgangen. Men ingen flere rie-kynnere..

Er så spent på når han kommer..! Er klar, men samtidig ikke klar. Vil være gravid for evig... men ønsker for hans del å ha bursdag i november - og ikke nært jul. Så da må han få lov å komme ut nå

 

[Nukis]

39+0

Wow... kom meg hit denne gangen også. Siste dagen i november, og INGEN tegn til fødsel i vente.. kjenner jeg er litt skuffet over at det ikke ble november-barn. Har prøvd mange kjerringråd, blant annet sengekos, stimulering av nipler, håndmelking, husvask, avslappning, ananas, og litt dadler.. tilogmed prøvd ut miniklyster. Men neida. Tilogmed kynnerene er det blitt mye mindre av. Imorgen er det vår bryllupsdag, vi får se om han kommer da? Har nok jinxa det, når jeg idag uttalte at da kommer han typisk nok imorgen - én dag etter desember. Så da har jeg vel jinxa det såppass at han kommer ETTER termin.

Har vært ekstra hormonell siste halvdel av denne dagen idag. Sikkert påvirka av tanken at det ikke ble noe fødsel nå, og jeg har virkelig ikke tålt noe fra ungene ikveld. Vil egentlig bare gråte, uten å vite hvorfor.

Denne uka som kommer er det mye på agendaen. Har noen møter, samt at min bror kommer reisende nordover og skal være noen dager hos min mor. Så vi må prøve å få mest mulig tid sammen med han, da han ikke kommer i jula i år. Ønsket til alle sammen var jo egentlig at lillegutt skulle være her nå, evt at han kom slik at de fikk møtt han før de drar hjem. Om senest en uke er de dratt, så har mine tvil nå. Og vipps er det termin, og fødsel ikke blir før julaften. Blæh, kjenner at jeg har holdt "ansikt" og form i helga - og at jeg nå kræsjer litt. Både fysisk og psykisk. Satser på at en stille dag imorgen hjelper på humøret.

Har ikke sett noe til slimpropp. Ikke hatt noe hyppige eller vonde kynnere. Kun vondt å snu seg om natten, da strammer hele magen seg og alle ligamentene skriker. Men så fort jeg er på siden igjen så er det over. Er mye aktivitet om kveldene, kjenner han har blitt stor. Det rører seg både oppe og nede hver gang jeg kjenner noe, og når han sparker om natten så sparker han rett i ribbeinet - så hardt at jeg kjenner ribbeinet glipper. Han har heller ikke sunket noe som helst, rompa er godt opp under brystene mine. Og halsbrannen om kvelden kan være ille, men varer ikke så lenge i gangen.

Kjenner at føttene har fått mer vann, både legger og føtter. Når jeg kniper tærne sammen så er det mer ubehagelig, huden strammer seg. Men vises ikke så godt med det blotte øyet. Men leggene derimot... der går det rett ut over sokkekanten, og der det har logget press på blir det søkk. Har opplevd verre altså, med han som er født på sommeren i 2018. Han var forresten født 39+0, like langt som jeg er idag. Så nå har han bare å nå igjen 39+5, som er nåværende minstemann sin graviditetslengde. Deretter blir han her den lengste jeg har bært. Kjenner jeg faktisk begynner å bli ganske redd for å få et stort barn. De andre har vært mellom 2600 og 3500, og max 50 lang. Nå fikk jeg jo antydet på vekstkontroll i uke 36 at han kom til å være ca 3700 ved termin. Og jeg frykter at han kommer til å ødelegge meg enda mer enn jeg allerede er nedentil. I tillegg til at jeg frykter for de fine nye klærne som jeg har kjøpt i str 50.. for alle mine har brukt 50 i godt over en måned før de har begynt sånn smått med 56..

Til å ha crohns, og slitt med daglig diare (sorry tmi) i lang tid - også i svangerskapet, så er det nå helt motsatt. Vært slik de siste 1-2 mnd. Nesten så det blir verre og verre, til tross for at jeg nå faktisk tar mykgjørende middel - til forberedelse for tiden etter fødsel. Vekta er på 93 kilo idag, det syns jeg er mye opp totalt. Det er 16 kilo det.. jordmor har aldri hatt fokus på det, men var jo hos lege på forrige kontroll - og hun spurte om vekt. Da jeg svarte, så sa hun "oi, opp 20 kilo da!". Måtte korrigere henne, og be henne regne pånytt.

Bekkenet har vært liitt mer kranglete på ene siden de siste dagene, men har også gjort andre aktiviteter (husvask, julegavepakking og sying), så kroppen merker nok forandringen. Ellers så føler jeg ikke for å klage på formen. Er enda tett i nesa og snørrete på samme tid. Evigvarende forkjølelse.

Har ryddet meg ut av kontoret på jobb også, så dit skal jeg bare innom på besøk heretter. Rart, men godt.

Har altså ingen gode steder å ta fullkroppsbilde hen i huset, så eneste er garderobespeilet på syrommet. Og for å ha en rolig hvit bakgrunn, så må jeg stå heelt i dørkarmen. Bedre enn ingenting..

 

[Nukis]

39+4

For noen dager det har vært.. Har virkelig hatt troa, men har blitt tatt på senga og det har vist seg å være falske alarmer. Jeg er jo vant til med de 3 barna jeg har, at all rie-aktivitet hos meg betyr at det fort skjer fremgang og sist endte det jo med styrtfødsel da riene startet med 3 min mellom fra første sekund. Tar en oppsummering fra de siste dagene:

Tirsdag 2.des, 39+2:
Våknet om natten med sammentrekninger/rier! De kom med 6 min mellom, og varte opp mot 50 sekund. Lå i 45min før jeg sto opp kl 04, og begynte å ordne meg og pakke baggen ferdig. Veldig håpefull! Ringte barnevakten 06:15 for turte ikke sende gubben med minstemann i barnehagen, da det av erfaring tar seg fort opp med styrke i riene. Men når barnevakten kom så merket jeg at det ikke ble noe mer fremgang. Riene kom når jeg satt, lå eller sto stille. Ikke mens jeg bevegde meg. Barnevakten fikk minstemann i barnehagen, og etter en stund sendte jeg også mannen på jobb - da det ikke tok seg opp med riene. Dagen gikk til å slappe av på sofa, og da kom riene ganske tett med 3 min mellom, men kjente at det ikke var noe særlig styrke i dem. Det gjorde liksom ikke vondt. Slik gikk det av og på hele dagen.

Onsdag 3.des, 39+3:
Sov 6 timer i strekk, våknet om morgenen skuffet over at det ikke var skjedd noe. Hadde sammentrekninger i hvile på morgenen, men ikke noe mer enn gårdagen. Så stoppet det. Utpå ettermiddagen ca 14.20 så begynte det igjen, men nå var det mer trykk på mage OG rygg samtidig. Ikke direkte vondt, men strammet veldig godt. Kom med 3 min mellom på sofa. Tenkte at NÅ da! Fikk gubben hjem fra jobb og barnevakt til å hente minstemann i bhg. Riene fortsatte i jevne tak, men igjen dabbet det mer av i bevegelse. Men var liksom bare 3 min mellom mens jeg satt, og jeg syns det var så vanskelig å vurdere om vi måtte kjøre til sykehuset (over en time kjøring). Endte opp med å ikke kjøre inn, det dabbet av igjen og tilslutt var riene borte. Minstemann sov hos barnevakt i tilfelle det sku skje noe på natta.

Torsdag 4.des, 39+4:
Våkna på natta av rier i ryggen! Håpefull pånytt! Men de dabbet også av når jeg endret stilling.... klarte å sovne igjen, våkna kl 5 og sto opp uten tegn til noe mer. Oppdaget en del av slimproppen på papiret. La meg på sofa, og da kom det jevnlige ganske stramme rier med ca 6 min mellom. Sålenge jeg lå på sofa.... når jeg da røyste meg for å ordne klar ungene for skole, så gikk det over. Og hele denne dagen frem til kvelden, så var det max 2 rier. Skikkelig kjedelig. Noe nedpress og litt mer slim utpå dagen, men ikke noe antydning til blod i den og jeg tenker det er mer igjen oppi der. På kvelden nå kommer det noen rier av og til, når jeg sitter - som er ganske kraftige. Det murrer godt i korsryggen. Men igjen så vil jeg tro at det bare er falske rier, igjen. Det er fullmåne natten som kommer nå, hadde jo vært sykt gøy å faktisk føde under fullmåne!

Kjenner at jeg nå har hatt så mye håp, og vært så sikker på at han kom, at det skal mye til for å finne motivasjonen igjen. Kjenner jeg er irritabel og uregulert.. håper han kommer nå snart ♡