Nukis
Forumet er livet
Februarhjertene2017
Marsboerne2017
August 2018
Marsboerne 2023
Aprilspirene 2023
Julemiraklene 2025
40+1
Dårlig dag idag...
Inatt/imorrest trodde jeg pånytt av ting var i gang. Men dabbet av igjen. Nå er jeg virkelig blitt et emosjonelt vrak, føler gleden over å snart ska føde er overskygget av voldsom frustrasjon på alle tingene kroppen lurer meg med, at bekkenet bare blir værre og værre på høyre side for hver dag som går, jeg bruker all tid på å gjøre kjærringråd, bevegelser, kjenne etter, ligge rolig, slappe av, alt.. men til ingen nytte. Er så hormonell at det er synd i alle rundt meg. Må felle en del tårer når jeg er hjemme alene om dagen, og når alle er hjemme så er det noen ganger jeg ikke klarer å holde maska.
Er så redd for at hele fødselsopplevelsen skal bli ødelagt av dette, fordi jeg allerede nå starter hver dag med frustrasjon på barna, mannen og meg selv. Tilogmed irritert på magen som stopper med sammentrekningene så fort dagen starter og jeg beveger meg.
Er også jævla irritert at jordmor tar ferie når jeg trenger henne, og at jeg må til en ung fastlege som må google hva man skal gjøre på hver kontroll. Føler meg ikke fulgt opp, og de bekymringene jeg har kan jeg ikke lufte for noen. Jeg ringer ikke føden med mindre jeg absolutt må. Det er langt dit, og bomtur blir det garantert.
Føler han ligger skjevt, og derfor kommer han aldri langt nok ned. Når jeg ligger på rygg så kommer riene, lurer veldig på hvorfor!
Om jeg på mirakuløst vis skulle gå i fødsel idag, så føler jeg at humøret mitt nå vil legge en stor demper på hele opplevelsen. Det er liksom ikke så mange gode dager lengre..
Måtte få ut litt frustrasjon en plass... håper på en bedre dag imorra, når legetimen er over. Kjenner jeg vil helst unngå å dra dit.
Dårlig dag idag...
Inatt/imorrest trodde jeg pånytt av ting var i gang. Men dabbet av igjen. Nå er jeg virkelig blitt et emosjonelt vrak, føler gleden over å snart ska føde er overskygget av voldsom frustrasjon på alle tingene kroppen lurer meg med, at bekkenet bare blir værre og værre på høyre side for hver dag som går, jeg bruker all tid på å gjøre kjærringråd, bevegelser, kjenne etter, ligge rolig, slappe av, alt.. men til ingen nytte. Er så hormonell at det er synd i alle rundt meg. Må felle en del tårer når jeg er hjemme alene om dagen, og når alle er hjemme så er det noen ganger jeg ikke klarer å holde maska.
Er så redd for at hele fødselsopplevelsen skal bli ødelagt av dette, fordi jeg allerede nå starter hver dag med frustrasjon på barna, mannen og meg selv. Tilogmed irritert på magen som stopper med sammentrekningene så fort dagen starter og jeg beveger meg.
Er også jævla irritert at jordmor tar ferie når jeg trenger henne, og at jeg må til en ung fastlege som må google hva man skal gjøre på hver kontroll. Føler meg ikke fulgt opp, og de bekymringene jeg har kan jeg ikke lufte for noen. Jeg ringer ikke føden med mindre jeg absolutt må. Det er langt dit, og bomtur blir det garantert.
Føler han ligger skjevt, og derfor kommer han aldri langt nok ned. Når jeg ligger på rygg så kommer riene, lurer veldig på hvorfor!
Om jeg på mirakuløst vis skulle gå i fødsel idag, så føler jeg at humøret mitt nå vil legge en stor demper på hele opplevelsen. Det er liksom ikke så mange gode dager lengre..
Måtte få ut litt frustrasjon en plass... håper på en bedre dag imorra, når legetimen er over. Kjenner jeg vil helst unngå å dra dit.
Last edited: