Norri prøver på første

[cyberkeley]

5+5 SA?
Blødningen har avtatt, men gud hjelpe meg altså. Har bare brukt tynne truseinnlegg de siste ukene pga. utrogestanen, og har liksom ikke kommet så langt at jeg har kjøpt noe større, selv om jeg selvfølgelig har tenkt tanken at det kan være lurt å ha i hus siden jeg blør… så nødløsningen ble å stappe bleien til mini ned i trusa kan fortelle at da føler man seg bra lur håper virkelig at det verste er over nå Også vet jeg ikke om jeg bare kan slutte på medisinene? eller om jeg burde vente til mandag og blodprøve, få klarsignal fra Tromsø liksom? Jeg får tenke litt på det… jeg er 99% sikker på at jeg har hatt en SA, men blir pittelitt usikker, siden forløpet nå var annerledes enn sist. Ingen stor klump, og ingen smerter… men var jo litt lengre på vei sist gang - så det spiller kanskje inn?

Sender deg bare varme tanker, ønsker så inderlig at du kunne slippe denne usikkerheten. Har nølt med å skrive det, men siden andre har nå nevnt, er det jo flere solskinnshistorier med store blødninger, også så store som dine. Svigerinna mi blødde frem til uke 20+ med første, og var selvfølgelig kjempestresset (jenta er 11år og frisk, de fant aldri årsak til blødningen)

Håper selvfølgelig for det beste

 

[Skogsjente]

Ååå Norri, den her usikkerheten du har nå er noe av det verste. Jeg skal ikke gi deg håp om at dette kan gå når du har blødd såpass mye og med hcg som ikke hadde helt økningen den skulle. Jeg håper at hcg til uka vil gi et tydelig svar og at det ikke drøyer noe ut.
Jeg holdt på med sånn usikkerhet i hele sommer, og unner deg virkelig ikke at dette skal pågå i ukesvis.

 

[Kinelill]

5+5 SA?
Blødningen har avtatt, men gud hjelpe meg altså. Har bare brukt tynne truseinnlegg de siste ukene pga. utrogestanen, og har liksom ikke kommet så langt at jeg har kjøpt noe større, selv om jeg selvfølgelig har tenkt tanken at det kan være lurt å ha i hus siden jeg blør… så nødløsningen ble å stappe bleien til mini ned i trusa kan fortelle at da føler man seg bra lur håper virkelig at det verste er over nå Også vet jeg ikke om jeg bare kan slutte på medisinene? eller om jeg burde vente til mandag og blodprøve, få klarsignal fra Tromsø liksom? Jeg får tenke litt på det… jeg er 99% sikker på at jeg har hatt en SA, men blir pittelitt usikker, siden forløpet nå var annerledes enn sist. Ingen stor klump, og ingen smerter… men var jo litt lengre på vei sist gang - så det spiller kanskje inn?

Å nei skulle ønske jeg kunne si eller gjøre noe som gjorde dette enklere eller bedre for deg, men det finnes ingenting som kan fikse det du står i.

 

[HappyMom86]

Med min runde friskt i minne så vil jeg bare gi deg en varm klem og håpe på et mirakel. Det er så utmattende og altoppslukende å gå sånn i uvisshet. Uansett hvor mye man prøver å ikke la tankene ta over og hvor mye man distraherer seg selv så er denne karusellen av følelser forferdelig å være midt inni. Hold ut og vit at du kommer deg gjennom. Enten det går ene eller andre veien så er du sterk. Jeg håper så veldig for deg.

 

[norri]

Sender deg bare varme tanker, ønsker så inderlig at du kunne slippe denne usikkerheten. Har nølt med å skrive det, men siden andre har nå nevnt, er det jo flere solskinnshistorier med store blødninger, også så store som dine. Svigerinna mi blødde frem til uke 20+ med første, og var selvfølgelig kjempestresset (jenta er 11år og frisk, de fant aldri årsak til blødningen)

Håper selvfølgelig for det beste

Ååå Norri, den her usikkerheten du har nå er noe av det verste. Jeg skal ikke gi deg håp om at dette kan gå når du har blødd såpass mye og med hcg som ikke hadde helt økningen den skulle. Jeg håper at hcg til uka vil gi et tydelig svar og at det ikke drøyer noe ut.
Jeg holdt på med sånn usikkerhet i hele sommer, og unner deg virkelig ikke at dette skal pågå i ukesvis.

Å nei skulle ønske jeg kunne si eller gjøre noe som gjorde dette enklere eller bedre for deg, men det finnes ingenting som kan fikse det du står i.

Med min runde friskt i minne så vil jeg bare gi deg en varm klem og håpe på et mirakel. Det er så utmattende og altoppslukende å gå sånn i uvisshet. Uansett hvor mye man prøver å ikke la tankene ta over og hvor mye man distraherer seg selv så er denne karusellen av følelser forferdelig å være midt inni. Hold ut og vit at du kommer deg gjennom. Enten det går ene eller andre veien så er du sterk. Jeg håper så veldig for deg.

Åå dere er veldig gode tusen takk for støtte og oppmuntring

Skulle ønske jeg hadde gode nyheter, men jeg er altså 99,9% sikker på at det jeg opplevde i går var en spontanabort. Kom til og med en litt større blodklump(?) ut etter siste gang jeg postet her i går kveld- og det tenker jeg at var nok siste rest. I dag har jeg nesten ikke blødd noe, bare litt spotting. Veldig forundret over at jeg ikke hadde noe smerter, men også veldig glad for det. Så det var jo egentlig fort gjort. Selvfølgelig SKIKKELIG kjipt, og jeg har grått noen tårer. Var også veldig i tvil om jeg skulle fortsette med medisinene jeg går på, så jeg ringte legevakten i morrest, og fikk snakke med en hyggelig lege - han mente jeg bare skulle fortsette til jeg fikk det 100% bekreftet på hcg-målingen jeg skal ta på mandag. Så da gjør jeg det. Blir fint å få snakke med tromsø på mandag, og finne ut av hvordan veien blir videre

 

[Kinelill]

Åå dere er veldig gode tusen takk for støtte og oppmuntring

Skulle ønske jeg hadde gode nyheter, men jeg er altså 99,9% sikker på at det jeg opplevde i går var en spontanabort. Kom til og med en litt større blodklump(?) ut etter siste gang jeg postet her i går kveld- og det tenker jeg at var nok siste rest. I dag har jeg nesten ikke blødd noe, bare litt spotting. Veldig forundret over at jeg ikke hadde noe smerter, men også veldig glad for det. Så det var jo egentlig fort gjort. Selvfølgelig SKIKKELIG kjipt, og jeg har grått noen tårer. Var også veldig i tvil om jeg skulle fortsette med medisinene jeg går på, så jeg ringte legevakten i morrest, og fikk snakke med en hyggelig lege - han mente jeg bare skulle fortsette til jeg fikk det 100% bekreftet på hcg-målingen jeg skal ta på mandag. Så da gjør jeg det. Blir fint å få snakke med tromsø på mandag, og finne ut av hvordan veien blir videre

Åh, jeg skulle virkelig ønske dette gikk motsatt vei enn det du mener det har gått jeg kjenner meg veldig igjen i den sorgen du sitter med nå, men kanskje man kjenner litt på en form for lettelse over en avklaring? Det er hjerteskjærende å stå i det, håper du blir godt tatt vare på av noen. Mandagens prøve vil nok gi deg svar uansett hvilken vei det går håper Tromsø har noen oppløftende svar på veien videre. Stor klem

 

[norri]

Åh, jeg skulle virkelig ønske dette gikk motsatt vei enn det du mener det har gått jeg kjenner meg veldig igjen i den sorgen du sitter med nå, men kanskje man kjenner litt på en form for lettelse over en avklaring? Det er hjerteskjærende å stå i det, håper du blir godt tatt vare på av noen. Mandagens prøve vil nok gi deg svar uansett hvilken vei det går håper Tromsø har noen oppløftende svar på veien videre. Stor klem

ja kjenner det skal bli godt å komme seg videre, - jeg fungerer best når jeg vet hva som skjer og har en plan! Så det skal bli bra også hjelper det selvfølgelig at vi har et egg igjen, håper det er lillebror eller lillesøster

 

[Kinelill]

ja kjenner det skal bli godt å komme seg videre, - jeg fungerer best når jeg vet hva som skjer og har en plan! Så det skal bli bra også hjelper det selvfølgelig at vi har et egg igjen, håper det er lillebror eller lillesøster

Jeg er helt lik! Det kan godt gå dårlig, så lenge vi har en plan for hva som skal skje videre. Godt å høre dere har en på frys håper såå for dere! Hva tenker du om i morgen? Mye følelser, antar jeg!

 

[Timi90]

blir godt å få et svar! Og deilig at dere har et til på frys - måtte det være lillesøster eller lillebror

 

[norri]

Jeg er helt lik! Det kan godt gå dårlig, så lenge vi har en plan for hva som skal skje videre. Godt å høre dere har en på frys håper såå for dere! Hva tenker du om i morgen? Mye følelser, antar jeg!

Jeg har jo egentlig hatt en dårlig følelse lenge, og med treig og «lav» stigning på graviditetstestene, lite symptomer og hcg-målinger som ikke har vært «normale». Var selvfølgelig en liten opptur på ultralyden, at det ikke var noe begynnende SA akkurat da, men jeg har nok mentalt forberedt meg på at dette ikke går veien, lenge. Det har liksom sakte men sikkert gått opp for meg, så det spiller nok inn på at jeg faktisk kjenner at det kommer til å gå greit i morgen. Det skal bare bli godt å få det jeg vet bekreftet, og videre få en plan for når nytt innsett blir

 

[norri]

blir godt å få et svar! Og deilig at dere har et til på frys - måtte det være lillesøster eller lillebror

Håper så

 

[Kinelill]

Jeg har jo egentlig hatt en dårlig følelse lenge, og med treig og «lav» stigning på graviditetstestene, lite symptomer og hcg-målinger som ikke har vært «normale». Var selvfølgelig en liten opptur på ultralyden, at det ikke var noe begynnende SA akkurat da, men jeg har nok mentalt forberedt meg på at dette ikke går veien, lenge. Det har liksom sakte men sikkert gått opp for meg, så det spiller nok inn på at jeg faktisk kjenner at det kommer til å gå greit i morgen. Det skal bare bli godt å få det jeg vet bekreftet, og videre få en plan for når nytt innsett blir

Ja, skjønner det... Håper det går fint med prosessen nå og at Tromsø har oppløftende planer om en liten eskimo på frys

 

[norri]

SA dag 3
Har blødd mye mindre i dag. Fredag og lørdag var helt forferdelig mtp blødninger. Trodde det hadde avtatt i går, men utpå ettermiddagen: BOOOM. Verste jeg har vært med på, bare jeg bevegde meg så kom det ut. Føltes som jeg hadde et åpent sår som aldri skulle slutte å blø. Nå håper jeg virkelig at det verste er over tar en sykedag fra jobb i morgen bare for å være sikker!

Lurer også på om jeg vil beholde timen min til ultralyd på torsdag bare for å sjekke om alt er ute, mtp på mengden blod og gørr så er jeg egentlig ikke i tvil, men husker etter sist SA så var jeg veldig bekymret for det. Så kanskje bedre å få det sjekket, så slipper jeg i hvert fall å gruble på det.

 

[1984håp]

SA dag 3
Har blødd mye mindre i dag. Fredag og lørdag var helt forferdelig mtp blødninger. Trodde det hadde avtatt i går, men utpå ettermiddagen: BOOOM. Verste jeg har vært med på, bare jeg bevegde meg så kom det ut. Føltes som jeg hadde et åpent sår som aldri skulle slutte å blø. Nå håper jeg virkelig at det verste er over tar en sykedag fra jobb i morgen bare for å være sikker!

Lurer også på om jeg vil beholde timen min til ultralyd på torsdag bare for å sjekke om alt er ute, mtp på mengden blod og gørr så er jeg egentlig ikke i tvil, men husker etter sist SA så var jeg veldig bekymret for det. Så kanskje bedre å få det sjekket, så slipper jeg i hvert fall å gruble på det.

Behold timen! Jeg gikk i 5 uker med blødninger etter min medisinske abort før de konstaterte rester på ultralyd. Måtte ha ei utskrapning i tillegg.

 

[norri]

Behold timen! Jeg gikk i 5 uker med blødninger etter min medisinske abort før de konstaterte rester på ultralyd. Måtte ha ei utskrapning i tillegg.

takk for at du deler, da gjør jeg det

 

[1984håp]

takk for at du deler, da gjør jeg det

Sannsynligvis konstaterer de bare at alt er i orden, men greit å få sjekka det, så føler du deg tryggere og mister ikke noe tid.

 

[norri]

Dette var ikke helt det jeg så for meg når jeg tenkte at jeg skulle få et klart svar i dag:

22 DPO - 5+1 - 1288

24 DPO - 5+3 - 1942

29 DPO - 6+1 - 2890

Tallet mitt skulle jo ha gått ned. Men skjønner jo at det antageligvis har steget fra jeg tok hcg-målingen på onsdag til fredag - når spontanaborten begynte. Og det er sikkert på vei ned, men det vet jeg jo ikke 100% før jeg har sett at tallet faktisk går ned. Så tragisk. Så har fått ny rekvisisjon til blodprøve på torsdag… men syns det er lenge til, så skal se om jeg kan klare å skaffe meg en ny time til ultralyd før torsdag. For dette er pyton.

 

[Skogsjente]

Dette var ikke helt det jeg så for meg når jeg tenkte at jeg skulle få et klart svar i dag:

22 DPO - 5+1 - 1288

24 DPO - 5+3 - 1942

29 DPO - 6+1 - 2890

Tallet mitt skulle jo ha gått ned. Men skjønner jo at det antageligvis har steget fra jeg tok hcg-målingen på onsdag til fredag - når spontanaborten begynte. Og det er sikkert på vei ned, men det vet jeg jo ikke 100% før jeg har sett at tallet faktisk går ned. Så tragisk. Så har fått ny rekvisisjon til blodprøve på torsdag… men syns det er lenge til, så skal se om jeg kan klare å skaffe meg en ny time til ultralyd før torsdag. For dette er pyton.

Uff og uff. Dette er pyton ja. Vi får håpe den allerede er på vei ned og at det ikke drøyer enda mer Stor klem

 

[Kinelill]

Dette var ikke helt det jeg så for meg når jeg tenkte at jeg skulle få et klart svar i dag:

22 DPO - 5+1 - 1288

24 DPO - 5+3 - 1942

29 DPO - 6+1 - 2890

Tallet mitt skulle jo ha gått ned. Men skjønner jo at det antageligvis har steget fra jeg tok hcg-målingen på onsdag til fredag - når spontanaborten begynte. Og det er sikkert på vei ned, men det vet jeg jo ikke 100% før jeg har sett at tallet faktisk går ned. Så tragisk. Så har fått ny rekvisisjon til blodprøve på torsdag… men syns det er lenge til, så skal se om jeg kan klare å skaffe meg en ny time til ultralyd før torsdag. For dette er pyton.

Uff, skjønner godt at dette er skikkelig kjipt! Jeg endte vel opp med fire blodprøver da jeg mista, jeg også... Tromsø ville ha "bevis" på at jeg hadde rett da jeg sa at det var kommet ut. Det er beintøft å stå i, håper neste blodprøve viser et lavere tall

 

[norri]

Uff, skjønner godt at dette er skikkelig kjipt! Jeg endte vel opp med fire blodprøver da jeg mista, jeg også... Tromsø ville ha "bevis" på at jeg hadde rett da jeg sa at det var kommet ut. Det er beintøft å stå i, håper neste blodprøve viser et lavere tall

Håper jeg også Vil så veldig gjerne bli ferdig med dette! Fikk heller ikke ett klart svar på hva jeg skulle gjøre med medisinene, jeg kunne fortsette, men jeg kunne også slutte. Blæh!