Noen som vurderer å utsette barnehagestarten til barna er 1,5 eller 2 år?

[Chawa]

Har ikke barn i barnehage selv, men var dagmamma for en gutt som venta på barnehage plass og har jobbet i barnehage. Barn har så utrolig godt av å gå i barnehage, som for eksempel i forhold til språkutvikling og sosiale ferdigheter. Jeg var dagmamma for et barn på 2 år. Snakket ikke noen ting, så begynte hen i barnehage og ordene kom på løpende bånd. De lærer så utrolig mye om samarbeid og hvordan de skal leke med andre barn. Jeg kan veldig godt forstå hvorfor noen vil vente. Jeg tenkte selv på det å ha mitt eget barn hjemme så lenge som mulig, men etter det jeg har erfart vil jeg ikke vente så lenge. Har en påvei nå så kommer til å prøve å få barnehage plass når mini er rundt et år.

Det her er jo bare en mening. Min mening som tobarnsmamma som har jobbet litt i barnehage er en helt annen. Man må huske at man ikke kan dra alle over én kam.

Til ts:
Jeg har ingen planer og tar det som det kommer siden jeg er hjemmeværende. Men første begynte da han var 15 mnd, og det var alt for tidlig for ham og han brukte lang tid på å finne sin plass. Han hadde godt språk og den utviklingen stagnerte litt etter at han begynte i bhg.
Nr 2 bestemte vi at vi skulle holde igjen et år og det ble riktig for oss. Hun har virkelig blomstret her hjemme og blitt en trygg og glad jente. Hun snakker med lange setninger og har for lengst slått sin bror i utvikling, og det tror jeg handler om at jeg har muligheten til å se henne på en helt annen måte enn de har i barnehagen.
Det krever en del, men så godt det er å kunne ta ting i barnets tempo. Rolige morgener, masse kos, gå på lekeplass osv. Nå er hun klar for barnehage, så til neste høst blir det nok oppstart.
Har hatt langt mindre dårlig samvittighet som mamma også. Gjør det som blir riktig for deg, og ikke ha dårlig samvittighet uansett hva du velger. Om så barnet ikke ser andre barn før det er to år, så har det lite å si i det lange løp tenker jeg.
Permisjon kan jeg ikke si så mye om, siden jeg er husmor og dermed ikke har permisjon. Men har man mulighet og lyst, er det absolutt å anbefale. Det kan føles tøft, men det er en kort periode og jeg personlig synes det har vært utrolig givende å få så mye tid med barnet mitt.

 

[Starflower]

Det her er jo bare en mening. Min mening som tobarnsmamma som har jobbet litt i barnehage er en helt annen. Man må huske at man ikke kan dra alle over én kam.

Til ts:
Jeg har ingen planer og tar det som det kommer siden jeg er hjemmeværende. Men første begynte da han var 15 mnd, og det var alt for tidlig for ham og han brukte lang tid på å finne sin plass. Han hadde godt språk og den utviklingen stagnerte litt etter at han begynte i bhg.
Nr 2 bestemte vi at vi skulle holde igjen et år og det ble riktig for oss. Hun har virkelig blomstret her hjemme og blitt en trygg og glad jente. Hun snakker med lange setninger og har for lengst slått sin bror i utvikling, og det tror jeg handler om at jeg har muligheten til å se henne på en helt annen måte enn de har i barnehagen.
Det krever en del, men så godt det er å kunne ta ting i barnets tempo. Rolige morgener, masse kos, gå på lekeplass osv. Nå er hun klar for barnehage, så til neste høst blir det nok oppstart.
Har hatt langt mindre dårlig samvittighet som mamma også. Gjør det som blir riktig for deg, og ikke ha dårlig samvittighet uansett hva du velger. Om så barnet ikke ser andre barn før det er to år, så har det lite å si i det lange løp tenker jeg.
Permisjon kan jeg ikke si så mye om, siden jeg er husmor og dermed ikke har permisjon. Men har man mulighet og lyst, er det absolutt å anbefale. Det kan føles tøft, men det er en kort periode og jeg personlig synes det har vært utrolig givende å få så mye tid med barnet mitt.

Som jeg skrev lenger oppe kommer det nok veldig ann på barnet og barnehagen. Tror at så lenge du aktiviserer barnet ditt nok hjemme så er det ikke et problem Det er nok også noe man bør se litt ann. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre selv, prøver å ikke planlegge for mye.

 

[Veivalsa]

Sniker

Jeg fikk barn i januar 18 og valgte bevisst å utsette barnehage til aug 19. Da var barnet 19 mnd. Er det noe jeg ikke angrer på så er det den tiden, selv om det var både intenst og slitsomt enkelte dager.
Og når det gjelder dette med språk, er dette først og fremst individuelt og ikke avhengig v banrehgen. Tror dere ikke brn lærte å snakke på 40-50tallet da barnehage ikke var vanlig? Og lærte de ikke sosiale ferdigheter som å være snille, dele, ikke slå og si unnskyld? Jo, det tror jeg nok
Men når man har barna hjemme lenge, er det verdt å gå to runder med seg selv og se til at Mn ikke hindrer en selvstendighetsprosess. Vi foreldre har lett for å ordne alt i en fei for barna våre, og vi vet hva de trenger før de nesten har sagt det. Men det er ting man kan legge til rette for selv.
Min nevø begynte som 12 mnd, men sønnen min som er 4 mnd yngre og var 7 mnd lenger hjemme, ligger likevel likt som fetteren språklig. Den ene er litt treig, og den andre er litt tidlig ute, men det er nok ikke pga bhg.
Et annet aspekt er at barn blir inspirert og lærer av eldre og jevnaldrende barn på en annen måte enn oss voksne, og det får vi ikke gjort noe med. Vi øvde og øvde på at han skulle drikke av glass. Så fikk han se noen på samme alder gjøre det et par dager på rad, og vipps hadde han også skjønt tegninga.
Har man venner med barn, bruker åpen barnehage eller har eldre barn fra før får man fort dekket de behovene barna har for å sosialisere og lære av andre barn.

Når det er sagt, synes jeg 19 mnd var en fin alder for vårt barn. Det ble en liten overgang, det er ikke sånn at å utsette bhg start gjør at man unngår gråt ved levering eller at det kn være litt tøft for både store og små i starten, men det gikk seg utrolig raskt til, og siden vi kan gi han dager hvor han hovedsaklig ikke er der utenom kjernetid, blir han ikke lei bhg heller og vi får en del til sammen om ettermiddagene.

Kunne sagt masse om det å være hjemme et ekstra halvår, men bare spør om noen lurer på noe konkret.
Anbefaler forresten den korte barnetv serien "kan selv" på NRK, sesong 1 og 2, særlig med de minste barna. Fikk masse inspirasjon der til å se hvor mye små barn faktisk kan klare med litt hjelp, så vi la til rette for mye selvstendighet og prøv og feile som de får så mye av i mange barnehager.

 

[Namia]

Jeg har som sagt jobbet i barnehage. Jobbet som vikar rundt om i forskjellige barnehager. Det er så utrolig stor forskjell mellom dem. Jeg har jobbet både i privat og i kommunal. Noen trivdes jeg veldig godt i, andre ville jeg ikke tilbake til. Det er heldigvis flere av de gode enn de dårlige og jeg har ikke sett noe spesielt stor forskjell mellom privat og kommunal i forhold til oppfølging av barn. Det som jeg har opplevd skiller de gode fra de dårlige er størrelsen. De beste barnehagene etter min erfaring er de litt mindre barnehagene med små avdelinger. Jeg prøvde å dra tilbake til de samme barnehagene så ofte som jeg klarte fordi det er best for barna å ha de samme personene rundt seg.

Så godt du har opplevd at det finnes flere gode en dårlige bhg. Det er veldig betryggende

Har selv jobber i to ulike kommunale bhg, som konstituert ped.leder- en liten og en stor. Opplevde heldigvis ikke forskjellen som noe særlig markant ift kvalitet.
Mine to barn går i en STOR barnehage med 10 avdelinger, hvor vi er kjempe fornøyd heldigvis. Første gutten vår gikk ett år i en liten privat bhg, og der måtte vi desverre velge å bytte etter ett år. Så erfaringene Kan nok være særs ulike ja

Men uavhengig av barnehage og kvalitet, så opplever jeg at det har vært positiv for mine barn og meg å ta den ekstra tiden hjemme. Men har forståelse for at det ikke er For alle

 

[Desembermamma88]

Her kommer det til og bli sånn tror jeg:

perm, ferie og ulønnet til aug 21. Så søke ett år ulønnet permisjon fra hovedjobben min og ungen får 1-2 dager i uka i bhg. Jobber da med enkeltmannsforetaket mitt de dagene han er i bhg og litt på kveldstid. Får vel også litt kontantstøtte og tar ett år med avdragsfrihet på huslån. Så full barnehagestart aug 2022 og jeg i full jobb

Hørtes ut som en veldig fin plan synes jeg

 

[Desembermamma88]

Så fint med så mange innspill! veldig lærerikt med ulike erfaringer <3 Skulle ønske alle vi som vurderer, eller skal, være hjemme bodde samme sted, hadde vært såå fint å hatt en "barsel gruppe" med ungene som er litt ekstra lenge hjemme. (kanskje et tips til helsestasjonen?)

 

[B-gjengen]

Her kommer det til og bli sånn tror jeg:

perm, ferie og ulønnet til aug 21. Så søke ett år ulønnet permisjon fra hovedjobben min og ungen får 1-2 dager i uka i bhg. Jobber da med enkeltmannsforetaket mitt de dagene han er i bhg og litt på kveldstid. Får vel også litt kontantstøtte og tar ett år med avdragsfrihet på huslån. Så full barnehagestart aug 2022 og jeg i full jobb

Høres deilig ut. Vi vurderte også dette med første, men her i kommunen får man kun 100 % bhgplass, så da utgikk den planen :/ Så et tips er å sjekke opp med de barnehagene dere tenker er aktuelle, om de faktisk har noen deltidsplasser

 

[Desembermamma88]

Hadde vi hatt mulighet til det hadde vi gjerne ventet til tvillingene blir 2 år før barnehagestart. Er redd det blir for vanskelig økonomisk her vi bor nå. Hadde vi bodd i hjemtraktene med besteforeldre på alle kanter (og rimeligere boutgifter) kunne vi kanskje fått det til. Ellers dersom vi hadde visst sikkert at de kan få barnehageplass i januar, hadde det kanskje vært best, og det kunne gått økonomisk også.
Trøster meg med at de hvertfall blir over 1 år før de begynner

Du får vel 15000 i kontantstøtte om de er hjemme? Ikke at det tilsvarer full inntekt, men siden du må ut med en god del i barnehageutgifter ville jeg vurdert muligheten om du har lyst. Jeg regnet på hvor mye jeg tapte på å jobbe redusert når jeg fikk kontantstøtte og slapp utgifter til barnehageplass, og det var ikke såå ille faktisk. Når det er sagt, kommer det veldig an på hva du ønsker selv, og hva som gir deg mest overskudd

 

[Occiput]

Førstemann er født i januar 2017 og fikk (med veldig flaks!) barnehageplass i januar 2018 - og det passet han veldig fint. Han var mer enn klar, og kjedet seg som bare rakkern hjemme. Jeg var også lei av permisjonslivet etter 9-10 mnd og holdt på å gå på veggen, så det er fullstendig uaktuelt for meg å gå hjemme til august 2022. Jeg må få brukt hodet mitt Å gamble på å skulle få plass januar 2022 blir for usikkert, så det blir nok barnehagestart august 2021

 

[Barnehagelæreren]

Dere som har mulighet til å være hjemme lengre - helt supert GJØR DET! Hadde jeg hatt mulighet, så hadde jeg også gjort det. Storesøster begynte da hun var 14 mnd, og lillesøster blir å begynne rundt 14-15 mnd

Jeg har så mange tanker om dette, og blir lett engasjert i slike tråder. Jeg jobber som pedagog i barnehage og har småbarnspedagogikk, samspill og tilknytning som fordypning og bachelor, så jeg har både private og profesjonsrelaterte tanker og meninger.

Mange barn begynner i barnehagen allerede når de er mellom 9 mnd og 1 år gamle. Slik er Norges samfunn og industri lagt opp, for å få Norge til å gå rundt, for å få folk tilbake fra permisjon og for å ikke tape utgifter. De første leveårene har de aller minste behov for trygghet og tilknytning fra primære omsorgspersoner og de må få dekt basale og grunnleggende behov (søvn, stell, mat, nærhet, omsorg osv). Så det er bunn og grunn en del av barnets første tid i barnehagen Rutiner, trygghet, sove, spise, skifte bleie, omsorg og nærhet. En mamma/pappa kan gi like god pedagogisk input i hverdagen som barnehagen kan den første tiden: dekke behov, sitte på gulvet sammen å leke, samspill, synge, benevne og se i bøker, male og andre aktiviteter Sosialisering er supert, men en ettåring sitt største og første behov og ønske er nok ikke sosialisering i denne alderen. Derfor mener jeg (meg som privatperson) at en ettåring ikke går glipp av noe i barnehagen hvis man velger å være hjemme lengre, den får nok mye og mere til av stimuli i hverdagen ellers. Ved sosialiseringsbehov hjemme (barna er forskjellige) så har mange kommuner åpen barnehage som er gratis, og kjempefint tilbud.

MEN når dette er sagt, så må jeg også si at dagens barnehager (de fleste i alle fall) er dyktige. Ettåringer har det godt i barnehagen. Småbarnsavdelinger har som interesse å dekke barnas behov. Trygghetssirkelen står sterkt i barnehagene og personalet er (skal være) kompetente på det Ingen skal i dagens samfunn ha dårlig samvittighet for at barnet må i barnehagen, da dette er hverdagen og normen for de fleste! De aller fleste trives godt der, og får det de trenger i bøtter og spann Barnehage er et godt tilbud, og på småbarns så får man pedagogikk og rammeplanen inn i hverdagslige rutiner, og de får oppleve verden i små drypp.
Mange barnehager har blitt dyktige på å dele i grupper på småbarns, da det er bra for tilknytning mellom voksen-barn og barn-barn med mindre grupper og færre personer å forholde seg til.
De fleste barnehager har barnegrupper på 12-14 (utvidet barnegruppe) og 9.

 

[LilleTassa]

Blir nok barnehage aug 2021!
Her blir det ett puslespill å få til. På slutten blir far nødt til å ta ett par måneder sammenhengende, så blir det ferie og avspasering. Satser på at far tar 1 dag i uken fra august, og ha 80% plass.
Synes det er imponerende at folk får det til økonomisk å være hjemme lenger enn foreldrepengeperioden...!

 

[Chawa]

Blir nok barnehage aug 2021!
Synes det er imponerende at folk får det til økonomisk å være hjemme lenger enn foreldrepengeperioden...!

Tror det har alt å si hvor man bor og hvordan man lever. I hvertfall hvis jeg ser på min egen familie som eksempel, tror mange andre ville slitt med å få en familie på 4/5 til å gå rundt med 20-25k i mnd, og der tror jeg bosted og levevaner har enormt stor betydning.

 

[Noelialita]

Vurderer dette veldig, men da innebærer det at jeg må tilbake på skolebenken i august igjen allerede og ha baby med på skolen. Har tenkt tanken på å ta ett semester med barn på skolen, så ett år permisjon før siste semester (at barnet starter ved 1,5 år, men usikker om jeg tørr pga barnehageplass i januar er vanskelig å få i ønsket barnehage) alternativ 2 er jo å fullføre begge semestrene med baby, så ett «friår» før jeg søker jobb. Om ingen av disse løsningene passer, må jeg ta friår med en gang, og barn i bhg rett over 1 år, men det er ikke tidenes krise heller tror jeg.

 

[Mye vil ha mer...]

Jeg skal ha barnet hjemme til det er over 2 år. Jeg er ufør så for oss er det jo ikke noe problem sånn sett i forhold til jobb. Jeg har 3 barn fra før, som nå er i alderen 13 til 8 år o,g jeg har vært igjennom ulik alder på barnehagestart med dem. Eldste var hjemme til han var nesten 2,5 år og han startet i barnehagen samtidig som lillebroren som da var 10 måneder. Min yngste var 13 måneder da hun startet. I forhold til egne erfaringer ser jeg bare fordeler med å vente med barnehagestart til barnet er 2 år. Min eldste sønn var den som klarte overgangen absolutt best. Jeg er ihvertfall ikke bekymret for at jeg ikke skal klare å stimulere barnet mitt selv og tror absolutt ikke at barnet har det bedre i barnehage enn det kan ha hjemme sammen med meg. Nå er jeg utdannet lærer selv og har jobbet mange år i barnehage også har jeg jo opparbeidet meg en del god erfaring fra de tre barna jeg har.

 

[Regnbuebarn 2015]

Jeg leker med tanken, og lurer på om er er noen andre som vurderer eller skal det? Hvilke planer har dere for permisjonen i så fall?

Jeg vurderer å gå et år pluss noen mnd hjemme, starte i redusert jobb i august, og så deler jeg og mannen på å være hjenme(han tar perm). Så tror jeg moren min kan ta en dag hjemme. Kunne tenkt meg at ungen begynner i bhg i januar, men siden det kun er opptak i august, blir det bare mulig om det er en ledig restplass. Hvis ikke får barnet være hjemme til han/hun er to år og to mnd. Tenker også at storesøster kan være hjemme minst en dag i uka sammen med oss.

Var over 2år han startet i barnehage. Angrer ikke!

 

[Desembermamma88]

Blir nok barnehage aug 2021!
Her blir det ett puslespill å få til. På slutten blir far nødt til å ta ett par måneder sammenhengende, så blir det ferie og avspasering. Satser på at far tar 1 dag i uken fra august, og ha 80% plass.
Synes det er imponerende at folk får det til økonomisk å være hjemme lenger enn foreldrepengeperioden...!

Grunnen til at vi kan få det til, er at vi bor i et gammelt hus, som trenger mye oppussing. Velger vi å ta et ekstra år hjemme, må videre oppussing vente. Irriterende, men ikke krise. Så sparer jeg underveis i permisjonen. Bruker lite penger på klær ect, reiser lite, lever rett og slett på mindre.

Så får en kontantstøtte på 7500, det utgjør jo litt, pluss 1000 pr unge fra staten. Slipper utgifter med barnehage på minste, og kanskje redusert på største. En kan også søke avdragsfrihet på lånet, men det prøver vi å unngå om vi ikke må. så tar jeg noen mnd ulønnet på våren, pappaen gradert perm på høsten og utover, så jobber jeg redusert. Er vi heldige, tar moren min en dag i uka, men det er usikkert.

 

[LilleTassa]

Grunnen til at vi kan få det til, er at vi bor i et gammelt hus, som trenger mye oppussing. Velger vi å ta et ekstra år hjemme, må videre oppussing vente. Irriterende, men ikke krise. Så sparer jeg underveis i permisjonen. Bruker lite penger på klær ect, reiser lite, lever rett og slett på mindre.

Så får en kontantstøtte på 7500, det utgjør jo litt, pluss 1000 pr unge fra staten. Slipper utgifter med barnehage på minste, og kanskje redusert på største. En kan også søke avdragsfrihet på lånet, men det prøver vi å unngå om vi ikke må. så tar jeg noen mnd ulønnet på våren, pappaen gradert perm på høsten og utover, så jobber jeg redusert. Er vi heldige, tar moren min en dag i uka, men det er usikkert.

Høres topp ut
Vi bor i storby og lånet er ikke lavt..
helt avhengig av to inntekter hele tiden..
har heller ingen familie her til å hjelpe til.

 

[LilleTassa]

Tror det har alt å si hvor man bor og hvordan man lever. I hvertfall hvis jeg ser på min egen familie som eksempel, tror mange andre ville slitt med å få en familie på 4/5 til å gå rundt med 20-25k i mnd, og der tror jeg bosted og levevaner har enormt stor betydning.

Uten tvil at bosted har mye å si.
Kostbart med bolig i storbyen, her er i hvertfall vi helt avhengige av to inntekter. Og vi bor relativt rimelig Og vi blir bare 3! Men det er jo også en faktor at vi ikke har noen familie der vi bor til å hjelpe til... Det er jo kjempe praktisk om man har det!

 

[Desembermamma88]

Høres topp ut
Vi bor i storby og lånet er ikke lavt..
helt avhengig av to inntekter hele tiden..
har heller ingen familie her til å hjelpe til.

Jaa, har full forståelse for at det ikke alltid lar seg gjøre! Veldig heldige som har familie her, det har utrolig mye å si for vår hverdag.

 

[Livvea]

Enig med trådstarter.. ikke noe galt i å sende barnet i bhg ved 1 års alder, men det er også flere fine fordeler med å ha dem hjemme litt lenger, tror også jeg.

Svigermor er helsesøster, og hun sier man hadde sluppet mye sykdom hos barna dersom de var 3 år da de begynte i barnehagen pga sterkere imunforsvar. Men det er nå så.. om det er riktig vet ikke jeg.

Vi tenker, hvis vi får det til økonomisk, å vente til ca 1,5 år med å starte i barnehagen. Det er et ønske vi vil prøve å få til
Jeg kommer ikke til å jobbe fullt heller, så ønsket er bhg 3-4 dager i uken.

Vi har tatt en del økonomiske valg opp gjennom, bosatt oss i et hus vi eier med to utleieleiligheter, så det er svært gunstig økonomisk for oss. Det er ikke huset vi ønsket oss, og ikke riktig plassering. Men vi trives likevel godt.
Men valget var for å ha romslig økonomi nettopp for å kunne ha muligheten til å jobbe redusert og få mer tid som familie sammen. Vi har også valgt å ha lavere boliglån, og pusser opp litt og litt. Vi trives med det, for frihet er viktig for oss begge.