Noen som vurderer å utsette barnehagestarten til barna er 1,5 eller 2 år?

Desembermamma88

Desembermamma88

Glad i forumet
Junilykke 2020 ♡
Jeg leker med tanken, og lurer på om er er noen andre som vurderer eller skal det? Hvilke planer har dere for permisjonen i så fall?

Jeg vurderer å gå et år pluss noen mnd hjemme, starte i redusert jobb i august, og så deler jeg og mannen på å være hjenme(han tar perm). Så tror jeg moren min kan ta en dag hjemme. Kunne tenkt meg at ungen begynner i bhg i januar, men siden det kun er opptak i august, blir det bare mulig om det er en ledig restplass. Hvis ikke får barnet være hjemme til han/hun er to år og to mnd. Tenker også at storesøster kan være hjemme minst en dag i uka sammen med oss.
 
Har ikke barn i barnehage selv, men var dagmamma for en gutt som venta på barnehage plass og har jobbet i barnehage. Barn har så utrolig godt av å gå i barnehage, som for eksempel i forhold til språkutvikling og sosiale ferdigheter. Jeg var dagmamma for et barn på 2 år. Snakket ikke noen ting, så begynte hen i barnehage og ordene kom på løpende bånd. De lærer så utrolig mye om samarbeid og hvordan de skal leke med andre barn. Jeg kan veldig godt forstå hvorfor noen vil vente. Jeg tenkte selv på det å ha mitt eget barn hjemme så lenge som mulig, men etter det jeg har erfart vil jeg ikke vente så lenge. Har en påvei nå så kommer til å prøve å få barnehage plass når mini er rundt et år.
 
Starflower skrev:
Har ikke barn i barnehage selv, men var dagmamma for en gutt som venta på barnehage plass og har jobbet i barnehage. Barn har så utrolig godt av å gå i barnehage, som for eksempel i forhold til språkutvikling og sosiale ferdigheter. Jeg var dagmamma for et barn på 2 år. Snakket ikke noen ting, så begynte hen i barnehage og ordene kom på løpende bånd. De lærer så utrolig mye om samarbeid og hvordan de skal leke med andre barn. Jeg kan veldig godt forstå hvorfor noen vil vente. Jeg tenkte selv på det å ha mitt eget barn hjemme så lenge som mulig, men etter det jeg har erfart vil jeg ikke vente så lenge. Har en påvei nå så kommer til å prøve å få barnehage plass når mini er rundt et år.
Klikk for å utvide …
Jeg er ikke bekymret for at jeg ikke kan gi et godt nok tilbud til ettåringen min hjemme heldigvis. Er pedagog selv, og mora mi er spesialpedagog i barnehage, og veldig for å utsette barnehagestart til barn er to år. Grunnen er at i denne perioden utvikler barna primærtilknytningen sin, og små barn har bla. i snitt kun kapasitet til å ha maks 5 nære omsorgspersoner. I barnehagen blir det ofte flere voksne inne, noe som kan gjøre barn utrygge. Det er også begynt å komme litt forskning på ettåringer i barnehage, som sier litt forskjellig, generelt sett at det ikke er verken bra eller dårlig for en ettåring å gå i barnehage ifht å gå hjemme, men også noen som sier at barna får forhøyet kortisol nivå i blodet over lengre tid, som er ugunstig for utvikling/immunforsvar. Når det kommer til barn som er over to år, tror jeg absolutt det er lurt å gå på barnehage, da trenger de gjerne mer stimuli, og det er jo ikke såå mange som er hjemme med barn i den alderen, så det er vanskeligere å tilby her jeg bor i alle fall.

Når det er sagt, har jeg også sett barn som bør begynne i barnehage tidlig, fordi de ikke får nok stimuli hjemme, eller at det av andre grunner er best. Jeg tenker heller ikke at det er galt at juniungene våre begynner i august, da er de jo godt over året, og har stor forståelse for at de fleste vil eller må tilbake i jobb da, om ikke før. Jenta mi går også på småbarnsavdeling, og jeg synes det ser ut som om de som begynner når de e ett har det fint der, med stabilt personale og trygge rammer.

Så dette er ikke ment som et kritisk innlegg mot barnehagestart, mer et spørsmål om noen tenker å vente lenger, nettopp fordi det er vanligst å begynne i bhg når barnet er rundt året. :)
 
Jeg tror jeg blir "hjemme" 1 år ekstra denne gangen. Sambo jobber 3 uker på og 3 uker av, så jeg kan jobbe når han er hjemme da. Og jeg er absolutt ikke bekymret for at barnet ikke blir sosial nok,språklig osv. Di to eldste var 3 år da de begynte i bhg og hun minste begynte like før hun var 1 år.
 
Hadde vi hatt mulighet til det hadde vi gjerne ventet til tvillingene blir 2 år før barnehagestart. Er redd det blir for vanskelig økonomisk her vi bor nå. Hadde vi bodd i hjemtraktene med besteforeldre på alle kanter (og rimeligere boutgifter) kunne vi kanskje fått det til. Ellers dersom vi hadde visst sikkert at de kan få barnehageplass i januar, hadde det kanskje vært best, og det kunne gått økonomisk også.
Trøster meg med at de hvertfall blir over 1 år før de begynner :)
 
Vi var hjemme med første til hun var 17 mnd. Da var jeg så overmoden for å komme meg ut av huset og gjøre noe annet enn å passe baby at jeg holdt på å eksplodere. Jeg ønsker ikke å surre rundt hjemme i 2 år hvis jeg kan velge, syntes det var grusomt kjedelig.
 
Jeg skulle gjerne gått hjemme i 2 år (dvs ikke jobbet), men er glad barnet skal begynne i bhg ved 14 mnd. Vi har dog mulighet til å gi henne korte dager, og det er jeg veldig glad for. Men i likhet med Gardinstanga tror jeg det hadde klikket for meg om jeg skulle gått hjemme med barn så lenge :p
 
Desembermamma88 skrev:
Jeg leker med tanken, og lurer på om er er noen andre som vurderer eller skal det? Hvilke planer har dere for permisjonen i så fall?

Jeg vurderer å gå et år pluss noen mnd hjemme, starte i redusert jobb i august, og så deler jeg og mannen på å være hjenme(han tar perm). Så tror jeg moren min kan ta en dag hjemme. Kunne tenkt meg at ungen begynner i bhg i januar, men siden det kun er opptak i august, blir det bare mulig om det er en ledig restplass. Hvis ikke får barnet være hjemme til han/hun er to år og to mnd. Tenker også at storesøster kan være hjemme minst en dag i uka sammen med oss.
Klikk for å utvide …


Starflower skrev:
Har ikke barn i barnehage selv, men var dagmamma for en gutt som venta på barnehage plass og har jobbet i barnehage. Barn har så utrolig godt av å gå i barnehage, som for eksempel i forhold til språkutvikling og sosiale ferdigheter. Jeg var dagmamma for et barn på 2 år. Snakket ikke noen ting, så begynte hen i barnehage og ordene kom på løpende bånd. De lærer så utrolig mye om samarbeid og hvordan de skal leke med andre barn. Jeg kan veldig godt forstå hvorfor noen vil vente. Jeg tenkte selv på det å ha mitt eget barn hjemme så lenge som mulig, men etter det jeg har erfart vil jeg ikke vente så lenge. Har en påvei nå så kommer til å prøve å få barnehage plass når mini er rundt et år.
Klikk for å utvide …


*sniker fra april 2020*

Alle mine barn er født på våren. Jeg har hatt begge to hjemme til de var 2.5 år ca.
Har ikke angret ett sekund. Jeg er på ingen måte pedagog, men vil si det har gått helt fint likevell.
Finnes nok ingen fasitsvar på dette, da alle barn er ulike og man må gjøre det som er rett for seg og sine.

Men jeg vil hvertfall si at vår opplevelse av å ha barna hjemme til 2.5 år er utrolig god. Vi har fått trygge og sterke barn, som har blitt møtt hele dagen. Det er jo ingen hemmelighet at det ofte er travelt på en småbarnsavdeling. Sier seg selv når det er få voksne på mange barn og gjerne en del sykefravær eller møtevirksomhet. Da blir det jo nødvendigvis ikke samme muligheten for imøtekommelse og tilstedeværelse for alle hele veien. Her har jeg opplevd det som positivt at jeg har kunne vært tilstede hele tiden for mine gutter i denne perioden. De kommer tidsnok igang med barnehage og lærer at tid og oppmerksomhet må deles med andre.

Jeg har også benyttet meg av åpen barnehage så mye som mulig og funnet på andre aktiviteter med barna. Så sosial omgang med andre barn og voksne har de absolutt fått.

Minste snakket ikke så mye når vi kom til bhg start, for han trengte ikke arbeide så hardt for at vi skulle forstå han (forsto godt det umodne språket hans, men prøvde jo selvsagt å forsterke uttalen). Etter ett par mnd i bhg så ble språket mye bedre, og det var tydelig at han ble mer "tvunget" til å jobbe med uttalen for at barn og voksne i avd skulle forstå han.

Ellers har jeg for min egen del virkelig satt pris på denne tiden sammen med de hjemme. Den er uvurderlig og vi får den aldri igjen.
Barnehagestarten når den kom, gikk som smør og de sklei rett inn.
Jeg gav de lang tilvenning og enda går de bare korte dager (ca 08 til 12 30- 13 00). Nå er de snart 3 og 5 år.

Minstebror som kommer i april 20 skal få være hjemme til høsten 22. Kan hende han er en helt annen personlighet, men vi skal nok finne vår egen trallt her hjemme vi også.

Så jeg anbefaler virkelig å ta den ekstra tiden man kan få, om man har mulighet. Den er så utrolig mye verdt ! ♡
Masse lykke til med valget ditt :)
 
Det er nok kanskje også avhengig av opplevelsen av bhg? Min går i privat bhg, de var 5 voksne på 10 barn det første året, 7 voksne på 13 barn nå som 2-åringer. Jeg føler jenta vår blir sett og elsket i bhg, og er aldri i tvil om at hun har fine dager der. Hun har aldri grått ved levering, og vi har aldri gått fra henne før hun selv har sagt hadet.

Når jeg ser den kommunale bhg med 26 1-åringer på samme avdeling blir jeg mer skeptisk, samme hvor mange voksne det er. Jeg tror ikke barn har godt av for store grupper, særlig ikke de første par årene. Jeg er også veldig glad at bhg vår har ren 1-årsavdeling, hvor barna er på samme nivå og ingen blir oversett.
 
B-gjengen skrev:
Det er nok kanskje også avhengig av opplevelsen av bhg? Min går i privat bhg, de var 5 voksne på 10 barn det første året, 7 voksne på 13 barn nå som 2-åringer. Jeg føler jenta vår blir sett og elsket i bhg, og er aldri i tvil om at hun har fine dager der. Hun har aldri grått ved levering, og vi har aldri gått fra henne før hun selv har sagt hadet.

Når jeg ser den kommunale bhg med 26 1-åringer på samme avdeling blir jeg mer skeptisk, samme hvor mange voksne det er. Jeg tror ikke barn har godt av for store grupper, særlig ikke de første par årene. Jeg er også veldig glad at bhg vår har ren 1-årsavdeling, hvor barna er på samme nivå og ingen blir oversett.
Klikk for å utvide …

Det er det nok:)

Men 26 barn på en avdeling? :eek:
Mine går i kommunal , de har aldri gått på småbarnsavd så vet ikke helt sikkert hvor mange voksne de er der inne. Men de er ikke fler enn 12 barn hvertfall.
Minste her går nå på en mellomavd (2-3 år), de er 13 stk og 5 voksne/totalt 4 x 100% stillinger.
Ser det til tider er lite når de har møtevirksomhet og fravær jevnlig.
Men slik er det jo bare i en bhg :)

Jeg har en veldig god opplevelse av barnehagen til barna heldigvis, men likevell veldig takknemmelig for valget jeg tok for meg og mine om hjemme til 2.5 år :)
 
Her skal babyen begynne i august - det er passelig for oss. Dei to eldste begynte den veka dei vart 1 år. Vi er heldige som kan ha nokon måneder ulønna permisjon denne gongen slik at den ikkje må begynne allerede på våren.
 
Namia skrev:
*sniker fra april 2020*

Alle mine barn er født på våren. Jeg har hatt begge to hjemme til de var 2.5 år ca.
Har ikke angret ett sekund. Jeg er på ingen måte pedagog, men vil si det har gått helt fint likevell.
Finnes nok ingen fasitsvar på dette, da alle barn er ulike og man må gjøre det som er rett for seg og sine.

Men jeg vil hvertfall si at vår opplevelse av å ha barna hjemme til 2.5 år er utrolig god. Vi har fått trygge og sterke barn, som har blitt møtt hele dagen. Det er jo ingen hemmelighet at det ofte er travelt på en småbarnsavdeling. Sier seg selv når det er få voksne på mange barn og gjerne en del sykefravær eller møtevirksomhet. Da blir det jo nødvendigvis ikke samme muligheten for imøtekommelse og tilstedeværelse for alle hele veien. Her har jeg opplevd det som positivt at jeg har kunne vært tilstede hele tiden for mine gutter i denne perioden. De kommer tidsnok igang med barnehage og lærer at tid og oppmerksomhet må deles med andre.

Jeg har også benyttet meg av åpen barnehage så mye som mulig og funnet på andre aktiviteter med barna. Så sosial omgang med andre barn og voksne har de absolutt fått.

Minste snakket ikke så mye når vi kom til bhg start, for han trengte ikke arbeide så hardt for at vi skulle forstå han (forsto godt det umodne språket hans, men prøvde jo selvsagt å forsterke uttalen). Etter ett par mnd i bhg så ble språket mye bedre, og det var tydelig at han ble mer "tvunget" til å jobbe med uttalen for at barn og voksne i avd skulle forstå han.

Ellers har jeg for min egen del virkelig satt pris på denne tiden sammen med de hjemme. Den er uvurderlig og vi får den aldri igjen.
Barnehagestarten når den kom, gikk som smør og de sklei rett inn.
Jeg gav de lang tilvenning og enda går de bare korte dager (ca 08 til 12 30- 13 00). Nå er de snart 3 og 5 år.

Minstebror som kommer i april 20 skal få være hjemme til høsten 22. Kan hende han er en helt annen personlighet, men vi skal nok finne vår egen trallt her hjemme vi også.

Så jeg anbefaler virkelig å ta den ekstra tiden man kan få, om man har mulighet. Den er så utrolig mye verdt ! ♡
Masse lykke til med valget ditt :)
Klikk for å utvide …
Jeg forlenga permisjonen min med jenta mi som er to, hun startet i høst. Har samme inntrykk som deg, at det var verdt tiden:) Hun er trygg, og språklig langt fremme, og det er ingen tvil om at hun trives veldig godt i barnehagen :) Det som blir forskjellen denne gangen, er at jeg ikke kjenner noen som skal være lenge hjemme med barna sine. Sist hadde jeg en venninne med barn på samme alder som gjorde det samme. Jenta mi var også veldig klar sist, og ropte at hun ville i barnehagen å leke hele sommeren før hun e begynte (hun visste selvsagt ikke hva det faktisk innebar). Denne ungen blir jo nesten et halvt år større ved start, men har jo da et søsken. Vi har også åpen barnehage, men desverre bare en dag i uken..

Kjenner på magefølelsen at vi nok ventet med barnehagestart når vi diskuterer det her inne :) Når det er sagt, avhenger det av at mannen min kan dele opp permisjonen og være noen dager hjemme i 2021/2022, for jeg ønsker å komme meg ut i redusert jobb fra høsten 2021:) Gjorde det sist også, og synes det var deilig. :)
 
Her kommer det til og bli sånn tror jeg:

perm, ferie og ulønnet til aug 21. Så søke ett år ulønnet permisjon fra hovedjobben min og ungen får 1-2 dager i uka i bhg. Jobber da med enkeltmannsforetaket mitt de dagene han er i bhg og litt på kveldstid. Får vel også litt kontantstøtte og tar ett år med avdragsfrihet på huslån. Så full barnehagestart aug 2022 og jeg i full jobb
 
Bor i Sverige, så litt annerledes her. Her får man så så mange dager å gå hjemme, å så styrer man dette selv. En mnd kan jeg ta 20 dager en annen mnd kan jeg ta 10 dager. Man kan spare dager for å kunne være hjemme lenger.. man får totalt 480 dager! Her får heller ikke barna begynne i barnehage før de har blitt 1 år.
 
Datteren vår startet nå på mandag og fyller 2år i februar :Heartred

Får vi det til, gjør vi det denne gangen også:happy:
 
Desembermamma88 skrev:
Jeg er ikke bekymret for at jeg ikke kan gi et godt nok tilbud til ettåringen min hjemme heldigvis. Er pedagog selv, og mora mi er spesialpedagog i barnehage, og veldig for å utsette barnehagestart til barn er to år. Grunnen er at i denne perioden utvikler barna primærtilknytningen sin, og små barn har bla. i snitt kun kapasitet til å ha maks 5 nære omsorgspersoner. I barnehagen blir det ofte flere voksne inne, noe som kan gjøre barn utrygge. Det er også begynt å komme litt forskning på ettåringer i barnehage, som sier litt forskjellig, generelt sett at det ikke er verken bra eller dårlig for en ettåring å gå i barnehage ifht å gå hjemme, men også noen som sier at barna får forhøyet kortisol nivå i blodet over lengre tid, som er ugunstig for utvikling/immunforsvar. Når det kommer til barn som er over to år, tror jeg absolutt det er lurt å gå på barnehage, da trenger de gjerne mer stimuli, og det er jo ikke såå mange som er hjemme med barn i den alderen, så det er vanskeligere å tilby her jeg bor i alle fall.

Når det er sagt, har jeg også sett barn som bør begynne i barnehage tidlig, fordi de ikke får nok stimuli hjemme, eller at det av andre grunner er best. Jeg tenker heller ikke at det er galt at juniungene våre begynner i august, da er de jo godt over året, og har stor forståelse for at de fleste vil eller må tilbake i jobb da, om ikke før. Jenta mi går også på småbarnsavdeling, og jeg synes det ser ut som om de som begynner når de e ett har det fint der, med stabilt personale og trygge rammer.

Så dette er ikke ment som et kritisk innlegg mot barnehagestart, mer et spørsmål om noen tenker å vente lenger, nettopp fordi det er vanligst å begynne i bhg når barnet er rundt året. :)
Klikk for å utvide …


Da har du jo mye mer peiling enn meg på området Høres ut som du har reflektert mye rundt dette og kommet frem til en veldig godt begrunnet avgjørelse. Jeg tror det er veldig gunstig for barn å kunne omgås med barn på egen alder, men hvis du tilrettelegger for alt hjemme og har kunnskapen som trengs så ser jeg ingenting i veien med at du skal kunne klare dette selv. Barn er jo også veldig forskjellige i forhold til behov så tidlig.
 
Vi tenker nok at her blir det barnehagestart fra august, men redusert om mulig. Så blir evt. 2 dager i uken:happy: Men tenker at vi ser det ann først, før vi bestemmer oss:happy:
 
Namia skrev:
*sniker fra april 2020*

Alle mine barn er født på våren. Jeg har hatt begge to hjemme til de var 2.5 år ca.
Har ikke angret ett sekund. Jeg er på ingen måte pedagog, men vil si det har gått helt fint likevell.
Finnes nok ingen fasitsvar på dette, da alle barn er ulike og man må gjøre det som er rett for seg og sine.

Men jeg vil hvertfall si at vår opplevelse av å ha barna hjemme til 2.5 år er utrolig god. Vi har fått trygge og sterke barn, som har blitt møtt hele dagen. Det er jo ingen hemmelighet at det ofte er travelt på en småbarnsavdeling. Sier seg selv når det er få voksne på mange barn og gjerne en del sykefravær eller møtevirksomhet. Da blir det jo nødvendigvis ikke samme muligheten for imøtekommelse og tilstedeværelse for alle hele veien. Her har jeg opplevd det som positivt at jeg har kunne vært tilstede hele tiden for mine gutter i denne perioden. De kommer tidsnok igang med barnehage og lærer at tid og oppmerksomhet må deles med andre.

Jeg har også benyttet meg av åpen barnehage så mye som mulig og funnet på andre aktiviteter med barna. Så sosial omgang med andre barn og voksne har de absolutt fått.

Minste snakket ikke så mye når vi kom til bhg start, for han trengte ikke arbeide så hardt for at vi skulle forstå han (forsto godt det umodne språket hans, men prøvde jo selvsagt å forsterke uttalen). Etter ett par mnd i bhg så ble språket mye bedre, og det var tydelig at han ble mer "tvunget" til å jobbe med uttalen for at barn og voksne i avd skulle forstå han.

Ellers har jeg for min egen del virkelig satt pris på denne tiden sammen med de hjemme. Den er uvurderlig og vi får den aldri igjen.
Barnehagestarten når den kom, gikk som smør og de sklei rett inn.
Jeg gav de lang tilvenning og enda går de bare korte dager (ca 08 til 12 30- 13 00). Nå er de snart 3 og 5 år.

Minstebror som kommer i april 20 skal få være hjemme til høsten 22. Kan hende han er en helt annen personlighet, men vi skal nok finne vår egen trallt her hjemme vi også.

Så jeg anbefaler virkelig å ta den ekstra tiden man kan få, om man har mulighet. Den er så utrolig mye verdt ! ♡
Masse lykke til med valget ditt :)
Klikk for å utvide …

Jeg har som sagt jobbet i barnehage. Jobbet som vikar rundt om i forskjellige barnehager. Det er så utrolig stor forskjell mellom dem. Jeg har jobbet både i privat og i kommunal. Noen trivdes jeg veldig godt i, andre ville jeg ikke tilbake til. Det er heldigvis flere av de gode enn de dårlige og jeg har ikke sett noe spesielt stor forskjell mellom privat og kommunal i forhold til oppfølging av barn. Det som jeg har opplevd skiller de gode fra de dårlige er størrelsen. De beste barnehagene etter min erfaring er de litt mindre barnehagene med små avdelinger. Jeg prøvde å dra tilbake til de samme barnehagene så ofte som jeg klarte fordi det er best for barna å ha de samme personene rundt seg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp