3
3Gutter
Guest
Her bor far en annen kant i landet og har barna bare noen ferier som sommerferie, høstferie, romjulen og påske. De snakker med faren sin på skype, og jeg oppfordrer veldig til kontakt med det er begrenset hva jeg kan presse på at de skal ha kontakt med far, da far jobber veldig mye og prioriterer jobben foran alt annet. Misforstå meg ikke altså, han elsker barna sine og jeg vet det men han er litt "ute av øyet ute av sinn" type.
Stefar, min samboer tar del i alt i hverdagen. Han hadde idag barnehageinnkjøring med minsten, han er med på foreldremøter/foreldrekaffe, er med på barneidretten om jeg ikke kan følge. Han står også ofte opp før meg, og skifter på yngste og lager frokost med dem om han synes jeg trenger å sove litt ekstraYngste er med han ut på traktor på jordet hele tiden, og eldste bruker mye tid med han i fjøset, begge deler uten meg. Vi tenker egentlig ikke over det, for oss så har det blitt naturlig og de trekker like mye til han som til meg. Familien hans er også fantastisk, og alle har tatt imot ungene som sine egne.
Fars familie har litt vanskeligheter med å akseptere dette, men de bor over 1400 km unna. Jeg oppfordrer ungene mine til skype og tlf samtaler med dem, men det er litt vanskelig å holde de motivert i mer enn 2-3 minutter til å gidde.
Stefar/samboeren min omtaler alltid dem som endel av familien hans/vår. For selv om de ikke er biologisk hans så vet jeg han føler det er hans i hverdagen for det.
Så heldig du og barna er som har en så fantstisk mann i livet deres
Føler jeg har det sånn med min bonus,ser helt klart på hun som min og er en like stor del av familien som våre felles barn, en god følelse