Noen med stebarn her?

[Zephyra]

Så utrolig bra av samboeren din Det er slik de børr være syntes jeg, når barna først får seg delte foreldre er det svært viktig og ta ansvar og inkludere seg i sine stebarn om en møter noen som har barn fra før. Bedre og være en av 'foreldrene' og ta del i barna da en og bare være en utenforstående kjæreste som egentlig aldri oppnår noen nær og god kjemi med stebarna sine. Får håpe stemoren til barna dine tar mer del med tiden, de er hvertfall viktig

Blir så irritert på venninne min, tror jeg må vise henne denne tråden, hun har barn fra før en jente på 7 og en gutt på 8 som hun for det første nekter faren delt omsorg når han virkelig vil ha sine 2 barn mer, hun lager konflikter og vanskeligheter Ift til de tema, han er en kjempe god far som følger de opp på alt når han har barna. Han har en fantastisk samboer som tar del i oppfølgingen når de er hos faren, hun følger de opp og inkluderer de som sine egne, hun har 1 fra før. Dette er noe venninnen min kjefter i fra seg om til barnefaren at bare han skal følge de opp o.l. En skikkelig egoistisk heks og så utakknemlig,hun burde være så glad for at barna har en far som vil ha sine barn like mye som Hun og en stemor som tar del. Så har hun truffet en ny type som hun har blitt samboer med, han har 2 barn fra før også, hun tar ikke del i hans barn, finne på mye gøy når hun har sine barn, da er ofte nye samboerne med, når han har sine barn besøker hun venninner, familie og holder seg helst unna. Dette er noe vi i venninne gjengen snakker mye om og har prøvd å fortelle hun her men uten hell Syntes så synd på barna og barnefaren, de kunne hatt de så fredelig og fint sammen, men det ødelgges helt! Trist.
Tror sannelig hun skal få lese her...

Høres for min del ut som hun er sjalu på hva som foregår rundt barna når hun ikke er tilstede, og at hun er eiesyk og kontrollerende. I tillegg så virker det for meg som hun nyter rollen som ansvarsløs i forhold til sine egne stebarn. Det hadde jeg faktisk ikke klart tolerert om der var mitt barn som ble behandlet slik. Jeg håper hun får opp øynene, hun burde nok absolutt lese denne tråden ja!

 

[mimma1]

Jeg syns noe annet hadde vært rart, møter du noen med barn fra før så får man jo liksom hele pakka. En stakkars unge skal jo føle seg like verdsatt som andre selv om ikke det er dens egne. Og jeg snakker vel litt av erfaring, for min stemor når jeg var liten bare klagde og jeg fikk ingen fordeler når jeg var liten, det gjør så barna ikke føler seg bra overhode. Man tar vare på hele familien <3

 

[3Gutter]

.

 

[MinCariño]

Klart det er viktig at far gjør noe med barnet aleine, de gjøres her også. Men like viktig er det og ha en nær relasjon til barnet at det ikke blir som en fremmed mener jeg. Her kan jeg like godt gå på kino med bonusen som faren feks det er pga vi har ikke hatt noe skille på at hun er her for å være med pappa Og da må hun gjøre de med han de hadde blitt komplisert, hun etterspør tid med oss begge på lik linje heldigvis Hun er her 50/50 så deilig og ha en flyt der den som har anledning henter/bringer+. Er bonusen hos mor når hun hentes på fri dager hender det jeg stikker innom på en rask 20 min kaffi o.l.
Hvor ofte er bonusbarna hos dere? Har dere ferie sammen? Men når du ikke inkluderer deg så mye blir ikke familiesituasjonen litt oppdelt da?
Kjekt at det er godt samarbeid at dere kan finne på ting med moren og nye mannen, å deilig med litt tid til mini og hus aleine

Er her hver tredje helg ca. Vi hadde ferie sammen i fjor, i år blir det ikke ferie sammen, (i år blir det ikke noe stor ferietur pga baby). Men i skoleferien har mannen litt fri så blir å være litt sammen hjemme i ukedager og ikke bare helg.
Familien blir ikke oppdelt, vi bor jo i samme hus jeg får bare gjøre det jeg vil og de det de vil. Helt topp De kan fortsette slik de har har gjort før uten å måtte spørre meg eller ta hensyn til meg og mine ønsker. Vil de sykle langt (og jeg er litt lat) så gjør de det.
Jeg synes at man har en mor og en far, og andre skal ikke blande seg alltid. Men spør barnet så klart en skal bli med. Men jeg kan aldri ta plassen til mammaen og aldri erstatte henne. Derfor syns jeg barn skal få tid med sin forelder uten innblanding fra en kjæreste/samboer/ektefelle. Jeg har sett barn i nær familie støte voksne fra seg pga at foreldre så absolutt skal inkludere en ny kjæreste. Barna hatet den nye parten som hadde tatt forelderen i fra de. De skulle være hos sin forelder og gjøre ting sammen med den. Istedenfor måtte en ny person være med i tillegg og den ville ikke det samme som de hadde pleid å gjøre og det ødela for mye.
Jeg tror at i the long run så vil en få et mye bedre forhold til barnet (og barnet til den nye voksne) viss det går på barnas premisser. Holde seg i bakgrunnen, la ting være som før du ble en del av familien, og så heller komme når du blir invitert med på ting. Jeg får spørsmål om å være med på ting f.eks kino og da er jeg med. Men det er fordi barnet ønsker det. Og viss min sambo skal gjøre noe i Hagen f.eks så er det jo ikke sikkert barnet vil være med og da kan det jo være inne med meg, og jeg ser etter det. Men barnet får velge. Jeg trenger meg ikke på, og min man tvinger det ikke til noe.

 

[3Gutter]

Er her hver tredje helg ca. Vi hadde ferie sammen i fjor, i år blir det ikke ferie sammen, (i år blir det ikke noe stor ferietur pga baby). Men i skoleferien har mannen litt fri så blir å være litt sammen hjemme i ukedager og ikke bare helg.
Familien blir ikke oppdelt, vi bor jo i samme hus jeg får bare gjøre det jeg vil og de det de vil. Helt topp De kan fortsette slik de har har gjort før uten å måtte spørre meg eller ta hensyn til meg og mine ønsker. Vil de sykle langt (og jeg er litt lat) så gjør de det.
Jeg synes at man har en mor og en far, og andre skal ikke blande seg alltid. Men spør barnet så klart en skal bli med. Men jeg kan aldri ta plassen til mammaen og aldri erstatte henne. Derfor syns jeg barn skal få tid med sin forelder uten innblanding fra en kjæreste/samboer/ektefelle. Jeg har sett barn i nær familie støte voksne fra seg pga at foreldre så absolutt skal inkludere en ny kjæreste. Barna hatet den nye parten som hadde tatt forelderen i fra de. De skulle være hos sin forelder og gjøre ting sammen med den. Istedenfor måtte en ny person være med i tillegg og den ville ikke det samme som de hadde pleid å gjøre og det ødela for mye.
Jeg tror at i the long run så vil en få et mye bedre forhold til barnet (og barnet til den nye voksne) viss det går på barnas premisser. Holde seg i bakgrunnen, la ting være som før du ble en del av familien, og så heller komme når du blir invitert med på ting. Jeg får spørsmål om å være med på ting f.eks kino og da er jeg med. Men det er fordi barnet ønsker det. Og viss min sambo skal gjøre noe i Hagen f.eks så er det jo ikke sikkert barnet vil være med og da kan det jo være inne med meg, og jeg ser etter det. Men barnet får velge. Jeg trenger meg ikke på, og min man tvinger det ikke til noe.

Det er godt en kan gjøre forskjellig. Hos oss hadde det vært meget spesielt om jeg skulle holde meg i bakgrunnen når bonusen var her pga regelen var at de skulle være henne og pappa. Da ser jeg ikke for meg at det blir en helhet i familien. Når en har valgt en partner med barn og velger å bo i sammen er en en familie uansett hvordan en vrir på det og da hører alle sammen på like linje er min erfaring om en skal sitte på gjæret og vente uten og tilnærme seg stebarnet uten invitasjon blir det vanskelig og kanskje en aldri oppnår god kjemi. De må jo være ønske til alle mødre og fedre der det er barn at om den andre finner seg ny partner at en jobber for at den nye tar del i barnet og godt samarbeid, barnet kommer mye bedre ut av det en Om en lager en regel som foreldre at når barna skal til den andre part er de kun den 'ekte' en skal ha samvær med da blir det svært komplisert og feil spør du meg. Barnet får helt feil inntrykk og som foreldre børr en oppfordre til at en skal ha de bra hos den ekte foreldre selv med ny partner. Det er jo selvklart at om en har barn og finner seg ny kjæreste/samboer/ektefelle vil en dele opplevelsene rundt sine egne barn med de, de største en har er jo barn og den en deler livet med Jeg har svært god erfaring med og inkludere meg, hjelpe til og følge opp, en får så mye kjærlighet igjen for det. Både hos min mann, bonusjenta og hennes mor Hos andre kjente gjelder de samme erfaring, der en ikke inkluderer seg, der en blander inn barna at de ikke skal forholde seg til ny partner ++ vet jeg bare om mye elendig erfaringer, dårleg samarbeid som går ut over barna o.s.v ikke heldig for verken foreldre, barn eller ny partner

Men er jo bra om de fungerer for dere og være sånn delt har dere flere eldre barn eller bare stebarn og februar baby?

 

[MinCariño]

Det er godt en kan gjøre forskjellig. Hos oss hadde det vært meget spesielt om jeg skulle holde meg i bakgrunnen når bonusen var her pga regelen var at de skulle være henne og pappa. Da ser jeg ikke for meg at det blir en helhet i familien. Når en har valgt en partner med barn og velger å bo i sammen er en en familie uansett hvordan en vrir på det og da hører alle sammen på like linje er min erfaring om en skal sitte på gjæret og vente uten og tilnærme seg stebarnet uten invitasjon blir det vanskelig og kanskje en aldri oppnår god kjemi. De må jo være ønske til alle mødre og fedre der det er barn at om den andre finner seg ny partner at en jobber for at den nye tar del i barnet og godt samarbeid, barnet kommer mye bedre ut av det en Om en lager en regel som foreldre at når barna skal til den andre part er de kun den 'ekte' en skal ha samvær med da blir det svært komplisert og feil spør du meg. Barnet får helt feil inntrykk og som foreldre børr en oppfordre til at en skal ha de bra hos den ekte foreldre selv med ny partner. Det er jo selvklart at om en har barn og finner seg ny kjæreste/samboer/ektefelle vil en dele opplevelsene rundt sine egne barn med de, de største en har er jo barn og den en deler livet med Jeg har svært god erfaring med og inkludere meg, hjelpe til og følge opp, en får så mye kjærlighet igjen for det. Både hos min mann, bonusjenta og hennes mor Hos andre kjente gjelder de samme erfaring, der en ikke inkluderer seg, der en blander inn barna at de ikke skal forholde seg til ny partner ++ vet jeg bare om mye elendig erfaringer, dårleg samarbeid som går ut over barna o.s.v ikke heldig for verken foreldre, barn eller ny partner

Men er jo bra om de fungerer for dere og være sånn delt har dere flere eldre barn eller bare stebarn og februar baby?

Jeg har motsatt erfaring og syns absolutt det skal være delt. Har sett med egne øyner så mange ganger hvor ødeleggende det er når nye partnere skal skvise seg inn og lage en stor Happy Family. Vil ikke barnet så vil ikke barnet, det skal ha det godt der det er, ikke bli presset til å være med noen. Det savner den forelderen det ikke bor med til dagen og da er det viktig å få mest tid med den og føle seg viltig med den når barnet først er på besøk.
Ja JEG har valgt en mann med barn, men barnet har ikke valgt meg. Derfor skal barnet få være med å bestemme og ikke bli tvunget til noe. Om det betyr at en lørdag eller søndag så er mannen på kino alene med sitt barn så gjør det ingen ting, det er bare sundt for barnet og for mannen. Ro og fred, alene tid. Ser ikke noe ulikt på det som på de som fortsatt er gift men der f.eks mor og datter har jente tid alene, eller en deler barna på andre måter. Ingen som kritiserer det. ALLE har godt av alenetid. Kanskje spesielt de med skilte foreldre og to familier som har tonnevis med mennesker å forholde seg til.
Og uansett hvordan en snur og vender på det så er ikke stemor på lik linje med mor. Det er mor og far sitt barn, vi andre tar bare del. Ingen kan erstatte de, ingen skal prøve å erstatte de. Deres barn, de bestemmer. Det er det vel mange som er enig i; for det er ganske mange her som klager over hvor mye foreldrene og svigerforeldrene blander seg i oppdragelse eller annet rundt februarbabyene her mor/far vet alltid best vet du
Her i huset er det flere eldre barn.

 

[3Gutter]

Jeg har motsatt erfaring og syns absolutt det skal være delt. Har sett med egne øyner så mange ganger hvor ødeleggende det er når nye partnere skal skvise seg inn og lage en stor Happy Family. Vil ikke barnet så vil ikke barnet, det skal ha det godt der det er, ikke bli presset

Jeg har motsatt erfaring og syns absolutt det skal være delt. Har sett med egne øyner så mange ganger hvor ødeleggende det er når nye partnere skal skvise seg inn og lage en stor Happy Family. Vil ikke barnet så vil ikke barnet, det skal ha det godt der det er, ikke bli presset til å være med noen. Det savner den forelderen det ikke bor med til dagen og da er det viktig å få mest tid med den og føle seg viltig med den når barnet først er på besøk.
Ja JEG har valgt en mann med barn, men barnet har ikke valgt meg. Derfor skal barnet få være med å bestemme og ikke bli tvunget til noe. Om det betyr at en lørdag eller søndag så er mannen på kino alene med sitt barn så gjør det ingen ting, det er bare sundt for barnet og for mannen. Ro og fred, alene tid. Ser ikke noe ulikt på det som på de som fortsatt er gift men der f.eks mor og datter har jente tid alene, eller en deler barna på andre måter. Ingen som kritiserer det. ALLE har godt av alenetid. Kanskje spesielt de med skilte foreldre og to familier som har tonnevis med mennesker å forholde seg til.
Og uansett hvordan en snur og vender på det så er ikke stemor på lik linje med mor. Det er mor og far sitt barn, vi andre tar bare del. Ingen kan erstatte de, ingen skal prøve å erstatte de. Deres barn, de bestemmer. Det er det vel mange som er enig i; for det er ganske mange her som klager over hvor mye foreldrene og svigerforeldrene blander seg i oppdragelse eller annet rundt februarbabyene her mor/far vet alltid best vet du
Her i huset er det flere eldre barn.

til å være med noen. Det savner den forelderen det ikke bor med til dagen og da er det viktig å få mest tid med den og føle seg viltig med den når barnet først er på besøk.
Ja JEG har valgt en mann med barn, men barnet har ikke valgt meg. Derfor skal barnet få være med å bestemme og ikke bli tvunget til noe. Om det betyr at en lørdag eller søndag så er mannen på kino alene med sitt barn så gjør det ingen ting, det er bare sundt for barnet og for mannen. Ro og fred, alene tid. Ser ikke noe ulikt på det som på de som fortsatt er gift men der f.eks mor og datter har jente tid alene, eller en deler barna på andre måter. Ingen som kritiserer det. ALLE har godt av alenetid. Kanskje spesielt de med skilte foreldre og to familier som har tonnevis med mennesker å forholde seg til.
Og uansett hvordan en snur og vender på det så er ikke stemor på lik linje med mor. Det er mor og far sitt barn, vi andre tar bare del. Ingen kan erstatte de, ingen skal prøve å erstatte de. Deres barn, de bestemmer. Det er det vel mange som er enig i; for det er ganske mange her som klager over hvor mye foreldrene og svigerforeldrene blander seg i oppdragelse eller annet rundt februarbabyene her mor/far vet alltid best vet du
Her i huset er det flere eldre barn.

Da har vi forskjellig syn på det og forskjellig erfaring. Det er ikke snakk om å ta over for den andre forelderen og bli ekte mor eller far, men ta del som en steforelder, har ikke noe erfaring her med at det blir et tap på noen måte og inkludere seg, det er en glede for meg, mann, bonusen og moren hennes og godt er det og alenetid blir de nok av her på begge, far tar med seg jentungen på tur på fjellet, meg og hun baker boller sammen når de kommer hjem feks, da tar far seg av de andre, så her deles de likt om de er egne eller bonus
Hørest ut som du har svært dårlig erfaring siden du snakker om å tvinge barn til deltagelse o.l, det er de ikke snakk om her. De er nok av familier der de er komplisert med mine, dine, våre, der noen blander seg for mye, der foreldrene misliker svært mye at ny partner blander seg, der foreldre ikke latt nye blande seg o.l, men da blir det så vanskelig og få til godt samarbeid rundt barna noe som absolutt er så viktig. Men alle må vell finne sin måte og få de til og fungere på og så lenge de fungerer og barna har de bra og familien har de bra så er jo målet nådd
Så kjekt med flere eldre storesøsken da, har dere mangen?

 

[3Gutter]

 

[*lindaen12.juli*]

Jeg har to fra et tidligere forhold. Her er min nye kjæreste vel så opptatt av at de skal følges opp, og går gjerne på tannlegetimer og henter i barnehagen og liknende, og hjelper til med at de følges opp så det føles virkelig som om han behandler de som sine egne. Jeg synes det er veldig hyggelig, for det er ikke slik jeg forventer at han skal gjøre, men han tilbyr seg det, og jeg verdsetter det så enormt, og det har gjort at jentene også har fått en veldig tilknytning til han, så han scorer mye på å delta på den måten

Sånn er det hos oss også

 

[3Gutter]

Sånn er det hos oss også

Tommel opp

 

[Mine3+2]

Har 3 gutter på 9, 14 og snart 18
Den yngste har vi 50/50 og ellers når han vil eller mora skal ut og reise.
Han mellomste tror jeg blir og flytte til oss permanent til høsten, og han eldste kommer når hsn vil.

Mora til de 3 eldste er veeeldig ustabil, og går ikke ann og si noe til henne. Hun vrenger det hun hører til det hun vil høre og lager et helvette. Har ikke mye kontakt med selve mora, men guttene har jo egne telefoner, heldigvis.

Her er alle en del av familien, uansett. Og barna behandles likt av begge.

 

[3Gutter]

Har 3 gutter på 9, 14 og snart 18
Den yngste har vi 50/50 og ellers når han vil eller mora skal ut og reise.
Han mellomste tror jeg blir og flytte til oss permanent til høsten, og han eldste kommer når hsn vil.

Mora til de 3 eldste er veeeldig ustabil, og går ikke ann og si noe til henne. Hun vrenger det hun hører til det hun vil høre og lager et helvette. Har ikke mye kontakt med selve mora, men guttene har jo egne telefoner, heldigvis.

Her er alle en del av familien, uansett. Og barna behandles likt av begge.

Så kjedelig med en sånn mor da Trasig når en ikke kan samarbeide der ene parten lager konflikter og helvete de er dessverre så altfor vanlig. Ikke rart de blir krig i verden, når en kan krige og lage helveter om sine felles barn, frysninger!
Bra at dere er en samlet familie hvertfall der alle behandles likt, det er så utrolig viktig for barna Tommel opp

 

[FrokenM]

Men er det ikke helst i begynnelsen der far og mor går fra hverandre at det ofte er konflikt og derfor blir mye surr rundt samvær osv?

Det ble det iallfall hos oss.
Nå er jenta Mi snart 9 år da, og samarbeider veldig godt med faren men at Min mye mann skal gå på kaffe osv hos han er veldig utenkelig selv om vi er venner. Min mann er jo med når vi skal hente/ levere av og til og slikt men snakker ikke med han om vanlige ting i deres liv, eller i vårt. kun om jenta vår liksom. Og jeg ville ikke vært på kaffe hos hans nye dame.
Vi har vært sammen på 17 mai osv men der går grensen syns jeg da

Hun bor hos meg og min nye mann , og er stort sett hos faren i helger. Og ellers når det passer( han jobber langt avsted) og er bare hjemme i helger og ferier. Min mann blir derfor mer involvert i hennes liv enn det den nye dama hans blir.
Hadde derfor syns det var litt unaturlig hvis dama hans skulle tatt henne med til tannlegen, legen eller "passe" henne alene.

 

[3Gutter]

Men er det ikke helst i begynnelsen der far og mor går fra hverandre at det ofte er konflikt og derfor blir mye surr rundt samvær osv?

Det ble det iallfall hos oss.
Nå er jenta Mi snart 9 år da, og samarbeider veldig godt med faren men at Min mye mann skal gå på kaffe osv hos han er veldig utenkelig selv om vi er venner. Min mann er jo med når vi skal hente/ levere av og til og slikt men snakker ikke med han om vanlige ting i deres liv, eller i vårt. kun om jenta vår liksom. Og jeg ville ikke vært på kaffe hos hans nye dame.
Vi har vært sammen på 17 mai osv men der går grensen syns jeg da

Hun bor hos meg og min nye mann , og er stort sett hos faren i helger. Og ellers når det passer( han jobber langt avsted) og er bare hjemme i helger og ferier. Min mann blir derfor mer involvert i hennes liv enn det den nye dama hans blir.
Hadde derfor syns det var litt unaturlig hvis dama hans skulle tatt henne med til tannlegen, legen eller "passe" henne alene.

Det blir gjort forskjellig og det viktigste er vell at det passer inn i familien, at barna har det bra og at en skal trivest selv
Her hos oss er det den naturligste ting i verden at jeg er med i oppfølgingen av bonusjenta, både for meg, faren, jenta og hennes mor + ektefelle. Dette har min mann og moren til jenta snakket om Jeg følger opp og hennes stefar følger opp. Det gjør til at de ikke blir så mye konflikter for det ligger ingen restriksjoner i bunn fra den ene eller andre part som skal styre samvær, oppfølging, hvem gjør ditt og datt. Så føler det er skånsomt og bra for bonusen, vi samarbeider alle om et felles mål, ivareta jenta om det er mor, stemor, far eller stefar. Jeg er hvertfall svært takknemlig for at jeg kan være med og delta, føler det gjør alt mye lettere og meg å bonusen har et nært og godt forhold Hvor nært forhold en har til sin x-partner og nye partnere er jo helt klart helt individuelt ja. Her snakker vi bra sammen alle sammen, blir mest snakk om jenta såklart, deler ikke private ting o.l. Så er langt fra venninner liksom, men har en god tone
Ser hvor vanskelig de kan være for andre nære og kjære der det ligger restriksjoner i bunn fra mor/far, konfliktnivået blir da ofte unødvendig høyt dessverre og barna blir taperene. Hos noen i begynnelsen men andre i åresvis, de er trist

 

[FrokenM]

Det blir gjort forskjellig og det viktigste er vell at det passer inn i familien, at barna har det bra og at en skal trivest selv
Her hos oss er det den naturligste ting i verden at jeg er med i oppfølgingen av bonusjenta, både for meg, faren, jenta og hennes mor + ektefelle. Dette har min mann og moren til jenta snakket om Jeg følger opp og hennes stefar følger opp. Det gjør til at de ikke blir så mye konflikter for det ligger ingen restriksjoner i bunn fra den ene eller andre part som skal styre samvær, oppfølging, hvem gjør ditt og datt. Så føler det er skånsomt og bra for bonusen, vi samarbeider alle om et felles mål, ivareta jenta om det er mor, stemor, far eller stefar. Jeg er hvertfall svært takknemlig for at jeg kan være med og delta, føler det gjør alt mye lettere og meg å bonusen har et nært og godt forhold Hvor nært forhold en har til sin x-partner og nye partnere er jo helt klart helt individuelt ja. Her snakker vi bra sammen alle sammen, blir mest snakk om jenta såklart, deler ikke private ting o.l. Så er langt fra venninner liksom, men har en god tone
Ser hvor vanskelig de kan være for andre nære og kjære der det ligger restriksjoner i bunn fra mor/far, konfliktnivået blir da ofte unødvendig høyt dessverre og barna blir taperene. Hos noen i begynnelsen men andre i åresvis, de er trist

Er jo kjempe bra at det fungerer slikt for dere og er jo flott du engasjerer deg og slikt
Ja altså har ikke så lyst til å bli venninne eller at mannen min skal bli kompis med min x
Også kommer det sikkert litt an på hvorfor det ble slutt.. Føler det ofte blir mer konflikter Mtp utroskap o.l enn hvis man bare vokste fra hverandre også bare ikke hadde følelser mer og at det var gjensidig. Men
Vi kunne godt hatt 50/50 vi også fordi Vi er så gode samarbeidspartnere. Men det lar seg ikke gjøre akkurat Mtp faren hennes sin jobb

 

[3Gutter]

Er jo kjempe bra at det fungerer slikt for dere og er jo flott du engasjerer deg og slikt
Ja altså har ikke så lyst til å bli venninne eller at mannen min skal bli kompis med min x
Også kommer det sikkert litt an på hvorfor det ble slutt.. Føler det ofte blir mer konflikter Mtp utroskap o.l enn hvis man bare vokste fra hverandre også bare ikke hadde følelser mer og at det var gjensidig. Men
Vi kunne godt hatt 50/50 vi også fordi Vi er så gode samarbeidspartnere. Men det lar seg ikke gjøre akkurat Mtp faren hennes sin jobb

Det er så godt når samarbeidet mellom foreldre er bra dumt faren har en jobb som gjør at dere ikke kan ha delt omsorg da
Du har nok rett i at de spiller inn hva grunnlag som ligger i bunn Ift til samlivsbrudd, men uansett skal en tro at når ting kommer på avstand så må en ligge sin egen bitterhet til side og tenke på barnas beste. Det er synd når de ikke blir gjort, hører jo om folk som ikke kan samarbeide og lager konflikter Ift til hverandre fra barna er små og de feirer når barna er blitt 12-13 år for da går alt via barna og en slipper kontakt med hverandre. Her var de x-dama til mannen min som var utro med sin nåværende mann, han var skuffet over det en god stund men svelget de fort Så de ikke skulle gå ut over deres felles jente, de hadde ikke gjort godt for noen. 1 år etter på møttes vi, da hadde de er godt innarbeidet samarbeid

Hehe, nei ingen vennine og kompis, bare gode samarbeidspartnere

 

[Minibolla]

Kan jeg bare spørre om noe litt utenom temaet i tråen? Har ei bonusdatter på 10 år, som er hos oss annenhver helg og lengre perioder i ferier ol. Når er det "vanlig" at barna pakker med seg tøy og tar med til den forelderen de er minst hos? Vi har til nå hatt dobbelt opp av alt. Klær, som leker, sykler osv. Noe er selvsagt greit å ha både her og der (som undertøy, yttertøy, sykkel + div). Men hun har jo så mye flott tøy hos oss som aldri får sjengs til å bli brukt noe særlig, siden hun er er såpass lite. Ikke det at jeg nå vil at mor skal ha ansvar for alt av klær (selv om hun får barnebidrag), synes bare det er så synn med så mye klær som går til spille når jenta vokser så fort og klærne bare ligger Sikkert dumt spørsmål, men vet liksom ikke hva slags praksis andre familier bruker i forhold til dette. Vil ikke at hun skal føle hun bor i en koffert

 

[Orly]

Kan jeg bare spørre om noe litt utenom temaet i tråen? Har ei bonusdatter på 10 år, som er hos oss annenhver helg og lengre perioder i ferier ol. Når er det "vanlig" at barna pakker med seg tøy og tar med til den forelderen de er minst hos? Vi har til nå hatt dobbelt opp av alt. Klær, som leker, sykler osv. Noe er selvsagt greit å ha både her og der (som undertøy, yttertøy, sykkel + div). Men hun har jo så mye flott tøy hos oss som aldri får sjengs til å bli brukt noe særlig, siden hun er er såpass lite. Ikke det at jeg nå vil at mor skal ha ansvar for alt av klær (selv om hun får barnebidrag), synes bare det er så synn med så mye klær som går til spille når jenta vokser så fort og klærne bare ligger Sikkert dumt spørsmål, men vet liksom ikke hva slags praksis andre familier bruker i forhold til dette. Vil ikke at hun skal føle hun bor i en koffert

Her har hun alltid hatt dobbelt opp, uansett hva samværsprosenten har vært. Hovedsakelig fordi hun skal slippe å føle hun bor i en koffert. Når hun er såpass lite hos dere, så trenger dere jo ikke ha fullt opp av klær? Holder vel med 3-4 skift gjerne?

 

[3Gutter]

Kan jeg bare spørre om noe litt utenom temaet i tråen? Har ei bonusdatter på 10 år, som er hos oss annenhver helg og lengre perioder i ferier ol. Når er det "vanlig" at barna pakker med seg tøy og tar med til den forelderen de er minst hos? Vi har til nå hatt dobbelt opp av alt. Klær, som leker, sykler osv. Noe er selvsagt greit å ha både her og der (som undertøy, yttertøy, sykkel + div). Men hun har jo så mye flott tøy hos oss som aldri får sjengs til å bli brukt noe særlig, siden hun er er såpass lite. Ikke det at jeg nå vil at mor skal ha ansvar for alt av klær (selv om hun får barnebidrag), synes bare det er så synn med så mye klær som går til spille når jenta vokser så fort og klærne bare ligger Sikkert dumt spørsmål, men vet liksom ikke hva slags praksis andre familier bruker i forhold til dette. Vil ikke at hun skal føle hun bor i en koffert

Her har bonus jenta dobbelt opp, har 50-50 så da betaler ingen bidrag men holder klær/sykkel/ski i sitt hjem til jenta. Deler på utgifter til SFO og busskort. Det var annerledes når mannen hadde hun mindre en mor da sto mor for alt av klær, SFO, aktivitet og far betalte bidrag. Lettere for alle parter etter de ble delt, da er det bare skolesekken hun trenger ta med

 

[Gårdsdrøm]

Her bor far en annen kant i landet og har barna bare noen ferier som sommerferie, høstferie, romjulen og påske. De snakker med faren sin på skype, og jeg oppfordrer veldig til kontakt med det er begrenset hva jeg kan presse på at de skal ha kontakt med far, da far jobber veldig mye og prioriterer jobben foran alt annet. Misforstå meg ikke altså, han elsker barna sine og jeg vet det men han er litt "ute av øyet ute av sinn" type.
Stefar, min samboer tar del i alt i hverdagen. Han hadde idag barnehageinnkjøring med minsten, han er med på foreldremøter/foreldrekaffe, er med på barneidretten om jeg ikke kan følge. Han står også ofte opp før meg, og skifter på yngste og lager frokost med dem om han synes jeg trenger å sove litt ekstra Yngste er med han ut på traktor på jordet hele tiden, og eldste bruker mye tid med han i fjøset, begge deler uten meg. Vi tenker egentlig ikke over det, for oss så har det blitt naturlig og de trekker like mye til han som til meg. Familien hans er også fantastisk, og alle har tatt imot ungene som sine egne.
Fars familie har litt vanskeligheter med å akseptere dette, men de bor over 1400 km unna. Jeg oppfordrer ungene mine til skype og tlf samtaler med dem, men det er litt vanskelig å holde de motivert i mer enn 2-3 minutter til å gidde.
Stefar/samboeren min omtaler alltid dem som endel av familien hans/vår. For selv om de ikke er biologisk hans så vet jeg han føler det er hans i hverdagen for det.