3
3Gutter
Guest
.
Last edited by a moderator:
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Har ikke stebarn selv, men jeg er på andre siden, og har ei fra før (på 9 år). Mannen har tatt henne til seg som sin egen, og omtaler seg selv som tobarnsfar, selv om det kun er lillegutt som biologisk sett er hans. Og det syns jeg er helt fantastisk, for alle parter. Har jentungen 50/50, og samarbeider naturligvis da greit med far.Tar dere mye del i oppfølgingen? Her har mannen en datter fra før på 9 år, her tar vi oss like mye av oppfølgingen av henne, hun ønsker det og det føles naturlig. Vi har heldigvis et godt samarbeid med moren hennes og stefaren hennes . Har fått en del bemerkninger på hvorfor jeg gidder og involverer meg så mye i henne som ikke er min, men er det negativt og gjøre de? Jeg er glad i henne og har ikke tenkt og gjøre forskjell på hun og våre som vi har felles.
Fortsett slik!det er sånn det skal være! Klapp på skulderenTar dere mye del i oppfølgingen? Her har mannen en datter fra før på 9 år, her tar vi oss like mye av oppfølgingen av henne, hun ønsker det og det føles naturlig. Vi har heldigvis et godt samarbeid med moren hennes og stefaren hennes . Har fått en del bemerkninger på hvorfor jeg gidder og involverer meg så mye i henne som ikke er min, men er det negativt og gjøre de? Jeg er glad i henne og har ikke tenkt og gjøre forskjell på hun og våre som vi har felles.
Slik kan man ikke tenke når man har barn. Og det at dere ikke deltar på skoleavslutninger osv går jo utover barnet. Ta dere sammen og delta litt mer! Hev dere over mor.Jeg har ei på 12. Har kjent henne siden hun var 3. Hun bor i en annen by og vi har henne bare 1-2helger i mnd +ferier innimellom. Tok vel større del før da hun var mindre og vi bodde på samme sted. Men hverken jeg eller mannen har deltatt på skoleavslutninger og sånt.
Vi prøver å ha minst mulig med mor å gjøre da hun tidligere har vært ustabil og relativt stygg mot mannen.
Som nevnt- vi bor i to forskjellige byer. Vi støtter henne der vi kan, opplever andre ting sammen. Mannen og mor hadde et tettere samarbeid da jenta var yngre. Nå er hun som nevnt 12år og vi kommuniserer direkte med henne ang ferier, helger, reiser osv. Det fungerer utmerket for oss og jenta har det supert sammen med oss.Slik kan man ikke tenke når man har barn. Og det at dere ikke deltar på skoleavslutninger osv går jo utover barnet. Ta dere sammen og delta litt mer! Hev dere over mor.
Tar dere mye del i oppfølgingen? Her har mannen en datter fra før på 9 år, her tar vi oss like mye av oppfølgingen av henne, hun ønsker det og det føles naturlig. Vi har heldigvis et godt samarbeid med moren hennes og stefaren hennes . Har fått en del bemerkninger på hvorfor jeg gidder og involverer meg så mye i henne som ikke er min, men er det negativt og gjøre de? Jeg er glad i henne og har ikke tenkt og gjøre forskjell på hun og våre som vi har felles.
Eg er stemor til to guttar på 13 og 9. Har vore stemor for dei sidan minste var 1,5 år. Eg har vore veldig delaktig i alt då dei var mindre. Me hadde dei 50/50, og eg kjørte og henta i b.hagen(mannen kunne ikkje pga. Jobb), og deltatt på alt av tilstelningar(sjølv om mannen ikkje kunne). Folk i bygd sladra om at eg hadde altfor stort ansvar for ungane og at det ikkje var bra osv. Eg var berre 17 år då eg blei stemor. I dag er deu flinke storebrødre for vesla på 3mnd, og eldste bur fast hjå oss
Har stebarn, men blander meg minst mulig. Lar barnet få tid med far. Syns det er viktig at det blir far/barn tid når barnet først er her. Da er det de som skal kose seg og leke, og jeg som tar meg av andre ting.
Klart vi gjør masse i lag. En gang var vi til og med sammen med moren og hennes mann.
Men til vanlig er det er jeg som tar meg av mini og hus. Så kan de finne på ting uten oss, f.eks sykkeltur. Viktigere at de gjør ting sammen som de har lyst til, enn at vi alle skal gjøre noe sammen hele tiden. Barnet er ikke her for å gjøre ting med meg, det er her for å være med faren. F.eks har jeg aldri hentet eller levert. Men har vært med. Barnet bor 1,5 time unna.
Jeg tror dette er med på at barnet ikke føler noen tar pappa vekk, selv med ny kjæreste og baby, så har pappaen fortsatt mest alene tid med barnet.
Jeg har to fra et tidligere forhold. Her er min nye kjæreste vel så opptatt av at de skal følges opp, og går gjerne på tannlegetimer og henter i barnehagen og liknende, og hjelper til med at de følges opp så det føles virkelig som om han behandler de som sine egne. Jeg synes det er veldig hyggelig, for det er ikke slik jeg forventer at han skal gjøre, men han tilbyr seg det, og jeg verdsetter det så enormt, og det har gjort at jentene også har fått en veldig tilknytning til han, så han scorer mye på å delta på den måten[/QUOTE
Jeg har to fra et tidligere forhold. Her er min nye kjæreste vel så opptatt av at de skal følges opp, og går gjerne på tannlegetimer og henter i barnehagen og liknende, og hjelper til med at de følges opp så det føles virkelig som om han behandler de som sine egne. Jeg synes det er veldig hyggelig, for det er ikke slik jeg forventer at han skal gjøre, men han tilbyr seg det, og jeg verdsetter det så enormt, og det har gjort at jentene også har fått en veldig tilknytning til han, så han scorer mye på å delta på den måten
Jeg har ikke stebarn, men samboeren min har det
Han har involvert seg mer i gutten vår, enn faren hans gjør. Kidden er hos pappaen sin ti dager i måneden, så han er tilstede altså.
Men bonuspappaen står opp og får han på skolen, hjelper med lekser, trener fotballaget hans, tar tannpuss og kveldsstellet, tar de dype samtalene og de kleine situasjonene. Han gir av seg selv, han gir alt! Han omtaler sønnen min som vår, han elsker han som sin egen, og lærer han små og store ting i livet. Jeg kan ikke se noe som helst negativt med å involvere seg på denne måten i stebarn, de barna som først er så uheldige å ha fått delte foreldre, er heldige som nå har fire foreldre! Min gutt har i tillegg en stemor som har involvert seg litt, men ønsket hun kunne involvere seg mer. Det kommer nok sikkert med tiden