Noen her med hypersensitive barn?

mariaen

Betatt av forumet
Som kan fortelle litt om det?
Kom over en brosjyre hos legen.
Etter å ha lest den, tror jeg datteren min er hypersensitive.
Fikk barnet noen "diagnose" hos helsepersonell?
 
Ja, eldste er høysensitiv. Har nettopp forstått det her, etter googling. Det er ingen diagnose, men et personlighetstrekk.
Her merker jeg det best på det at hun trenger å forberedes på ting som skal skje. Forutsigbarhet er viktig! Hun fikser ikke store folkemengder, opptre for foreldre i bhg osv.
 
Ja, eldste er høysensitiv. Har nettopp forstått det her, etter googling. Det er ingen diagnose, men et personlighetstrekk.
Her merker jeg det best på det at hun trenger å forberedes på ting som skal skje. Forutsigbarhet er viktig! Hun fikser ikke store folkemengder, opptre for foreldre i bhg osv.
Oi, kanskje lese mer om det jeg da :-o
Storebror vil heller ikke være midtpunkt eller være i fokus når alle ser på han :-o
Men han har opptredd både i bhg og på skole, men i mengde med andre. Aldri aktuelt alene.
Veldig, veldig sjenert.
Bruker lang tid på å tørre å slå seg løs
Fryktelig veloppdragen borte men kan være et troll hjemme
Må være forberedt på feks at det skal dusjes på ettermiddagen.
Må i det hele tatt forberedes godt på ting han ikke vil....
Motorisk veldig forsiktig.

Kjenner du igjen noe av det jeg nevner?
 
Høysensitivitet er ingen diagnose, så det tror jeg ikke du skal tenke på. Det er en personlighetstype. Det anbefales å tilpasse oppdragelse og oppvekst tidlig, slik at det kan bli gode egenskaper fremfor belastninger. Har ei høysensitiv jente på snart 3, og er høysensitiv selv. Anbefaler deg å lese deg opp i forhold til hvordan takle ulike utfordringer (finnes flere gode bøker), og ikke minst ta kontakt med foreningen for høysensitive (eller hva de het).
Mi lille jente er overempatisk, og sanser andres følelser og leser andre så til de grader. Ho liker ikke høyt støy, og ho er veldig var.. Sånn i hovedtrekk..
 
Høysensitivitet er ingen diagnose, så det tror jeg ikke du skal tenke på. Det er en personlighetstype. Det anbefales å tilpasse oppdragelse og oppvekst tidlig, slik at det kan bli gode egenskaper fremfor belastninger. Har ei høysensitiv jente på snart 3, og er høysensitiv selv. Anbefaler deg å lese deg opp i forhold til hvordan takle ulike utfordringer (finnes flere gode bøker), og ikke minst ta kontakt med foreningen for høysensitive (eller hva de het).
Mi lille jente er overempatisk, og sanser andres følelser og leser andre så til de grader. Ho liker ikke høyt støy, og ho er veldig var.. Sånn i hovedtrekk..
Sånn som du beskriver din datter på tre, er min på 8.
Hun er superintelligent! Ligger langt foran i mange fag.
Er veldig sensitiv for lyder.
Nyttårsaften var ikke noe gøy for hennes del.
Veldig reflektert og tenker mye.
Trekker seg ut i store grupper.
Skal absolutt lese bøker om temaet!
Takk for svar ☺️
 
Oi, kanskje lese mer om det jeg da :-o
Storebror vil heller ikke være midtpunkt eller være i fokus når alle ser på han :-o
Men han har opptredd både i bhg og på skole, men i mengde med andre. Aldri aktuelt alene.
Veldig, veldig sjenert.
Bruker lang tid på å tørre å slå seg løs
Fryktelig veloppdragen borte men kan være et troll hjemme
Må være forberedt på feks at det skal dusjes på ettermiddagen.
Må i det hele tatt forberedes godt på ting han ikke vil....
Motorisk veldig forsiktig.

Kjenner du igjen noe av det jeg nevner?

Kan jeg spørre om hvordan gutten din er med det sosiale da? Noen gode venner?
 
Oi, kanskje lese mer om det jeg da :-o
Storebror vil heller ikke være midtpunkt eller være i fokus når alle ser på han :-o
Men han har opptredd både i bhg og på skole, men i mengde med andre. Aldri aktuelt alene.
Veldig, veldig sjenert.
Bruker lang tid på å tørre å slå seg løs
Fryktelig veloppdragen borte men kan være et troll hjemme
Må være forberedt på feks at det skal dusjes på ettermiddagen.
Må i det hele tatt forberedes godt på ting han ikke vil....
Motorisk veldig forsiktig.

Kjenner du igjen noe av det jeg nevner?
Akkurat sånn her! Hender pappaen her finner ut at hun må klippe negler, det blir ramaskrik hver gang. Hun må vite at i kveld skal hun det, om vi gjør det er det aldri noe problem. Sånn er det med det meste. Hun er aldri med i gruppe heller om det er noen som skal se på.
 
Største gutten min er det. Han er3 år.
Det handler nok mest om å SE barnet for den det er og møte det der det er.

Jeg merker stor forskjell og ser hvor mye enklere livet hans er når jeg setter ord på det han opplever. Jeg forklarer hva jeg ser når vi feks er i store folkemengder (han har hendene i munnen, øynene 'ruller' rundt, han puster fort, han er rastløs og virker sint og ukontrollerende) så prøver jeg å forklare følelsene jeg tror han kjenner på, og setter ord på situasjonen og ser på folkemengden med han., så forklarer jeg at noen mennesker får en ekkel/vond følelse av sånt mens andre ikke får det, men det er ingen grunn til å ikke ha det gøy, ' så kanskje vi skal prøve å leke oss? '
Det er virkelig utrolig å se hvor mye bedre han takler slike situasjoner når jeg ser han og forklarer og aksepterer det han syns er vanskelig :)
Helsestasjonen og barnehagen gir ingen diagnose men de hjelper meg å være oppmerksom på hva han føler og trenger i alle situasjoner som er vanskelig og uforutsigbare for han :)
 
Akkurat sånn her! Hender pappaen her finner ut at hun må klippe negler, det blir ramaskrik hver gang. Hun må vite at i kveld skal hun det, om vi gjør det er det aldri noe problem. Sånn er det med det meste. Hun er aldri med i gruppe heller om det er noen som skal se på.
Er hun sånn på absolutt alt?
For er ikke alt han er sånn på. Stort sett bare dusjing.

Leste litt om det i går, og han oppfyller ikke alle kriterier hvis jeg kan si det sånn.

Så er nok heller vanlig utvikling :-P
 
Er hun sånn på absolutt alt?
For er ikke alt han er sånn på. Stort sett bare dusjing.

Leste litt om det i går, og han oppfyller ikke alle kriterier hvis jeg kan si det sånn.

Så er nok heller vanlig utvikling :-P
Det er ekstremt få som "fyller alle kriteriene". Som regel har man litt av mange, og veeeldig tydelig på et par av dem... :-)
 
Ja han har alltid hatt mange gode venner.
Han har alltid fått skryt for at han er så inkluderende og flink til å involvere barn som feks står alene uten noen å leke med.
Han er en fredsmegler utenfor hjemmet :-P
Det er sånn jenta mi er og ♡♡♡ Veldig megler og veldig inkluderende... Men hun er veldig til å " ta på seg ansvaret" når koen er lei seg og slikt. . Det har vi snakket om i bhg og, at ho ikke skal måtte ta den rollen som et så lite barn. Da vlit det fort en altfor stor belastning...
 
Er hun sånn på absolutt alt?
For er ikke alt han er sånn på. Stort sett bare dusjing.

Leste litt om det i går, og han oppfyller ikke alle kriterier hvis jeg kan si det sånn.

Så er nok heller vanlig utvikling :-P
Ikke bestandig, men det aller meste er en potensiell fakkel om det kommer brått på. Hvis du søker på høysensitive barn eller noe så finner du en test med masse spørsmål, mer enn 13 ja viser høysensitivitet, hun fikk 21 ja her.
 
Største her er høysensitiv og i barnehagen var de helt sikker på at hun var autist. Noe som er utredet og konklusjon er at hun ikke har autistiske trekk.
Største problemet for vår del var at barnehagen så henne ikke for den hun var og lagde styr og bråk for at hun likte å leke alene, at hun ikke ville være sammen med alle samtidig, at hun ikke likte å synge og delta på fremføringer og i store grupper osv.
Hun er svært empatisk, men det kan misforståes for den som ikke forstår henne. Hun gråter når andre får kjeft, ikke for at hun ønsker oppmerksomhet, men for hun synes synd på de som får kjeft.
Hun analyserer og tenker på alt og gjerne over lang tid.
Hun er oppmerksom på det aller meste og legger veldig merke til detaljer.
Hun er veldig var på lyder og lys, men innimellom om hun får bestemme selv, så går det veldig bra med lyder.
Hun er veldig sensitiv til varme. Når vi andre gjerne vil ha ca kroppstemperatur på vannet når vi dusjer og bader, så føler hun at hun brenner seg på over 30 grader.
Hun kan være sosial, men det må skje på hennes premisser og hun må ha muligheten til å trekke seg unna når det blir for mye.

Men ting går veldig mye bedre etter at hun begynte på skolen, for skolen ser henne for den hun er og lar henne være seg selv. Mens i barnehagen ble det forventet at hun skulle være, gjøre å like akkurat det samme som resten av barna.
 
Ja, eldste er høysensitiv. Har nettopp forstått det her, etter googling. Det er ingen diagnose, men et personlighetstrekk.
Her merker jeg det best på det at hun trenger å forberedes på ting som skal skje. Forutsigbarhet er viktig! Hun fikser ikke store folkemengder, opptre for foreldre i bhg osv.

Det samme som over her, vi mener han er høysensitiv, lærer også.
 
Det er ekstremt få som "fyller alle kriteriene". Som regel har man litt av mange, og veeeldig tydelig på et par av dem... :-)
Tror jeg kunne si ja på 6-7 av dem jeg :-P
Ikke alle like tydelig lenger kanskje...

Det er sånn jenta mi er og ♡♡♡ Veldig megler og veldig inkluderende... Men hun er veldig til å " ta på seg ansvaret" når koen er lei seg og slikt. . Det har vi snakket om i bhg og, at ho ikke skal måtte ta den rollen som et så lite barn. Da vlit det fort en altfor stor belastning...
Høres tungt ut og ta på seg ansvaret hun som er så liten.
Vet ikke helt om han her tar på seg noe ansvar sånn sett.
Men han kan veldig mye faglig, og jeg vet han ofte er blitt "brukt" som oppslagsverk i bhg. Det har nok blitt et for stort ansvar.. Så da sa han selv til slutt: "jeg kan ikke alt om alt jeg heller da"
 
Ikke bestandig, men det aller meste er en potensiell fakkel om det kommer brått på. Hvis du søker på høysensitive barn eller noe så finner du en test med masse spørsmål, mer enn 13 ja viser høysensitivitet, hun fikk 21 ja her.
Ja jeg fant noe lignende. Men vet ikke om det var så veldig mange spm...
Kunne bare si "ja" på 6-7 av dem...
 
Er mange av deres sær i matveien også, eller kan reagere kraftig på feks lukter av mat når det lages middag?
 
Tror jeg kunne si ja på 6-7 av dem jeg :-P
Ikke alle like tydelig lenger kanskje...


Høres tungt ut og ta på seg ansvaret hun som er så liten.
Vet ikke helt om han her tar på seg noe ansvar sånn sett.
Men han kan veldig mye faglig, og jeg vet han ofte er blitt "brukt" som oppslagsverk i bhg. Det har nok blitt et for stort ansvar.. Så da sa han selv til slutt: "jeg kan ikke alt om alt jeg heller da"
Ja, jeg var litt bekymret da jeg hørte om det i bhg og. Men heldigvis er to av de ansatte i bhg VELDIG fokusert på at barn som er høysensitive faktisk har andre behov, og opplever ting litt anderledes. Ho takler f.eks. ikke kjeft/tilsnakk, og om ho river ned, ødelegger noe osv, bryter ho helt sammen, og får andre kjeft for noe, så bryter ho helt sammen.. Men de er veldig flinke til å lese henne, koe jeg er uteolig glad for. De er også flinke til å "ta fra henne" ansvaret når andre har vondt eller er lei seg. De anerkjebber det hub ser og føker og gjør, men gjlr det tydelig at det ikke er hennes jobb å rette opp i/trøste/ordne, men de voksnes :-)
 
Back
Topp