Når vannet gikk

Med førstemann gikk litt av vannet på natta, jeg sa bare noe som at nå blir det fødsel.

Med andremann gikk det mens jeg var på sykehuset, da skreik jeg "vannet gikk, ring på jordmor" flere ganger [emoji23] Ble et smertehelvete uten like med en gang det gikk.
 
Da tilhører jeg 10-15%, haha.

Vannet gikk nemlig ca 3-4 timer før riene startet her[emoji6]

Våkna i senga av at jeg trodde jeg tissa, og bare tenkte: "ånei, senga FULL av tiss - så ekkelt!" Og til gubben, litt sånn forsiktig: "Eh, kjære? Æ trur æ tissa på mæ og trenger litt hjelp"..[emoji23] han sto opp og poff, så bare rant det mer! Da var det bare: "Æh, æ lure på om ikke det va vanne som gikk"[emoji13] Skal si han våkna da[emoji2]

Mitt gikk over 67 timer før jeg fødte, og riene startet ca to timer etter vannavgang. :p
 
Mitt gikk over 67 timer før jeg fødte, og riene startet ca to timer etter vannavgang. :p

Oi[emoji50] Pleier å si at fødselen var som en vanlig arbeidsdag, 8-4 opplegg. Riene startet ca halv 8 (vannet gikk da rundt kl 04.00) og ungen var ute til kl 16.05[emoji16]

Utrolig spennende å lese om så mange forskjellige starter![emoji2]
 
Ble tatt på sykehuset begge gangene. Med nr to var det slik de startet fødsel, og jeg merket ikke riene noe særlig før etter 4 timer. 1 time etter det igjen var han ute :)
 
Hehe, her ble vannet tatt etter 26 timer med rier...og babyen kom 2 timer etterpå ;)
 
Min fødsel startet med vannavgang :) Var innlagt for igangsettelse 8 dager etter termindato og etter at første dag på sykehuset ikke hadde ført til noe som helst fikk vi beskjed om å slappe av, sove godt og være klar for forhåpentligvis mer action dagen etter. En time seinere mens vi satt og så film murret det ubehagelig i ryggen, helt annerledes enn maseriene jeg hadde hatt i noen dager, så jeg reiste meg opp og da piplet det ned låret, jeg hadde nettopp tissa og hadde ikke hatt lekkasjeproblemer til da, så sa faktisk "deeer tror jeg vannet gikk", så kom det en rie til og da åpnet alle sluser seg og det var ikke tvil :p Glad jeg var på sykehuset! 3 timere senere var babyen ute :)
 
Min fødsel startet med vannavgang. Reiste meg opp av stolen og da sa det plopp[emoji23] også begynte det å renne. Da jeg satte meg på do fosset det, så liten tvil[emoji4] Jeg ringte mannen og sa at han bare kunne droppe snømåkingen og komme hjem[emoji4]
 
Oi, det hørtes heftig ut [emoji85] Bra jobba [emoji3][emoji122][emoji123]

Takk! :) Ja, det var det, og i retrospekt skulle jeg "gitt opp" lenge før og ikke holdt ut så lenge som jeg gjorde før jeg fikk epidural f.eks (selv om den knapt hadde noen effekt), og heller latt dem hjelpe til med riestimulerende e.l tidligere.
Ved en evt. neste gang blir det KS av andre årsaker, men ellers hadde jeg bedt om smertelindring og sovet så mye jeg kunne i stedet for å gå/sitte på ball/presse meg. :p
 
Om det blir sånn at vannet går, og det skjer på natta så skal jeg vekke han og si: "kjære, eeh vi har ett nødstilfelle :hilarious:"

Blir spennende å høre fortsettelsen, må holde oss oppdaterte om hvordan alt blir/ble. :) Lykke til med siste innspurt!
 
Men til dere der kun riene startet, kjente dere eller hadde dere noen symptomer noen dager før? :)

Begynner å bli virkelig utålmodig nå :wacky::hilarious:
 
Fikk ikke sagt noe, for han var på møte og tok ikke telefonen sin (vannet gikk, helt plutselig, i uke 34).
Så da ringte jeg svigers i stedet, for sykehuset trodde nok ikke helt på meg, de bare "Ja, kom hit, så kan vi undersøke om det virkelig var vannavgang". Hallo, det var en diger dam på gulvet og magen min ble helt flat!
De som var på møtet med mannen min kunne fortelle at han ble helt hvit da han leste meldingen fra meg :D

Hos meg betydde ikke vannavgang at fødselen var i gang, så jeg ble satt i gang, først med tabletter og så med riestimulerende drypp, men det endte til slutt med hastekeisersnitt 5 dager etter vannavgang fordi jeg aldri fikk mer enn 4 cm åpning.
 
Back
Topp