Når store barn blir redd, og ikke vil sove alene

Takk for at dere tok dere tid til å svare! Noen ganger er det litt godt å få andres perspektiv enn bare mitt og samboeren sitt (da jeg ofte har en tendens til å være litt mykere, imens han gjerne er noe strengere, så vi prøver å finne en balansegang oss imellom).

Soverommet til min datter er vegg i vegg med vårt soverom, og jeg hadde satt dørene på gløtt. Samboeren min kom for å legge seg bare 5-10 min etter jeg hadde snakket med datteren min, og sa seg villig til at han kunne ligge i hennes seng, så kunne hun sove sammen med meg i vår seng. Da var hun allerede sovnet, så da hjalp det nok bare å få snakket om det, og å ha døra på gløtt :)

Jeg tenker ofte på henne som så stor, sikkert siden hun er eldst, så skal prøve å huske på at hun fortsatt ikke er så stor..:)
 
Hadde du blitt like frustrert og smågal om det var ditt barn som var redd?

Les post over. Hvor jeg har prøvd å forklart hva jeg mener og beklager misforstått post!

Jeg bryr meg veldig om barn og følelser og deres behov.

Har barn utfordringer på både dag og natt, så tenker jeg det er lurt å forsøke å snakke godt m barnet om det ikke går, er d lurt å snakke m lærer /helsesøster.
Som tidligere nevn i denne tråden, så kan d være nyttig å snakke og bruke røde og grønne tanker
 
Les post over. Hvor jeg har prøvd å forklart hva jeg mener og beklager misforstått post!

Jeg bryr meg veldig om barn og følelser og deres behov.

Har barn utfordringer på både dag og natt, så tenker jeg det er lurt å forsøke å snakke godt m barnet om det ikke går, er d lurt å snakke m lærer /helsesøster.
Som tidligere nevn i denne tråden, så kan d være nyttig å snakke og bruke røde og grønne tanker
Vet ikke om du quota feil? For du har nå svart meg to gangen på samme svar:) det var faktisk ikke ment som kritikk, men et spørsmål om du hadde blitt like frustrert om det var ditt barn. Men om bonus barnet ditt vekker dere for å tisse, trenger det vel ikke nødvendigvis å være pga en uvane? Kan jo hende barnet faktisk er redd for å gå i mørket? Kanskje det er noe som skremmer barnet der dere bor? Snakket med moren om barnet gjør det der og? Jeg var et barn som var redd mørket og bare det å gå på do på natta var skummelt. Selv dagen idag syns jeg det er litt ekkelt om jeg har sovnet på sofaen og mannen har gått opp for å legge seg og jeg må gå opp selv, selv om lysene er på. Jeg har måttet slutte å se på skrekkfilmer fordi jeg blir livredd. Så kan være mange grunner til at barnet ikke vil gå alene på do og. Og det er ikke ment som kritikk som sagt men heller opplysning om at enkelte barn (og ja tydeligvis voksne og:hilarious:) kan være redde.
 
Vet ikke om du quota feil? For du har nå svart meg to gangen på samme svar:) det var faktisk ikke ment som kritikk, men et spørsmål om du hadde blitt like frustrert om det var ditt barn. Men om bonus barnet ditt vekker dere for å tisse, trenger det vel ikke nødvendigvis å være pga en uvane? Kan jo hende barnet faktisk er redd for å gå i mørket? Kanskje det er noe som skremmer barnet der dere bor? Snakket med moren om barnet gjør det der og? Jeg var et barn som var redd mørket og bare det å gå på do på natta var skummelt. Selv dagen idag syns jeg det er litt ekkelt om jeg har sovnet på sofaen og mannen har gått opp for å legge seg og jeg må gå opp selv, selv om lysene er på. Jeg har måttet slutte å se på skrekkfilmer fordi jeg blir livredd. Så kan være mange grunner til at barnet ikke vil gå alene på do og. Og det er ikke ment som kritikk som sagt men heller opplysning om at enkelte barn (og ja tydeligvis voksne og:hilarious:) kan være redde.

Quote feil:yuck:
Hun våkner og roper på mamman sin også.
Jeg hadde prøvd å hjelpe mine egne barn til å tørre å gå på do alene - ja - om d skjedde ofte.. de fleste trenger god sammenhengende søvn for å gjøre d best mulig dagen derpå! Både barn og voksne. Forskjell på om ting foregår i perioder eller ei også tenker j.
Vi må vise at vi bryr oss om hverandre og forsøker å hjelp og forstå hverandre :Heartbigred
 
Quote feil:yuck:
Hun våkner og roper på mamman sin også.
Jeg hadde prøvd å hjelpe mine egne barn til å tørre å gå på do alene - ja - om d skjedde ofte.. de fleste trenger god sammenhengende søvn for å gjøre d best mulig dagen derpå! Både barn og voksne. Forskjell på om ting foregår i perioder eller ei også tenker j.
Vi må vise at vi bryr oss om hverandre og forsøker å hjelp og forstå hverandre :Heartbigred
Ja enig i at man trenger sammenhengende søvn. Sliter selv med en gutt som ikke får sovet ordentlig pga pustestopp og snorking (venter på operasjon) pluss en baby på 7 mnd så vet hvor viktig det er med søvn, spesielt når man ikke får det over en lenger periode. Men dessverre så må man prioritere andre ting innimellom uansett hvor jæ...g det er. klarer dere å lære barnet å gå på do selv er det fint, men da må dere alle gå inn for det, og gjøre det på en måte som gjør at barnet føler seg trygt:)
 
Forstå meg rett. Hadde d bare være fordi hun var redd er d en sak. DA er d på sin plass å få trygghet ved en forelder. Men hun trenger følge til do f.eks. Men er d en uvane og man kan lære seg å gå alene, tenke gode tanker og sovne igjen på egenhånd er d en annen sak. Det kan fort bli uvane og d er det jeg opplever at d har blitt.

Jeg er ikke ond eller slem eller egoistisk som det høres ut som jeg er.

Utrygge redde barn trenger å vite at d ikke er alene.

Tenke dere heller kan lage gode rutiner for at mobiler ikke skal være med på soverommet jeg :) så kan hun komme inn til dere når hun har behov for det. Direkte menneskelig kontakt er alltid en bedre løsning og da tenker jeg behovet hennes kommer tydelig fram når hun aktivt må gå ut av senga og inn til far. Det "gidder" hun bare hvis hun virkelig trenger det.
 
Husker jeg var urolig og engstelig om natta som barn selv.. og jeg tror jeg gikk hver natt å la meg sammen med mamma etter at jeg våkna av en drøm.. det var trygt og godt! Tror jeg ville «ofret» meg:Heartred
 
Ja enig i at man trenger sammenhengende søvn. Sliter selv med en gutt som ikke får sovet ordentlig pga pustestopp og snorking (venter på operasjon) pluss en baby på 7 mnd så vet hvor viktig det er med søvn, spesielt når man ikke får det over en lenger periode. Men dessverre så må man prioritere andre ting innimellom uansett hvor jæ...g det er. klarer dere å lære barnet å gå på do selv er det fint, men da må dere alle gå inn for det, og gjøre det på en måte som gjør at barnet føler seg trygt:)

Lykke til med operasjon:)
 
Tenke dere heller kan lage gode rutiner for at mobiler ikke skal være med på soverommet jeg :) så kan hun komme inn til dere når hun har behov for det. Direkte menneskelig kontakt er alltid en bedre løsning og da tenker jeg behovet hennes kommer tydelig fram når hun aktivt må gå ut av senga og inn til far. Det "gidder" hun bare hvis hun virkelig trenger det.

Godt forslag. Vi må snakke mer sammen om utfordringen i familien.
 
Back
Topp