Kjenner meg såå igjen her!!
I en venninnegjeng på fem, har alle bortsett fra jeg minst ett barn, og flere andre gode venninner rundt har fått minst ett barn.
Den forferdelige vonde følelsen av misunnelse, samtidig som man skammer seg over å være misunnelig, og alt blir bare vondt og urettferdig, også tror man at andre forventer at du skal være glad på demmes vegne. Bluuuuuuuh
Jeg har vært åpen med mine nærmeste om hvordan jeg føler det, og det var vært en overraskende positiv respons!
Jeg har nevnt at jeg synes det er vondt å føle på en form for misunnelse, og de er helt på ballen, selv om de sier de aldri vil kunne forstå helt ordentlig.. bortsett fra de som plutselig kommer frem og sier at de trengte hjelp selv, da!!
Mine venner og familie (inkludert svigerfamilie) vet godt hva jeg føler, og som de sier «vi forventer ikke at du svarer på snappen vi sender av barna», uten at jeg rett ut hadde sagt at jeg føler at det kan være utfordrende.
I denne prosessen har jeg opplevd en eneste stor forståelsesboble ved å være åpen om situasjonen. Jeg ber folk spørre hvis de lurer på noe, fordi det er vanskelig å fortelle fritt.
Det passer kanskje ikke for alle, men jeg er i hvertfall glad for at det er veien jeg har havnet på
I en venninnegjeng på fem, har alle bortsett fra jeg minst ett barn, og flere andre gode venninner rundt har fått minst ett barn.
Den forferdelige vonde følelsen av misunnelse, samtidig som man skammer seg over å være misunnelig, og alt blir bare vondt og urettferdig, også tror man at andre forventer at du skal være glad på demmes vegne. Bluuuuuuuh
Jeg har vært åpen med mine nærmeste om hvordan jeg føler det, og det var vært en overraskende positiv respons!
Jeg har nevnt at jeg synes det er vondt å føle på en form for misunnelse, og de er helt på ballen, selv om de sier de aldri vil kunne forstå helt ordentlig.. bortsett fra de som plutselig kommer frem og sier at de trengte hjelp selv, da!!
Mine venner og familie (inkludert svigerfamilie) vet godt hva jeg føler, og som de sier «vi forventer ikke at du svarer på snappen vi sender av barna», uten at jeg rett ut hadde sagt at jeg føler at det kan være utfordrende.
I denne prosessen har jeg opplevd en eneste stor forståelsesboble ved å være åpen om situasjonen. Jeg ber folk spørre hvis de lurer på noe, fordi det er vanskelig å fortelle fritt.
Det passer kanskje ikke for alle, men jeg er i hvertfall glad for at det er veien jeg har havnet på