Når nære venner får barn…

[VictoriaH]

… hvordan reagerer dere?

Vi er heldige som fikk Leah i 2018 etter 3 år med prøving, IVF, SA osv. Evig takknemlig for henne

Men så er det disse snikende følelsene. Vi skal starte opp med søskenforsøk i august, noe jeg har lengtet etter siste to årene. En blasto på frys, ellers må vi i gang med nye uttak. Og jeg frykter reprise av sist hvor vi trengte 4 egguttak før det ble baby.

I natt ble en venninne mamma og jeg merker registeret av følelser innblandet er så vanskelig. På ene siden skikkelig glad på hennes vegne, blandet med frykt og sorg over egen reise. Jeg har visst om graviditeten siden dag 1, og vi møtes hver uke, men ja.. Jeg syns det er vanskelig. Hun er forståelsesfull, men jeg kommer nok ikke til å innrømme for henne hvor vanskelig jeg har det nå.

Og det er jo ikke bare henne… Mistet oversikten over hvor mange rundt oss denne perioden som har fått baby, men vi snakker sikkert om rundt 30 stk siste to årene.

Hvordan takler dere dette?

 

[Ivf]

Uff, dette er ikke enkelt. Jeg er gravid med første, etter å ha tatt ivf, så ja. Jeg har heldigvis ingen nære venner som har fått barn, men mannen har det. Han fortalte det til meg langt ute i graviditeten fordi jeg ikke orket det. Jeg klikka, gråt og var skikkelig lei meg. (De var ikke der altså).

 

[Hoppetau]

Skal ikke si jeg vet hvordan du føler det, men mange klemmer og god tanker! Dette med graviditet er så sårt for så mange av oss.

Edit dette var ment som sitering av innlegget over, men nå bare klikket alt her.

 

[VictoriaH]

Uff, dette er ikke enkelt. Jeg er gravid med første, etter å ha tatt ivf, så ja. Jeg har heldigvis ingen nære venner som har fått barn, men mannen har det. Han fortalte det til meg langt ute i graviditeten fordi jeg ikke orket det. Jeg klikka, gråt og var skikkelig lei meg. (De var ikke der altså).

Min kvier seg også til å fortelle om kompiser og andre som skal ha barn.. Og de kommer i fleng nå for tiden.
Hadde håpt det ble lettere nå som det er nummer 2 vi prøver på, men problemet nå er jo at mange av mine får søsken til de som er jevngamle med min frøken.. Og det tydeliggjør jo situasjonen.

 

[:)Solsikke:)]

Det er naturlig det er vanskelig når deres vei for baby har vært lang og tung. Men det er også vanskelig å være den som får barn når venner sliter så tillat dere å skakke om begge sider da begge deler er utfordrende og viktig for vennskapet. Men fytti det er vanskelig å glede seg over andres lykke når du har mistet eller ikke får det til selv. Lykke til håper dere får til vennskapet og får søsken snart

 

[VictoriaH]

Det er naturlig det er vanskelig når deres vei for baby har vært lang og tung. Men det er også vanskelig å være den som får barn når venner sliter så tillat dere å skakke om begge sider da begge deler er utfordrende og viktig for vennskapet. Men fytti det er vanskelig å glede seg over andres lykke når du har mistet eller ikke får det til selv. Lykke til håper dere får til vennskapet og får søsken snart

Vennskapet er jeg ikke bekymret over Vi snakker åpent, det bare passer seg ikke nå rett etter hun har født. Men vi har snakket mye begge veier hele svangerskapet.

 

[:)Solsikke:)]

Vennskapet er jeg ikke bekymret over Vi snakker åpent, det bare passer seg ikke nå rett etter hun har født. Men vi har snakket mye begge veier hele svangerskapet.

så bra, har vært begge steder selv akkurat mista og forholdt meg til andres svangerskap samt å være gravid og vite andre drømmer om barn og ikke går deres vei, begge deler er kibt altså:/

 

[Høsteple]

så bra, har vært begge steder selv akkurat mista og forholdt meg til andres svangerskap samt å være gravid og vite andre drømmer om barn og ikke går deres vei, begge deler er kibt altså:/

Ja, begge deler er nok kjipt, men jeg er temmelig sikker på hva som er kjipest.

 

[:)Solsikke:)]

Ja, begge deler er nok kjipt, men jeg er temmelig sikker på hva som er kjipest.

ja enig at det ene er kibere enn det andre var ikke sånn ment. Ville bare belyse det å bli gravid ikke alltid føle så greit det heller…

 

[Ivf]

Min kvier seg også til å fortelle om kompiser og andre som skal ha barn.. Og de kommer i fleng nå for tiden.
Hadde håpt det ble lettere nå som det er nummer 2 vi prøver på, men problemet nå er jo at mange av mine får søsken til de som er jevngamle med min frøken.. Og det tydeliggjør jo situasjonen.

Skjønner deg så godt Det er nok veldig veldig vanskelig.
Her begynte det ene paret å spørre samboer om vi trengte prøverør siden vi ikke ble gravide med en gang som de(vi starta samtidig).

 

[Veslejinta]

Det er mange som har blitt mammaer og pappaer i de 13 åra jeg prøvde. Jeg slutta nesten og følge alle på Face, for å holde avstand fra mager og babyer. Men jeg har ikke så stort nettverk, så har ikke vært med så mange som har fått barn. Og det har nok redda meg litt. Men kjenner nå at jeg kunne ha tenkt mer flere bekjente med barn på samme alder.

Men jeg kjenner igjen følelsen du har.

 

[Lucie]

… hvordan reagerer dere?

Vi er heldige som fikk Leah i 2018 etter 3 år med prøving, IVF, SA osv. Evig takknemlig for henne

Men så er det disse snikende følelsene. Vi skal starte opp med søskenforsøk i august, noe jeg har lengtet etter siste to årene. En blasto på frys, ellers må vi i gang med nye uttak. Og jeg frykter reprise av sist hvor vi trengte 4 egguttak før det ble baby.

I natt ble en venninne mamma og jeg merker registeret av følelser innblandet er så vanskelig. På ene siden skikkelig glad på hennes vegne, blandet med frykt og sorg over egen reise. Jeg har visst om graviditeten siden dag 1, og vi møtes hver uke, men ja.. Jeg syns det er vanskelig. Hun er forståelsesfull, men jeg kommer nok ikke til å innrømme for henne hvor vanskelig jeg har det nå.

Og det er jo ikke bare henne… Mistet oversikten over hvor mange rundt oss denne perioden som har fått baby, men vi snakker sikkert om rundt 30 stk siste to årene.

Hvordan takler dere dette?

Jeg slet veldig med å takle at andre fikk barn etter barn, uten at de egentlig hadde forsøkt en gang. Man vil jo glede seg over andres lykke, men husker så mange ganger at jeg gråt når jeg kom hjem etter at noen hadde fortalt meg at de skulle ha barn. Forsøkte å stenge følelsene ute, men det er sannelig ikke lett etter 6 år med prøving.

 

[Prøvedorris]

Enig at dette er veldig vanskelig etter lang tids prøving (foreløpig) uten hell. Har flere ganger holdt maska for så å gråte som en foss når jeg er alene. Tenker det bare må være lov å føle på en bitterhet/sorg/frustrasjon/misunnelse. Det er jo ikke noe personlig mot den det gjelder, og det forstår de sikkert. De fleste av mine venner har vært flinke til å skåne meg litt, hvis ikke tenker jeg egentlig det er innafor å unngå vedkommende de periodene det er for vanskelig det har hvertfall jeg gjort. Det går jo litt opp og ned i denne prosessen. Uansett, ingen enkel situasjon

 

[PiluttaPilutta]

I min vennegjeng var jeg først, fikk en datter da jeg var 23 år. Ett år etter gikk jeg og bf fra hverandre. Venninnene mine begynte å få barn. Jeg traff en ny mann da datteren min var 3 år. Vi visste fort at vi ville ha barn og det var vel noe sånt som sommeren 2013 vi startet prøvingen. I 2020 kom endelig sønnen vår Mange vil kanskje si at det var enklere for oss, siden vi hadde datteren min allerede. Men som du sier, når folk får 1,2 og kanskje 3 barn på den tiden man selv kjemper så hardt. Det er ikke lett! Det er ikke deres barn man vil ha, men det representerer alt man ikke får.

 

[Dipsy]

Jeg syns det har vært skikkelig tøft å gå gjennom to tap det siste året, mens mange rundt meg har blitt gravide og fått levende babyer. For meg personlig har det vært tyngst å takle graviditeten til de som er nære, og det har gått bedre etter babyen er født. Litt rart egentlig, da jeg aldri har likt å gå gravid særlig godt.

 

[cyberkeley]

Kjenner veldig mye behov for denne tråden akkurat nå. Vi møtte babyen til svigerinne i dag. Jeg har vært redd hele året for at hun ville føde før jeg blir gravid - nå at det har skjedd føler jeg ganske nummen. Er veldig glad i svigerinne, hun er den som bryr seg mest om vår barnløshet… men akkurat nå ligger vår situasjon som en tåke over gleden

 

[Litjmora]

Kjenner veldig mye behov for denne tråden akkurat nå. Vi møtte babyen til svigerinne i dag. Jeg har vært redd hele året for at hun ville føde før jeg blir gravid - nå at det har skjedd føler jeg ganske nummen. Er veldig glad i svigerinne, hun er den som bryr seg mest om vår barnløshet… men akkurat nå ligger vår situasjon som en tåke over gleden

Å kjære cyberkeley
Husk først å fremst at det er lov å ha alle følelser du kjenner på. Ingen er feil! På den måten kan du bearbeide følelsene dine og komme deg videre. Snakk med noen om du føler for det, eller gå ut i skogen å rop ut så høyt du kan. Hva enn du trenger for å jobbe med følelsene dine.
Sender over masse styrkeklemmer

 

[VictoriaH]

Kjenner veldig mye behov for denne tråden akkurat nå. Vi møtte babyen til svigerinne i dag. Jeg har vært redd hele året for at hun ville føde før jeg blir gravid - nå at det har skjedd føler jeg ganske nummen. Er veldig glad i svigerinne, hun er den som bryr seg mest om vår barnløshet… men akkurat nå ligger vår situasjon som en tåke over gleden

God klem til deg

Mange har vært gravide og født her også, senest forrige uke.. Det er sårt, vanskelig.

 

[cyberkeley]

Å kjære cyberkeley
Husk først å fremst at det er lov å ha alle følelser du kjenner på. Ingen er feil! På den måten kan du bearbeide følelsene dine og komme deg videre. Snakk med noen om du føler for det, eller gå ut i skogen å rop ut så høyt du kan. Hva enn du trenger for å jobbe med følelsene dine.
Sender over masse styrkeklemmer

takk for hyggelige ord

Fikk kose meg med babygutten en god stund i kveld. Satt og gråt mens han sov i armkroken, han fikk faktisk en god del av min snør på buksene sine. Føles tåpelig, heldigvis er andre bare tålmodig

 

[cyberkeley]

God klem til deg

Mange har vært gravide og født her også, senest forrige uke.. Det er sårt, vanskelig.

Kommer litt som en følelsestsunami selv om man vet at det kommer Klem til deg og

for ditt spørsmål «hvordan takler dere dette»… synes ikke jeg takler følelsene noe særlig. Enten må man holde avstand eller slippe tårene ut