Når forteller dere nyheten?

[Mamma1612]

Med førstemann fortalte vi foreldrene våre, og sjefen min med en gang. Deretter resten av familie og venner i uke 13, etter TUL

Denne gangen fortalte vi også foreldrene våre med en gang og sønnen vår etter TUL. Men jeg valgte faktisk også å fortelle de ansatte på avdelingen min. (Jobber i bhg) først hadde jeg lyst til å vente, og sjefen min sa vi kunne finne på noe (vond rygg/senebetennelse e.l) men så tenkte jeg søren heller, om det skulle gå galt er det lettere å bare be sjefen si ett ord, så snakker vi ikke mer om det, enn at alle skulle gå rundt å lure på hva som er galt.

Og jeg angrer ikke. Kollegaene mine på avd har vært så flinke til å hjelpe, tilrettelegge, holde det for seg selv osv... de har ikke sagt noe til de ansatte på de andre avdelingene og respektert mitt ønske på det. Stilt opp før jeg i det hele tatt har spurt, og sånne ting.


Noen få venninner vet det. Forrige gang fortalte jeg hele vennekretsen min etter TUL, men denne gangen kjenner jeg at jeg vil vente enda litt til. Er 14+3 nå og synes nesten det er litt for tidlig ennå

Sist gang annonserte vi det også på SoMe i uke 21, så om jeg gjør det igjen, blir det hvertfall ikke noe tidligere enn det

 

[Hulder]

Har bare fortalt det til sjefen, søsteren og ei venninne. Men i dag var det ei på jobb som lurte på om det bodde noen der «inne» (magen). Jepp, magen har begynt å vokse og det er på tide å fortelle. Bare meg som synes det er en smule skummelt å fortelle? Selv om dette er barn nr 3, så er det skummelt på en måte

Synst også det er litt skummelt! Føler nesten eg tar det for gitt at det går bra, på ein måte. Om eg kunne venta til eg sjølv kjente liv kvar dag, hadde det vert bedre. Men det er ikkje mulig her, 2 mnd spying, etterfulgt av ein allerede ganske tydelig mage (13+1 idag) gjer at mange mistenker/har gjetta det allerde.

Når spyinga begynte i veke 6 sa vi det til foreldra våre + eldstemann på 13. Sjefen min fekk også vite det grunna behov for å sleppe unna frå enkelte oppgåver. Eitpar venninner fekk vite det ila dei neste vekene.

Sa det offisielt på jobb i slutten av veke 11, etter velykka TUL. Og etter det driv eg ikkje med aktiv skjuling av graviditeten. Når folk spør ift jobb, planar framover, osv. så er det greit å ikkje måtte komme på x-antall dekkhistorier/bortforklaringar. Men annonsara det heller ikkje om det ikkje dukka opp naturlig ila samtalen.

Denne vakuumsonen er litt skummel, ein er komt så langt at det liksom ikkje skal få galt, men jammen litt vanskelig å tru på innimellom når ein berre føle seg småfeit Er "heldigvis" eindel kvalm endå

 

[BollerErDigg]

Vi sa det til våre foreldre, søsteren min og en blivende oldemor i løpet av de første dagene vi fant det ut. Vi klarte ikke å holde noe sånt helt for oss selv og ville ha noen å dele gleden, og evt sorgen med dersom det skulle gå galt, noe jeg var veldig engstelig for i starten. Jeg klarte vel egentlig ikke å begynne å glede meg skikkelig før etter TUL der alt så bra ut, og jeg har etter det tenkt mindre og mindre på SA.

Tanken om å ha noen å dele både glede og sorg med var også grunnen til at enkelte venner fikk vite det før tul i uke 12 også. I tillegg var det også i enkelte tilfeller så mye enklere å bare si det enn å komme med en rar unnsksyldning. Det var feks et par anledninger hvor jeg skulle møte noen venninner og drikke vin og vurderte å si det begge gangene. Den ene gangen sa jeg bare at jeg ikke skulle ha, uten å si noe mer, fordi jeg visste at de ikke kom til å si noe. Samtidig så så jeg på blikkene deres at de skjønte det, og det var godt å vite. Noen andre venninner valgte jeg bare å si det til med en gang vi møttes nesten fordi jeg var ikke sikker på om de kom til å stille spørsmål ved det, og da ville jeg heller si det selv og eie det enn å bli tvunget til å si noe eller komme med en rar løgn fordi de spør meg rett ut om jeg er gravid og det er derfor jeg ikke drikker.

I tillegg følte jeg at jeg måtte si det til min nærmeste leder da jeg var mye borte (1-2 dager i uka) pga jeg plagdes ekstra mye med bihulene og kraftig hodepine. Det er jeg veldig glad jeg gjorde, da han var veldig forståelsesfull og ga meg beskjed om å bare tabting i mitt tempo og bare si at jeg ikke orket å gjøre en spesifikk ting en dag dersom formen ikke var på topp så skjønte han det (jobben er veldig fysisk, ikke nødvendigvis så tung, men det meste har føltes tungt når jeg har vært kvalm og sliten).

Det er også noen andre nære venner som har fått vite det av forskjellige grunner, og jeg synes det har vært deilig å vite at man ikke er alene dersom det skulle gå galt. Alle andre familie, og nære og mindre nære venner fikk vite det etter tul ved at de fikk bilde eller video og en tekst om at vi gleder oss til april. Det føltes i hvert fall veldig godt å kunne si det til alle og ikke holde det hemmelig!

 

[Verdande]

Vi har fortalt nærmeste familie, en venninne og sjefene våre. Egentlig synes jeg at det er skikkelig kleint å fortelle det, så tenker at med en gang den utvidede familien, enkelte på jobb og venner vet, så forteller vi ikke noe mer. Da får heller den voksende magen avsløre det

Er 15+3 i dag.

 

[Sizzi]

Jeg er 14+1, fortalte d til mine foreldre for tre uker siden, til min bror i går.
Svigers vet enda ingenting, samboer vil vente til de kommer på besøk om tre uker. Jeg syns det er vanskelig å skjule magen nå, spesielt på kveld, så litt frustrerende...
Tenkte si d på jobb neste uke, jobber på sykehusavdeling så greit at sjefen vet om det ift arbeidsoppgaver jeg ikke burde gjøre...
Tenker at når foreldrene hns får vite det, så er det ikke så farlig å skjule lengre kommer ikke til å legge ut på soMe, men kan si d til litt flere rundt meg

 

[Hulder]

Sitat kollega idag (nett begynt å prøve meg på litt jobb etter 2 mnd spy-sjukemelding) - "du er no jammen blitt stor allerede" Knappe 14 veker...såe, uansett om eg ikkje seier noko, så tenker vel eindel sitt allerede

Eg føler egentlig berre at mammablubbe-magen er blitt omforma til babyblubbe-mage. Litt meir spiss på ein måte. Men volumet opplevast likt

 

[Istid]

Skulle egentlig fortelle det etter OUL i dag, men siden jeg ble satt endel tilbake vil jeg vente til neste ultralyd om to uker. Alt så veldig bra ut heldigvis, men skjønner ikke helt at jeg kan være såpass mye kortere på vei

 

[Tildus]

Skulle egentlig fortelle det etter OUL i dag, men siden jeg ble satt endel tilbake vil jeg vente til neste ultralyd om to uker. Alt så veldig bra ut heldigvis, men skjønner ikke helt at jeg kan være såpass mye kortere på vei

Hvor langt ble du satt tilbake? jeg ble satt 2 uker tilbake i forrige svangerskap.

 

[Istid]

Hvor langt ble du satt tilbake? jeg ble satt 2 uker tilbake i forrige svangerskap.

Ca 10 dager, skjønner ikke det helt at det er riktig i forhold til når jeg fikk positivt graviditetstest. Når kom babyen din i forhold til termin forrige gang?

 

[Tildus]

Ca 10 dager, skjønner ikke det helt at det er riktig i forhold til når jeg fikk positivt graviditetstest. Når kom babyen din i forhold til termin forrige gang?

Hun mente jeg måtte ha hatt forsinket eggløsning. Jeg ble satt tilbake i uke 15 og fikk samme termin bekrefter på oul. Fødte 10 dager før termin

 

[Istid]

Hun mente jeg måtte ha hatt forsinket eggløsning. Jeg ble satt tilbake i uke 15 og fikk samme termin bekrefter på oul. Fødte 10 dager før termin

Okei, har ikke hatt kontroll på eggeløsning da babyen ikke var planlagt, men vet dato for siste mens. Regner med babyen kommer i slutten av mars, blir spennende å se på ul neste gang om termin 02/04 blir stående.

 

[Singo95]

Vi fortalte Familie/venner/jobb i ukene 6-8 og valgte å dele nyheten på facebook da vi var 13 uker på vei

 

[Lina88]

Fortalte på jobb i uke 7-8 pga risikojobb. Ca samtidig fikk nærmeste familie vite om det. Siden dette er nr 2 har magen vokst sinnsykt fort, så har ikke hatt sjans til å skjule den siden uke 9 de fleste vennene rundt oss vet det.
Idag fortalte vi 4 åringen, og han gleder seg mye til å bli storebror er 12+4 idag.