Jeg vil helst ikke fortelle til noen. Nå i begynnelsen ikke fordi jeg ikke eventuelt vil måtte fortelle hvis det også går gale. Jeg mistet to ganger før førstemann, og synes både det var så fælt å måtte si til de som visste det at det ikke gikk, og at jeg fikk så enormt mye sympati og trøst, som jeg taklet dårlig og egentlig ikke ønsket. Ville liksom ikke snakke om det med alle, selv om jeg vet de mente det godt. Denne gangen vil jeg heller ikke at barna skal vite det før uke 12.
Av en eller annen grunn synes jeg det er så kleint å fortelle folk at jeg er gravid. Så jeg kommer nok til å få mannen til å spre ordet. Jeg vet ikke, synes liksom det er så kleint med «Jeg er gravid, tada!» Kanskje bare jeg som er rar, synes også det er kleint når folk forteller at de er forlovet ol også