Når forteller dere det til andre?

Vi tenker at vi skal fortelle det til foreldrene våre og søsken i jula :happy:
Regner med at det blir mye mat jeg ikke kan spise, alkohol osv så jeg orker ikke å finne på en unnskyldning :p
 
Havfruen90 skrev:
Kun fastlegen som vet noe, er 5+0 I dag. Har lyst å fortelle mamma og pappa i julen, da får jeg sagt det face to face, men sambo ønsker å vente til uke 12. Og da har jeg ikke mulighet til å dra til mamma og pappa, vi bor på hver vår side av landet.
Klikk for å utvide …
Hadde akkurat samme dilemma med min mann! Jeg fikk overtalt han til å si noe da jeg hadde blitt bustet dersom jeg takket nei til alkohol når min mor serverer, og det er mye kjekkere å si det selv :) pluss han forstå fordelen med å si dette i person. Da fikk jeg også lov å fortelle min far og kone, ettersom han heller ikke ville diskriminere mellom foreldre. Og da blir det til at vi forteller hans foreldre på julafta for å ikke forskjellsbehandle noen kommende besteforeldre :)
 
Nå har vi begynt så smått å si det til våre nærmeste, mine foreldre nå på besøk der før jul, og til svigers når vi treffer dem for julefeiring (vi bor ikke i nærheten av noen av foreldrene våre), og så vet den nærmeste vennegjengen :) Vil holde det skjult ellers frem til 12 uker, men fint å ha noen å dele det med dersom det skulle gå galt igjen, godt å ikke bære på det tunge og triste alene :)
 
Hvis formen min fortsetter slik, blir det nok at vi forteller det tidligere enn ønsket.
 
Tenker ikke å si noe før etter tidlig ultralyd / uke 12. Men måtte bare fortelle på jobben pga sykemelding. Er endel andre som har avslørt meg også.
 
Familiene våres vet det. Etter at vi hadde en sa i forrige svangerskap (uke7), var vi veldig glade for at vi hadde fortalt det tidlig.
 
Vi vil fortelle det til de nærmeste først. Ansikt til ansikt. Og når fars foreldre er trekkfugler på Gran Canaria, må vi vente til starten av mars. Da har småtrollet 2-årsdag, og hele familien samles. Da er jeg i uke 17-18. Når de har fått vite, skal alle andre også få vite.
 
Personlig har jeg alltid tenkt at det å dele informasjonen kan være hjelpsom. Man kan få støtte i form av forståelse for valg man tar og tips/tidlige gaver som kan være hjelpsomme for forberedelser. Om det skulle gå galt kan man ha flere folk rundt seg som støtter opp. Jeg er også svært glad i å dele gode nyheter, siden jeg stort sett bare får delt dårlige nyheter rundt helsen min. :p

Men når det er sagt er det forståelig at folk vil være forsiktige. Noen kan tro de jinxer det om de gleder seg tidlig og andre foretrekker rett og slett å holde det for seg selv eller nær familie.

Hadde ikke hatt noe imot å dele det med "resten av verden" så det er offisielt. Men siden dama ikke vil/er klar for det så lar jeg det være til hun føler for det. Jeg har fått delt det med familien og nærmeste venner, så jeg har noen å dele gleder og bekymringer med. :)
 
Vi har delt det med nærmeste familie og venner. Mistet i uke 8 i midten av november og syns det var godt å ha støtte fra de nærmeste når det skjedde. Så da deler vi gode nyheter når vi kan og tar det derfra.
Venter med å fortelle på jobb til vi har passert 12 uker
 
Har fortalt det til nærmeste familie og ei venninne. Som nevnt over så vil det være godt å ha støtte om det ikke går bra :)
Vil muligens fortelle sjefen siden jeg sover lite på grunn av ekstra sterke symptomer på natta.

Ellers så tror jeg at vi venter til etter uke 12 med å gjøre det offisielt :)
 
Har fortalt det til de nærmeste vennene våre og nærmeste familie :) De fikk vite det ila noen dager etter positiv test :Heartred
Var veldig godt at mange visste når det gikk galt, så vi forteller ettersom vi møter folk sånn videre utover i vennekretsen :happy:
På jobb blir det nok nå på nyåret, hvertfall til sjefen, og så kollegaer etter ny tul i uke 12-13 :Heartred
 
Har lyst å fortelle det ansikt til ansikt, så mine foreldre, broren min og svigermor i mars til lillemor sin 2 årsdag. Svigerfar er den eneste som vet, da han spurte meg rett ut i julen ❤️
Resten tenker jeg å vente med til etter OUL, men vet at mannen min har «sladret» til sine venner.
 
Jeg vil helst ikke fortelle til noen. Nå i begynnelsen ikke fordi jeg ikke eventuelt vil måtte fortelle hvis det også går gale. Jeg mistet to ganger før førstemann, og synes både det var så fælt å måtte si til de som visste det at det ikke gikk, og at jeg fikk så enormt mye sympati og trøst, som jeg taklet dårlig og egentlig ikke ønsket. Ville liksom ikke snakke om det med alle, selv om jeg vet de mente det godt. Denne gangen vil jeg heller ikke at barna skal vite det før uke 12.

Av en eller annen grunn synes jeg det er så kleint å fortelle folk at jeg er gravid. Så jeg kommer nok til å få mannen til å spre ordet. Jeg vet ikke, synes liksom det er så kleint med «Jeg er gravid, tada!» Kanskje bare jeg som er rar, synes også det er kleint når folk forteller at de er forlovet ol også :glasses1
 
Vi kommer ikke si noe føre etter 2 tul å etter uke 12+0. Etter det tenker jeg vi sier noe
 
Jeg har fortalt det til ei venninne som også er gravid, greit å ha en å prate med i samme situasjon ;) Ellers venter vi litt til vi vet eksakt hvor langt jeg er på vei. Datteren min på 10 år spurte meg "mamma, har du en hemmelighet??" :woot: Føler at det står gravid i panna mi :laughing002
 
BellaBella3 skrev:
Jeg vil helst ikke fortelle til noen. Nå i begynnelsen ikke fordi jeg ikke eventuelt vil måtte fortelle hvis det også går gale. Jeg mistet to ganger før førstemann, og synes både det var så fælt å måtte si til de som visste det at det ikke gikk, og at jeg fikk så enormt mye sympati og trøst, som jeg taklet dårlig og egentlig ikke ønsket. Ville liksom ikke snakke om det med alle, selv om jeg vet de mente det godt. Denne gangen vil jeg heller ikke at barna skal vite det før uke 12.

Av en eller annen grunn synes jeg det er så kleint å fortelle folk at jeg er gravid. Så jeg kommer nok til å få mannen til å spre ordet. Jeg vet ikke, synes liksom det er så kleint med «Jeg er gravid, tada!» Kanskje bare jeg som er rar, synes også det er kleint når folk forteller at de er forlovet ol også :glasses1
Klikk for å utvide …

Jeg også synes det er litt kleint ;) vet ikke hvorfor men.. blir skikkelig nervøs :eek:
 
Var i bassenget i dag, så sitter vi i kafeen sammen med en del andre «bassengvenner» som da er folk vi kjenner fra bassenget men ikke ellers.
Så sier junior: «Før hadde ikke mamma baby i magen, men no har ho det!» :smiley-angelic006
Så DA ble det plutselig veldig offisielt her i gården :smiley-ashamed008
De som var det ble veldig gla på våre vegne da
 
Jeg svinger veldig mellom behovet for å dele nyheten med familien for så å ville vente til vi har vært på ultralyd i uke 12 og forhåpentligvis fått bekreftet at alt er bra. Samtidig har vi delt det med en del venner nå + søsteren min. Er redd for at noen skal forsnakke seg. Vil jo at familiene våre skal høre det fra oss. Kanskje like greit å hoppe ut i det og dele...? Føles som en evighet til uke 12 (nærmere bestemt fire uker)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp