Jeg sa fra i dag, 9+0. Tok det på e-post, av alle ting. Men jeg sa at jeg ikke orker å snakke om det akkurat nå. Har et risikosvangerskap, og sa at jeg ville si det tidlig pga. at det er hyppig oppfølging både her og der, og plutselig er jeg borte en halv dag, liksom.
Jeg sa at han godt kunne ta en prat med den tidligere sjefen min (de har god kontakt), ang. mitt forrige svangerskap som endte i senabort/dødfødsel, langvarig sykemelding og traumer. Så han tok det veldig bra og hensynsfullt. (Selv om jeg vet at han innerst inne ble ganske stressa, for jeg er vanskelig å erstatte.)
Jeg sa at han godt kunne ta en prat med den tidligere sjefen min (de har god kontakt), ang. mitt forrige svangerskap som endte i senabort/dødfødsel, langvarig sykemelding og traumer. Så han tok det veldig bra og hensynsfullt. (Selv om jeg vet at han innerst inne ble ganske stressa, for jeg er vanskelig å erstatte.)
Men selv var han syk annenhver uke, mens vi så at han egentlig var på ferie.. Grunn til han er tidligere sjef.. Sist jeg var gravid og kvalm fikk jeg beskjed om å skjerpe meg.

men jeg lar meg ikke pille på nesen så da får han rimelig klar beskjed fra meg
Se om humøret snur 
