Når fortelle jobb og familie?

Familie og venner får vite det når det føles riktig, men nærmest mulig halvgått svangerskap er håpet. Her er det femte barn hvis alt går bra, så forventer nok en del reaksjoner av typen "enda en?", "har dere hørt om prevensjon?", "hva skal dere med så mange barn?" osv.

Er i utgangspunktet åpen for å dele "når som helst", men har tenkt litt de siste to svangerskapene og innsett at jeg ikke hadde ønsket å dele en evt SA/MA med så veldig mange, så da føles det riktig å vente.
Jeg synes det høres helt fantastisk ut med 5 :Heartred Så mye glede og kjærlighet og kos!
 
Vi har ikke bestemt oss for når vi vil fortelle, bare at vi har lyst til at det skal være vår lille hemmelighet enn så lenge :Heartred

På jobb tenker vi at det passer fint å fortelle når ferien vår er ferdig mot slutten av august.
 
Valgte å fortelle veldig tidlig til nærmeste familie, noen få venner, og sjefen på jobb. Hadde MA i desember og fant mye støtte i at noen visste. Men kjente at det var veldig deilig at ikke hele jobben visste. Så vi forteller til nære venner litt etterhvert og "resten" blir nok over sommeren, da er vi kommet til uke 13-14 :)
 
Kjenner et mindre behov for å fortelle det nå, enn med første :smiley-ashamed005 men sier det nok etter vi har fått vita kjønn.
Mine nærmeste 3 venninner vet det, fordi de vet at vi har prøvd lenge.

Det er verre med jobben, DET gruer jeg meg til.. Ble ansatt pga ei er i permisjon, og nå var det nettopp ei til som annonserte graviditet og er blitt sykemeldt. Og hennes arbeid har jeg tatt over. Så nå er vi underbemannet og jeg har fått beskjed om at jeg ikke får bli gravid før etter jul :dance008 Men sier det etter ferien, sikkert i uke 15/16:dance018
 
Kommer mamma og en venninne vet allerede. Kommer nok til å fortelle det til resten etterhvert som vi treffes.
Etter exu og alt styret med det før og etter, bestemte vi oss for å være åpen tidlig ved neste graviditet :)
 
Vi har visst det i ein dag, og allereie sagt det til ein del venar. Har snakka veldig ope om IVF reisa vår til dei, og det føltes rett å dele det.
Familie venter vi litt med. Ei svigerinne får vete det i Juli når vi skal på besøk om vi kjem oss so langt.
Gler meg mest til å fortelje det til jentungen på 8.5 år, som har masa på småsøsken dei siste fire åra. Men tek det etter ultralyden rundt veke 12.

Synes det er rart å kunne fortelje det til folk, og få so mykje støtte og gratulasjonar. Med jentungen var eg 16, og då var reaksjonane annleis, forståeleg nok. Trur derfor det sit i meg å fortelje det til familien.
 
Jeg forteller det på jobb etter ferien, andre uka i august da er jeg vel 14+0 forhåpentligvis. Min mor kommer på besøk i uke 12, vi bor på hver vår kant av landet. Så da får hun vite det ❤️ Mine nærmeste venner vet det, så jeg har noen å dele både oppturer og nedturer med
 
Her er det kun mannen min som vet noe enda. Har lyst til å vente med å fortelle til nærmeste familie til etter uke 7-8.
Men er litt spent på familietur neste uke på hva de sier når jeg ikke drikker :joyful: Kanskje ta en liten slurk og late som ingenting?
Skal ikke fortelle noe til jobben før etter ferie eller at de bare ser det selv, da er jeg ca 14 uker.
 
Vi har kun fortalt det til min mor enda, og ei veninne jeg jobber sammen med fikk vite det da jeg ble så akutt spysjuk på jobb. Hadde det ikke vært for at jeg ble så dårlig på jobb, hadde jeg ventet med og si noe til henne også. Jobber i helse, og hun ble bekymret for om vi nå fikk smitte av spysjuka på arbeidsplassen:p Vi skal også flytte snart, og jeg bør jo ikke løfte tunge møbler nå, så til helga skal vi fortelle det til svigerfar og kona hans. Så vi kan få litt ekstra bærehjelp:angelic: Gleder oss veldig, da dette blir deres første barnebarn :love7 jobben får vite det etter sommerferien. Må få justert turnus, da jeg ofte jobber 5 netter på rad - og det egner seg veldig dårlig nå:wtf:
Barna får og vite det i slutten av ferien, da er vi i uke 11/12 :Heartred
 
Jeg har fortalt det til mamma da hun var utrolig god å ha da jeg spontanabortert sist. Og fordi det er godt og ha noen å snakke med om alle bekymringer.
Og så måtte jeg si det til sjefen da jeg jobber som lærer og hun må finne noen som kan ta over faget mitt samt andre små fag. Har ikke samvittighet til å sitte på et fagfordelingsmøte og ta masse fag jeg ikke får undervist i allikevel.
 
Jeg vil jo ikke fortelle noen mitt 5 barn. 1 barn med ny kjæreste. Alt har gått så fort at jeg ikke helt henger med. Er selvsagt glad men også livredd. Forventer masse dårlige reaksjoner og vet de vil treffe meg hardt for jeg føler nok litt på det samme.
Var egentlig veldig ferdig med barn, men hans ønske om 1 til var så stort. Og han er så gira.
Er selvsagt glad, men skummelt.
 
Kjenner et mindre behov for å fortelle det nå, enn med første :smiley-ashamed005 men sier det nok etter vi har fått vita kjønn.
Mine nærmeste 3 venninner vet det, fordi de vet at vi har prøvd lenge.

Det er verre med jobben, DET gruer jeg meg til.. Ble ansatt pga ei er i permisjon, og nå var det nettopp ei til som annonserte graviditet og er blitt sykemeldt. Og hennes arbeid har jeg tatt over. Så nå er vi underbemannet og jeg har fått beskjed om at jeg ikke får bli gravid før etter jul :dance008 Men sier det etter ferien, sikkert i uke 15/16:dance018
Jeg er i samme båt. Jeg hadde lovet å ikke bli gravid før hu jeg er ansatt for er tilbake neste høst! Oooops :angel4
Vi er også underbemannet og jeg har ansvar for å legge ut annonse med flere stillinger når jeg er tilbake fra ferie om ei uke.. vurderer å break the News med «skal jeg legge ut en annonse for min stilling også?» :angel7:dead::laughing021

Men.. life happens.. håper de er glad på mine vegne :love017
 
Jeg er i samme båt. Jeg hadde lovet å ikke bli gravid før hu jeg er ansatt for er tilbake neste høst! Oooops :angel4
Vi er også underbemannet og jeg har ansvar for å legge ut annonse med flere stillinger når jeg er tilbake fra ferie om ei uke.. vurderer å break the News med «skal jeg legge ut en annonse for min stilling også?» :angel7:dead::laughing021

Men.. life happens.. håper de er glad på mine vegne :love017
Life happens er sant. Og det er noen ting her i livet som er viktigere enn jobben. Det er litt for mange av oss som får dårlig samvittighet fordi graviditeten ikke passer perfekt for jobben. Men helt ærlig, gjør den noengang det?
 
Life happens er sant. Og det er noen ting her i livet som er viktigere enn jobben. Det er litt for mange av oss som får dårlig samvittighet fordi graviditeten ikke passer perfekt for jobben. Men helt ærlig, gjør den noengang det?
Det er helt sant.. og å sette et liv til verden er viktigere enn å please arbeidsgiver :happy:
 
I dag er lærerferien et faktum, så jeg gir i hvert fall ikke beskjed før jeg begynner igjen i august. Regner med at magen avslører meg da uten at jeg trenger å si så mye :') Regner også med at vi "må" si det til familien og diverse venner vi kommer til å møte i sosialt lag gjennom sommeren :)
 
Når det gjeld å fortelle jobb det, tar vi det flunkande medro i grunn. Veit at sjefane våre er veldig støttande, sjefen til kona virkar tilogmed nesten litt babysjuk på vore vegne, og har ymta at dei har gode vikarmuligheiter om det under ulike omstendigheiter skulle bli behov for det i lengre periodar :laughing002
 
Jeg er jo gravid uten partner, så har fortalt det til et lite knippe venner, trenger jo å ha noen å snakke med det om, og flere har jo også visst at jeg forsøkte. Og tenker det fint at noen vet det hvis det ikke går også.

Men venter med familien til etter tidlig ultralyd, og jobb når jeg kommer tilbake fra sommerferie, som jo da kommer til å være uke 13. Kanskje jeg drøyer det enda litt lengre med jobb, må nesten se an hva jeg føler da. Kanskje det blir først enda litt seinere.
 
Sjefen får nok vite det i morgen da jeg blir sykmeldt 1 trimester og det krever litt planlegging for henne spesielt nå i sommer, men familien får ikke vite før kanskje uke 14 :bag:
 
Back
Topp