Når fortalte du om graviditeten

Kun mannen og min aller nærmeste venninne som vet noe enda :) Ventet en uke før jeg sa set til venninnen min.. haha! Da gikk det ikke å holde det inne lengre!
 
helene7 skrev:
Jeg ble å ringe han. Klarte ikke å vente. Det er ikke planlagt, og vi er egentlig ferdig med barn. Han sa vi skulle snakke om det når han kom hjem. Forrige måned trodde jeg at jeg var gravid pga manglende mens, men negative tester. Så vi har snakka littegrann om det.
Klikk for å utvide …

Åja, skjønner. Lykke til i praten ❤️
 
Har ikke sagt det til noen, så dette er vår lille (store) hemmelighet[emoji2] satser på å klare å vente med å si noe til uke 12-14ish[emoji106][emoji106]
 
Har bare fortalt det til sjefen. Skal ha elever opp til muntlig eksamen om få uker, så er usikker på om det kommer til å gå. Så derfor fortalte jeg.
 
Fortalte det til foreldre og søsken når vi var samlet i går på 17mai. Bare 7uker på vei,men iallefall sett et bankende hjerte på TUL. Tenker uansett jeg vil de skal vite om det ikke går. Ringte svigers etterpå også, slik at de skulle få vite samme dag. Mannen har jo også en rolle i dette
 
Vi har ikke sagt det til noen, skal vente til rundt uke 14 hvis det går[emoji4] 7 åringen skal få vite det først[emoji4]
 
Har nå valgt å fortelle det litt tidligere til ei veninne og moren min. Men merker det ikke er helt som jeg hadde sett det for meg. Spesielt med moren min. [emoji53] Men men...
 
Alle de nærmeste venninnene vet det, ei på jobben som faenmeg gravde seg fram til det, søsknene våre og foreldrene våre. Og hele jobben til samboeren min [emoji23] gutta synes det er så stas at han skal bli pappa så de har hausa det opp veldig da han er førstemann i kompisgjengen (forsvaret, mannemiljø så det holder). Er i uke 7 [emoji849]
 
Grunnen til at vi har sagt det til mange er at jeg er blitt utrolig dårlig og er sykmeldt. Glemte det viktigste: SØNNEN MIN, kommende storebror, vet det [emoji23]
 
Tulleklompen skrev:
Har nå valgt å fortelle det litt tidligere til ei veninne og moren min. Men merker det ikke er helt som jeg hadde sett det for meg. Spesielt med moren min. [emoji53] Men men...
Klikk for å utvide …

To ganger har jeg fortalt moren min, og begge ganger var det lunken mottakelse... Så hun blir ikke den første som får vite denne gangen, for å si det sånn! [emoji849]
 
Har bare fortalt det til bestekompisen min, bestevenninna mi og typen hennes som er bestekompisen til mannen min :)
 
lillemaur skrev:
To ganger har jeg fortalt moren min, og begge ganger var det lunken mottakelse... Så hun blir ikke den første som får vite denne gangen, for å si det sånn! [emoji849]
Klikk for å utvide …
moren min sa første gangen vi var gravide "nå blir det mer jobb på meg" (søsteren min har barn), enda en god grunn til å ikke fortelle henne noe på en stund.,.. tror faktisk ikke hun sa gratulerer noen gang..
jeg har derimot sagt det til pappa nå da (de er gift altså, men han sladrer ikke), og den rolige mannen som aldri sier noe ble helt rørt og gav meg klem, og DET er stort altså! vi klemmer kun når noen dør...
 
lillemaur skrev:
To ganger har jeg fortalt moren min, og begge ganger var det lunken mottakelse... Så hun blir ikke den første som får vite denne gangen, for å si det sånn! [emoji849]
Klikk for å utvide …
Uff da.. Det skjønner jeg da.

Moren min ble glad, men hun har ikke spurt meg om noe eller tatt noe mer kontakt med meg etter hun fikk vite dey. Hver gang vi har vært sammen siden har hun ikke nevnt graviditeten i det hele tatt, kun svart når jeg har sagt noe. Og jeg har vært bevisst på å ikke snakke for mye om det. Hun har heller ikke gitt mannen min en klem eller sagt noe, enda hun har møtt ham to ganger siden jeg sa det. Det er riktignok hemmelig og sånt, men tror ikke folk hadde forstått noe av en klem.

Føler jeg krever for mye, og er sikkert fryktelig hormonell. Hun har ganske mye å slite med selv om dagen. Hadde bare trodd hun skulle vise litt mer engasjement. Hun virket mye mye gladere når vi skulle gifte oss. Hadde kanskje håpet det skulle bli noe lignende når jeg var gravid med min første og hennes første barnebarn.

Det blir sikkert mer interesse når det har synket litt inn og hun kan fortelle det videre til familie. [emoji6]
 
Forteller det når det passer seg :) Siden vi mistet i februar vet alle at vi prøver, hender seg de spør hvordan det går med prøving, og da sier vi det :)
 
Har lyst å vente til jeg har vært på ultralyd for å se den lille 27.06. Da er jeg 12+0.. Tør liksom ikke helt tro på det selv før jeg ser at det bor noen der inne [emoji85] selv om puppene har doblet seg, magen ser ut som 7.mnd og jeg er kvalm og forstoppet.. så er det vanskelig å tro før jeg ser..... [emoji23]
 
Jeg har kun fortalt det til et par venninner pga en bursdag, slik så de skulle hjelpe meg å skjule det! Jeg er vanligvis ikke den som sier nei takk til et glass vin og folk hadde fort begynt å lure. Pappaen har fortalt det til sin far, slik at han skulle ha noen andre å snakke om det med enn bare meg :)
 
Har 4 venninner og mamma og pappa som vet det av mine! Svigermor og svigerfar fikk vite det i uke 6 og har allerede klart å røpt det til svigerinnen min og bestefar til samboer + hennes søskenbarn[emoji849][emoji23] Klarer ikke bli sint på henne heller, vet hun bare har blitt overivrig og glemt seg[emoji28]
 
Kommer til å fortelle det til foreldrene mine i slutten av uke 13, da har vi vært på ul, og de skal komme hit for å passe mini mens vi er i bryllup.

Storesøsken (mine 2 eldste på 9 og 11) er på ferie hos pappaen sin da, så de får vite det i uke 15 når de kommer hjem igjen :)

3-åringen vet jeg ikke helt enda :P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp