Når er du mamman til et englebarn ?

jeg hadde en MA i uke 12, men ser ikke på meg selv som en englemamma siden jeg ikke fødte. jeg fikk bare sånn piller for å putte oppi så alt kom ut osv.

MEN jeg føler likevell at jeg har en engel[:)] altså, et barn for lite.
På rommet til Marcus skal jeg henge opp englevingene han hadde på på babyfotografering, en wallsticker med ordene "always kiss me godnight" og et skilt med teksten "never run faster than your guardian angel" som en liten påminnelse, og at marcus har en engel som passer på [:)] wallstickeren fordi man ikke skal ta barna sine for gitt [:)]
 
Jeg har mistet to ganger i uke 7 når jeg tenker etter.. Og jeg føler at jeg har to barn for lite [:(] To barn jeg aldri ble kjent med[:(] Sitter her noen år etter like barnløs og savnet etter de spirene er sterkt ennå! [&o] Men de er nok ikke englebarn sånn sett..
Slike følelser finnes det ikke noe fasit på... La folk føle slik de vil [:)]
 
Når et barn blir født på normalt vis og foreldrene har en grav å gå til etterpå, er det englebarn for meg...

Selv har jeg tre "englebarn. To hos meg i levende live og en død. Kaller de to jeg har hos meg for englebarn jeg, og syns det er helt naturlig. Han som er død om kaller jeg derimot nettopp det: død.

Har ikke omtalt han som en engel i himmelen eller lignende til mine to andre barn heller. Storebror er død, sier vi her.
 
ORIGINAL: 3xS

ORIGINAL: Miriel

Jeg tror den eneste definisjonen på når man er englemamma, må være at man er det når man selv føler at man er det. Uavhengig av antall uker.

veldig enig [:)] eneste jeg er imot er når folk kaller sine levende barn for engler [:(] syns det er å spytte på de som faktisk har opplevd den største sorg i livet.


De som gjør det er som regel ikke klar over at det er vanlig å kalle barn som har gått bort for engler. De tenker jo ikke over det, det er ikke ment som et hån mot noen. De tenker jo bare "englebarn" som i snille barn, og legger ikke noe mer i det.

Men jeg synes det er ille om noen skulle kalle jenta mi englebarn, hun lever jo. Men det er jo ikke det de som sier det tenker på i det hele tatt.
 
ORIGINAL: Miriel

ORIGINAL: 3xS

ORIGINAL: Miriel

Jeg tror den eneste definisjonen på når man er englemamma, må være at man er det når man selv føler at man er det. Uavhengig av antall uker.

veldig enig [:)] eneste jeg er imot er når folk kaller sine levende barn for engler [:(] syns det er å spytte på de som faktisk har opplevd den største sorg i livet.


De som gjør det er som regel ikke klar over at det er vanlig å kalle barn som har gått bort for engler. De tenker jo ikke over det, det er ikke ment som et hån mot noen. De tenker jo bare "englebarn" som i snille barn, og legger ikke noe mer i det.

Men jeg synes det er ille om noen skulle kalle jenta mi englebarn, hun lever jo. Men det er jo ikke det de som sier det tenker på i det hele tatt.

sånn tenker jeg også. Englebarn er snille og søte barn. Døde barn, er døde barn....
 
Jeg føler selv at jo lenger man er kommet i et svangerskap, jo større blir kanskje savnet.
Og jo oftere kaller den det gjelder seg englemamma.

Har mistet 3 ganger selv, tidlig alle gangene. Føler meg ikke direkte som en englemamma, men jeg mangler jo 3 barn[&o]
 
Veldig vanskelig spørsmål.. men jeg tror kanskje jeg mener rundt uke 25, sånn at barnet KUNNE klart seg på utsiden av magen.
Er litt forskjell på 1. og 3. trimester også.
Nei, uff - vanskelig [&o]
Håper jeg ALDRI opplever det.
 
ORIGINAL: halt0

Jeg tenker som så når de må fødes, og kommer ut hel (altså ikke ved en abort o.l)
For øvrig er det fra uke 24 de gjør alt for å redde her i Norge.
samme her
 
ORIGINAL: Miss Fat

ORIGINAL: Froskegele

Fra etter det tidspunktet barnet kunne ha overlevd utenfor magen..


Enig!

Synes derfor det er noe merkelig å si man er englemamma når barnet eks døde i uke 14 i magen.



Hvorfor er dette merkelig?
Dette er jo så individuelt, og går på folks følelser.
Man skaper seg jo forventninger allerede fra dag en, man knytter et bånd til barnet man bærer på, man snakker med det, kjenner bevegelsene fra det, hører det lille hjertet slå og legger store planer for fremtiden dere skal få sammen!
Da er det utrolig tungt og trist å måtte godta at man ikke fikk bli kjent med og vere mamma for dette barnet likevel...!
 
Hvis du selv mener at du er mamma`n til et englebarn, ja da er du det...
Det er vanskelig å bestemme over hva andre skal føle og hvordan
 
ORIGINAL: Bizarre

ORIGINAL: Miss Fat

ORIGINAL: Froskegele

Fra etter det tidspunktet barnet kunne ha overlevd utenfor magen..


Enig!

Synes derfor det er noe merkelig å si man er englemamma når barnet eks døde i uke 14 i magen.



Hvorfor er dette merkelig?
Dette er jo så individuelt, og går på folks følelser.
Man skaper seg jo forventninger allerede fra dag en, man knytter et bånd til barnet man bærer på, man snakker med det, kjenner bevegelsene fra det, hører det lille hjertet slå og legger store planer for fremtiden dere skal få sammen!
Da er det utrolig tungt og trist å måtte godta at man ikke fikk bli kjent med og vere mamma for dette barnet likevel...!


Fordi et barn i uke 14 ikke har noe liv utenfor livmora på mange uker enda.

Alt det andre du skriver ser jeg, og er enig i. Men likevel synes jeg barnet må ha kommet forbi uke 24 for å kunne si man er englemamma.
 
ORIGINAL: Miss Fat


Fordi et barn i uke 14 ikke har noe liv utenfor livmora på mange uker enda.

Alt det andre du skriver ser jeg, og er enig i. Men likevel synes jeg barnet må ha kommet forbi uke 24 for å kunne si man er englemamma.



For meg høres det helt tullete ut at du synes en mamma som har født barnet sitt i uke 22 ikke er noen englemamma....
 
Jeg syns ikke det finnes noe fasitsvar. Det må nesten folk føle på selv!
og angående bruken av englebarn, så har jeg aldri hørt utenfor BV at englebarn = døde barn.
Jeg mener iallfall ikke å håne noen når jeg kaller jenta mi for en engel, for det syns jeg at hun er, selv om hun er levende og alt slikt..
 
ORIGINAL: Lenore1983

ORIGINAL: TonjeJenta

ORIGINAL: Bolla85

Dere som er uenig ang om de prøver å redde barna i uke 23 eller 24, er det ikke sånn at man er i uke 24 fra man er 23+1 på vei, og den grensa trodde jeg var lik i hele Norge? Eller tar jeg feil?

Ang spørsmålet så tenker jeg at å føde barnet er "grensa", men vet ikke.


Nei.. de redder vel fra 24+0
Jeg fødte 23+5 og de vurderte situasjonen, men ble ikke gjort no fordi det ikke var sjangs.. for var egentlig under grensa.


Som sagt tidligere er det ikke lenge siden de senket grensen. De setter i gang tiltak for å redde barn som blir født fra uke 23. Jeg var selv på nyfødtintensiven i tolv uker sammen med en mor med en liten jente som var født i uke 23+3


Det er ikke alle steder i Norge de redder før uke 24, er flere som får beskjed om at de ikke kan gjøre noe (når man er f.eks 23+3), men holder de seg inne i noen få dager til så skal de gjøre alt. Litt synd egentlig, at det skal være så klar linje, og ikke se an barnet istedet for.
 
ORIGINAL: Froskegele

Fra etter det tidspunktet barnet kunne ha overlevd utenfor magen..

 
!
 
ORIGINAL: Froskegele

Fra etter det tidspunktet barnet kunne ha overlevd utenfor magen..
 
Syns ikke en er mamma til et foster som ikke fikk leve videre.
Akkurat hvor jeg vil sette grensen, tja, ca ved da de prøver å redde, altså ut i uke rundt 23-24.

Helt klart at en alltid vil mangle et barn, men å kalle seg englemamme blir feil for meg.

Hvis en skal si fra undfangelsen, så er jeg også englemamma.
Mest sannsynlig var det 2 stk i magen, i uke 8 ca fikk jeg en "kjøttklump" ut da jeg tørket meg, den hadde dobbelsnodd "hale"......
Men regner meg ikke som englemamma, men klart tankene har av og til gått mot : hva viss, hvorfor ?.
Men har slått meg til ro med at det fosteret var ikke liv laga og kroppen ordnet opp selv.
 
ORIGINAL: Froskegele

Fra etter det tidspunktet barnet kunne ha overlevd utenfor magen..


Sign. Det er dette som regnes som dødfødsel også...
 
ORIGINAL: Miriel

Jeg tror den eneste definisjonen på når man er englemamma, må være at man er det når man selv føler at man er det. Uavhengig av antall uker.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp