Når er du mamman til et englebarn ?

ORIGINAL: Et kallenavn

Jeg har vært så heldig at jeg ikke har opplevd noe slikt, så jeg vil la det være opp til de som har mistet...

Om de føler de har et englebarn skal de få lov til å føle det uansett hvilken uke de mistet i.


Helt enig.. er jo ett liv hele tiden , så er jo vanskelig å si
 
det beste svaret på dette er vel at man er englemamma når man føler man er en englemamma...

men jeg må innrømme at jeg synes det er rart om man ser på seg selv som englemamma om man tar abort eller mister veldig tidlig... jeg har aldri opplevd dette,så jeg kan jo egentlig ikke uttale meg om det...

jeg har mistet - ikke i sv.skapet,men etterpå... gutten vår ble 3 dager gammel - født til termin,så dette var ikke i sv.skapet...
2 uker etter at han døde,traff jeg ei i butikken.. hun lurte på hvordan det gikk,hun hadde hørt om hva som hadde skjedd,og hun fortalte meg da at hun visste hvordan jeg hadde det - for hun hadde mistet i uke 9... og da lurer jeg virkelig på om dette kan være tilfelle?? er det så vondt å miste så tidlig? er det den samme sorgen,smerten og savnet???

Ikke misforstå,jeg er fullt klar over at det er vondt,trist og urettferdig å gjennomgå en spontan abort.... at man har sterke følelser til dette ,ja det forstår jeg... jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke har opplevd dette...

men når man mister senere i sv.skapet eller senere etter fødsel må man jo faktisk føde babyen,man får sett babyen og man får et helt annet forhold til denne babyen...

det er sikkert mange som er uenige med meg...og det er greit...
det er ikke om å gjøre å ha den største sorgen, og føler man seg som en englemammma om man mister i uke 9 så er det greit,men jeg hadde nok ikke sett på det slik...

å miste er uansett kjempe trist[:(]
 
Tja... jeg vil si jeg har to.. ene døde uke 18 andre under fødsel i uke 23. Jeg bar de begge i 23+5 og regner de begge som barna mine.
Men min MA i uke 11, nei. Hjertet slo ja... men det blir for tidlig for meg.

Forskjell på utskrapning og en fødsel.
 
ORIGINAL: Bolla85

Dere som er uenig ang om de prøver å redde barna i uke 23 eller 24, er det ikke sånn at man er i uke 24 fra man er 23+1 på vei, og den grensa trodde jeg var lik i hele Norge? Eller tar jeg feil?

Ang spørsmålet så tenker jeg at å føde barnet er "grensa", men vet ikke.


Nei.. de redder vel fra 24+0
Jeg fødte 23+5 og de vurderte situasjonen, men ble ikke gjort no fordi det ikke var sjangs.. for var egentlig under grensa.
 
ORIGINAL: DeFørsteÅrene

fra hjertet begynner å slå..
 
Jeg har mistet 3ganger.
En i uke 16, en i uke 6 og en i uke 5.
Jeg ser på meg selv som englemamma fordi det kommer alltid til å vere en plass i mitt hjerte som ingen andre kan fylle, en plass til de barna som kunne blitt...
Men jeg stiller meg ikke på lik linje med dem som har født og sett barna sine!
Jeg måtte "føde" det barnet jeg mistet i uke 16 i form av tabeletter som setter igang rier, og det er noe av det verste jeg har vert med på i mitt liv.
Den tomheten og sorgen jeg følte da unner jeg ikke min verste fiende [:(]
 
Om man føler seg for englemamma så tenker jeg at man er englemamma. Selv mistet jeg da jeg var 11+2 og tenker ikke på meg selv som noe englemor... For meg er man englemamma om man føder barnet og får ha det hos seg etterpå...
 
ORIGINAL: Froskegele

Fra etter det tidspunktet barnet kunne ha overlevd utenfor magen..


enig med deg....
 
ORIGINAL: veteran

ORIGINAL: 3xS

ORIGINAL: Miriel

Jeg tror den eneste definisjonen på når man er englemamma, må være at man er det når man selv føler at man er det. Uavhengig av antall uker.

veldig enig [:)] eneste jeg er imot er når folk kaller sine levende barn for engler [:(] syns det er å spytte på de som faktisk har opplevd den største sorg i livet.


er veldig enig der, jeg synes heller ikke noe om å kalle levende barn for engler.

selv om jeg kaller barna mine for englebarn noen ganger betyr ikke det at jeg spytter på de som har opplevd å miste et barn...det har ingen ting med å ikke ha respekt for de som har mistet...

for meg er alle barn som Gud har skapt, selv fra dag en i graviteten engler...så lenge det er liv så er det et menneske som fortjener en framtid...selv om noen dør før fødsel eller etter, eller lever så er de så uskyldige som de kan bli...de er engler i mitt liv...men dette tror jeg og tenker jeg...

kjenner mange som har mistet et barn, og gå i begravelsen til en som ble kun 5 år er tøft...men ingen av de jeg kjenner har reagert på at jeg kaller mine for englebarn av og til...
 
ORIGINAL: TonjeJenta

ORIGINAL: Bolla85

Dere som er uenig ang om de prøver å redde barna i uke 23 eller 24, er det ikke sånn at man er i uke 24 fra man er 23+1 på vei, og den grensa trodde jeg var lik i hele Norge? Eller tar jeg feil?

Ang spørsmålet så tenker jeg at å føde barnet er "grensa", men vet ikke.


Nei.. de redder vel fra 24+0
Jeg fødte 23+5 og de vurderte situasjonen, men ble ikke gjort no fordi det ikke var sjangs.. for var egentlig under grensa.


Som sagt tidligere er det ikke lenge siden de senket grensen. De setter i gang tiltak for å redde barn som blir født fra uke 23. Jeg var selv på nyfødtintensiven i tolv uker sammen med en mor med en liten jente som var født i uke 23+3
 
ORIGINAL: Matheo`s mamma

For meg er et barn et barn uansett om det er 5 eller 15 uker. Begrepet englemamma er jeg ikke så kjent med, men tror det kan være like tungt å miste i uke 5 som i uke 20...
 
Det der er nok individuelt, mener jeg[;)]
 
ORIGINAL: Froskegele

Fra etter det tidspunktet barnet kunne ha overlevd utenfor magen..


Enig!

Synes derfor det er noe merkelig å si man er englemamma når barnet eks døde i uke 14 i magen.
 
Kjære, skal det være en fasit på dét også?[8|]
Det finnes ingen fasit på følelser. Punktum.
 
Jeg syns det er smakløst å diskutere dette. Forøvrig forbinder jeg englebarn med noe helt annet enn mange på bv gjør - har heller aldri opplevd at englebarn brukes i denne sammenheng utenfor bv
 
ORIGINAL: Froskegele

Fra etter det tidspunktet barnet kunne ha overlevd utenfor magen..


Det tenker jeg også, MEN andre må mene andre ting.

Jeg tenker ikke at "du var bare 12 uker på vei så du er ingen englemamma", føler denne personen at hun er en englemamma så er hun det[:)]
 
ORIGINAL: Windy

Hmm.. ser noen mener at et barn ikke er et barn før det kan overleve utenfor magen...   vil dere se bilde av lille gutten min som ble født i uke 21 og fortelle meg at han ikke er et menneske, et barn, en veldig liten baby??

(ja.. en smule hårsår på dette.. burde kanksje latt være å svare.. men har kjempet i så mange år for retten til å kalle Iver min sønn. For å få andre til å forstå at han hadde sin verdi.)

Svar på spm til HI, så mener jeg at når man må FØDE barnet sitt, når man kan ha den hos seg etterpå, holde den, ta bilder av den..   så er man en englemamma..

sign
 
Jeg er veldig enig at dette må være opp til hver enkelt...!!!

Jeg visste heller ikke før jeg har vært på BV at man kaller døde barn for englebarn [&o] Men etter jeg har sett det her, så bruker jeg det ikke...
 
Dette er vell noe en hver må kunne føle på. Det kan være de av oss som er gravide og mister i uke 10 som ikke vil kalle seg englemamma fordi de ikke har blitt knyttet til den lille i magen. Men så har vi og de som har strevet i mange år for å bli gravide, og da alle deres ønsker om å endelig bli mamma går i oppfyllelse for så å bli totalt knust igjen [:(] da kan en kalle seg mamman til et englebarn, uansett om en mistet i uke 5, 10, 15 eller hvilken uke det nå enn er.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp