Når deler dere nyheten?

[Drømmeromnr2]

Her vet 6 åringen det, hun har alltid fått vite det tidlig Vi har tenkt som så at hun har godt av å se alle livets sider, både de gode og de vonde (blir selvfølgelig spart for detaljer og det vondeste), og merker hun har vokst enormt mye på det

Det har vi også. Tenker at det er viktig og være ærlig. Barn takker slikt veldig bra så lenge man er ærlig. Også merker han jo at jeg er sliten og dårlig og greit og vite hvorfor mamma ikke er helt seg selv om dagen. Om vi mister så vet han også hvorfor vi da kansje er litt lei oss eller dårlig form var ikke god de andre gangene jeg mistet..,

 

[Jozo]

Noen som har barn fra før og som dere har sagt det til allerede? Har såå lyst til å fortelle, men så er det den der «vente til uke 12». Er det ikke slik at når man har vært på tul og sett at hjertet slår så er sannsynligheten veldig liten for at noe galt vil skje? Eller at prosenten for at det går bra er betraktelig større?

Mine har visst det fra start. 4åringen gleder seg stort og snakker ofte om babyen i magen. Minste er 22 mnd og forstår nok ikke stort men når jeg spørr han om mamma har baby i magen sier han alltid ja og smiler så noe skjønner han vel
Klart det er kjent for å være den magiske grensa ved uke 12, men samtidig tenker jeg at det er ikke garanti for ett levende barn uansett om man er i uke 8 eller uke 30.

 

[Tosmåhjerter]

Jeg har fortalt det til nærmeste familie/venner/leder, men begynner å bli vanskelig å skjule Tenker vi venter til vi har fått svar på NIPT før vi forteller til flere.

 

[Gullhår91]

Her vet 6 åringen det, hun har alltid fått vite det tidlig Vi har tenkt som så at hun har godt av å se alle livets sider, både de gode og de vonde (blir selvfølgelig spart for detaljer og det vondeste), og merker hun har vokst enormt mye på det

Har selv en 5,5 åring som har masa om å få bli storebror veldig lenge jeg tror ikke han klarer å holde det hemmelig. Gjør din det? Eller hva tenker du om at hun deler det i bhg/skole og at andre får vite?

 

[Gullhår91]

Her vet både 2-åringen og 4-åringen det. De fikk vite det allerede 4+6 fordi jeg var så kvalm. Jeg måtte spise på badet om morgenen, og løp på do med brekninger. Og 4-åringen heftet ikke med å fortelle "hele verden". Jeg var redd for å fortelle alle det så tidlig, men det har gått så fint, og nå som jeg hører hjertelyd med doppler, føles det tryggere.

Er så glad for at barna vet. De gleder seg stort, og er ordentlig nysgjerrige. De vil gjerne se på preggers-appen hvordan baby ser ut hver uke, hvor stor baby er og de kommer med navneforslag. Kjempekoselig! Angrer ikke på at vi delte med dem tidlig!

Så herlig men hva tenker du om at hvis det går galt før uke 13 og barna vet og de i barnehagen vet? Er så redd for dette scenarioet. Og at «ryktet» sprer seg fort og det dermed vil føles enda kjoler hvis det skulle gå galt.

 

[Gullhår91]

Mine har visst det fra start. 4åringen gleder seg stort og snakker ofte om babyen i magen. Minste er 22 mnd og forstår nok ikke stort men når jeg spørr han om mamma har baby i magen sier han alltid ja og smiler så noe skjønner han vel
Klart det er kjent for å være den magiske grensa ved uke 12, men samtidig tenker jeg at det er ikke garanti for ett levende barn uansett om man er i uke 8 eller uke 30.

Nei det er sant. Det er ingen garanti og det føles sikkert like ille ut om man mister før eller etter uke 13. Jeg bare føler på den at ingen trenger å vite om at det eventuelt har skjedd før uke 13. For å skjerme meg selv. Men har jo kjempelyst til å fortelle 5 åringen som maser om å få bli storebror

 

[Lykke_lille93]

Har selv en 5,5 åring som har masa om å få bli storebror veldig lenge jeg tror ikke han klarer å holde det hemmelig. Gjør din det? Eller hva tenker du om at hun deler det i bhg/skole og at andre får vite?

Her venta hun ganske lenge denne gangen før hun delte nyheten med barnehagen. Av erfaring så har det ikke gjort noen ting for min del at barnehagen vet, de var en enormt god støtte da jeg mistet og da hadde jenta mi en plass å lufte tanker og følelser, og fikk oppleve at hun har mange trygge, gode voksne rundt seg

 

[Klumpen2018]

Så herlig men hva tenker du om at hvis det går galt før uke 13 og barna vet og de i barnehagen vet? Er så redd for dette scenarioet. Og at «ryktet» sprer seg fort og det dermed vil føles enda kjoler hvis det skulle gå galt.

Jeg tenkte mye på det i starten, og bekymret meg mye. Men tenkte også at vi bor på et lite sted og ryktene hadde gått uansett (jeg regner med jeg hadde blitt sykmeldt en periode om det skulle gå galt, og måtte da fortalt mamma hvorfor, og da hadde det spredt seg)... Alle har vært så gode, og jeg vet jeg hadde har mange å støtte meg på og vil møte mye forståelse om det går galt. Barnehagen til jentene er jo også min arbeidsplass.

I forhold til jentene, så tenker jeg det går fint. Om det viser seg å bli en MA/SA, så snakker vi åpent om det da. Eldste har opplevd å miste en nær omsorgsperson før, og er veldig reflektert og fin å prate med. Forstår mye. Ønsket ikke å lyve for dem om hvorfor jeg er dårlig...

 

[Gullhår91]

Jeg tenkte mye på det i starten, og bekymret meg mye. Men tenkte også at vi bor på et lite sted og ryktene hadde gått uansett (jeg regner med jeg hadde blitt sykmeldt en periode om det skulle gå galt, og måtte da fortalt mamma hvorfor, og da hadde det spredt seg)... Alle har vært så gode, og jeg vet jeg hadde har mange å støtte meg på og vil møte mye forståelse om det går galt. Barnehagen til jentene er jo også min arbeidsplass.

I forhold til jentene, så tenker jeg det går fint. Om det viser seg å bli en MA/SA, så snakker vi åpent om det da. Eldste har opplevd å miste en nær omsorgsperson før, og er veldig reflektert og fin å prate med. Forstår mye. Ønsket ikke å lyve for dem om hvorfor jeg er dårlig...

Du sier mye klokt kanskje vi skal vurdere å si det neste uke/helg etter vi har vært på første ul Vi har fortalt til foreldre og søsken da siden jeg er så mye dårlig og derfor usosial. De har jo reagert på at noe ikke er som «normalt». Så da sa vi det. Gutten vår vet veldig godt at jeg er dårlig og har sett det, men han har aldri uttrykt undring over det. Hvorfor. Hadde han følt seg usikker/engstelig/undrende over hvordan jeg har det så hadde jeg nok sagt det mye tidligere. Men kjenner nå at jeg bare har virkelig lyst. Bare at ikke alle i hans barnehage skal vite han er ikke i samme bhg som jeg arbeider i. Hadde vært lettere da. Men vi får se nå etter første ultralyd

 

[Klumpen2018]

Du sier mye klokt kanskje vi skal vurdere å si det neste uke/helg etter vi har vært på første ul Vi har fortalt til foreldre og søsken da siden jeg er så mye dårlig og derfor usosial. De har jo reagert på at noe ikke er som «normalt». Så da sa vi det. Gutten vår vet veldig godt at jeg er dårlig og har sett det, men han har aldri uttrykt undring over det. Hvorfor. Hadde han følt seg usikker/engstelig/undrende over hvordan jeg har det så hadde jeg nok sagt det mye tidligere. Men kjenner nå at jeg bare har virkelig lyst. Bare at ikke alle i hans barnehage skal vite han er ikke i samme bhg som jeg arbeider i. Hadde vært lettere da. Men vi får se nå etter første ultralyd

Dere må jo bare føle på hva som er riktig for dere Forstår absolutt ønsket om å vente til etter tidlig ultralyd. Hadde vi hatt mulighet til å ta en veldig tidlig en, så hadde vi nok ventet med å fortelle til etter det.

Er han en som forteller mye i barnehagen da? Noen sier jo ingenting, mens andre forteller alt - min eldste er sistnevnte

 

[Gullhår91]

Dere må jo bare føle på hva som er riktig for dere Forstår absolutt ønsket om å vente til etter tidlig ultralyd. Hadde vi hatt mulighet til å ta en veldig tidlig en, så hadde vi nok ventet med å fortelle til etter det.

Er han en som forteller mye i barnehagen da? Noen sier jo ingenting, mens andre forteller alt - min eldste er sistnevnte

Han liker (dessverre) å skryte av ting han er veldig fornøyd med så tror det er godt mulig at det fortelles ganske fort

 

[Jozo]

Nei det er sant. Det er ingen garanti og det føles sikkert like ille ut om man mister før eller etter uke 13. Jeg bare føler på den at ingen trenger å vite om at det eventuelt har skjedd før uke 13. For å skjerme meg selv. Men har jo kjempelyst til å fortelle 5 åringen som maser om å få bli storebror

Jeg trodde nesten 5 åringen skulle fortelle det til "hele verden" men han har faktisk bare sagt det til 2 stykker helt i starten

 

[Drømmeromnr2]

Her forteller guttungen det til en hel hau så angrer veldig på at jeg hadde ett svakt øyeblikk etter ultralyd og fortalte det

 

[Gullhår91]

Her forteller guttungen det til en hel hau så angrer veldig på at jeg hadde ett svakt øyeblikk etter ultralyd og fortalte det

Har fortalt til min i går kveld Veldig spent på om han har røpet seg ila dagen i barnehagen

 

[Charliemor]

... Og med hvem?

Vi har ikke bestemt oss helt ennå.
Fireåringen ønsker seg fælt et søsken til, og har planlagt å lure pappaen sin 1. april med at mamma har baby i magen (hun vet ikke ennå at jeg faktisk har det). Pappaen synes det hadde vært morsomt å la henne fortelle besteforeldrene det 1. april, og se hvem som tror det er spøk og hvem som tror på henne. Men jeg er ikke sikker. Det innebærer jo at resten av verden får vite det i barnehagen (min arbeidsplass) på mandag - da er jeg bare 5+1.

Det er kun søsteren min som vet noe, enn så lenge.

I fjor da jeg var gravid med yngstemann (som er født i februar i år, hehe) så fortalte vi det til den da fire år gamle gutten vår da jeg var 9 uker på vei. Han var veldig informert om at det var hemmelig, men fordi han var så gira på småsøsken så syklet han bort til noen fremmede gamle damer når vi gikk tur og spurte om de ville høre en hemmelighet. Så måtte han hviske dem det - for man kunne visst dele en hemmelighet hvis man hvisker

Nå er vi overraskende nok gravide med nestemann, vi ble gravide 4-6 uker etter fødsel (og får da to barn i 2023) - det kom som et stort sjokk på oss!
Vi tenker å vente så lenge vi klarer med å fortelle både familie og størstebror om denne graviditeten, men jeg antar nesten magen blir ekstremt synlig i sommer når vi skal ha bryllupsfesten vår med venner og familie. Kanskje vi annonserer den dagen?

 

[Tildus]

Jeg har fortalt det til familie, nærmeste venner og nærmeste kollegaer tidlig. Både for å ha flere å dele gleden med, men også for å ha flere å støtt meg til hvis det skulle gå galt. Tenkt at jeg trenger omsorg fra en hel gjeng hvis det skulle gå galt. Denne gang fant jeg ut jeg var gravid ved 9 uker å det har vært et lit sjokk så ikke fortalt andre en mann og fastlege foreløpig. Har ikke helt forsont meg med det enda
Hjalp på med en UL å se den fine lille klumpen som var nesten 10 uker. Så når jeg om mannen ha fordøyd tanken om barn nr 4 så får vi fortelle

 

[Gullhår91]

I fjor da jeg var gravid med yngstemann (som er født i februar i år, hehe) så fortalte vi det til den da fire år gamle gutten vår da jeg var 9 uker på vei. Han var veldig informert om at det var hemmelig, men fordi han var så gira på småsøsken så syklet han bort til noen fremmede gamle damer når vi gikk tur og spurte om de ville høre en hemmelighet. Så måtte han hviske dem det - for man kunne visst dele en hemmelighet hvis man hvisker

Nå er vi overraskende nok gravide med nestemann, vi ble gravide 4-6 uker etter fødsel (og får da to barn i 2023) - det kom som et stort sjokk på oss!
Vi tenker å vente så lenge vi klarer med å fortelle både familie og størstebror om denne graviditeten, men jeg antar nesten magen blir ekstremt synlig i sommer når vi skal ha bryllupsfesten vår med venner og familie. Kanskje vi annonserer den dagen?

Vi skal også gifte oss i sommer og kommer til å være ca 4 mnd på det tidspunktet. Nærmeste familie og venner vet nå allerede, men tenkte selv å annonsere etter/ved vielsen til resten, om jeg klarer å holde magen skjult da

 

[Licath]

Vi har delt den med alle utenom på jobb og hans farmor. Skal dra på besøk neste uke til farmoren hans, så forteller det da.
Min familie så det jo på meg..

 

[Tildus]

Har sagt det til min mor. Må nok si det på jobb denne uken da jeg har en jobb hvor det foreligger voldsrisiko.