Tja å hvordan vet du at de at de ikke tar tak i det? Jeg sier fra til min jeg men ikke nødvendigvis sånn at andre hører det
Så du står og heller ler av det der og da fordi du skal snakke med ungen om det etterpå?
Trenger ikke noen alvorlig samtale heller, er da bare å si at ungen kan gjenta det på en finere måte når en er i situasjonen. Barn skal snakke til de voksne, og til andre barn, med respekt.
Noen ganger synes jeg det er riktig å si i fra når andre hører det, for det er ikke rettferdig overfor den som bli behandlet dårlig at de voksne later som ingenting. Man trenger ikke irettesette barnet foran de andre, dersom det er problematisk. At man sier noe til den det går utover og tar barnet til side holder.
Dessuten så var det snakk om de voksne som ler av det hele. Det er overhodet ikke greit. Overfor noen:
Har jeg sagt jeg ler av det, nei det har jeg ikke
Nettopp man må ikke irettesette barnet foran de andre, det var vel poenget mitt, det str overser eller ler det vekk
Jeg spurte bare siden det var det jeg skrev i mitt innlegg.
Trenger ikke irettesette på den måten, men bare si på en helt vanlig måte at barnet kan si det med mer respekt. Trenger ikke gjøre en stor greie av det og det behøver ikke oppleves pinlig.
Tror kanskje mange syns det er pinlig, men at noen ikke bryr seg tviler jeg ikke på. Jeg ser så mange som ikke klarer å snakke til folk på en ordentlig måte, pluss barn med null respekt for voksne. Det kommer vel ofte fra en plass...
Greit å ha en god tanke og mening om hvordan man vil ha det, men hvem i denne verden klarer det til en hver tid?!Syns ikke det hørtes så ille ut. Foreldre idag er så redde for å vise at nok er nok! Alt skal være superpedagogisk.
Du ga de sjansen til å ta seg sammen, så da må de ta konsekvensene når de ikke kan ta de til seg.
Lil-17
Forumet er livet
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
7 år. Timeout av og til, 0 Playstation en periode, er det ting han gjør som jeg har sagt tusen ganger før, så kjefter jeg. Ikke høylytt skriking, men blir streng i stemmen og gjør det klinkende klart at dette ikke er ok.
I går fikk mine skikkelig kjeft. På stranda. Høylytt. Så mange hørte det og snudde seg. Og pekte. Og hvisket.
Ene barnet mitt kastet stein på det andre. I vannet. De hadde kranglet en stund og jeg prøvde å skille dem først. Så kastet den ene stein. Da sprakk det for meg og h*n ble tatt i armen, dratt opp av vannet mens jeg kjeftet høyt.
Vi satte oss ned der jeg prøvde å ha en samtale med dem og gå dem en sjanse til å ordne opp og si unnskyld. De fortsatte å krangle... jeg reiser meg opp pekte mot bilen og nærmest skrek VI DRAR!!!! mens jeg røsket med meg sakene våre og trampet bort til bilen. Ingen sa ett ord på vei hjem.. etter en dusj og litt mat hadde vi en rolig samtale og alle ble venner igjen. Ingen krangling eller tull i dag..
Mine er 11 og 13, og dette er heldigvis ikke hverdagskost, men tenkte å fortelle uansett for jeg er nok ikke alene om å ha det slik noen ganger. Og nei, ikke var det pedagogisk riktig av meg heller. Og ikke er jeg stolt av det. Men noen ganger får jeg også nok. Drittsekkoppførsel finner jeg meg ikke i fra egne barn.
Og nei, barnevernet har ikke vært på døren i dag, så jeg slapp unna denne gangen også
Syns dette var flott jeg
Barna har godt av å se at mamma/pappa har alle typer følelser, også sinne og frustrasjon, og at vi reagerer på de følelsene.
Og du er nok ikke alene om å eksplodere innimellom
Du skreiv overser eller ler
Ingen men det det er fint å ha en tanke og mening om det likevel
Mine er 6 og 7 år. Pleier vanligvis å snakke med de. Spørs hva de har gjort. I dag har jeg kjeftet en del. Den ene slo til den andre med en trelekehammer hardt på hånda, med vilje. Da ble jeg rasende. Deretter 1 time senere, mens jeg lå å hvilte på sofaen og 6-åringen har besøk av kusinen på 5, hadde de fått fatt i en lilla neglelakk. Tatt over leggene, hendene og store deler av gulvet! Da ble jeg ganske morsk, mildt sagt!
Dette vet de ikke er greit. Så satser på det ikke gjøres slikt en gang til!
Og jeg bryr meg ikke om noen hører meg kjefte på ungene i hagen, det har jeg min fulle rett til
Liker ikke drittungeoppførsel hehe
Dette vet de ikke er greit. Så satser på det ikke gjøres slikt en gang til!
Og jeg bryr meg ikke om noen hører meg kjefte på ungene i hagen, det har jeg min fulle rett til
Liker ikke drittungeoppførsel hehe
Ja, så jeg valgte ett av eksemplene. Virket som at begge var ok å gjøre.
Da leser du noe jeg ikke har s
Jeg spurte om hvordan du visste ar man ikke snakket til barna? Hvordan du får det til å mene at jeg synes det er OK skjønner ikke jeg
Det kan godt være de ble snakket til senere, men jeg syns ikke det er greit å le det vekk eller ignorere det når det skjer. Så det var derfor jeg spurte. At selv om de blir snakket til senere så er det ok å le det vekk.
Dessuten tror jeg neppe alle snakker om slik oppførsel etterpå, for å være ærlig. Og da lærer jo ungen i hvert fall ingenting. Og nei, jeg mener ikke at man må kjefte, men bare si ifra i en ok tone at barnet kan godt svare skikkelig. De har ikke vondt av det.
Krösa Maja
Forumet er livet
Man måforøvrig ikke kjefte og smelle for å få høflige barn
Barn er forskjellige, veldig forskjellige.
Jeg har ett barn jeg bare kan snakke forsiktig til, forklare hvorfor så er alt greit og barnet gjør det ikke igjen.
Derimot har jeg også ett barn man ikke når inn til på en slik måte, og der må jeg i blant heve stemmen ett par hakk, ha en sint stemme for å få i det hele tatt oppmerksomhet. Det selv om jeg tar tak i barnet for å få oppmerksomhet.
Barn kommer ikke med fasit og det som fungerer på en fungerer ikke på en annen. Og jeg kjenner jeg blir en smått irritert når vi er der i dag der voksene ikke skal vise barna sine at de blir sinte. Hva slags voksne blir de da? For verden er ikke slik at alle snakker høflig og rolig til deg enhver tid i livet og om barnet ikke har opplevd at mennesker rundt barnet blir sinte så må det være skremmende å selv kjenne at de selv blir sinte og andre mennesker blir sinte på de. Her i vårt hus er iallefall alle følelser lovlig for voksen og stor, jeg ser ikke hvorfor det ikke skal være lov for voksene å vise barna sine negative følelser?